En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.
(Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).
Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.
Fordi at de krangla og var uvenner, da.
Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.
Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).
Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.
Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).
Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.
For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.
At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.
(Noe sånt).
Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.
Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).
Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
(Var det vel).
Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.
For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).
Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.
Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.
At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.
Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.
(Noe sånt).
Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.
(Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).
Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.
(Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.
For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.
Noe sånt).
Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.
Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).
For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).
(For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).
Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.