Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).
Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).
(Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).
Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.
Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.
Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.
Dette var en som het Trond, (husker jeg).
Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.
Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).
For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.
Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).
Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.
Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.
Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.
(Noe sånt).
Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.
Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.
(Noe sånt).
Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).
(Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).
Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.
Noe sånt).
Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.
Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.
Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).
Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.
(Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.