https://media.digitalarkivet.no/view/5879/81
PS.
Dette er muligens lillebroren:
https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000570802
PS 4.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så ringte jeg en gang min grandonkel Idar Sandersen, (som min far mente at jeg burde ringe, (muligens fordi at han da skulle slippe å ha noe ansvar, for denne onkelen hans, som ble eldre og eldre)).
Og da fortalte Idar om, at han hadde ei oldemor fra Eggedal, (som hadde fått jobb, på Rødgårdene, på Hurumlandet), som hadde blitt på tjukka, (med min tipptippoldefar Sander Magnus Madsen).
Og da var Idar rasende, (hørtes det ut som), da han fortalte om denne budeia.
Noe sånt).
Men hvis Magnus Madsen bodde på Slottet.
Så ville kanskje hu budeia fra Eggedal, (min tipptippoldemor), ha blitt helt gæern, når hu hørte det.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Gården Slottet, så antagelig ikke så imponerende ut, på 1820-tallet heller, (da mine forfedre eide gården), så det navnet har muligens en annen forklaring:
PS 6.
Min farfar Øivind Olsen nevnte, (noen uker/måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979), at det tyske krigskipet Blucher, ble senka, i Drøbaksundet.
(Tatt ut av lufta, liksom.
For å si det sånn).
Men han nevnte ikke noe om denne gården.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tror det må være de her, (fra Morgenbladet 11. april 1850):
PS 8.
Min tipptipptippoldemor Ingeborg Johnsdatter, var visst fra Østfold, (kan det virke som):
PS 9.
Dette, (Elisabeth Nilsdatter), blir vel da min tipptipptipptippoldemor, (som også bodde på gården Slottet):
PS 10.
Her står det litt om min tipptipptippoldefar, (Ole Berthelsen), og hans foreldre, (mine 5xtipp-oldeforeldre):
PS 11.
I den samme linken, så står det også litt om navnet ‘Slottet’:
(Samme link som overfor).
PS 12.
Som man kan se, i PS 5.
Så ligger vel ikke gården Slottet, så utrolig høyt, i landskapet.
Men i bakkant av gården, så er det visst en høyde, (med et sandtak blant annet).
(Min onkel Runar, (og dem), bor i Follo.
Og jeg satt noen ganger på med dem, fra Sand/Svelvik til Pepperstad, (seinere Son).
Og da tok vi først ferje fra Svelvik til Hurum.
Og da kjørte vi opp en bakke, (rett etter ferja).
Så mye av Hurumlandet, ligger oppå et slags platå, (eller en høyde), vil jeg si.
Noe sånt).
Så det kan kanskje være noe med gårdens omgivelser, som er grunnen til navnet Slottet.
(For eksempel så heter gården/støa til min tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen og dem Ulvika.
Men sjølve gårdsbygningene ligger på/ved Sandsbukta, (og ikke i Ulvika).
Vil jeg si.
Så en gård kan godt være oppkalt etter, en annen del av eiendommen, enn akkurat der hvor gårdsbygningene ligger.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her nevnes mine 5xtipp-oldeforeldre, (fra PS 10), så de som står nevnt over dem, (Hein Bertelsen og Jøran Haagensdatter Tomter), er vel da mine 6xtipp-oldeforeldre:
http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Hein%20Bertelsen%20Slottet.asp
PS 14.
Min 6xtipp-oldemor Jøran Haagensdatter Tomter kan visst følges tilbake til den yngre Botner-slekten i Høland:
PS 15.
Min 6xtipp-oldemor Jøran Haagensdatter Tomter sin morfar, (min 8xtipp-oldefar Anders Colbjørnsen Ottarsrud/Tomter), var visst lensmann, (i Frogn/Follo):
http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Gioe%20Gulbrandsdatter%20Botner.asp
PS 16.
Her kan man se at gården Slottet faktisk ligger på en liten høyde:
https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=203&searchText=%22%C3%A5stesand%22
PS 17.
I vikingtida, så var det visst et gildehus, (for Sandfjerdingen/’Sand-fjerdedelen av Hurum’), der hvor gården Slottet ligger nå:
https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=121&searchText=%22%C3%A5stesand%22
PS 18.
Faren til hu Eggedal-budeia, (Gunnhild Olsdatter), som min grandonkel Idar Sandersen var så sinna på, var visst fra Sverige:
PS 19.
Min tippoldefar Ole Martin Sandersen var uekte født, (og mora bodde i Rødtangen, mens faren bodde i Schøttelvika):
PS 20.
Hverken min tipptippoldemor eller min tipptippoldefar hadde visst hatt sex utenfor ekteskap før:
PS 21.
Det er fler som lurer på hu budeia fra Eggedal, (som visst gifta seg med en Johan Carl Gabrielsen istedet):
PS 22.
Jeg tror at det her må være min tipptippoldemor og dem:
PS 24.
For en folketelling i 1891, så står det nemlig fødselsåret 1812, for min tipptippoldemor Gunnhild Olsdatter, (som da er gift med bekkefisker Johan Carl Gabrielsen):
PS 25.
Bygdeboka nevner visst ikke min tipptippoldemor, (som var født i 1812), hm:
PS 26.
Både Søland, Røysland og Schaale er nevnt som faddere, så jeg må si at det er riktig Ole Olsen, (fra PS-et overfor), men moren kan kanskje ha vært en annen enn Ragne, (som vel fylte 35 år i 1812):
PS 27.
Ole og Ragne het Sølandseie, en tid, (før de kjøpte Haugane):
PS 28.
Det står i PS-et overfor.
At hu Gunhild født i 1807, hadde to søstre, Helge og Gunhild, som begge gifta seg, med en Stalsbråten.
Så om min tipptippoldemor har rømt, fra et ekteskap, med en Stalsbråten, (ned til Hurum).
(Eller om det er feil i PS-et overfor).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Dette er vel det mest vettuge så langt, (om min tipptippoldemor):
PS 30.
Mer om min tipptippoldemors far, (blir det vel):
PS 31.
Min tipptippoldemor Gunnild Olsdatter, var ekte født, (stod det, i kirkeboka).
Men mora var vel over 50 år, da hu ble født.
Og faren, (hvis det er riktige foreldre), gifta seg igjen, året etter, at min tipptippoldemor ble født.
Så det er mulig, at hu Astrid Olsdatter døde, i barsel, (som det vel heter).
Og det er vel kanskje litt tvilsomt, at hu var mora.
For det er vel rimelig sjelden, at kvinnfolk over 50 år, får barn.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Astri Olsdatter var 44 år, i 1801, så hu var 55 år, i 1812, (da min tipptippoldemor ble født):
Og hu var visst seks år gammel, i 1801.
Så hu var søtten år, i 1812, da min tipptippoldemor ble født.
Så om det var sånn, at min tipptippoldemor, var resultatet av blodskam, (mellom faren og hu Thurj).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mens min farmor også var i huset), i 1979 eller 1980, om hva blodskam var.
(Tatt ut av lufta, liksom).
Han forklarte at søskenbarn helst ikke burde få unger med hverandre, osv.
Eller om det var omvendt, at søskenbarn til nød, kunne få unger med hverandre.
Hm.
I våre dager er vel dette uansett tabu, men det var kanskje ikke det, (i like stor grad), for 50-100 år siden.
(For å si det sånn).
Så dette kan muligens ha vært min farfars måte, å fortelle om hu Gunnild Olsdatter på.
(Noe sånt).
Min farfar fikk meg til å begynne å løse kryssord, (mens jeg venta på at min far skulle bli ferdig med å jobbe overtid, (nede på verkstedet), noe han gjorde så og si hver dag, sånn som jeg husker det).
(Da jeg var i 9-10 års-alderen).
Og i de kryssord-oppgavene, så var det noen ganger, noen ord, (som ‘blodskam’), som jeg ikke hadde hørt før, da.
Og så ville jeg kanskje spørre min farfar, (og farmor), om hva disse ordene betydde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Nå gifta jo Ole Olsen Haugen seg på nytt, med ei enke, (ved navn Ingebor Halvorsdatter), i 1813, (året etter at Gunnild ble født).
Så om det var sånn, at Astrid døde, før Gunnild ble født.
Og at Gunnild var dattera til Ingebor.
Og at Ole og Ingebor var forlovet, da Gunnild ble født.
Og at Gunnild derfor passerte, som ekte-født, i kirkeboka.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Mer om giftemålet mellom Ole Olsen Haugen og Ingebor Halvorsdatter:
PS 37.
Ingebor var visst født i 1866, så hu var visst cirka 46 år gammel, da Gunnild ble født, (hm):
