Jeg husker at jeg vel venta ganske lenge, før jeg gikk ut, for å handle, etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker at jeg gikk ut om natta, og handla på Statoil Kiellands Plass.
En dag eller to etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
(Antagelig fordi at jeg var flau, fordi at trynet mitt så rart ut, da.
Noe sånt).
Jeg skulle jo til søstera mi, på julaften, (som vanlig).
Og jeg husker at jeg dro ned til Østbanehallen, for å kjøpe noen julegaver, til søstera mi, da.
Og jeg hadde jo kjøpt DVD-spiller til henne, julen før, (var det vel).
Så jeg kjøpte et DVD-sett, med tre Spike Lee-filmer, til søstera mi, da.
(Siden hu var så glad i negre, osv.
Så tenkte jeg at hu ville like den gaven).
Det var filmer som ‘Do the Right Thing’ osv., (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den julaftenen, så husker jeg, at jeg måtte være julenisse, (som vanlig).
Og noen av naboene til Pia, de sa ‘hei’ til meg, da jeg gikk rundt blokka hu bodde i, (i Tromsøgata), da.
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg var ikke i noe særlig godt humør, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener at jeg overhørte det, at Pia prata med sin ‘neger-samboer’ Negib, om at jeg så rar ut i trynet.
(Inne på badet deres, var det vel).
Og jeg husker også at jeg gikk tur med bikkja, til Pia og dem, (i Sofienbergparken).
(For de hadde fått seg en stor og gal schäfer.
Som jeg såvidt fikk til å adlyde meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Negib, Pia og jeg, satt i stua til Pia og dem, (i Tromsøgata), den julaftenen.
Og så på ihvertfall en av de Spike Lee-filmene, da.
Og jeg mener også å huske det, at i julegave fra faren min.
(Som antagelig hadde vært hos Pia, med julegaver, da).
Så fikk jeg et lighter og kulepenn-sett.
(Hvis ikke det var julen før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter jul og nyttår, (må det vel ha vært).
Så dro jeg til fastlegen min, i Bentesebrugata Legesenter.
(Som på den her tiden hadde flytta til Sagene, var det vel).
Men legen sa at det ikke var noe galt, med trynet mitt.
Og han ville ikke gi meg sykemelding, for de dagene, som jeg hadde vært hjemme.
(Selv om jeg seinere fikk resept, på en slags salve, for trynet mitt, av en yngre kollega, av han fastlegen.
Så det var noe tull, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte til Rimi Bjørndal og prata med butikksjef Johan, (etter at jeg hadde vært hos legen, må det vel ha vært).
Og jeg sa at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, da.
(Og jeg syntes at jeg kunne høre det, at Songül Özgyr, (eller hvem det kan ha vært), nærmest jubla, i bakgrunnen, (når hu på en eller annen måte hørte det, at jeg skulle slutte).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte også butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.
Og forklarte det, at jeg hadde fått skada trynet mitt, når jeg tok noe solarium, som var for sterk, (eller noe sånt).
Og så sa jeg at jeg kom på jobb, den og den fredagen, da.
Så jeg fortsatte altså å jobbe, (som låseansvarlig), på fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg slutta, på Rimi Bjørndal).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.