Forfatter: Erik Ribsskog

En gang, da jeg jobba, som vanlig medarbeider, (som ringehjelp, eller lignende), på Rimi Karlsrud.

Så husker jeg det, at Magne Winnem, hadde et par kviser, på haka.

Også hadde han tatt sånn dekkstift, fra Clerasil, på kvisene, (husker jeg).

Men det kunne man se tydelig da, for Magne Winnem hadde bare tatt på dekkstift, på en del av hver kvise, liksom da.

Og da jeg sa det til Magne Winnem, at man kunne se det, at han brukte sånn dekkstift, på kvisene sine, da.

Og da, så svarte Magne Winnem det, (husker jeg), at ‘det driter jeg i’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Så må jeg/vi ha hatt MTV, (mener jeg å huske, ihvertfall).

For jeg husker det, at jeg satt oppe, en hel natt omtrent vel, og så på MTV Real Life, en gang, ikke så mange måneder, etter militæret, vel.

(En helg, som jeg ikke jobba da, antagelig.

For MTV hadde en sånn Real Life-weekend, (eller noe sånt), da).

Og det var den Real Life-serien, (husker jeg), hvor en kar, dreit ut en annen kar, siden han hadde lagt et par sokker, som var krøllet sammen, inn i vaskemaskinen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg satt en helg, mens jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og spilte Sim City, (husker jeg).

Det er mulig at dette var rett etter militæret, og at jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.

(For jeg hadde jo gjort noe programmerings-arbeid, for Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt automatfirma, noen få måneder, før jeg var ferdig, i militæret).

Men jeg tenkte sånn, at jeg ville ha mer ut av livet liksom, enn å sitte å spille Sim City hver kveld.

Så jeg bestemte meg for å kutte ut dataspillingen da.

For jeg var redd for at jeg ikke ville klare å løsrive meg, fra dataskjermen, hvis jeg ikke kutta ut den Sim City-spillinga.

Som jeg spilte mye, en helg, i 1993, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Så satt jeg på T-banen, på vei hjem fra jobb da.

Og på Furuset, så dukka Axel opp, i den samme t-banevogna, som jeg satt i da, husker jeg.

(For han skulle vel besøke meg, på Ungbo, (eller noe sånt), tror jeg).

Axel må vel ha vært 15-16 år, (eller noe), på den her tida.

Og han hadde med seg hunden sin Trixie, som jeg dresserte, (må man vel si), som hvalp, da jeg leide et rom, av Axel og dem, da de bodde i Høybråtenveien.

Og Trixie, den hunden, den ble kjempeglad, når den så meg, på T-banen da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

(Trixie begynte plutselig å logre fælt, og svirre eller nesten danse, like ved der jeg satt da, på T-banen.

Da den skjønte at det var jeg som satt der, da.

Noe som var litt flaut, for det var så mange folk, i den t-banevogna, da.

Og jeg var ikke fra Oslo, så jeg pleide aldri å prate høyt for eksempel, på T-banen.

Jeg pleide for det meste å sitte å se ut av vinduet, da.

Men det skjønte nok ikke Trixie).

Så den huska vel meg, fra da jeg leide et rom, av Axel og dem, på Furuset, da.

(Et par-tre års tid, før det her, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (på rundt den samme tiden vel), så traff jeg også Rune og Hildegunn, på T-banen.

De hadde vel tatt bussen fra Stovner, og gikk på T-banen på Furuset, (tror jeg).

Så det var litt spesielt da, husker jeg, å møte noen folk fra Ungbo, på T-banen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, som jeg satt eller lå, i sofaen, i stua, på Ungbo der.

Så lista Rune og Hildegunn seg, (husker jeg), inn døra, til Ungbo der.

Og de krabba liksom fra gangen og inn i stua, da.

De prøvde å være kjempestille, men jeg klarte å høre hva de dreiv på med likevel, liksom.

Så det var litt spesielt, (vil jeg si), at Rune og Hildegunn liksom krabba inn fra oppgangen, og inn i stua, da.

Mens de ikke lagde en eneste lyd omtrent, da.

En gang, som de kom hjem, fra jobben sin på Stovner, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg bodde jo på Ellingsrudåsen, i 4-5 år vel.

Så noen ganger, mens jeg gikk mellom T-banestasjonen og Ungbo.

Så overhørte jeg hva noen folk sa da, hvis de prata høyt.

Og en gang, så var det noen tenåringsjenter, (som var et stykke opp i tenårene vel), som prata høyt, like ved gangstien, opp til Skansen Terrasse der, vel.

(Noe sånt).

Det her var vel tre tenåringsjenter, tror jeg.

(Som stod litt oppe i ‘lia’ der liksom, da).

Og hu ene refererte til meg da, (som kom gående hjem fra jobben, eller noe sånt), og spurte ei annen tenåringsjente der.

Om, ‘hva med han der da? Han ville du vel ikke ha gjort det med?’.

(Noe sånt).

Og da svarte hu andre tenåringsjenta, (husker jeg), at ‘jeg ville gjort det for en femtilapp’.

Så jeg fikk meg aldri noe sex, mens jeg bodde, på Ellingsrudåsen der.

Men hvis jeg hadde gått og vifta litt, med noen femtilapper, mens jeg gikk til og fra jobben der.

Så hadde jeg kanskje hatt mer lykke med meg, når det gjaldt sånt, da.

Men det syntes jeg ikke at tok seg så særlig bra ut, da.

Så det ble mest til det, at jeg passa mine egne saker, mens jeg bodde der, da.

Det var ikke sånn at jeg begynte å prate med de lokale tenåringene der, når jeg gikk til og fra T-banen, liksom.

(Så det var ikke som da jeg var noen år yngre, og bodde på Abilsø, liksom.

Hvor jeg ble kjent med ‘alle’ de lokale ungdommene.

For da jeg bodde på Abildsø, så var jeg jo fremdeles i tenårene, selv og.

Og det var også sånn, at hu Lene, fra Abildsø, jo hadde advart meg, før jeg flytta til Furuset, om at det var et ganske tøft miljø der, da.

Og Ellingsrudåsen, det var jo nabostedet, til Furuset.

Så jeg regna vel med at det var omtrent like tøft der da, da jeg flytta dit.

Så det var ikke sånn at jeg ble kjent med masse Ellingsrudåsen-folk liksom, selv om jeg bodde der, i 4-5 år.

Nei, jeg var vel for det meste opptatt av NHI, militæret og jobbing, den tida, som jeg bodde der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, rundt den siste tida, som jeg var kamerat, med Øystein Andersen.

Så var jeg også hjemme hos Bengt Rune og dem, (på Rasta), og spilte biljard, en gang, (husker jeg).

(For Øystein Andersen og Glenn Hesler dro meg med dit, da).

Og mens jeg stod lent over biljardbordet, så dukka Bengt Rune sin fjortis-lillesøster opp, gående opp en trapp, til opp dit vi dreiv og spilte biljard, (var det vel).

(Nina, eller hva hu het).

Også spurte hu, (om meg vel), ‘hvem er det?’.

(Mens hu må ha sett på rumpa mi, vel).

Også så hu hvem jeg var, da.

Også sa hu, ‘åja, han ja’.

(Eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på rundt den tida, som jeg vanka, på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler.

Så var det sånn, at lønninga mi, (fra OBS Triaden), var forsinka, (eller noe sånt).

Siden OBS Triaden gjorde noe spesielt, med lønnsutbetalingene, i sommerferien, (av en eller annen grunn).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).

Og da, (eller om dette var en annen gang), så var det sånn, at jeg prøvde å låne penger, av Magne Winnem, da.

Og da husker jeg det, at Glenn Hesler og Øystein Andersen, syntes at Magne Winnem, var ‘dust’.

(Eller noe sånt).

Siden Magne Winnem hadde prata om det, (på telefonen vel), at det burde skrives gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne et par tusen av han da, (eller noe sånt).

Og det mente vel jeg også, at kanskje var litt vel formelt, da.

Magne Winnem og jeg, vi hadde jo kjent hverandre, siden russeåret, (tre-fire år, eller noe, før det her), og vært omtrent bestekamerater, siden da.

Så et gjeldsbrev, for et nødlån, på et eller to tusen, siden OBS Triaden tulla med lønnsutbetalingene, i ferien, (eller noe sånt).

(Må det vel ha vært, som var grunnen, til at jeg ønsket å låne penger).

Nei, det virka litt vel formelt, for meg, da.

Og Glenn Hesler og Øystein Andersen, de kjørte meg til Nylænde, på Lambertseter da, (husker jeg).

(Fra Biljardhallen der vel).

Hvor Magne Winnem bodde da, (på den her tida), i en Rimi-leilighet, som lå overfor Rimi Nylænde der, da.

(Hvor jeg senere ble butikksjef forresten, høsten 1998).

Dette var en kveld, (mener jeg å huske).

Og Magne Winnem møtte meg vel nede, ved kiosken der cirka vel, (i Nylænde der, da).

Og Elin fra Skarnes, hu stod vel også der, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), sammen med Magne Winnem, da jeg dukka opp der, da.

Men Magne Winnem sa ikke noe om gjeldsbrev, da jeg dukka opp der.

Jeg fikk vel bare låne noen penger, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, på rundt den her tida.

Så var jeg forresten ‘tredje hjul på vogna’.

Like etter at Magne Winnem hadde blitt sammen med Elin fra Skarnes, (må det vel ha vært).

Vi tre, vi dro på Klingenberg kino.

Og jeg ville se den nye filmen ‘JFK’, husker jeg.

Og jeg klarte såvidt å overtale Magne Winnem og Elin fra Skarnes, til å bli med, å se på den filmen, da.

Og mens vi så på den filmen, så virka Magne Winnem og Elin fra Skarnes rimelig uinteresserte, husker jeg.

Enda vel dette må sies å ha vært en ‘blockbuster’-film, vel.

Og samtidig, så var vel dette også en film, som såkalte intellektuelle kunne se, (uten å føle seg flaue, vel).

(Og dette var vel også en film, som hadde fått veldig gode kritikker vel, i norsk presse).

Men Magne Winnem satt og gjespa, på en tilgjort måte, mens vi så på den her filmen da, (mener jeg å huske).

Men det forstod jeg egentlig ikke, hvorfor dette paret, som begge seinere var på valglister, i Oslo, (Magne Winnem for Høyre, og Elin Winnem for KRF), ikke syntes, at det var noe artig, å se den her filmen.

Det klarte de ikke å forklare for meg, da.

Så det ble sånn, at vi så den her filmen, da.

Siden det var den filmen, som jeg hadde suverent mest lyst til å se, da.

For den filmen, (JFK), den hadde vel nettopp hatt premiere også, (mener jeg å huske).

Når dette kinobesøket vårt var, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.