 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: 15202125
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 16, 2010 at 1:03 PM | |
|
To: Kundesenter@lindorff.com | ||
| ||
Forfatter: Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Lindorff
Gmail – RE: 15202125
-
Siste året på VGS., på Gjerdes VGS., i Drammen, så viste sidemannen min, Andre Willassen, meg denne nyheten, i VG, og sa at helten var hans onkel
PS.
Jeg hadde ikke noen skolebuss.
Så jeg måtte ta en buss som gikk før klokka 7, fra Bergeråsen.
(For jeg kom inn i Drammen, på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som bare ti elever i året, kom inn på.
De som hadde best karakterer av søkerne.
Fordi de ikke hadde så bare tilbud på Sande VGS., for jeg ville gå datalinja, og det hadde de ikke i Sande, men det hadde de i Drammen da, som var ca. tre mil unna Bergeråsen, hvor jeg bodde).
Og da måtte jeg vente, i nesten en time, i klasserommet, før første time begynte.
(Hvis jeg ikke haika da, som jeg gjorde mye etterhvert.
For jeg jobba også mye på CC Storkjøp, det skoleåret.
Og ble vel mer og mer sliten kanskje.
Men jeg pleide ofte å få haik med foreldra til Espen Melheim, med faren til Anne og Ola Uglum, eller med ektemannen til hu ene sjefen min, på CC Storkjøp, de som bodde i det gamle huset til Tove og Petter og Christian Grønli, og Willy, i Havnehagen 4, for han jobba med data i Oslo.
Så jeg klarte ihvertfall å unngå å få mer enn 10% fravær, så jeg fikk karakter i alle fag, og vitnemål og artium da.
Selv om det så litt stygt ut, noen måneder før skolen var ferdig.
Lærer Karlsen heiv meg ut, av en time, fordi jeg var på grensa, til å ha for mye fravær.
Men han måtte gi seg, for jeg var ikke over grensa, jeg hadde akkurat det antallet timer, som var det meste man kunne ha i fravær, og fortsatt få karakter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Og da gikk det ikke ann å sove, for noen sånne halv-bøllete folk fra Kongsberg, (Helge osv.), de var de neste som dukka opp på skolen, etter en halvtime, eller noe.
Så jeg pleide da å kjøpe avisa, og noe godteri, og kanskje en cola, i en kiosk, som åpna tidlig, i Gågata, i Drammen.
(Og det var litt gjevt nesten, for Sande VGS., det lå midt ute i et skogområde, så der fantes det ikke en kiosk, på kilometers avstand, må det vel ha blitt).
Så det var nok min avis da, som Willassen hadde lånt, også fortalte han at det var onkelen hans.
Hvis han ikke fortalte det mens jeg leste VG da.
Noe sånt.
Willassen hadde forresten også veldig dårlig ånde, så det var nok derfor, at den eneste ledige plassen, når jeg kom på meg på Gjerdes VGS., (hvor jeg ikke hadde vært før), var ved siden av han.
Vesterålen, det er forresten der min morfar var rådmann, i Hadsel i Vesterålen.
Men Ål i Vesterålen, det er nok i en annen kommune.
Willassen var i starten en rolig type, som da vi spurte om han skulle være med på russekro, svarte Magne Winnem, at ‘nei, det er et bra program på TV, som jeg hadde tenkt å se’.
Så sånn var det.
Seinere, utover på 90-tallet, så ble Willassen sånn, at han ligna litt på Richard Gere, og prata om å kjøpe horer, (han fortalte at han pleide å betale horer for å runke seg), når han kom seg fra jobb som assistent, på CC Matsenter, i Drammen, og inn til Oslo, og festa sammen med meg og Magne Winnem der.
Han sa også at han møtte masse damer, på Park, som han fikk snøret i bånn hos.
Han sa at ‘cover-charge’, det var en avgift man betalte for å få ligge med damene på stedet.
(Ja, det er mulig det, men er alle damene på det stedet slaver da?).
Hvem vet.
Willassen bodde først ved Glassverket der, (utover mot Svelvik, fra Drammen), og seinere ved den tunnelen som leder E18 ut av Strømsø og Drammen.
I en blokk der vel.
En gang, rundt 1997 kanskje, så var jeg og Magne Winnem på besøk hos Andre Willassen.
Da bodde han på det siste stedet.
Onkelen hans var der også.
Willassen lagde middag.
Men jeg syntes det var så lite kjøtt, i maten.
Det var liksom ikke mat for mannfolk.
Jeg jobba ganske hardt på Rimi, så jeg spiste sånn en pakke kjøttdeig, hvis jeg skulle spise en sånn spagetti eller ris-rett, som Willassen lagde.
Men jeg skal kanskje holde kjeft.
For da jeg hadde invielsesfest, året før, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten der, så lagde jeg bare noe billig frossenpizza.
(For jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg bil også, og måtte gjøre noen reparasjoner på den).
Men det var jo bare invielsesfest.
Man kan vel ikke regne med all verden av gourmet-retter, på en invielsesfest, eller kan man det?
Jeg tror frossenpizza er greit på invielsesfest.
For det er jo bare for å vise fram bostedet.
Men på senere fester, så burde man kanskje ha bedre mat.
Selv om på noen fester i Norge, så er det jo sånn, at verten bare står for potetgullet osv.
Det varierer kanskje.
Men men.
Men vi var hos Willassen på middagsselskap, hvor også onkelen hans var, for han bodde visst hos Willassen.
(Uten at jeg vet om det var den samme onkelen, som var i artikkelen ovenfor).
Men i middagsselskap, så burde det vel kanskje være bedre mat.
Hvem vet.
Det var ikke vorspiel liksom, til å gå ut på byen.
Sånn som delvis min invielsesfest var.
Bare at det var bare meg som ville gå ut på byen.
Og da gikk jeg på So What, etter at de andre dro tilbake til Drammens-området.
Og da traff jeg ei jente der, med piercing i tunga, som ville bli med meg hjem og høre på musikk.
Og så peisa jeg henne hele natta.
(For det var ikke så lett å sjekke damer, når man bodde i utkanten av Oslo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde før jeg flytta til St. Hanshaugen).
Og så gikk hu hjem.
Og så dukka Andre og Magne Winnem opp igjen.
Så de må bare ha ligget over hos Magne da.
Så de var litt kjedelige siden de ikke ville være med på byen.
Men jeg tror at både Magne og Andre hadde med seg samboer.
Så da skjønte man vel det, vil jeg tippe.
Jeg vet ikke hvorfor de dukka opp hos meg igjen, det var vel ikke avtalt at de skulle dukke opp der.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, Willassen dro så til Thailand, en rekke ganger, og fikk seg ei dame der.
Og da sa han, seinere, at han visste ikke om han skulle betale, eller ikke, morgenen etter.
Men hu ble kona hans etterhvert da, og bor vel ennå hos han i Drammen, tror jeg.
Det var vel fordi at onkelen hans, hadde ei kone i Thailand, at han ble med dit, tror jeg.
Mer da.
Jo, siden Willassen var sidemannen min, i klassen.
Så spurte jeg han, om han kunne ta imot vitnemålet mitt for meg, siste dagen.
For jeg dro til Brighton, dagen før.
Cecilie Hyde hadde vært med meg og bestilt billett, og da kunne vi dra sammen inn til Oslo, eller noe, for hu og søstra mi skulle til Spania, (og vel Amsterdam), samme sommeren.
Det var Cecilie Hyde som overtalte meg til å dra å besøke den tidligere vertsfamilien min, i England, (for det hadde de nevnt, sommeren før da, når jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var der på vanlig språkreise).
Antagelig ville Cecilie at jeg skulle dra til England, for da ville det kanskje bli vanskelig for faren min å nekte søstra mi å dra til Spania, (og Amsterdam)?
Noe sånt kanskje.
Og det vitnemålet, fikk jeg på en eller annen måte.
Jeg lurer på om Willassen bare leverte det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø.
Hvem vet.
Men det var kanskje litt rart, at han onkelen til Willassen ble helt?
For det var vel på hans bensinstasjon, at ulykken skjedde?
Sånn at han kanskje var delvis ansvarlig, for manglende vedlikehold, på utstyret på bensinstasjonen?
Idag, så hadde vel kanskje heller onkelen til Willassen blitt syndebukk her?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på, når jeg leste den artikkelen nå.
I 1988, så hadde VG denne saken på forsida, eller ihvertfall over to hele sider, eller noe sånt.
Jeg leste det først, men jeg la ikke merke til at navnet til han helten, eller ‘helten’, var Willassen.
Ikke før Willassen lente seg mot meg, (med den skikkelig dårlige ånden hans, som luktet av gammel ost, eller noe sånt kanskje), og fortalte meg at ‘det er onkelen min altså, han som redda to mennesker osv.’.
Noe sånt.
Men det er kanskje ikke rart at man blir stolt, når ens onkel er helt i avisa.
Selv om man kanskje ikke burde skryte for mye av sånt, men kanskje heller holde det for seg selv.
Han var vel nesten litt sånn ‘show off’, vil jeg nesten si, eller hva det heter.
Han skrøyt litt av familien sin da.
Jeg satt ikke der og skrøyt av at i slekta mi, så var det mange generaler fra Danmark osv.
Det gjorde jeg ikke.
For å prøve å forklare det på den måten.
Men sånn var Willassen, at han kanskje var litt sånn, at han skulle hevde seg, og være fin, da.
Det syntes jeg kanskje at jeg ante litt der.
Så da Tim Jonassen, foreslo, at vi kjøpte tannbørste og tannkrem, til Willassen, på den bensinstasjonen, som Sten-Rune fra klassen min på Berger, jobba på.
Så ble jeg med på det.
Og da la jeg den gaven oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han.
(Men det her var liksom Tim sitt opplegg, vil jeg si.
Det var hans ide, men jeg ble bare med på det.
Jeg var jo ny i den klassen, og kjente jo ingen av de fra før.
Mens Tim var fra Hyggen og vel hadde gått på skole med Andre og Magne osv., i et eller to år tidligere, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det).
Og da tror jeg faktisk at Willassen fikk litt bedre ånde etterhvert.
Han var ihvertfall ikke populært blant jentene, eller noen andre, det året, og satt vel bare hjemme og så på TV.
Men når han fikk ordna med ånden sin, så fikk han masse jenter på Park osv., og fikk selvtillit, og Magne Winnem sa han ligna på Richard Gere.
Men det kan kanskje ha vært noe med at han fikk hjelp av lillebroren sin, som gikk i en 2. klasse på Gjerdes VGS. vel.
Og som var hyper-kul da, ettersom jeg skjønte.
(Og som vel Magne Winnem advarte mot, hvis jeg husker det riktig, altså lillebroren til Willassen).
Kanskje broren hans hjalp til med å få Willassen kul og.
Og det vitnemålet, som Willassen tok imot for meg.
Det er det vitnemålet, som det har vært tull med, nå i det siste.
At Fylkeskommunen i Drammen, har sendt to vitnemål, med forskjellige karakterer.
Og jeg kan da ikke helt sikkert si hvilket vitnemål som er riktig, siden originalen var innom Willassen.
Og Willassen ble villere og villere, (eller hva man skal si), ettersom årene gikk, etter videregående, synes jeg.
Jeg så på biler, da jeg ble butikksjef, i 1998, og Magne Winnem anbefalte meg, å ringe Willassen, for å høre om den og den bilen var bra, for Willassen hadde hatt en sånn bil.
Og da begynte Willassen og mobbe meg, siden jeg ikke hadde noen i familien, som hadde greie på biler.
Men han skulle jo liksom være en gammel kamerat av meg.
Så han skulle jo liksom ha hjulpet da, mener jeg.
(Faren min har jo greie på biler, for eksempel, men han har jeg jo kutta ut.
Men Willassen visste kanskje ikke at jeg bodde aleine under oppveksten, osv.
Det er mulig).
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hat-bloggen lyver
Jeg leste på den hat-bloggen som er satt opp mot meg, at jeg skal ha nektet min mormor å sende henne et sølvkrus tilbake, på dødsleiet.
Men det var ikke sånn i det hele tatt.
Det sølvkruset var en gave, til min 34 års dag, i 2004.
Og jeg pratet ikke med henne på dødsleiet, for jeg har vært i England, de siste fem årene.
Og min mormor ville at jeg skulle sende nøkkelen til lagerboden min, hos City Self Storage, til min søster.
Men jeg stoler ikke på min søster.
Og i den lagerboden, så har jeg masse ting fra HV osv., som hverken min søster, eller noen andre, har noe med å snoke i.
Og hvorfor ga min mormor meg det sølvkruset i 2004, hvis det skulle være så nøye?
Jo, det er sikkert hennes sønn, Martin, som tvang henne til å tigge om det tilbake.
For han var sikkert blitt misunnelig, siden jeg fikk det sølvkruset, og har sikkert lagt press på moren sin, for å få tilbake det kruset.
Det samme skjedde på begynnelsen av 90-tallet, da jeg fikk notater og dokumenter etter min tippoldefar, øverstkommanderende general i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, og hans storebror, dommer i ‘Verdens Høyesterett’, Folkedomstolen i Haag, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Og da fikk hun tilbake de dokumentene, gjennom min far, såvidt jeg forstod det.
For da var det på samme måten, at nok noen la press på henne da.
Noe sånt.
Men jeg fortalte min mormor, på telefon, i 2008, var det vel, (altså året før hun døde), at det sølvkruset, det lå sammen med AG3-en min, og de andre tingene mine fra Heimevernet.
Og da forstod min mormor det, at jeg ikke ville at noen i Norge, skulle rote med de tingene, mens jeg var i England.
Jeg fortalte henne også at grunnen til at jeg var i England, var at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin gård, i 2005.
Og sa at min tante Ellen, skulle si ‘god bedring’, til min mormor, da hun lå på dødsleiet.
Så det var ikke sånn at jeg nektet henne det sølvkruset på dødsleiet.
For da visste hun hvordan det var, jeg hadde forklart henne hva som var grunnen til at jeg ikke kunne sende nøkkelen til boden min hos City Self Storage.
Så jeg tror ikke hun tenkte på det i det hele tatt på dødsleiet.
Det er bare noe ‘spinn’, som en eller annen idiot har diktet opp, må jeg si.
Så den hat-bloggen, den bare juger, så hvem nå de anonyme løgnerne er, som har den bloggen, det veit jeg ikke.
Men jeg håper ikke at jeg treffer på dem, etter at jeg har funnet ut hvem de er.
Da hadde jeg nok blitt irritert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og de andre løgnene som står der, de gidder jeg ikke å kommentere engang.
Men jeg bare opplyser om den hat-bloggen er bare full av dritt, om meg, og jeg skjønner ikke hvordan de kan få lov av myndighetene til å ha oppe et sånt dedikert hat-nettsted mot en vanlig person, eller flyktning, som jeg er, som kun prøver å få rettighetene mine, fra de korrupte myndighetene i Norge.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en klage til Politidirektoratet, på Visepolitimester Sponheim, i Oslo
Gmail – Klage på Visepolitimester Sponheim i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Visepolitimester Sponheim i Oslo
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jun 15, 2010 at 2:57 PM
To:
politidirektoratet@politiet.no
Hei,i et e-brev fra Visepolitimester Sveinung Sponheim idag, så finner jeg det vanskelig å finne hva han egentlig svarer på.Det virker som at han svarer på mange henvendelser, og roter disse sammen til en grøt, eller noe sånt.Så da får jeg ta det viktigste.Sponheim nevner, at jeg har overhørt, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som de kaller 'mafian' der.Det refererer han til i e-brevet.Men jeg lurer på hvem dette er, og om Politiet kan etterforske dette.Men det kommer ikke Sponheim inn på, i e-brevet sitt.Jeg er klar over at Sponheim også tar opp en hel drøss andre ting, men det blir for uoversiktlig, hvis jeg skal ta opp hver og enkelt tema som han er inne på e-brevet sitt.Men jeg ville kanskje forventet at han kunne svare meg på hvem denne mafiaen er da, som jeg har overhørt av butikksjef i Kiwi, St. Hanshaugen, Tom fra Lørenskog vel, at forfølger meg, i 2003, (da jeg gikk forbi butikken hans på vei hjem fra jobb eller om det var ingeniørhøyskolen, som jeg også studerte på da).Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg fikk et e-brev fra Visepolitimesteren i Oslo
Gmail – var på henvendelse
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
var på henvendelse
Tone Merethe Pedersen
<tone.pedersen@politiet.no>
Tue, Jun 15, 2010 at 10:30 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Vedlagt følger svar på dine henvendelser til Oslo politidistrikt og Politidirektoratet.
Med vennlig hilsen
Tone Pedersen
førstekonsulent
<<SKMBT_C35210061510510.pdf>>
SKMBT_C35210061510510.pdf
419K
PS.
Her er e-brevet:
-
Jeg synes at alle i slekta etter min mormor, har kjøpt seg ny bolig i det siste. Mens jeg ikke har fått fem øre i arv. Jeg synes hele systemet svikter
PS.
Jeg mener, Axel har jo aldri klart å spare fem øre.
(For han bare drikker og fester opp pengene han tjener).
Og nå har han plutselig nærmere to millioner, å kjøpe seg leilighet i Oslo for.
Tja, jeg vet ikke jeg.
Det virker litt for meg, som at noe er galt, vil jeg si.
For det ligner ikke Axel å plutselig begynne å spare.
‘Helt om dagen, helt om natta’, er ‘valgspråket’ hans, sånn som jeg husker det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her er tidligere rektor Leiv Borgen, ved Berger Skole, som Christell Humblen sa at hadde snoka på jentene i 6. klasse, i dusjen
PS.
Bare sånn at folk kan se at det her er ekte personer, og ikke noe jeg dikter opp.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her kan vi se, at hverken rektor Borgen, eller hans kone Sidsel, (som var min klasseforstander, i 3. klasse), var fra Berger, (eller Vestfold/Buskerud):
PS 4.
Klasseforstander Sidsel Borgen f. Liverud, er visst fra Østkanten i Oslo, kan det virke som:
PS 5.
Klasseforstander Sidsel Borgen, slutta plutselig som klasseforstander, før 4. klasse, var det vel.
Så fikk vi plutselig Tore Allum, som klasseforstander istedet.
Jeg bodde jo alene, så jeg lagde Vitseposten, med vitser fra min fars pornoblader, (Alle Menn og Aktuell Rapport, osv.), som lå og fløt nesten, i leiligheten han lot meg bo alene i, i Hellinga 7B.
Og Sidsel Borgen ville absolutt kjøpe et Vitseposten av meg.
Så hun må vel ha fått litt av et sjokk kanskje, når hun så de vitsene som var i det bladet.
Kanskje det var derfor hu slutta som lærerinne?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut av.
Vi får se.
PS 6.
Og det hører med til historien.
At en dag, så skulle han sønnen til rektoren.
Erland Borgen, som gikk i klassen min.
Han skulle absolutt være med meg bort på Sand, til farmora mi der.
Hvor jeg gikk hver dag etter skolen.
Så ville han hjelpe meg, å klippe ut vitser til Vitseposten.
Og lurte på hvor de bladene lå.
Jeg syntes det virka som om han spionerte eller noe.
Vi var liksom ikke ordentlig kamerater.
Han bodde jo på Øvre osv. og.
Så jeg lot han sitte ovenfor trappa, ned til kjelleren til Ågot, og gå gjennom noen ukeblader, som jeg alt hadde klippet ut vitser fra.
Mens jeg gikk inn til Ågot og spiste mat osv. da.
Så jeg tror ikke han Erland fant noe særlig vitser der.
En annen gang skulle han absolutt be med meg hjem, for å slå meg 21-0, eller noe, i bordtennis, siden de hadde bordtennis-bord.
Men vi var egentlig ikke kamerater.
Så hvorfor Erland skulle egle seg innpå meg sånn, det veit jeg ikke.
Han skulle vel også låne noe musikk av meg og, en gang, mener jeg å huske.
Erland hadde forresten problemer med kviser.
En gang, på skolebussen hjem fra Svelvik, så husker jeg at ei klassen over oss, kritiserte kvisene hans for å være skikkelig store.
Men men.
Da vi var i Sverige, og spilte fotball mot et svensk lag, fra Gøteborg, siden trener Skjellsbekk, kjente en svenske, som også var trener for et fotball-lag.
Da så en svensk avisreporter, på den kampen.
Og han huska jeg prata med trener Skjellsbekk, og han skrøyt fælt av Erland.
Enda på Berger, så gikk Ole Christian Skjellsbekk, sønnen til treneren, for å være best i klassen, i fotball.
Men men.
Erland var liksom litt mer anonym.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se at min klasseforstander, fra 3. klasse, Sidsel Borgen, sin slekt, Liverud, nok ikke er så fin.
Men de driver visst mest bare med mordplaner og slikt, kan det virke som.
Så sånn er muligens det.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Er det Sidsel Borgens f. Liverud, sine foreldre, som krangler her?
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 8.
Vi på Berger IL, på laget som dro til Gøteborg, da vi var i begynnelsen av tenårene.
Vi dro også til Vålerenga, omtrent på samme tida, (på begynnelsen av 80-tallet vel).
For å spille i en eller annen cup, som var for hele Osloregionen da.
Og da, så var det sånn, at Vålerenga, ikke hadde målt opp banen.
Så trener Sjellsbekk og noen andre av de som kjørte, måtte kritte opp banen selv.
Så vi blei jo rimelige forsinka.
Dommeren var forresten en ung, (litt feminin), gutt, midt i tenårene kanskje.
Så her var det veldig uprofesjonelt, fra Vålerenga, vil jeg si.
Kan dette ha vært fordi at Erland Borgen spilte på laget vårt?
Sønn av Sidsel Borgen som ble gift med Leiv Borgen, fra Skjeberg, og som siden flyttet til Berger, ca. 8 mil sør for Oslo?
Var det noe vondt som hang igjen i luften, på Vålerenga, etter dette?
Hvem vet.
Men det kan virke som at noe var galt ihvertfall, vil jeg si.
Når man ser hvordan vi fra Berger ble behandla, når vi dro til Vålerenga.
Vi hadde lag fra Manglerud på besøk, enten året før, eller året etter, i den samme cupen vel.
Og da måtte ikke de måle opp banen selv.
Da kom de til Berger-banen, som var en helt grei fotballbane vel, som til og med fikk tribuner, etterhvert.
Men Manglerud Star, de hadde ei jente på laget, som dusja sammen med guttene, husker jeg.
Og det var vi ikke vant til, på Berger.
Så Oslo-folk var litt spesielle, syntes vel kanskje vi etterhvert, fra Berger.
Dem var ihvertfall ikke helt som oss fra Berger, det var det vel ingen av oss som trodde.
Hvis jeg skulle gjette.
Vi var på Oslo-turer og, når vi gikk på ungdomsskolen.
En gang i året, var det vel.
Og da vi gikk i 7. klasse, var det vel, så var vi på en hamburgerbar, i Karl Johan.
Og da husker jeg at en fra Oslo, stjal en Walkman, fra ranselen til en i klassen hans, eller noe.
Og ei Oslo-jente så på, men han som stjal, hysja på henne.
Så hu sa vel ikke noe, til han som det ble stjålet fra.
Vi bare så på dem, og sa ikke noe til noen.
For vi var jo fra Berger.
Det skjønte kanskje han ‘stjælern’, at vi var en skoleklasse, fra distriktet, så han skjønte vel det, at han kunne gjøre hva han ville, foran øynene våres, og vi ville ikke si fra.
Mens han som hadde Walkmannen i ranselen, kanskje så at vi var der, og slappa av, pga. det.
Men ikke skjønte at vi var fra distriktet.
Ikke lett å si.
Men moralen her er vel, ikke stol på Oslo-folk, må vel det bli.
Vi får se.
Det er kanskje mulig at jeg tar feil?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
-
Her ser man at faren til Frode Kølner, heter Hans. (Og kanskje også Hans Johan). Da kan det tenkes at han også er i Johanitterordenen, tenker jeg
http://www.gulesider.no/telefonkatalogen/Hans_J_Kolner/0000262428700000000/
PS.
Hans er jo en kortform av Johannes, mener jeg.
Og Johanitterordenen, er oppkalt etter døperen Johannes.
Og da jeg fortalte Frode og faren hans, at min morfar het Johannes Ribsskog.
Da visste faren til Frode Kølner, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Enda morfaren min ikke var fra Larvik, men fra Romerike, og hadde vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nord-Norge).
Og det var mer enn jeg selv visste, om morfaren min, for å si det sånn.
Da var jeg vel bare 7-8 år, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i den andre leiligheten hennes, (den kommunale eldreboligen), i Nevlunghavn.
Så pratet hun med faren til Frode Kølner, på telefonen, om noe greier med strømmen, siden han Hans Kølner, jobba i Larvik e-verk.
Så det var vel litt spesielt.
Fordi Kølner-familien var det liksom jeg som kjente.
Det var ikke noen jeg ble kjent med gjennom familien.
Men fra lekeplassen, oppe ved blokkene ved Larvik Sykehus.
Jeg ble introdusert av Jarle og Tin-tin og de vel.
De andre ungene der, sa at det var Frode osv.
Så de kan også ha vært med på det her, eventuelt.
Og faren til Frode, kalte søstra mi for ‘Pipa’.
Og det var ikke noe jeg og Frode kalte henne.
Så hun hadde et eget Johanitterorden-navn, kan det virke som.
Så sånn var det.
For da var nok det noe Johanitterorden-tulling.
Det som skjedde den dagen på Berger, da jeg skulle feire 18-års dagen min.
Og søstra mi og Frode Kølner dro meg med på Sandvika, enda jeg egentlig ville i butikken og kjøpe øl og pizza osv.
Og Kølner og søstra mi ville absolutt at jeg skulle la Kølner og kamerat fra Larvik, låne vannsenga mi.
Og faren til Frode, satt alltid på ‘Stutum’ høyt.
En sommer, på begynnelsen av 80-tallet, da jeg var med Frode og faren, på hytta deres i Brunlanes, (like ved Lydhus-stranda ca. vel).
Mens mora var hos familien sin i Kristiansand, var det vel.
Hvor hu omtrent alltid var, da jeg var på besøk, etter at jeg flytta til faren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, faren til Frode Kølner, het visst Hans Jacob Monrad Kølner, og han er vel pensjonist nå, vil jeg tippe på:
PS 3.
Frode Kølner pleide å si om faren sin, at han var sånn tøysete og dum osv.
Selv om jeg syntes vel at han var artig, da jeg bodde i Larvik, for han lærte sønnen sin, (og også meg), å samle på frimerker osv.
Mens han stefaren min, Arne Thomassen, han var ikke så jovial liksom, så han bare dro meg med på travbanen.
Men var streng osv. da, så da bare fløy jeg rundt og panta tomflasker osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
‘Kommanderende general Nyholm’, det er min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin morfar, Anders Gjedde Nyholm
PS.
Her er mer om min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble sjef for hele den danske generalkommandoen:
PS 2.
Dette er min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin storebror Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Jeg hadde hans memoarer/notater, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, men bestemor Ingeborg ville plutselig ha dem tilbake.
De lå sammen med noen fotografier og dokumenter etter min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg ga min halvbror Axel, noen fotografier av generalen og danskekongen osv., da vi var på besøk hos min farmor Ågot Mogan Olsen, sommeren 1991, (for disse dokumentene lå hos henne, for jeg disponerte noen skuffer i stua hennes, siden hun var nesten som en mor for meg, for jeg bodde hos faren min).
Så det er mulig at min halvbror Axel Thomassen har de bildene enda.
Resten av de dokumentene forsvant, fra min farmors hus, og min far, Arne Mogan Olsen, prata noe om at han hadde gitt de tilbake til min mormor.
Noe sånt.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, uttaler seg om striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
Jeg synes det virker som at Nyholm er objektiv, han sier at nå faller bevisbyrden på Danmark, om at Øst-Grønland ikke er ‘no mans land’, som nordmennene vel hevdet.
Min mormor sa på telefonen, for et par år siden, at Nyholm ble syk, eller døde, like før han skulle stemme, om Øst-Grønland skulle tilhøre Norge eller Danmark.
(Og en annen dansk dommer, fikk stemme istedet, var det vel).
Ble min tippoldefars bror drept av noen som ville at hele Grønland skulle tilhøre Danmark?
Jeg har også lest på nettet, at min mormors grandonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, var fan av Ibsen.
Så kanskje han ville dømt i favør av Norge?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her kan man se det, at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, drev og siterte Ibsen, (så jeg tror nok ikke at han hatet Norge, for å si det sånn, han var vel da mer sannsynlig en såkalt Norgesvenn?
Bare sånn det virker for meg, ihvertfall.
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det sølvkruset, som jeg fikk på min 34-års dag, av min mormor Ingeborg Ribsskog.
Det var et krus, som var gitt, fra danskekongen, til faren til disse to gutta her, (dvs. øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, og hans storebror, dommer i folkedomstolen i Haag mm., Didrik Galtrup Gjedde Nyholm), L.C. Nyholm, (ihvertfall ettersom jeg klarte å tyde et av min mormors brev, fra et par-tre år tilbake).
Antagelig ble det kruset gitt for å symbolisere at L.C. Nyholm var danskekongen sin hofjægermester.
Hvis jeg skulle gjette.
Min tipptipptippoldefar, L.C. Nyholm, arrangerte jakten, for de kongelige i Danmark da, siden han hadde store gods og eiendommer på Jylland.
Så sånn var det.
Og det kruset stappa bare min mormor, oppi bagen min.
Så den ene taggen, på krona, til løven, på kruset, ble bøyd.
Så da jeg prøvde å bøye tilbake den taggen, så brakk hele taggen av.
Det var bare en liten tagg, men likevel.
Men men.
Og min mormor ville også ha tilbake det kruset.
(På samme måte som hun ville ha tilbake de dokumentene etter de samme gutta, på begynnelsen av 90-tallet).
Så det kruset har nok stått i boligen til han dommeren i ‘Verdens høyesterett’, Didrik Nyholm, i København.
Men han døde barnløs, så da har det kruset etterhvert havnet hos min mormor da, som var barnebarn av generalen.
Jeg hadde ikke sett det kruset før, og jeg visste ikke at jeg skulle få det, før jeg dro ned til Nevnlunghavn, sommeren 2004.
For da hadde jeg kanskje tatt med en ekstra bag, eller noe.
(Eller sekken min fra HV kanskje, for jeg hadde vel ikke så mange bager).
Men men.
Kanskje noen i slekta ble sure på bestemor Ingeborg, siden hun ga meg det kruset?
For bestemor Ingeborg maste så forfærdelig, (i mange brev), om at hun ville ha det kruset tilbake.
Etter at jeg rømte fra et drapsforsøk, på min onkel Martin sin gård, i Larvik, i 2005, og hit til Liverpool.
Så noe var nok veldig galt, rundt dette.
Hva var min søsters rolle?
De møtte meg da jeg gikk av bussen og.
Pia, Ingeborg og Pias sønn Daniel.
Enda jeg vel ikke hadde sagt hvilken buss jeg kom med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin far, het H. Anker Heegaard. Hans farfar var den kjente danske industriherren Anker Heegaard
PS.
Her er mer om den kjente danske industriherren Anker Heegaard, som er min tipptippoldefar da:
http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 2.
Man kan se det, at min mormors far, tapte jernstøperiet i Frederiksværk, (som han arvet hele eller deler av), før krigen.
Så han ble agent for to store tyske firma, før krigen, sa min mormor, (på telefon, hit til Liverpool, for et par år siden).
Så de flyttet fra Frederiksværk, til Tyrol(!), (og var der kanskje et år, eller noe, fikk jeg inntrykk av), og så flyttet de til København, hvor hennes far da var agent for de to store tyske firmaene, før krigen(!).
Og de hadde visst en dame der, som spilte på piano under måltidene osv.
Og speil som gikk helt opp til taket, så de fine rommene så enda større ut da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Min mormor sa at de dro til Tyrol, for det var billig å bo der.
Men det måtte vel være like billig å bo f.eks. på Jylland?
Så jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.
Hva skjedde i Tyrol, kan man kanskje lure på.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at min tipptippoldefar, Anker Heegaard, tok patent på noe som jeg tror må være til noen dampmaskiner, eller noe, i 1861:
