Jeg sendte en klage til Psykiatrien i Vestfold

jeg viser til vedlagte brev fra Fylkesmannen i Vestfold, og vil gjerne klage på det, at jeg ikke har fått mine rettigheter, som pasient.

Jeg har nå i det siste forstått det, at jeg har en psykisk diagnose, hos dere.

Som ble gitt meg, i 2005.

Men, jeg har ikke blitt fortalt dette.

(Noe jeg mener jeg hadde rett til å få vite).

Og hvis jeg hadde fått høre det, i 2005, at jeg hadde fått en diagnose, så ville jeg ha klaget.

Man kan ikke komme 5-6 år senere, å si det, at noen har en diagnose.

Ellers, så synes jeg at det innholdet i min journal, fra den psykologen, er et makkverk og en skam.

Det skrives at jeg var 24 år, i 2005, mens jeg var 34 år.

Hvordan er dette mulig?

Maken til sløvhet!

Hu må jo ha vært i ammetåka, eller noe, hu psykologen.

Men men.

Og det skrives også at jeg 'har jobbet på Rimi, ved siden av skolen'.

Når jeg egentlig var butikksjef, på gamle Balstad, den første butikken i Norges første drabantby, Lambertseter, som het Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der.

Dette var en ærverdig og kjent butikk, med kresne kunder.

Så at jeg skulle ha jobbet der som butikksjef, i to år, med en psykisk diagnose da.

Da tror jeg at Rimis hovedkontor ville ha fått mange klager.

Jeg jobbet også senere som butikksjef på Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

Og jeg har vært i Geværkompaniet, (krevende infanteritjeneste, som jeg fullførte), og ble senere overført til Støtteområdet, i HV02, i Oslo, som vernepliktig mob-soldat.

Det var min onkel Martin Ribsskog, som selv har en psykisk diagnose, (ifølge min søster Pia Ribsskog), som fikk meg til å bytte fastlege, til en i Helgeroa, som jeg ikke visste hvem var.

(For jeg hadde da bodd i Oslo i femten år, og før dette i ti år, på Berger, nord i Vestfold, hvor min fars bodde.

Dette var snakk om min onkel Martin Ribsskog, min mors lillebror, som jeg knapt kjente).

Jeg kalte inn til et slektsråd der, etter å ha overhørt at jeg forfulgt av noe de kalte 'mafian', i Oslo, (som jeg ikke er helt sikker på hvem er).

Og min søster Pia Ribsskog, brøt sammen i slektsrådet.

Så vi fikk ikke noe ut av det.

Og jeg ble litt deppa da, pga. det mislykkede slektsrådet, og situasjonen generelt, så jeg var nok enkel å 'styre', for min onkel.

Jeg visste også at han hadde en psykisk diagnose, ifølge min søster, og prøvde derfor å ikke være for brå mot han, og jeg prøvde å roe ned han da, (situasjonen tatt i betraktning), og gjorde som han foreslo da, sånn at legene kunne roe han ned, og forklare at jeg var 'normal' da, og at dette med 'mafian' ikke var noe jeg hadde innbilt meg.

Så sånn var det.

Håper dere nå kan stryke den diagnosen, sånn at jeg slipper å tenke på det, at jeg har noe sånt hengende over hodet, osv.

(For jeg burde vel i så fall ha fått beskjed om dette, i 2005 mener jeg, for at den diagnosen skal være gyldig.

Og hu skreiv jo så mye tull i journalen min, (feil alder), osv.

Så den journalen kan vel ikke tas på alvor, mener jeg.

Hu tyske psykologen deres Silke, var det som jeg hadde timer hos der.

Og han legen, som var sjefen hennes vel, han veksla jeg ikke engang et ord med, han bare stirra rart på meg, (noe jeg syntes var merkelig).

Men men.

Så sånn var det.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog