Hi
again Rahel,
Between
Rahel
Savoldelli
and You
Today
at 6:20pm
sorry
that I’m messageing you all the time.
I’ve tried to send a
message to Ellen, yesterday, but she haven’t answered.
(I’m
trying to find out about my clothes and diplomas from school and
university-college etc, that has been at Martins and Grethes farm,
since 2005).
But I haven’t received any answer from Ellen
yet.
Do you think she’s on holiday?
Erik
PS.
Er det ment at det var foreldrene mine som solgte meg da?
Jeg visste ikke at det var mafia i Norge engang jeg.
Men foreldra mine, dreiv og hviska og tiska mye, da de pratet sammen, i huset til muttern, i Jegersborggate i Larvik, den dagen jeg flytta til fattern, i 1979.
Så hvem vet.
Det er mye rart som har skjedd opp i gjennom årene.
Så det er nok ikke så usannsynelig, som det kan høres ut.
Men jeg synes man burde ta en ting av gangen.
Og først få ut dette, om at det faktisk er mafia i Norge.
Fordi, det har jeg aldri lest om, at f.eks. den sicilianske mafian, skal være aktive i Norge, sånn som det kanskje kan se ut som, på søkene til denne personen med Mac da.
Nå søker jo han på mye rart, som jeg ikke orker å kommentere alt på, fordi mye av det er veldig villt.
Jeg har aldri vært nærmere Gaustad, enn trikkeholdeplassen f.eks.
For søstra mi jobba på en barnehage der oppe.
Tussebo, hvis jeg husker riktig.
På begynnelsen av 90-tallet.
Hun bodde vel der også en periode.
Eiet av han Frp-politikeren med lapp over øyet, hvis jeg skjønte det riktig.
Holstad vel.
Men men.
Men det virker som at det er mye rykter som går.
Så hvis noen vil kommentere, så er det å skrive melding her på bloggen.
Man må ha blogspot-nick, men det er vel ikke så kronglete, uten at jeg husker det i huet.
For det er slitsomt, hvis man får mye anonym trakassering osv.
For de mafia-folka, eller hvem dem er, er ganske råe på å trakassere folk på nettet, virker det som.
Men jeg oppfordrer presse og politi og politikere i Norge, til å fortelle folk, hvordan ståa er.
For hvis ikke politiet og avisene forteller folk, om den her mafian, eller ‘mafian’, eller hva det er.
Så kan jo ikke folk som meg, skrive om dem på blogg, og samtidig kreve å bli tatt seriøst.
Så her har politikere og politiet og pressen i Norge, litt å svare for, synes jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var vi jo, i familien min, på farssiden, på ferie, på Istra-halvøya, i det gamle Jugoslavia, sommeren 1980.
Fattern og onkelene mine planla turen om kvelden i huset til Ågot, husker jeg.
Med kart osv.
Denne turen har jeg jo skrevet om, på bloggen tidligere.
Istra-halvøya, er jo rett ovenfor Italia, på andre siden av Adriaterhavet.
Og da jeg skrev om turen, så leste jeg om Istra-halvøya, som er ikke så langt unna Firenze osv., Nord-Øst, i Italia.
Og på Wikipedia, så stod det at Istra hadde italiensk kultur, fra gammelt av.
At romerne hadde står påvirkning, og det er jo like ved Italia, så de var kanskje like mye italienske der, som jugoslaviske eller kroatiske.
Det er mulig.
Selv om dette var under kommunisttiden.
Vi dro jo blant annet til et Coluseum, i en by som het, artig nok, Pula.
På sydspissen av Istra.
Og der, ble jeg sendt med onkelen min, Runar.
Og da, så ble jeg og fetteren min, Ove, som var to år yngre enn meg vel.
Så jeg var ti, og Ove var åtte år da.
Vi ble sendt, til å løpe opp til et utkikkspunkt, høyt oppe i Collusseumet.
Eller hvordan det staves.
Og dette Colluseumet, det var jo 2000 år gammelt, eller noe.
Så det var et hull der, i gulvet, som man kunne falle hundre meter ned gjennom, eller noe.
Mennesker så i hvertfall ut som maur omtrent, oppe fra den høyden i Colluseumet.
Og da virka det for meg, som om fetter Ove, prøvde å få meg til å få fram, foran det hullet, og så skulle han gå bak meg, og dytte meg ned.
Så jeg reagerte på den måten, at jeg trakk meg unna, for jeg likte ikke å ha han Ove bak meg der.
For han virka så våken og full av adrenalin, og at han luska på meg, og prøvde å få meg til å stå der og der.
At han hadde raske bevegelser og liksom venta til øyeblikket var inne, for å dytte meg ned i det hullet.
Sånn virka det for meg.
Så da holdt jeg meg litt unna det hullet i gulvet.
Og lot han Ove gå mot det hullet og kikke der og sånn.
For det virka som for meg da, at han skulle dytte meg, eller noe.
Det inntrykket fikk jeg i hvertfall.
Det kom jeg på nå, når jeg leste om de søkene til han karen med Mac-en.
Så sånn var det.
Og fattern gjorde også et slags tegn, da vi skulle ha leilighet, første dagen der.
‘We are’, sa han, på turist-kontoret, også noe tegn.
Og da ble vi innkvatert hos en lokal mafia-familie, tror jeg de må ha vært.
Og Christell lånte sommerfuglhoven min.
Og kom tilbake med den spjæra.
Så hva som kan ha skjedd da.
De hadde en naken jentunge i hagen også.
På min alder.
Og jeg fylte ti år den sommeren.
Og hvordan Christell kunne klare å spjære sommerfuglhoven.
Hun ble sengeliggende, etter dette.
Og holdt på å stryke ned.
Hun fikk kålhoder på panna, eller noe, etter anbefaling fra bestemora i mafia-familien, hvis de var det.
Og Haldis var skikkelig sur på han mafia-karen i huset, da vi skulle kjøre hjem.
Om det var mafia da.
Og hvordan syk Christell var?
Noen ganger så var det noe at hun hadde tråkka på noe insekt på stranda.
Så hadde hu blitt smitta av en fugl vi fant, en av de første dagene, da fattern leita etter Runar og Håkon og dem på nudiststranda der.
Men jeg lurer på hva som skjedde den dagen sommerfuglhoven spjæra.
Det kan man lure på.
Da fikk jeg ordre om å bli på gårdsplassen der, mens Christell gikk for å fange sommerfugler, eller hva hun gjorde.
Men hun grein ikke noe særlig.
Men hvordan kunne hun dette sånn, at hoven spjæra så mye.
Jeg begynte å kjefte på hu da, siden hu hadde ødelagt hoven.
Og da begynte hu å grine.
Så hva vet jeg.
Så ble hu sengeliggende i dagevis.
Og jeg fikk ikke lov å gå inn på rommet hennes engang.
Selv om jeg gjorde det en gang jeg kjeda meg, og ga hu noen tegneserier osv.
Men hva som egentlig skjedde, det vet jeg ikke.
Men Christell vil ikke snakke om gamle dager.
Så det er ikke så lett å finne ut.
Så sånn er det.
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
2008/2166/Fwd: 200702052-3 Klage på saksbehandlingen i Kripos
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 27, 2008 at 2:56 PM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
PS.
Her var den e-posten fra 17. januar.
Men den ble sendt til meg, etter at jeg sendte det til SMK.
Så da ville ikke jeg svare, før etter at SMK, og senere Sivilombudsmannen, hadde behandlet klagen.
Den e-posten fra Politidirektoratet, den inneholder forresten en link, som jeg ikke får til å virke ihvertfall.
Her er den e-posten:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
200702052-3 Klage på saksbehandlingen i Kripos
|
Bjørn Arne Helland <bjohell@politiet.no> |
Thu, Jan 17, 2008 at 10:52 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com Cc: oivind.fredlund@jd.dep.no | ||
| ||
Jeg flytta jo til fattern, på Berger, i 1979.
Søstra mi flytta til Berger, rundt 1982, eller 83, eller noe.
Noe sånt.
I 1981 eller 82, så flytta muttern og Pia og Axel, fra Jegersborggate i Larvik, til Tagtvedt, lenger nord i Larvik, av en eller annen grunn.
Jeg pleide å dra til Tagtvedt også, og besøke dem.
Men ikke så ofte som jeg pleide å dra til Jegersborggate, for jeg kjente fler folk nede i sentrum, enn på Tagtvedt.
Men søstra mi tok meg med, og jeg blei med alle venninnene hennes og leike paradis og sånn, på Tagtvedt.
Ikke fordi at jeg oppførte meg som en jente.
Men jeg var så vant med jenter fra Bergeråsen, Christell og Gry og Nina Monsen osv.
Så jeg gikk greit med jenter, på Tagtvedt og.
Og en gang spillte vi fotball der, jeg og søstra mi.
Mot noen lokale folk.
Men dem var litt eldre osv., og søstra var jo jente, så vi var ikke så gode som dem.
Så de andre folka vant mye da.
Enda en av dem spillte på vårt lag.
Men han spillte kanskje ikke det beste han kunne.
En gang, så var det en gutt der, som hadde olabil.
Og jeg og søstra mi, gikk rundt på Tagtvedt, en lørdag da, i 81 eller 82, eller noe.
Så satt vi på med den bilen da.
Som ca. 15 av ungene eller nesten ungdommene der gjorde da.
Så søstra mi kjente masse folk der, på Tagtvedt.
Men, etter at hu flytta til Berger.
Så var vi noen ganger på besøk hos muttern, på Tagtvedt.
Og da satt søstra mi bare hjemme, hos muttern, sånn som jeg husker det.
Hu hadde ikke noen venninner, på Tagtvedt, som jeg kan huske.
Hu hadde venninner, det første året.
Så hadde hu ei venninne, som bodde et stykke unna, ned mot Larvik, et stykke.
Og så, etter at hu flytta til Berger, så hadde hu visst ikke noen venninner.
Ikke engang Sølvi, som var venninna hennes i Larvik sentrum der, fra da vi bodde i Jegersborggate, i 1978.
Hvis jeg husker riktig da.
Så skulle søstra mi bare sitte hjemme og lese bøker og sånn.
Så om det skjedde noe med hu på Tagtvedt, eller i stallen på Nanset der, eller noe sånt.
Om hva som kan ha skjedd, siden Pia plutselig ikke hadde noen venninner på Tagtvedt lengre, etter et år eller to.
Det er ikke lett å si gitt.
Kanskje det var noe med muttern.
Det er mulig.
Hvem vet.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker jeg skrev i en post i går, at det het Nanset senter, der hvor det heter Nordbyen senter nå.
Men det het ikke Nanset senter, på 70 og 80-tallet.
Det het Nanset Marked.
På samme måte som det het Torstrand Marked.
Selv om disse markedene, egentlig var hverken senter eller marked.
Det var vel vanlige butikker eller supermarkeder, skal jeg være ærlig.
Det er kanskje derfra marked kom da.
Fra ordet ‘supermarked’.
Det er mulig.
Noe sånt.
Bare tenkte jeg kunne skrive det, mens jeg huska det, sånn at det ikke blir feil mellom senter og marked her osv.
Så sånn var det.
Så har jeg huska det og.
Ikke dårlig.
Nå fikk jeg flashback til 1981 her.
Fra 1979, så bodde jeg jo i Hellinga 7 B, på Bergeråsen.
Og i 1980, så flytta fattern ned til Haldis.
Jeg var ofte i Larvik, og besøkte muttern, så da pleide jeg å få noe lommepenger.
Av fattern da, til toget osv.
Og jeg samla også frimerker, og da fikk man lov til å ha en liten flaske med bensin, for å sjekke om det var vannmerke på frimerkene.
Sånne flasker kunne man kjøpe på apoteket.
Og de flaskene kjøpte jeg hele tida.
For jeg hadde også en annen hobby, ved siden av å samle frimerker.
Det var at jeg pleide å lage noe jeg kallte ‘bomber’.
Jeg klarte også å tenne på vegg-til-vegg teppet, hos fattern, før han flytta til Haldis.
En helg han ikke var hjemme.
Det var nok høsten 1979, eller noe.
Det var en tordivel utafor.
På utelyset.
Så skulle jeg skremme bort den, for jeg var aleine hjemme osv.
Så helte jeg noe bensin i en skål.
Og tente på det.
Og skulle ta med skåla ut på trappa da, og skremme bort tordivelen.
Men det her ble varmt da.
Så jeg klarte ikke å holde skåla ordentlig.
Så det begynte å skvette bensin ut på vegg-til-vegg teppet.
Så jeg måtte tråkke oppå teppet, eller hva jeg gjorde, for å slukke det her da.
Så kom fattern hjem.
Dagen etter.
Med to andre, tøffe karer.
De samme karene, som var innom et par-tre år før vel.
Og da måtte jeg øve i 6-gangen.
Og at 6 x 6 var 36.
Det var viktig.
Så jeg kunne litt ganging, før vi lærte om det, i første klasse, på Østre Halsen skole, i Larvik.
For fattern hadde lært meg noe av 6 gangen.
Men, jeg skjønte egentlig ikke ganging.
Fattern bare lærte meg svara.
Så huska jeg det i hue, at seks ganger seks, var trettiseks da.
Men jeg skjønte ikke helt opplegget.
Plussing skjønte jeg nok.
Men hva ganging egentlig var.
Det forklarte ikke fattern.
Han forklarte bare hva svaret på regnestykkene var.
Så måtte jeg memorere dem da.
Så kom det to høye, mørke, tøffe karer.
Så måtte jeg svare riktig på gangestykkene da.
Og da var jeg flink osv.
Så ble alle fornøyde.
Da var jeg kanskje 5-6 år, og var på besøk hos fattern, en sommerferie, eller noe, i Hellinga.
Så da vi lærte om ganging, på skolen, i 77/78.
Så visste jeg hva 6 x 6 var.
Men 1 x 2 osv., det skjønte jeg ikke helt, med en gang.
Før frøken forklarte det da.
For jeg var flink i plussing og sånn og.
Så jeg var ferdig med plussing og sånn, før vi hadde hatt om ganging i timen da.
Så derfor var det at jeg ble litt som et spørsmålstegn, da jeg så gangetegnet, i matteboka, for første klasse.
Det var ikke dette tegnet, x.
Men dette tegnet .
Som dem brukte i matteboka vår.
Hvis jeg husker riktig.
Jeg ble forresten først ferdig, med matteboka, våren 78, i klassen vår, 1. klasse, på Østre Halsen skole.
Så da ble de andre imponert husker jeg.
Så kanskje jeg skulle skrive det på CV-en.
Vi får se.
Bare fleiper.
Men, de samme folka, kom innom, den helga fattern var borte.
Det kan ha vært våren 1980 og.
Like før fattern flytta ned til Haldis.
Hvis det ikke var høsten 79.
Det er mulig.
Og da begynte jeg å grine, siden det dukka opp tre voksne mannfolk, i leiligheten, og jeg hadde vært aleine der hele helga, var det vel.
For, jeg hadde jo drivi og brent på teppet.
Så jeg regna med å få kjeft for det.
De løp nesten inn i leiligheten.
Som om de skulle kidnappe meg, eller noe.
Så jeg stod ved vinduet.
Jeg klarte å hive meg raskt ut av vinduet, hvis det ble nødvendig.
Det hadde jeg gjort en gang før.
Men det er en annen historie.
Det får jeg ta en annen gang.
Vi får se.
Men da ble dem fornøyde, når dem så at jeg hadde brent på teppet.
Så blei dem blide.
Så flytta fattern ned til Haldis, ikke så lenge etter.
Så sånn var det.
Men jeg lagde også noe jeg kallte ‘bomber’.
Og det var et sånt engangs plastglass.
Så kjøpte jeg krutt og sånn, for lommepenger, når jeg besøkte muttern, i Larvik.
Så helte man litt sånn frimerke-bensin, nederst i glasset.
Så tok man en sånn hatt, som ble en slags slange, hvis man tente på, som man fikk kjøpt i morro-butikker.
Og så tok man kruttlapper, til lekepistol.
Og noe papir.
Så bensinen trekte inn i papiret, eller noe.
Så tok man papir over toppen av engangsglasset.
Og så tok man et stjerneskudd, og trykte gjennom papiret, og ned i bunnen av glasset.
Så tok jeg de ‘bombene’ ut, på utsida av Hellinga 7 B da.
Og da tror jeg til og med Aina og broren hennes, fra Leirfaret, kom for å se på.
Dette var vel våren 1980, kan jeg tenke meg.
Så det var litt artig da, med kruttlapper som lagde masse lyder.
Og det holdt på i et par minutter.
Så på slutten, så kunne man se den slangehatten da, at den vokste opp av restene av glasset, en sånn hatt, som ble som en slange omtrent.
Men men.
Men i 1981, om sommeren, så flytta jeg til Leirfaret 4 B.
For fattern sa vi trengte mer plass i klesskapene osv.
Det var ikke plass til alle klærna, i skapene osv.
Og jeg hadde jo to roms leilighet jeg da, i Hellinga.
Men jeg fikk tre roms leilighet, i Leirfaret da.
Med ordentlig hage.
Som man kunne spille fotball i.
Så skulle fattern ha stor innflyttingsfest der.
Enda han ikke skulle bo der sjæl, men fortsatt skulle bo nede hos Haldis.
Noen dager før festen, så kom Karl Fredrik Fallan, fra klassen og Ulvikveien, innom.
Han ville brenne sånn bensin osv.
Jeg var ikke så hypp på det.
Men siden han maste sånn.
Så tente jeg på noe frimerke-bensin, i en skål, eller noe da.
Bare for at han skulle få vilja si.
Det var ikke noe big deal liksom.
Jeg hadde gjort det hundre ganger før.
I hvertfall tjue.
Noe sånt.
Og jeg var vel litt lei av det bensingreiene.
Det var ikke så artig i 1981, som det var i 1980 osv.
Så sånn var det.
Men men.
Men så sparka Karl Fredrik frimerke-bensin flaska overende da.
Det var en lita flaske, med en desiliter bensin i kanskje.
Noe sånt.
Den varte i mange år, hvis du brukte den til å sjekke vannmerker, på frimerker.
Men jeg kjøpte vel kanskje en 5-6 sånne flasker, på et år.
Det er mulig.
Eller 2-3 kanskje.
Noe sånt.
Så rant jo all bensina ut da.
Så begynte det å brenne på plenen.
Og fattern skulle ha fest der, i hagen, med 30-40 gjester, eller noe, på lørdagen, samme uka.
Og det her var kanskje tirsdag eller onsdag, eller noe da.
Noe sånt.
Så var det en bekk, som rant på grensa til hagen, mot sosialboligene, hvor Rikhardt og Lisbeth og en familie som het Vaage, eller Våge, bodde.
Faren til Lisbeth og Rikard, var tyskerunge, husker jeg fattern sa.
Og, jeg spillte Beatles en gang.
Jeg hadde kjøpt Beatles samlealbum, på postordre.
Og da dukka han faren dems opp i vinduet, og digga Beatles da.
Det så rart ut, synes jeg.
Men hadde noen kamerater der, og dem synes det var rart og.
Om det var Petter og Christian, eller hvem det var.
Noe sånt.
Men da var nok jeg litt bortskjemt.
Som hadde bedre stereoanlegg, og musikk, enn naboen da, som var voksen osv.
Men men.
Men da lurte jeg på hvordan jeg skulle få slukka den her bensinbrannen da.
Så jeg begynte å sparke den flaska, over plenen.
Og ned i bekken.
Og da slukka brannen i flaska.
Karl Frederik sa senere, at han hadde sparka til flaska, for at det ikke skulle begynne å brenne i flaska.
For da ville flaska eksplodert.
Men jeg syntes det hørtes rart ut.
For jeg kunne ikke se, at det var noen fare, for at det skulle begynne å brenne nedi flaska.
Den flaska stod et stykke unna, den skåla osv.
Så Karl Fredrik gura litt der gitt, vil jeg si.
Så måtte jeg hoppe oppå der det brant.
Det brant da i en stripe, over hele plenen.
Mest der Karl hadde sparka til flaska.
Men også her og der, ganske jenvt, i retning bekken da.
For jeg trengte vel en fire-fem spark, for å få flaska i bekken.
For det var noen meter da.
Så jeg hoppå oppå de her brannene.
Så slukka de etterhvert da.
Men det så litt brent ut der.
Så jeg tenkte jeg kom til å få kjeft, av fattern.
Men jeg fikk med Karl, og henta masse grass, ved Ulviksletta.
Sånn vill-grass, eller hva man skal kalle det.
Så klipte jeg dem høye grass-greiene, i mindre biter.
Og da så det ikke så ille ut.
Den svarte flekken, der Karl hadde tuppa overende frimerke-bensin flaska.
Og så samla jeg sammen Jørn og Steffan og Daniel kanskje.
Og noen lokale folk, på nedre feltet på Berger, som var kameratene til Petter og Christian egentlig.
Eller kameratene til Christian egentlig.
Men jeg ble kjent med alle folka omtrent, på nedre, i 1979 eller om det var fra 1980, da jeg ble kamerat med Petter og Christian da.
Så da samla jeg sammen en 4-5 folk fra nedre.
Dem var sånn et par år yngre enn meg, for Christian var et år yngre enn meg, og Petter var et år eldre enn meg.
Og kameratene til Christian, Jørn og Steffan og Daniell og dem, var sånn ett år yngre enn han vel.
Noe sånt.
Men jeg gikk greit med dem, for dem var vant til meg, og jeg var ikke sånn bølle, jeg var vel vanlig.
Jeg dreiv ikke å kødda med folka der.
Og jeg var jo ganske ny der, på Bergeråsen, så jeg kunne egentlig ikke kødde så mye heller, uansett om jeg ville.
For da hadde jeg sikkert fått alle mot meg.
Men jeg var ikke sånn i Larvik heller, at jeg kødda med alle mulige.
Jeg gikk vel greit overens med de fleste.
Untatt noen folk som skulle mobbe osv. da.
Men det ble man vant til etterhvert.
Så spillte vi fotball, i et par timer kanskje da.
Og jeg klipte vel noe mer sånn gress, som jeg fant på Ulviksletta.
Eller like ved.
Og da så hagen helt fin ut.
Litt mer slitt kanskje.
Men ingen nevnte noe om noe bensin, eller brenning e.l., på festen, på slutten av samme uka.
Men hvorfor Karl Fredrik Fallan, skulle begynne å tuppe overende den bensina.
Det syntes jeg var litt rart.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Statsministeren har ikke bare gode minner fra Murmansk.
Statsministeren ble arrestert og havnet i fengsel like utenfor den russiske byen da han og en kamerat var på tur i Russland for 17 år siden.
– Det er litt morsomt å reise tilbake til Murmansk. Jeg var der på ferie i 1990 sammen med en venn, reklamemannen Kjetil Try, og da hadde jeg gleden av å bli arrestert i byen Mantsjegorsk, noen mil sør for Murmansk. Vi hadde visum til byen Apatiti, der vi skulle besøke Kola kjernekraftverk.
– På turen tilbake så vi skiltet til Mantsjegorsk, en by som på den tida var litt kjent på grunn av noen enorme industriutslipp. På vei inn eller ut av byen ble vi stoppet. Da viste det seg at vi ikke hadde gyldig visum til å besøke Mantsjegorsk, sier Stoltenberg til Dagbladet.
Han forteller at både han og Try ble tauet inn av politiet og ble sittende i timevis på grunn av språkbarrierer. Til slutt fikk de forklart situasjonen til en som kunne tysk og slapp dermed ut.
– Det var en ganske ubehagelig opplevelse, sier han.
http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/239177/Jens+ble+arrestert.html
PS.
Det skal finnes en ‘knise-video’, fra denne episoden, hvor Stoltenberg og Try sitter og kniser.
Mens de sitter i arrest eller forhør, eller noe da.
Jeg lurer på om det er mulig å finne den videoen på YouTube f.eks.
Vi får se.
Ellers er det kanskje verdt å merke seg, at man trenger ikke å kunne tysk, hverken for å bli reklamemann, eller statsminister i Norge.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
They are also searching on ‘”gang stalking” “truman show” matrix’, on Google, so I’m wondering if there could be something similar, New World Order-ish, going on in Canada, like it seems has been going on against me, here in Britain and in Norway.
Who knows.
Sincerely,
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Purring på manglende svar/Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Oct 26, 2008 at 5:59 PM | |
|
To: registrator@primeminister.ministry.se | ||
| ||
