http://www.dagbladet.no/2016/01/11/kultur/meninger/bloggen/sprak/hilsner/42706922/
PS.
Det er også sånn, at i Oslo, så er det vanlig, å si: ‘Hei’, istedet for: ‘Hadet’.
For det husker jeg, at min Rimi-butikksjef-kollega ‘Audi-Monika’, (som var butikksjef, på Rimi Lambertseter, før meg), pleide å si.
(Høsten 1998, da ‘Audi-Monika’ og jeg, jobba sammen, et par dager, på Rimi Lambertseter, i forbindelse med, at Rimi, bytta butikksjef der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
I dag, (mandag kveld), så dro jeg, til Oslo, for å handle mat.
Da jeg skulle gå ut døra, (her på tidligere Thon hotel Høvik).
Så var ikke det bare bare.
For det hadde falt en del snø, og det var gravd, en sti, fra utgangsdøra, og til der, hvor det var brøyta, av en brøytebil.
Og midt i den stien, så stod det, en kar, i 30-åra vel, (med blå dunjakke), og røyka.
(Noe sånt).
Så jeg måtte gå, i den høye snøen, et stykke, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var litt treig, med å komme meg ut, av leiligheten.
(For jeg er litt døgnvill.
Og ble vekket, flere ganger, av brannalarmen, mens jeg sov.
Så jeg sov rimelig lenge da, for å si det sånn).
Så jeg kom litt for seint, til bussen, og gikk derfor til toget.
Og da, så ble det for seint, å dra til St. Hanshaugen, (for å handle), så jeg dro istedet, til Majorstua.
Og på Rema der, så ‘fløy’ det en pakistaner, i 20/30-åra, forbi meg, på for nær avstand, (vil jeg si).
(Det var som, at han ikke hadde intimgrenser, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Kassereren, det var en pakistaner, i 50/60-åra.
(Som stod i kassa, istedet for å sitte).
Og han kassereren, (som muligens er butikksjefen, tror jeg, for han har vært, i en avis, har jeg sett, en gang, i forbindelse med, at han ga ‘jule-overskuddet’, til Frelsesarmeen, eller noe i den duren).
Han satt, (en del av), et spillekort, (eller noe i den duren), fra Norsk Tipping, i kortautomaten.
(Sammen med mitt Visa-kort).
For det var først sånn, at den automaten, ikke klarte å lese, mitt Visa-kort.
Så det var jo, som å handle, i et uland, (må man vel nesten si).
For dette hadde kassereren gjort, mange ganger tidligere, (istedet for fikse/bytte bank-terminalen), virka det som.
(Noe sånt).
Og kassereren spurte heller ikke, om jeg ville ha kvitteringa.
(Og da jeg kom på det, så var kassereren allerede ferdig, med neste kunde, vel.
Så det ble ikke til, at jeg spurte, om kvitteringa, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne butikken, (Rema Majorstua, heter den vel), var også utsolgt, for Grans cola.
Men det var ikke så farlig, (tenkte jeg, mens jeg handlet), for jeg er ikke _så_ fan, av den colaen, egentlig.
For å si det sånn.
Da er First Price cola-en, (til Kiwi), bedre, synes jeg.
(Selv om Coca Cola og Pepsi Cola er aller best, synes jeg.
Men de varene, koster nesten 30 kroner, for en 1.5 liters-flaske.
Og det er litt dyrt, for meg, som er arbeidsledig.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På bussen tilbake, til Høvik.
Så satt det seg, en neger, på setet, rett bak mitt.
(Selv om det var mange andre seter, som også var ledige).
Og han negeren, lukta så vondt, at jeg bytta sete, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og da jeg kom tilbake igjen, til tidligere Thon hotel Høvik.
Så stod han karen, med den blå dunjakka, (var det vel), og hadde en ny røykepause, rett foran inngangsdøra.
Så jeg måtte gå, der hvor bilene kjører.
(Og hvor det er litt skummelt, (må man vel si), når den veien, går rundt hjørnet, av den delen, av hotell-bygget, som ligger nærmest, bensinstasjonen.
For det er bare plass til, en bil, i bredden der.
Og det er ikke noe fortau der, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gården Løvås, hadde enda en nabo, på den andre siden, av Farrisveien.
Dette var en hytte, som lå, på toppen, av den samme åsryggen, som parkeringsplassen, (til Løvås), lå på.
Og denne hytta, (som ble brukt, som fritidsbolig vel), hadde utsikt, mot hytta til Thor og tjernet osv., da.
Og de som eide hytta, var et middelaldrende/eldre par, som var nazister, sa onkel Martin.
(Noe sånt).
Så disse, var aldri gjester, på gården, (eller hos Thor Borgersen, eller noen av de andre, i Farrisbygda).
(Såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har forresten lest, i en bygdebok for Hedrum, (siden at jeg bodde, i Vestmarka, i Hedrum, på 70-tallet).
Og i den bygdeboka, så stod det noe, om gården Løvås, (som ble kalt Lauvaas, i gamle dager).
Og det var, at det en tid, fantes fire sager, langs bekken, (som heter Svartebekken, ifølge Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no).
Så tjernet, er nok egentlig, noe lignende, av ‘kafe-dammen’, på Berger, (i Svelvik).
(Hvor jeg er fra).
Og den dammen, ble dannet, i forbindelse med at elva Fossekleiva, ble brukt, som ‘vannkraft-kilde’, for Berger og Fossekleiva fabrikker, (som produserte ullpledd osv.), i gamle dager.
(Noe sånt).
Så dette, som onkel Martin sa, om at det var bever, i tjernet.
Det kan nok, ha vært riktig.
Men at det var en beverdam, det tviler jeg litt på.
Det var nok heller en dam, som ble laget, for å sikre jevn forsyning, av vann, til noen sagverk, (i gamle dager).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her kan man se, at det heter Sagdalen, mellom tjernet og Farris:
Nå, (i ettermiddag), så har brannalarmen gått, fem ganger, her på tidligere Thon hotel Høvik.
Det er jo som da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).
(Hvor brannalarmen gikk, hver kveld, (må jeg si), de første ukene/månedene).
Hva skal dette bety, lurer jeg.
Jeg har litt sein døgnrytme, så jeg prøver egentlig å sove nå.
Men blir vekket, hele tida, da.
Så dette er som terror, for meg, må jeg si.
Er dette noe ‘pakkis-greier’, eller?
Hm.
Erik Ribsskog
Den siste dagen min, på Løvås.
Det var 25. juli 2005, (husker jeg).
Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.
(Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.
Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.
Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.
Og det var også min 35 års-dag.
Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.
Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.
Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).
Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.
Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.
Men jeg kunne ikke se, noen hester der.
Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).
(Noe sånt).
Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).
Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.
Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).
De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.
(Noe sånt).
Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.
(Noe sånt).
Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.
Og når jeg var alene, på gården.
Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.
(Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).
Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.
Men katten fant jeg ikke.
Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).
Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.
Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.
Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).
(Noe sånt).
Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.
(Noe sånt).
Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.
Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.
(Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).
For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).
(Noe sånt).
Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.
Så stakk jeg bort, til enga.
Og så gikk jeg, over bekken.
Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).
Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).
Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.
Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).
Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.
(De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).
Men jeg så ikke noen.
(For det var rimelig tett skog der).
Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.
(Noe sånt).
Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.
Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.
Så jeg var fortsatt, i ok form, da.
Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.
Og det lå to båter der.
Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.
Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.
Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).
Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).
Og satt kursen, mot den hytta, da.
Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.
(Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.
For jeg var ikke, så kjent der, da).
Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.
(Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.
Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.
Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.
(Eller om jeg spurte om prisene).
Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.
Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.
(Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.
For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).
For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.
Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.
Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).
Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen kom fram, til Kristiansand.
Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.
Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.
(Noe sånt).
Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.
Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:
Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.
Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).
Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.
(Borte på enga, var det vel).
Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.
Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.
(Noe sånt).
Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.
Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.
(Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.
Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.
(Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.
Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.
(Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).
Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.
(Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).
Men noe fikk meg til, å drøye det.
Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.
For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.
(Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).
De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.
Og så sa de noe om ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).
(Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.
Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html
PS 2.
Og da jeg bodde, på Løvås.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).
(Hva han nå mente, med det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).
Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.
(I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.
Eller noe i den duren).
Og en gang, som jeg skulle gjøre det.
Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
