Like før jeg begynte å jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en ‘vanlig’ avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her ‘flokken’ med ‘guttunger’, som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.
(Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).
Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk rundt og sa ‘møtings’, ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.
Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.
(Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.
Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.
For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).
Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.
Nemlig Stian Eriksen.
(Min tildigere assistent.
Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.
(Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).
Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.
Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.
(For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.
Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).
Og butikksjef ‘Trainee-Thomas’ hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).
Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.
Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.
(For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.
Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som ‘andremann’, i kassa, eller for å avløse pause, til ‘hoved-kassereren’ da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).
Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).
For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.
(Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.
For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.
For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.
Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.
For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.
At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.
Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).
Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.
(Like etter stengetid, vel).
Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.
Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte ‘ja’, så lot jeg han bare få gå hjem, da.
Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).
(Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.
Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.
Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.
For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.
Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).
Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.
Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.
Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.
Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).
(Må man vel si).
For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.
(Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).
Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.
Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.
For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.
Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at ‘trainee-Thomas’, hadde vært butikksjef der.
Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hva nå grunnen kunne være.
Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.
Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.
Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.
Det er mulig.
Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.