https://www.nb.no/items/4860b0ca6d364c0738560ae6c3b6f886?searchText=%22fanney%20ingadottir%22
PS.
Det står i artikkelen overfor.
At den eldste gutten ble født i 1992.
Men jeg husker at Fanney var høygravid, sommeren 1993.
(Da jeg nettopp var ferdig med militæret).
For hennes mor bodde, i samme oppgang som meg, i Skansen Terrasse 23 (i Oslo).
Og en gang jeg skulle kaste søpla (i en søppel-sjakt).
Så stod Fanney og moren, noen få meter unna (utafor døra si).
For de bodde vel i andre etasje, da.
(Noe sånt).
Og det var vel muligens sånn, at jeg flytta til Ungbo i Skansen Terrasse 23, før mora til Fanney kjøpte leilighet, i den samme blokka (og den samme oppgangen).
Hm.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Fanney klagde aldri over sin vanskelig ungdomstid, på jobben.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå var det sånn.
At Fanney jobba på det andre skiftet.
Jeg hadde et friår fra NHI.
Og jeg jobba først et par måneder (i en praksis-plass jobb, fra Arbeidsformidlingen) hos Norsk Hagetidend.
Og så fikk jeg et halvt års vikariat, i kassa, hos Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.
Og da jobba Fanney på det andre skiftet.
(Jeg var på skift med Knut, Lene, Elin, Brit og Kenneth).
Så jeg snakka nesten aldri med Fanney.
Jeg tror ikke vi ble introdusert engang.
Men Knut og Lene arrangerte en slalomtur (til Norefjell, var det vel) vinteren 1991.
Og jeg hadde aldri stått på slalom før.
(Selv om min lillesøster Pia, min stesøster/bonussøster Christell og min eldre bonusbror Jan, stod mye på slalom.
Men jeg ble fryst ut, og ble tvunget til å bo aleine.
Og jeg fikk ikke ny sykkel (når en Apache-sykkel som jeg fikk av min morfar Johannes, i 1978, ble sjålet, cirka fem år seinere).
Og slalomski (og gode langrenns-ski) fikk jeg heller aldri.
Selv om jeg spilte mye fotball osv. (for Berger IL) så det var ikke noe savn, å ikke gå/stå på ski.
Sånn som jeg husker det.
Skigåing var noe herk, sånn som jeg husker det, fra 70-tallet.
Jeg husker at min mor ville, at min lillesøster Pia og jeg, skulle lære å gå på ski uten staver, ved Bergsjø høyfjellshotell (rundt 1975) og da var det sånn, at dette var ved en bakketopp, og det var sånn at vi nesten ble tatt av vinden, og nesten endte utfor den nevnte bakken/stupet).
Og jeg hadde ikke med skift (på Knut og Lene sin slalomtur).
Så jeg stod på slalom, i en olabukse og en halvlang Levis-jakke (som jeg hadde kjøpt på JC, på Oslo City, etter at min stefar dro meg med (han shanghaiet meg) på å jobbe en helg, som sjauer, hos Forsvarets Overkommando, høsten 1990).
(Jeg kjøpte meg et pannebånd, i en butikk der (på Norefjell).
For jeg hadde ikke med lue).
Og siden at jeg ikke hadde stått på slalom før.
Så datt jeg ganske mange ganger.
Så olabuksa ble litt bløt.
Og da mente Fanney (på bussen tilbake) at jeg skulle ta på meg en stretch-bukse, som hu hadde med i reserve.
Så det ble jo litt rart.
For det var jo en dame-bukse.
Så man må muligens si, at Fanney mobba meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Fanney har visst også slitt med selvmordsfiksering:
(Samme link som overfor)