Hei,
Between
Susanne
Olsen
and You
December
22 at 7:52pm
går
det bra med deg eller Susanne?
Du ble tagga på noen
bilder som Heidi ble tagga på og, så da dukka du opp på
Facebook sida mi.
Hvordan går det, ble det noe jobbing
med data?
Gratulerer med bryllup osv.
Erik
Today
at 8:48am
Hei
Erik!!
Så koselig å høre fra deg. Det er
jammen lenge siden nå!
Jeg jobber som konsulent i et
software firma på Lysaker. Har jobbet der siden 2005. Siste
jobbedagen før jul i dag. Drar hjem til mamma og pappa etter
jobb.
Ellers er alt bra her! Bor på Oppsal sammen med
John.
Hvordan går det med deg?
/Susanne
Today
at 12:20pm
Hei
Susanne,
nå skrev jeg nettopp den lange meldingen her,
men så gikk laptopen ned, for den er noen år gammel.
Men
men.
Jeg får skrive på nytt da.
Jeg blir
tullet med av politiet i Norge og England, med at det virker som at
de bygger opp en sak mot meg, i flere år, men jeg har aldri
gjort noe galt.
Så at politi driver å spaner og
spionerer på meg.
Og ødelegger livet mitt, sånn
at jeg ikke kan få meg jobb, eller ha kontakt med folk i
familien etc., for da tar politiet og kontakter dem.
Noe
sånt.
Så jeg har nesten ikke noe med familie og
venner å gjøre, og jeg har hørt at jeg er
forfulgt av noe ‘mafian’, men jeg veit ikke hva det er.
Jeg
husker du sa i Holmsbu, i begravelsen til han onkelen til Arne, Runar
og Håkon, at dem alltid prata høyt.
Kanskje dem
er noe mafia.
Hva vet jeg.
Jeg har skrevet mye på
blogg om forskjellige problemer i livet mitt, pga at jeg ikke får
rettighetene mine og da har jeg prøvd å finne ut hva som
foregår i Norge.
Broren din Ove vil ikke prate med meg
mer, og søstra di Heidi er jo på andre siden av
jorda.
Og faren min bare bølleringer, må jeg si,
og Ribsskog familien vil ikke hjelpe, etter at jeg ble forsøkt
drept på gården til onkelen min i Larvik, Martin, i 2005,
og jeg måtte dra til England, Liverpool, uten klær og
vitnemål.
Og her er jeg enda, men dem sender ikke
kofferten min med klær og viktige papirer.
Så det
er som et mareritt, så vær forsiktig, for det er noe
greier som foregår, så bruk hue i forbindelse med det
her.
Men men.
For jeg tenkte at hvis det var noen i
familien som var ordentlige, så var det vel deg, for jeg kunne
ikke huske at du hadde gjort noe galt noen gang.
Annet enn å
prate som Donald da.
Men men sånn er det.
Bare
fleiper.
Jeg og en kamerat pleide å spille badminton på
Skøyenåsen Badmintonklubb, som vel er på Oppsal,
men vi spillte mest i Haugerudhallen da, for dem hadde treninger der
og, og vi bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der,
hvor Ove og Tommy og Lene var på besøk en gang, og hvor
Pia også bodde.
Men men.
Dere får ha God
Jul, selv om Inger vel er i Jehovas Vitner, så det blir kanskje
ikke så mye jul.
Men jeg har ikke fått en eneste
julegave på to år, for jeg blir tulla med av alle i
familien.
Og jeg kan ikke søke en jobb, for da ringer
politiet og prater tull om meg, enda jeg ikke har gjort noe
galt.
Det var noe problemer når jeg jobba i Rimi og for
Microsoft/Bertelsmann, men jeg gjorde ikke noe galt, men jeg ble
tulla med, jeg tror det er sånn at norske/nordiske folk blir
tulla med, blonde folk og sånn.
Men men.
Så
at det er derfor jeg blir tulla med av familie og myndigheter.
Men
det var veldig hyggelig å høre fra deg, det var vel i
bryllupet til Tommy at jeg var med sist, av sånne familieting,
i 2002.
Da hadde jeg nettopp slutta som butikksjef, på
Langhus, for det var problemer i Rimi.
Hvor jeg ansatte broren
din Øystein blant annet.
Men han er vel litt sånn
inneslutta kanskje, så jeg har ikke kontakta han, og Ove har
kutta meg ut, og Runar og Håkon, og Heidi er jo på andre
siden av jorda.
Men det er bra at det er noen som det ikke er
så mye tull med ihvertfall, det er helt sikkert, så det
var hyggelig å få svar osv.
Så igjen mange
takk for svar!
Jeg skal finne noen linker til blogg og et sted
hvor jeg skriver om problemene.
Med vennlig hilsen
Erik
PS.
Her er de
linkene:
Source:
johncons-mirror.blog…
Altså,
da jeg gikk på skolen, på barneskolen og ungdomsskolen og
videregående og høyskole, så gikk jeg vel for å
være god i matte og programmering og sånn.Og også
mora mi pleide å si det, at jeg var god …
PS.
Nå skriver jeg til kusina mi, om den gangen han grandonkelen vår, onkelen til faren min og til onklene mine Runar og Håkon døde, på Holmsbu.
Det var vel i 2001, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Kalbakken vel.
Noe sånt.
Og da fikk jeg ikke vaska bilen, for jeg var rimelig overarbeidet, for det var så mye problemer på Rimi, på den her tida.
Og bilen var ikke så møkkete, men den kunne vært reinere da.
Den var ikke nyvaska, men den var ikke så møkkete heller.
Og det var problemer å kjøre fra Oslo til Holmsbu.
Jeg hadde jo ikke vært på Holmsbu, på mange år.
Og hadde lite, eller ingenting med faren min sin familie å gjøre.
Men, da farmora mi døde, i år 2000, eller noe, så skulle jeg være med å bære båra da, fikk jeg høre da vi skulle gå fra kirken til graven med båra.
Og søstra mi, Pia, hun ringte meg, og spurte om jeg kunne dra til Holmsbu, i begravelsen til han grandonkelen, som jeg ikke var så nærme, fordi dem trengte folk til å bære båra.
Så jeg trodde ikke det kom til å være så mye folk der, siden de mangla folk til å bære båra osv.
Så trodde jeg ikke at det var så nøye å vaske bilen, når den ikke var så møkkete osv.
Fordi, jeg huska jo ikke forskjell på de grandonklene mine, som bodde på Holmsbu, for jeg var der bare 5-6 ganger, eller noe, kanskje.
Mens f.eks. Runar og Ove og dem, onkelen og fetteren min i Son, i familien til Susanne, de var nok der ti ganger så ofte, eller noe, hadde jeg inntrykk av.
Runar sa vel en gang til fattern, at dem måtte passe på å dra dit, fordi dem hadde ikke noe arvinger.
Det var vel den stilen der vel.
At det var derfor Runar dro dit hele tida.
Noe sånt.
Men men.
Samme det.
Jeg kjørte den svarte sierraen, som jeg kjøpte i 98.
Og henta søstra mi, der hu bodde, på Rodeløkka, i Tromsøgata.
Og stoppa ved Drammen ca, jeg tok vel til venstre før Drammen da, og stoppa på en bensinsstasjon, og spurte om veien til Holmsbu, og kjøpte vel et kart.
Men dem hadde bygd om veien, og dama på bensinstasjonen var visst ikke så god til å forklare veien, merkelig nok, folk på bensinstasjoner burde vel klare sånt.
Men det var kanskje min feil antagelig.
Jeg ga opp etterhvert for det var så dårlig skilta.
Så jeg kjørte bare langs fjorden, Drammensfjorden, for jeg hadde jo kjørt til Holmsbu med båt mange ganger, så jeg visste jo at Holmsbu lå langs den østre sida av Drammensfjorden.
Så jeg bare kjørte veien som gikk langs fjorden, for jeg regna med at den veien var som Svelvikveien, at den hadde vært noe gammel kjærrevei, som da gikk langs fjorden, for der var det lettest å bygge vei, for da var det vel ikke så mye fjell og sånn der.
Så sånn var det.
Men jeg regna meg nesten ikke i familien til faren min, på den her tida, for jeg hadde nesten ikke hatt noe med dem å gjøre, siden 1989, da jeg flytta til Oslo.
Fordi Pia og Christell fortalte i 1989, i Kristiansand, i noe bryllup i slekta til Christell der, om våren, at faren min hadde misbrukt Pia da hun var lita jente.
Mens Jan også satt der.
Så da ble det litt mye, for faren min dreiv også med noe omsorgssvikt, da jeg vokste opp, for han lot meg bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og sørga ikke for at jeg gjorde lekser og pussa tenna og spiste ordentlig og sånne ting.
Så sånn var det.
Så derfor ble jeg overraska da søstra mi ringte, og sa at dem trengte folk til å bære båra, til grandonkelen min, i Holmsbu, som jeg ikke huska, annet enn at det var tre grandonkler som bodde der.
Men jeg huska dem ikke fra hverandre, annet enn at det var en som pleide å ha kamferdrops, som vi pleide å få, da vi søskenbarna var unger da, og var med dit, på Bergstø, som det vel het.
Men, jeg huska ikke navnet på han som hadde kamferdropsa og sånn, og om det var han som hadde dødd.
Nei, jeg hadde bare vært der 4-5 ganger på 10 år, eller noe, så det var ganske difust.
Noe sånt.
Så da ble jeg overraska, over at dem trengte meg til å bære båra, for jeg hadde ikke vært noe del av Olsen-familien omtrent i det hele tatt, siden 89 da.
Men når dem ikke hadde folk, til å bære båra, så tenkte jeg at jeg fikk vel trå til da.
Når det stod så stakkarslig til med dem.
Men så kom vi fram litt seint til kirka da, for den veien var jo ganske svingete og sånn, siden det var gammel kjærrevei.
Men vi kom fram til Holmsbu kirke, mens kirkeklokkene ringte.
Så jeg tror det var greit.
For da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning, på Berger, så sa vel han kapelan, som dem kallte han, eller en i klassen, som var med, han sa at det betydde at det ‘ringte inn’, i kirka.
Omtrent som på skolen, til timene.
Og det sa kapellanen var riktig da.
Så vi var der akkurat da det ringte inn, så og si.
Så vi rakk det akkurat, vil jeg si.
For presten hadde ikke begynt å prate enda, såvidt jeg skjønte.
Da farmora mi, Ågot, skulle begraves, så sa faren min til meg, da de skulle begyne å bære båra, at jeg skulle bære.
Det hadde ikke søstra mi sagt til meg.
Søstra mi var som et slags bindeledd, mellom meg og Olsen-familien.
Fordi, jeg kutta ut fattern etter at jeg hørte han hadde misbrukt Pia.
Men Pia fortsatte å ha vanlig kontakt med han.
Forstå det den som kan.
Så det her var litt merkelig, og sånn, vil jeg si.
Så man skulle kanskje tro at søstra mi ville sagt fra om sånt.
Men nei.
Men her i Holmsbu, så var det omvendt.
Kista til bestemor Ågot, en trehvit kiste vel, uten maling etc., hvis jeg husker rigtig, veide så lite, så jeg tror ikke hun fikk mye mat de siste årene på eldrehjemmet i Svelvik, ikke langt fra Samfunnshuset der omtrent.
Men men.
Men i Holmsbu, så regna jeg med at det var samme opplegget, som i Svelvik kirke, et år eller to tidligere, da Ågot skulle begraves, at jeg skulle bære båra.
Så jeg gikk bort til båra da, da det var tid for å bære båra til graven.
Men da sa faren min, at jeg skulle gå bak båra.
Og ikke bære båra.
I motsetning til hva søstra mi hadde sagt, og som var grunnen til at jeg dro dit i det hele tatt, jeg hadde egentlig nok å gjøre med jobb osv.
Og jeg kjente egentlig ikke han grandonkelen, og jeg hadde ikke noe kontakt med faren min sin familie.
Men men.
Så det var litt merkelig, det tullet dems der.
Men men.
Etter begravelsen så begynte onkelen min Håkon, og spørre etter bilen min.
Jeg parkerte bilen litt fra kirka, siden den var møkkete.
Jeg svarte at jeg hadde den samme bilen som jeg hadde hatt de siste årene, siden 98, 2-3 år før det her, den svarte sierraen.
Og da begynte Håkon å gjøre et poeng av at Tommy, sønnen hans, som jobba i forsikring i Fredrikstad, han hadde fin Audi han.
Da så tanta mi, Inger, litt stygt på Håkon.
Så her var det noe greier.
Men Håkon er litt sånn som en liten drittunge omtrent, at han er veldig umoden, og kanskje også litt råtten, jeg vet ikke.
Noe sånt.
Men men.
Og han kommenterte også bak ryggen min, til faren min og de andre, sånn at jeg hørte det, at jeg hadde ikke vaska bilen engang.
På vei til begravelsen til Ågot, et eller to år tidligere, så hadde søstra mi fortalt meg i bilen, at Håkon hadde vært tiltalt for overgrep mot ungene til dattra si, Lene, som er døv.
Jeg spurte sønnen til Håkon, fetteren min Tommy, etter begravelsen til Ågot, og han sa at det ikke var sant.
Og søstra mi dro med meg ut, da vi spiste etter begravelsen, og der var Håkon.
Men jeg prata ikke så mye med han, på grunn av det søstra mi hadde sagt, at han hadde misbrukt ungene til Lene.
Så kanskje Håkon bar nag til meg for det, i begravelsen i Holmsbu.
Hos de grandonkelene på Bergstø, som vi var med til, for å drikke kaffe, etter begravelsen.
Et hus med veldig fin utsikt til Drammensfjorden, det er nesten som om man får fjorden inn i vinduet.
Så det var veldig fint.
Og man har utsikt til Berger, på andre siden av fjorden, så man kan ikke klage, det er helt sikkert.
Men men.
Men der stod den en gammeldags platespiller.
En sånn 70-plater, eller hva det heter, som var før LP-platene kom.
Og dem spilte noe sånn klasisk musikk da tror jeg.
For da sa jeg til Håkon, se her da Håkon, den platespilleren synes vel du er artig, som er så glad i gamle radioer.
For Håkon hadde masse gamle radioer i kjellern til huset til Ågot, på 70-tallet.
Og da sa Ågot at det var Håkon sine, han var så glad i å skru på gamle radioer.
(Det kan ha vært radioer konfiskert av tyskerne under krigen, har jeg tenkt nå.
Men hvordan de kan ha havna i kjelleren til huset til Ågot og Øivind, nei det vet jeg ikke, men det var kanskje 10 sånne 1940-stil radioer, som lå i kjelleren der.
Kjelleren var nesten som et industrilokale, med sluk i gulvet og elektrisk vifte og mye rart, så jeg lurer på om folk har blitt holdt fanget der egentlig.
Når jeg tenker nøye gjennom den kjelleren, nesten som i noe mareritt, eller hva man skal si, hehe.
For dem må nok ha brent noe greier, i ovnen i kjellern, for Ågot og faren min, de var litt redde for feier’n, i 1980 ca., husker jeg.
Men men).
Håkon klikka helt, da jeg sa se her da Håkon, denne gamle platespilleren liker vel du, tenker jeg.
Han gikk ut i den andre stua, der hvor panoramavinduet til Drammensfjorden var.
Og prata med faren min og onkel Runar, og var i sånn raseri-anfall mot meg nesten, Håkon.
Så faren min og Runar måtte roe han ned.
Men det var jo i rommet ved siden av, så jeg hørte jo alt.
Så hva det er med Håkon.
Han er veldig umoden og barnslig og sånn.
Som en unge omtrent.
Men hva er det han har mot meg?
Er det noe Illuminati-greier, siden jeg har lyst hår osv., som det virker som at Illuminati har noe slags krig mot.
Hva vet jeg.
Jeg har ikke hatt så mye med Håkon å gjøre, siden jeg flytta fra Berger, i 1989.
Men selv da jeg bodde på Berger, så likte jeg ikke å dra opp til dem, for han er så spesiell han Håkon.
Han skal alltid kødde og er ikke så voksen da.
Jeg var der en gang, i 1980 ca., og lå over hos fetteren min, Tommy, og da løp han og tanta mi, Tone.
Dem løp rundt og kranga i fylla som noen tenåringer, når dem hadde huset fullt av gjester, for det var lørdag kveld og dem hadde fest da.
Så hva det er med Håkon, det veit jeg ikke.
Men han er ikke helt balansert i hue, vil jeg tippe.
Men men.
Og Cecilie Hyde fra Svelvik, sa en gang, i 1989, at Håkon var ikke noe grei han.
Men men.
Men man kan ikke skjønne alt.
Men grunnen til at jeg skrev dette PS-et, var at søstra mi, ringte meg noen dager før den begravelsen i Holmsbu, og spurte om jeg kunne være med der, for dem trengte folk til å bære båra.
Mens i begravelsen, så får jeg høre, fra faren min, at ‘du skal gå bak båra du’.
Så hva som har skjedd her, det kan man lure på.
Så den Olsen-familien, som jeg også er fra, på farssiden, den er det ganske mye tulle-folk i, vil jeg si.
Så der er det noe galt.
Så man burde være litt forsiktig, med de folka, i den familien.
For det er nok en del plott og sånn, som foregår, og jeg lurer på om ikke Pia, søstra mi, også er med på det her.
Så man blir litt kvalm av de her svette folka og tilstandene.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
