Kommentarer
Jeg kan kanskje skrive litt mer om meg selv, siden jeg ikke er fra Romerike.
Jeg er fra Larvik og Svelvik, og jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989, da jeg var 19 år gammel.
Jeg hadde en halvbror i Oslo, som var bare 10-11 år gammel da, Axel Nicolay Johannes Thomassen.
Axel er også barnebarn av Johannes Ribsskog, fra Asak, derfor tok jeg med hele navnet hans, for å vise det.
Axel bodde på Høybråtenveien, på Furuset, hos sin far, Arne Thormod Thomassen, og sin stemor Mette Holter.
De foreslo at jeg skulle leie et rom av dem, for 1000 kroner måneden, siden jeg gikk på en privat høyskole, i Oslo, NHI, og derfor trengte å spare opp penger, før jeg begynte på andre året der, siden det var dyrere enn f.eks. universitetet, og lånekassa ikke finansierte hele studieprisen.
Så hadde den en familievenn, som het Svein Martinsen, som fortalte meg at de trengte folk på OBS Triaden.
Så jeg jobba på OBS Triaden, på Skårer, fra høsten 1990 til høsten 1992, (først heltid og så deltid).
Og jeg har også en tremenning, Øystein Andersen, som bodde på Hanaborg, i Lørenskog.
Men han var på faren min sin side, mora hans hadde sommerhus, i Svelvik, så vi var kamerater, for faren min flyttet fra meg, da jeg var ni år, og til en dame på Bergeråsen, i Svelvik.
Så Øystein, og en annen kamerat av oss, Kjetil Holshagen, pleide å henge oss meg, i helger osv.
Så jeg og Øystein, vi kjente hverandre bra fra før jeg flytta til Oslo, og vi pleide å henge på Biljardhallen på Skårer, i 1991 og 1992 vel, og Øystein ble kamerat med han Bengt-Rune fra Rasta, som var sønn av eieren.
(De kjøpte seinere en pub i Strømmen vel).
Øystein ville ikke være kamerat med meg lengre, i 1993, av en eller annen grunn, og jeg så på han som litt sånn halv-kriminell, så jeg syntes det egentlig var greit.
Men jeg fortsatte å spille fotball, med noen bekjente av Øystein Andersen, på Ellingsrud og Åråsen, utover 90-tallet, med Tom som er/var butikksjef på Kiwi, på St. Hanshaugen, i Oslo, m.fl.
Og jeg spilte også bedriftsfotball, med Glenn Hesler fra Skjetten, og flere, i Fjellhamar-hallen, tror jeg det heter, rundt år 2000 vel, noen ganger.
Så jeg har aldri kjent noen fra morssida av slekta mi, fra Romerike.
Men jeg har likevel jobba litt på Romerike og spilt fotball, tilfeldigvis, gjennom annen familie og bekjente, som ikke har noe med Ribsskog, Holmsen og Dørumsgaard-slekta, etter Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog da.
Så hvem de er, det lurer jeg på enda.
Så det er kanskje litt ‘merksnodig’, som det heter, at jeg ikke aner hvem min morfars slekt, fra Romerike er, enda en av de, Anna Holmsen, var fadderen min.
Så derfor lurer jeg fælt da, og skriver på Origo.
For jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe som de kaller ‘mafian’ i Oslo, i 2003 og 2004.
I 2004 så overhørte jeg fra nevnte butikksjef Tom, fra Lørenskog, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da jeg gikk forbi butikken han var sjef i, på St. Hanshaugen, mens jeg gikk på HiO IU, etter at jeg selv hadde jobbet som butikksjef i Rimi, i Oslo og Langhus.
Så her er litt av bakgrunnen til at jeg prøver å finne ut mer om slekta da.
Dette at jeg er forfulgt og har måttet flytte til England, har dette noe med slekta mi på Romerike å gjøre?
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Hei,
ja det var smart.
Jeg husker ikke etternavna på de her fotballfolka fra Romerike.
Dem er mer venner av tidligere kamerater, vil jeg si.
Men jeg får se om jeg ikke kontakter Romerikes Blad, og hører om dem kan ta med et leserinnlegg om hun fadderen min, i papiravisa.
Tremenningen min og dem, dem leste et slags arbeiderblad, tror jeg, som dem hadde ute i Lørenskog.
Finnes det enda forresten?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dem hadde Svelvikavisa og, tremenningen min og dem, husker jeg.
Og, han hadde også ei kusine, som het Anita, som bodde i nabohuset, og som spilte fotball for Kurland, mener jeg det het.
De har også hus i Svelvik, men noen hundre meter fra der Øystein og dem har hus, hvis jeg skjønte det riktig.
Bare noe jeg kom på.
Og hu Anita har også jobba på Robsrudjordet Grill, (for jeg var med Øystein, da vi var tenåringer, og da fikk vi gratis burgere av hu Anita, husker jeg).
Og hu Anita har også jobba på cruiseskip, husker jeg, samt at jeg og Øystein, vi var på språkreise og ferie, til Brighton, sommeren 1988 og 1990, og i 1990, så var også på besøk hos Øystein og dem, mens foreldra hans var på ferie, og da skulle hu Anita hjelpe meg å vaske klær, og da ble en hvit Levis t-skjorte jeg hadde fra Brighton rosa.
Så hvis noen vet hva hu Anita heter til etternavn nå, så hadde det også vært kjekt for kanskje hu skjønner hva som foregår.
Det er vel forresten fler som leser her, enn som skriver her, eller det er kanskje de samme.
Vi får se.
Åja,
jeg har mer stemt Høyre og sånn jeg, kanskje dem har en høyreavis uti der og.
Eller Romerikes Blad er kanskje hovedavisa?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Forresten så jobba begge foreldra til Øystein, som ledere eller i høyere stilling, hos Tetra Pak, i Lysaker.
Så det er kanskje rart at de leste arbeideravis(?)
Eller kanskje dem ikke hadde høyreavis?
Selv om det ikke akkurat er min business da, men de i slekta mi, uti der, de var i Arbeiderpartiet, vet jeg (som Øystein pleide å si. Høres svenskt ut, og Tetra Pak er svenskt. Hm), og morfaren min var også i Arbeiderpartiet.
Selv om det ikke behøver å bety noe, for Arbeiderpartiet var jo det suverent største partiet, på den tida.
Men om ‘mafian’ har noe med AP å gjøre?
Jeg så han faren, (eller adoptivfaren da, for Øystein er adoptert fra Sør Korea), i sommerhuset dems på Sand, høsten 1988.
Og da skulle jeg spørre om Øystein var med.
(For jeg gikk langs stranda, bort til farmora mi, og ikke langs riksveien, som jeg vanligvis gjorde. Jeg hadde vel lyst til å se fjorden da, for vi bodde like ved Drammensfjorden).
Og da var det en afrikaner, som vel fortsatt var i tenårene der, sammen med faren til Øystein, Kai Andersen, og spurte på engelsk, om jeg også skulle være med.
Kai, med svetteperler i panna, svarte at Øystein ikke var der, og sa til afrikaneren på engelsk, at jeg ikke skulle være med.
Det her fortalte jeg faren min, men jeg vet ikke hva han gjorde med det.
Men det var vel kanskje litt merksnodig det og.
Så hvis han Kai var i mafian, så skyldes kanskje det at jeg blir forfulgt dette?
Hvem vet.
Vi får se.
Nå fikk jeg dåpsattesten min, (med riktig foreldre som var født Ribsskog, det var ikke faren min, som hadde pikenavn, men moren min), i posten i dag, her i England, så jeg poster den også, så kan folk se det, at hun Anna Holmsen, (som jeg ikke kan huske å ha møtt), står som øverst av fadderne.
Av de andre fadderne, så var Ågot Mogan Olsen, det var farmora mi, som bodde i Svelvik, og som var nesten som en mor for meg, de årene jeg bodde der, selv om hun ikke likte det, tror jeg, at jeg vokste opp og begynte å skyte med luftgevær osv., som andre gutter på min alder vel, jeg var ikke akkurat av de værste i klassen, jeg dreiv ikke å brøyt meg inn i hytter f.eks.
Men men.
Og Johan Martin Ribsskog, det er min onkel, som bare blir kalt Martin.
Han drev den gården jeg jobba på, i Kvelde ved Larvik, hvor jeg jobba noen måneder, i 2005, og ble forsøkt drept, og rømte derfor til England, hvor jeg bor enda.
Så sånn er det.
Her er mer om dette:
PS.
Man kan se at faren min og mora mi, het Olsen.
Jeg het også Olsen.
Men så skifta mora mi navn på meg og søstra mi, da jeg var fem år gammel, i 1976.
Men da jeg flytta til faren min, i 1979, så hadde vi familiemøte, i huset til farmora mi, for faren og onkelen min, jobba på fabrikken like ved huset til min fars foreldre.
Og dit dro jeg etter skolen, og fikk mat, av farmora mi.
Og vi ble enige om at jeg skulle hete Erik Olsen, etter at jeg flytta dit fra Larvik, midt i 3. klasse.
Men faren min skifta ikke navnet mitt, til Olsen.
Men jeg ba lærerne om å kalle meg Olsen, siden vi hadde blitt enige om det, i familiemøte.
Men da jeg begynte å bli 17-18 år, og gikk i 2. klasse på videregående, så orka jeg ikke å krangle med lærerne mer, hver høst, så jeg bare lot dem kalle meg Ribsskog.
Så jeg har egentlig hett Ribsskog, helt siden mora mi skifta navnet mitt, i 1976.
Men, vi i Olsen-familien, ble enige om at jeg skulle hete Olsen, i 1979.
Men da var jeg bare ni år, og faren min skifta ikke navn på meg.
Så jeg må nesten si at faren min gjorde om på det.
Og han var jo min foresatte, så da synes jeg ikke at jeg skal begynne å tulle med det nå.
Nå har jeg skifta navn en gang allerede, hos folkeregisteret, i 1976, da mora mi gjorde det.
Det burde vel kanskje være nok, synes jeg.
Så sånn er det.