I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.
(Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.
Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).
Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).
Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.
Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.
(Noe sånt).
Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.
(Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.
For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.
Noe sånt).
Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.
Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).
Og en sommerdag, (må det vel ha vært).
Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.
Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.
Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.
Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.
Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.
(Blir det vel.
Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.
Noe sånt).
Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.
Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.
(Noe sånt).
Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.
Og jeg sjangla avgårde, da.
Og snudde, (med en del problemer).
Og kjørte tilbake.
Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.
(Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).
Men det rareste var.
At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.
(På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).
Med sin SUV.
Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.
(Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).
Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).
At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).
Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.
Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).
Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.
(For jeg skulle liksom ligge litt lavt.
Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.
Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.
Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.
Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).
(Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.
Like før middagen, (eller noe sånt), vel).
Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.
For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.
(Noe sånt).
Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).
Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.