Som jeg blogga om i går, så hadde jeg en ganske tjukk lommebok, som jeg hadde kjøpt på Steen og Strøm, som jeg kasta igår, for jeg kjøpte ny lommebok endelig, her i Liverpool.
Og i lommeboka så hadde jeg også en del penger, som var igjen fra studielånet, i Sunderland.
For jeg dro fra Sunderland, i begynnelsen av februar 2005, var det vel, og dro fra gården til onkelen min, 25. juli 2005.
Altså et halvt år seinere.
Men jeg fikk mye penger, fra lånekassa.
For jeg fikk også pengene som egentlig skulle til universitetet.
Men jeg tenkte at det viktigste var å få meg en jobb.
Så jeg dro til London, for å få meg en jobb og en leilighet, og når jeg hadde fått meg leilighet, så skulle jeg kontakte universitetet, for å gjøre opp for pengene jeg skyldte dem da.
(Selv om jeg nå synes at jeg burde få litt fratrekk i regninga.
For vi ble vekket hver natt, av brannalarmen, så det gikk ut over studiene.
To tyske damer, som bodde i vår leilighet, de var smarte nok til å få seg plass, i en annen del av the Forge, så de slapp vel unna, og fikk sikkert bedre mulighet til å konsentrere seg om studiene sine.
Pluss at vi ble hevet ut, fra den leiligheten vi bodde i.
Inn her:
I begynnelsen av februar 2005.
Så måtte vi flytte til en leilighet, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, for jeg fikk aldri sett på den engang, jeg bare dro til London, siden studiene mine var ødelagt, uansett.
Mye på grunn av problemer med HiO, Lånekassa og også det med at brannalarmen gikk hver natt på the Forge.
Jeg orka ikke å bli kjent med 4-5 nye ‘samboere’ fra halve verden.
For det kan være ganske slitsomt, det merka vi, i september.
Så det var slitsomt, og tøysete, når de heiv oss ut, i februar, for at vi måtte begynne på nytt, å bli kjent med en haug med samboere.
Da syntes jeg det ble for tullete, å fortsette å bo i Sunderland, siden jeg uansett ikke ville klart å ta noen grad, siden studiet mitt var såpass forsinket, pga. de nevnte problemene.
Og da ville jeg endt opp, i juli, uten penger, uten noen grad, uten noe sted å bo, uten jobb osv.
Så da syntes jeg det var smartere å heller prøve å etablere meg, mens jeg hadde noen penger, studielånet.
Men han sjefen for utenlandsstudier, ved HiO, Frode Eika Sandnes.
Han og kameraten hans fra Sunderland, sa i et møte, på HiO, i 2004, at det var umulig for norske studenter å få seg jobb i Sunderland.
Og det hang igjen litt i hue, så derfor dro jeg til London.
Så sånn var det.
Så prøver jeg å rydde opp i alle problemene nå da, så det var derfor jeg dro til Sunderland, med toget, i forgårs.
For når jeg ringer til universitetet der, så sier de at de ikke finner noen opplysninger om meg, i datasystemet deres.
Så noe er tydeligvis feil der.
Og jeg har ikke fått noe svar, på en søknad om nedbetaling av studieavgift, som jeg sendte dem, i 2006, må det vel ha vært, her fra Liverpool.
Så sånn er det.
Det kom noen folk, mange, som jeg hørte sa skulle skyte meg osv., til gården til min onkels nå eksdame, Grethe Ingebrigtsen, i Kvelde, i juli 2005, etter at onkelen min og Grethe hadde dratt på MC-ferie til Danmark, og lot meg passe gården.
Men jeg så ikke noen hester der, så jeg tror de må ha fjerna hestene.
Og det samme med sauene.
Men jeg ga bikkja masse mat, for jeg skjønte at noe var i gjerde.
Så stakk jeg til Farris-vannet, da de folka dukka opp.
Der lå det en robåt, som jeg lånte, for jeg regna med at det var greit, siden det var et nødstilfelle.
Så rodde jeg til en hytte, hvor de ringte etter taxi for meg, for jeg var ikke kjent der, så jeg kunne ikke forklare taxien veien.
Så dro jeg til Kristiansand, med buss fra Larvik, og så til Hirtshals dagen etter, med ferje fra Kristiansand.
Jeg hadde på meg olabukse, og en genser som jeg har på meg nå faktisk, som jeg kjøpte på Burton i Sunderland, i the Bridges-senter, i 2004.
Som er hel enda.
Men men.
Og en jakke.
Men jeg leide en bil i Hirtshals.
Og kjørte litt på måfå, for jeg overhørte at noen på ferja sa, bak ryggen min, at ‘mafian’ har folk på hver eneste bensinstasjon langs autobahn.
Det må ha vært ganske kjent, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, for det overhørte jeg, at drosjesjåførene, i Larvik, prata om, ved påsketider, 2005, mens jeg venta på at onkelen min skulle komme å hente meg på togstasjonen, etter at jeg hadde kommet med fly fra Frankfurt samme dag, til Norge, og fått søstra mi til å ringe han og Grethe, og høre om det var greit at jeg var ute hos dem, på gården i Kvelde, noen få dager.
Så fikk jeg søstra mi, Pia, og broren min, Axel, til å dra ned dit, dagen etter, med toget.
Så forklarte jeg om at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, på Rimi Bjørndal.
Og den dagen jeg stod og venta på onkelen min, den dagen jeg kom med toget til Larvik.
Da hørte jeg at drosjesjåførene der, sa seg imellom, at ‘dette må vi ikke fortelle til mafian’.
Så det er tydelig at det er noen ‘mafian’-greier som foregår.
Så sånn er det.
Så da kjørte jeg til Rouen.
Men jeg hadde en jakke, som var svart med for.
Marlboro Classic.
Som jeg hadde kjøpt på Oslo City, i Oslo, mens jeg studerte på HiO.
For jeg jobba på Bjørndal, og der er det en del sånne ungdommer som skal tøffe seg, noen ganger osv.
Så da var det greit å en litt tøff og varm jakke, syntes jeg, mens jeg stod der, om vinteren og venta på bussen til Mortensrud osv.
For bilen min, en svart Ford Sierra, 1986 modell, eller noe.
Den hadde jeg ikke råd til å betale forsikring, vei-avgift, bensin og parkering for, mens jeg studerte, så den hadde jeg parkert i en gate hvor det var lovlig å parkere.
Ved siden av Gamle Aker Kirke.
Som var fem minutter å gå fra der jeg bodde.
Men bilen ble fjernet derfra, da de hadde feiing av gatene, våren 2003, eller noe.
Så da så jeg ikke noe mer til den bilen.
Så sånn var det.
For det var så dyr bot, å betale, for å få tilbake bilen.
Jeg var jo ikke borte ved Gamle Aker Kirke hver dag heller.
Så det tok noen uker før jeg fikk vite det, at bilen var taua inn.
Og da koster jo sånt mye penger i Norge, så bilen var nok ikke verdt det lenger, å betale så mye for.
For den måtte vel på EU-kontroll også, i 2002 eller 2003, mener jeg å huske.
Den var på EU-kontroll, i år 2000, tror jeg det var.
Like før jeg begynte å jobbe på Rimi Kalbakken.
Sommeren år 2000, var nok det.
Så da skulle vel den bilen på EU-kontroll igjen, i 2002, kan jeg tenke meg, like etter at jeg begynte å studere.
Så derfor tok jeg av skiltene på den bilen, og parkerte den utenfor Gamle Aker Kirke.
For jeg syntes egentlig at bilen var ganske kul.
For den var svart metallic, og så litt kulere ut, enn en vanlig Ford Sierra, må jeg si.
Så jeg hadde lyst å beholde bilen, til jeg fikk meg jobb igjen, etter bachelor-studiet, i informasjonsteknologi, som jeg etter planen skulle vært ferdig med, våren 2005.
Men det gikk jo ikke slik.
Jeg overhørte jo, i desember 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Så derfor dro jeg til Sunderland, i september 2004, for jeg tenkte at den her ‘mafian’, var kanskje noe Oslo-greier, eller noe.
Noe sånt.
Så den jakka, den tenkte jeg at folk kanskje så etter, hvis de leita etter meg.
Så den kasta jeg i en søppelcontainer, i Rouen.
Hvor jeg havna, før jeg kjørte til Utrecht, og tok flyet fra Schipol til Liverpool, dagen etter, eller noe.
Men da hadde jeg ikke jakka da.
For den kasta jeg jo i Rouen.
Da hadde jeg bare olabukse og den genseren jeg har på meg nå, en vanlig svart bomullsgenser.
Og noen brune sko, med snøring, som Grethe egentlig hadde kjøpt til Martin, men Martin ikke ville ha.
Noe sånt.
Men men.
Men jeg hadde en del penger, i lommeboka, og på en konto hos Nordea.
Så jeg kom meg til Liverpool, hvor jeg først bodde på hotell, på Travelodge Haymarket, og etterhvert, så bodde jeg på hostell, da det minket på pengene.
Men så fikk jeg meg jobb på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato, hvor jeg jobbet i et år og tre måneder ca., og som jeg har en arbeidssak mot.
Pga. mobbing fra ledere, og slavedrift, må man vel nesten kalle det, der:
Men jeg hadde en ganske tjukk lommebok da, fra Steen og Strøm i Oslo, kjøpt inn en del år tidligere på 2000-tallet, og som jeg endelig fikk bytta ut i går:
https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-har-hatt-drlig-rd-i-mange-r-n-som.html
Så derfor har jeg mange greier fra Sunderland enda.
Selv om jeg ble jaget fra Norge, i bare klærne jeg hadde på meg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og der de klarte å skrive ‘EZIK RIBSSKOG’, på Metro-passet mitt.
Det var i et lite billettkontor, som var like ved Park Lane Metro-stasjon.
Jeg husker det var to japanske studentinner, som også kjøpte Metro-pass der da.
Det var veldig mange japanske og tyske studenter i Sunderland, av en eller annen grunn.
Kanskje det var fordi det var såpass billig å studere der.
Det kosta vel 50.000 norske i halvåret ca.
Som var billigere enn Newcastle, for eksempel, husker jeg.
Så jeg tenkte at jeg fikk dra til Sunderland, for jeg ville ikke få meg mer studielån, enn jeg egentlig trengte.
Så derfor ble det til at jeg dro til Sunderland da.
Og også fordi at HiO ingeniørutdanningen, hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland da, og folk kom over derfra, for å forklare om byen osv., på allmøter, på HiO, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner det bildet av den Metro-stasjonen:
PS 2.
Jeg dro til Sundeland, en onsdag, tror jeg det var, i september 2004.
Men jeg hadde ikke internett, den første uka.
Så jeg dro masse på byen, i Sunderland og i Newcastle da.
For man kan ta metroen, fra Sunderland til Newcastle.
Et dagskort, med metroen, koster £3.90, sjekket jeg i forgårs.
Altså cirka 40 kroner.
Så kan man dra fram og tilbake mellom Sunderland og Newcastle hele dagen hvis man vil.
Så ting er ganske billig der oppe.
Og det er jo artig, syntes jeg, at to såpass store byer, ligger så nærme.
Jeg tror begge byene har rundt 300.000 innbyggere, eller noe.
Men det er flest mennesker i Sunderland.
Selv om Newcastle, nok har finere bygninger osv.
Men det bor faktisk flest folk i Sunderland.
Og de prater mer forståelig, i Sunderland, synes jeg.
De prater skikkelig bredt, i Newcastle.
Mens i Sunderland, så har de samme orda, som i Newcastle, som er spesielle for Nord-Øst da.
Men uttalen i Sunderland, ligner mye mer på vanlig engelsk uttale, vil jeg si, enn i Newcastle.
Hvis jeg ikke tar helt feil da.
Det er mulig jeg roter.
Men hva var det jeg skreiv om.
Jo, jeg dro på fotballkamp, første lørdagen jeg var i Sunderland.
For jeg tok fly fra Oslo til London, og så til Newcastle.
Og da tok jeg taxi, fra Newcastle til Sunderland, for jeg visste ikke om metroen da, og jeg hadde med to kofferter, for jeg hadde en hel leilighet i Oslo, som jeg tømte for ting.
Jeg tok med det jeg fikk plass til i to kofferter, og lagret resten på City Self-Storage Coluseum.
Så sånn var det.
Så jeg tok taxi da, til Sunderland.
Og han taxisjåføren, han fortalte masse artig, om Sunderland og språket og sånn da.
Stadium of Light, har forresten plass til flere tilskuere, enn Anfield.
Det var sånn som hørtes rart ut, for en nordmann, som dro til Sunderland, når de var i Championship-divisjonen.
Da tror du ikke at Sunderland har større arena enn Liverpool, når du ikke har vært på Premiere League-kamper osv. i England før.
Men det har de faktisk.
Sunderland er jo en et-lags by.
Til forskjell fra Liverpool, hvor det er to store lag, Everton og Liverpool.
Mens i Sunderland, så er det bare Sunderland, som hele byen står samlet bak da.
Selv om Celtic-skjorter også selger en del der, husker jeg, fra en sportsbutikk.
De hadde et stativ, hvor det var 75% Sunderland-skjorter, og 25% Celtic-skjorter da.
Hvis jeg husker riktig.
For Celtic-skjortene, de ser like ut som Sunderland-skjortene.
Det er bare det, at Celtic-skjortene er grønne og hvite, og Sunderland-skjortene er røde og hvite.
Hvis jeg husker riktig om Celtic-skjortene.
Og overalt i Sunderland, så gikk folk i Sunderland-skjorter da.
Mer enn i Liverpool, vil jeg nesten si.
Det var et veldig populært plagg.
Med Sunderland-skjorte.
Selv om Sunderland da var i Championship-divisjonen, altså i den nest øverste divisjonen da.
Og jeg klarte å sette meg på feil plass, på Stadium of Light, da jeg så den Preston-kampen der, i 2004.
Jeg var tidlig ute, jeg var vel en av de første der nesten.
For jeg hadde ikke internett, som sagt.
Så jeg kjeda meg litt.
Men men.
Så kom det noen andre folk da, som egentlig hadde den plassen jeg satt på.
Så måtte jeg flytte meg da.
Og jeg skjønte ikke så mye av den merkinga.
Men jeg dro fram den billetten da, på bildet øverst i denne posten.
Og visste tydelig at jeg hadde faktisk kjøpt billett da.
Jeg var bare litt dum.
Og det som skjedde i pausen, var at da dukka det opp to pene Sunderland-damer, i 20-årene vel.
Som satt seg ved siden av der jeg satt.
Selv om det var tull med billetten da.
Jeg satt nok fortsatt ikke på riktig plass.
De jentene fortalte meg, at det var jeg som rota.
Så gikk de tilbake igjen, og satt seg ved siden av meg.
Og de heia på Sunderland.
Så da måtte jeg nesten reise meg og, syntes jeg, da Sunderland scorte.
Siden jeg da studerte i Sunderland, mener jeg.
Preston visste jeg ikke hvor var engang så.
Men men.
Men det syntes visst de jentene var rart, for det husker jeg at dem prata med hverandre om, hvorfor jeg reiste meg opp, når Sunderland scorte, som de gjorde tre ganger, (de vant 3-1), når jeg ikke var fra Sunderland.
Men alle de folka som satt rundt der, på den tribunen, de var skikkelig hyggelig og ordentlige folk.
Det var ikke noe holiganer, eller noe lignende.
De folka som jeg rappa plassen til, ble ikke sure, de bare smilte osv.
Og en kar som satt på raden foran, de bare nikka, og sa at jeg burde bare sitte der det var ledig, de så jo at jeg hadde billett så.
Så dukka det søren meg opp to pene damer i pausen og, som satt seg på plassene til høyre for meg.
En kjempepen blond dame, i 20-årene, med Sunderland-drakt, som hadde langt hår, som blåste i trynet på meg, hele tida, i 2. omgang.
Så det var ikke så galt, husker jeg at jeg syntes, at det var ordentlige og høflige folk, osv., de som satt rundt der, på den tribunen.
Så det husker jeg enda.
Så da begynte jeg nesten å holde med Sunderland, som lag nr. 2 i England da, etter Everton, som jeg har holdt med nesten hele livet, siden jeg så de, på tippekampen, på NRK, i 1977, tror jeg det var, da de slo Coventry 6-0, på Goodison.
Så sånn var det.
Men jeg holdt egentlig litt med Sunderland og, på slutten av 90-tallet.
For da hadde de Peter Reid som manager.
Og han var en av favortitt-spillerne mine, på det Everton-laget, som vant ligaen to ganger, på 80-tallet, og som også vant cupvinnercupen og FA-cupen i 1984, osv.
Og Peter Reid spilte også på det engelske landslaget, i Mexico-VM, i 1986.
Et mesterskap, som jeg satt klistra foran skjermen, og kikka på, den sommeren, før vi dro til Weymouth, tror jeg det var.
Hvis ikke det var etter at vi kom hjem fra språkreise.
Jeg satt foran en Grundig-tv, som faren min hadde kjøpt, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine, siden jeg var ni år, i Hellinga og i Leirfaret da.
Så sånn var det.
Så da Peter Reid ble manager, i Sunderland, da holdt jeg litt med Sunderland og, selv om jeg selvfølgelig holdt mest med Everton da, men jeg syntes det var artig at Peter Reid hadde suksess, som manager, som han hadde de første sesongene i Sunderland.
Så det var også litt av grunnen til at jeg valgte å studere i Sunderland, når jeg først hadde bestemt meg for å dra til utlandet.
Det var fordi HiO samarbeidet med universitetet.
Og jeg syntes fortsatt da, i 2004, at Sunderland hørtes litt ut som et artig sted å dra.
Pga. fotballen da.
Siden jeg hadde holdt litt med dem, da Peter Reid, var manager der, på slutten av 90-tallet, var det vel.
Så sånn var det.
Men vi var jo på det museumet, i Sunderland.
Brusk, også fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, i the Forge, dro meg med, en søndag.
Og Nelufer fra Tyrkia og Tyskland, hun var også med, husker jeg.
Skal jeg se om jeg finner bildet av det museet, hvor vi var i 2004:
Her, inne i dette museet.
Der har de en vinterhage, heter det vel.
Hvor de har trær og planeter, fra varme strøk da.
Selv om det kanskje ikke passer så bra, i et museum.
Men de har det nå der alikevel da.
Men men.
De har også en utstilling, fra gruvevirksomheten, som det har vært mye av, i Sunderland.
Og de hadde også en vegg, like ved den delen av museet, som var tildelt gruvedriften da.
Der hadde de en vegg, hvor det var en vegg-maling, var det vel, av Peter Reid.
Og det stod at han var manager, for Sunderland da.
Enda da var det ikke Peter Reid som var manager lenger.
Han fikk sparken, over et år tidligere, tror jeg.
Kanskje i 2002, eller noe(?)
Jeg skal ikke si året sikkert.
Men det var ihvertfall en god stund før vi var der, høsten 2004.
Hvem var det som var manager da.
Jeg husker at en tidligere Everton-spiller ihvertfall, spilte den kampen.
Hva het han da.
En som ikke var så veldig god.
Hm.
Tja.
Ja, jeg husker ikke nå.
Jeg får søke på Google.
John Oster, var det.
Han mener jeg spilte den kampen for Sunderland.
Muligens som reserve.
Noe sånt.
Men men.
Myhre spilte ikke, det var en annen kjent keeper.
Jeg tror ikke Myhre spilte i Sunderland, etter at jeg dro dit.
Han ble satt på benken, eller ikke engang der, mener jeg å huske.
Men men.
McCarthy, står det at det var, som var Sunderland-manager det året.
Og Sunderland vant championship-divisjonen, og rykket opp til Premiere League osv., etter den sesongen.
Og det står at Myhre spilte en del kamper.
Kanskje det var etter at jeg dro til London, i februar.
Hvem vet.
Her er mer om dette forresten:
http://sunderland.wikia.com/wiki/2004/2005_season
Men hvorfor det var bilde av Peter Reid, i museumet, høsten 2004, og det stod at han var manager, det veit jeg ikke.
Men han hadde jo hatt en god del suksess da, de første sesongene i Sunderland.
Så kanskje det var derfor at de ikke fjernet bildet av han, og teksten der det stod at han var manager.
Nåværende manager, såvidt jeg forstod det.
Det er mulig.
Skal jeg se om jeg kan finne ut når han slutta der da.
Oktober 2002, var det.
Etter nesten åtte år som Sunderland-manager.
Han hadde visst hatt litt uflaks, og kjøpt Tore Andre Flo, for ganske mye penger, osv.
Så sånn er det.
Her er mer om det:
http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Reid#Sunderland
Så det var kanskje litt rart, at det skulle stå på veggen, på museet i Sunderland der, at Reid var manger, to år seinere, i oktober 2004, var det vel.
Det var kanskje litt rart ja.
Men museer er vel kanskje vant til å leve mer i fortiden, enn i nåtiden, så det var kanskje derfor at det var sånn.
Det er mulig.