http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20bruker%20heroin&btnG=S%C3%B8k&meta=
PS.
Det er ikke sant.
Jeg har aldri brukt sterke narkotiske stoffer.
En gang, da jeg var nesten 30 år, så skrev folk om hasj, på nettet, at det var ikke noe mer skadelig og sterkere enn alkohol osv.
Så da prøvde jeg det en gang, for å sjekke hvordan det var.
Og jeg har også tatt et par trekk, av en joint, noen få ganger, for å være sosial, sammen med onkelen min i Larvik, eller med kamerater i Oslo.
Men jeg liker egentlig bedre øl, skal jeg være ærlig.
Og de siste årene, så har jeg slutta å røyke, og har ikke tatt et eneste trekk hasj eller mariujana, eller noe annet.
Selv om, da jeg bodde og jobba på gården til onkelen min, i Larvik, våren og sommeren 2005.
Da hadde han onkelen min, en nabo, Thor, som onkelen min sa, at dyrka marijuana.
Jeg var jo litt i skjul der på gården, for jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, i Oslo.
Men onkelen min, han gikk til hytta til Thor, hele tida, når vi egentlig skulle jobbe osv.
Og han Thor, han er nok noe slags mob, eller noe, for det kom kriminelle fra Larviksdistriktet, til hytta hans, (som han leide av Martin og dem), ganske ofte.
Antagelig for å kjøpe marijuana mye, siden Martin sa at han dreiv og dyrka det.
Og da satt jeg jo der da, mens dem andre røyka tjall osv.
Så da hendte det, at jeg tok et trekk for å være sosial, og for ikke å skille meg ut da.
Jeg sa ikke så mye, og ville ikke at de skulle stille spørsmål om hva jeg gjorde der, for jeg ville ikke at dem skulle finne ut, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Jeg var litt i sjokk pga. det her mafian-greiene også.
Men jeg mistenker nå, at de kan ha putta noe sterkere stoffer, i tjallen, som dem ga til meg.
For å ta et trekk eller to av da.
For en gang, så klarte jeg såvidt å gå tilbake til hytta, eller skjulet, der jeg bodde, da jeg jobba på gården der.
Jeg prøvde å holde meg litt skjul, så jeg sa det var greit å bo i den hytta, selv om det ikke var vann der, eller strøm, og ikke var ordentlig isolert.
Jeg ville ikke at familien min skulle få problemer, fordi jeg bodde og jobba på gården der, når jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt, derfor prøvde jeg å holde meg litt i skjul.
For jeg visste ikke hva det her mafian-greiene egentlig var.
Så sånn var det.
Så en gang, så klarte jeg nesten ikke å gå de få hundre meterne, fra hytta til Thor, til det hytte-skjulet, må jeg vel kalle det, hvor jeg bodde.
(Den hytta var omtrent som en bod da).
Men men.
Og en annen gang, så klarte jeg ikke å bevege meg.
Da prata Martin om at vi skulle dra ned til tante Ellen i Sveits, for der var det ikke noe togskinner.
(Fordi jeg prata om at jeg hadde hørt noen albanske mafia-folk, eller noe, prate utafor toget mellom Berlin og Paris, noen måneder før, på et stop som toget gjorde om natta).
Men jeg var jo i Basel, eller Aesch, på besøk hos tante Ellen, sammen med søstra mi, Pia, i 1987, så jeg visste jo at det var tog like ved der, for jeg pleide å ta det toget inn til Basel, ganske ofte.
Så sånn var det.
Så det kan nok være at de putta noe heroin, disse folka, i marijuanaen, som de ga meg, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial og jovial da.
Så det kan nok være, men annet enn det, så har jeg i hvertfall ikke bevisst brukt noen sterke narkotiske stoffer.
Jeg har prøvd hasj eller mariujana, noen få ganger, fra jeg var sånn 28 år.
Men det var bare for å prøve det, for å vite hva det egentlig var, når andre folk prata om det.
Og noen få ganger, for å være sosial.
Jeg har aldri brukt sånne ting fast.
Og nå de siste åra, så har jeg slutta å røyke vanlige sigaretter, som jeg pleide å røyke, i noen av årene jeg bodde i Oslo.
Og nå drikker jeg heller ikke særlig ofte, og jeg har aldri problemer, sånn som faren min, at jeg må drikke hver dag, eller noe.
Jeg har alltid hatt kontroll, på alkohol, og alt mulig sånt.
Jeg har vært litt avhengig av nikotin, i noen år, men det har jeg kutta helt ut nå, selv når jeg går på byen.
Så det er ganske digg egentlig, for det er nok mye dritt i de sigarettene, vil jeg tro, hvis jeg skulle tippe.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog