Da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, sommeren 1985.
Så spiste vi ihvertfall en middag, på en tradisjonell fransk restaurant, (mer sure kelnere), husker jeg.
Så jeg tenkte vel noe sånt som, at når jeg først var i Paris, så burde jeg vel prøve, å få spist litt, på de kjente franske restaurantene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det ble til, at jeg havnet, på en del restauranter, i Paris, da.
Den første, var en, som het noe, med: ‘Bosporus’, vel.
(Altså Bosporus-stredet, som skiller Europa og Asia, blir det vel).
Og der, så fikk jeg et glass gratis likør, (av et eller annet slag), med maten, husker jeg.
Og jeg mente også, at jeg hørte, at de sa noe, om ‘Hava’.
(Og jeg kjente jo en Hava, (som var tyrkisk/kurdisk), fra Rimi Bjørndal.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Men det kan være, at jeg hørte feil, og.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg spiste, på to franske biff-restauranter, husker jeg.
Begge disse stedene, lå ikke så langt unna O’Sullivans vel, (hvis jeg husker riktig).
Og det første stedet, som jeg spiste biff på, (var det vel).
(Dette var i første etasje, på en pub, vel.
Noe sånt).
Så fikk jeg en dårlig biff, med masse fett-slintrer, som jeg liksom måtte pirke ut kjøttet mellom, da.
Så jeg lurte tilslutt på, hvordan kjøtt, som dette egentlig var, (husker jeg).
Og ei ung fransk dame, (som kunne ha vært journalist, eller noe sånt, kanskje), som satt, ved et bord, ikke så langt unna mitt.
Hu reiste seg bare og gikk, (husker jeg).
Så hu ble kanskje kvalm av, at jeg spiste, denne uapetittelige maten da, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den andre biff-restauranten, som jeg spiste på.
Den lå i en andre etasje, (mener jeg å huske).
(Dette kan godt ha vært, på det samme stedet, som jeg spiste den første biffen, (i første etasje).
Eller om dette var, i en annen restaurant, i et av nabo-byggene.
Hm.
Noe sånt).
Og der, så fikk jeg en bedre biff, (sånn som jeg husker det).
Og der var det, ei blond servitrise, (sånn som jeg husker det).
Og hu maste ‘plutselig’.
På engelsk, vel.
(Midt i måltidet, må jeg vel si).
Om jeg kunne betale.
For hennes skift, var snart ferdig da, (sa hu).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, (i Paris), så spiste jeg, for det meste, på hamburger-restauranter, som Burger King og McDonalds, (mener jeg å huske).
Og det var muligens også, en lignende fransk kjede, som jeg spiste en del på, (hvis jeg ikke tar helt feil, for dette er mer enn ti år siden nå).
Og da pleide jeg, bare å bestille, en meny, som vel bare kosta, 5-6 euro kanskje, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.