Jeg skrev jo tidligere i dag, at politiet, (og også mange andre myndigheter), driver å kødder med rettighetene mine, og at dette gjør meg forbanna.
Men det værste er, at alle bare sitter og ser på dette.
Sitter og ser på at folk blir torturert av politiet.
Hva faen er det med folk da.
Det er faen meg helt håpløst.
Hva er det folk tenker med.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå merker jeg at jeg begynner å komme til krefter igjen her, etter å ha slappet av i dag, etter å ha jobbet i et, i over et år nå vel.
Men jeg merker, at med en gang jeg kommer til krefter, så er det et raseri inni meg, mot politiet som bare kødder med rettighetene mine.
Og raseriet, det gjøre meg utmattet igjen.
Så det er som et catch 22 det her, som det er vanskelig å komme seg ut av.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg har flatscreen-TV på soverommet.
Så i dag så har jeg liggi og sett på Scrubs på Channel Four, mens jeg har kjent på at musklene har værka.
Jeg har vært så anspent i det siste.
Jeg traff en hyggelig dame på byen forrige helg da, og prata litt osv.
De siste dagene har jeg merka at jeg har slappa litt mer av.
Jeg tror jeg har vært så stressa og anspent, at jeg ikke har merka hvor sliten jeg har vært.
Men nå merker jeg det, at musklene i armene og skulderne osv., verker.
Og jeg har også hatt vondt i tarmene.
Som om de har vært kjølt ned, og at de sakte blir tint opp.
Noe sånt.
Men men, sånn er det.
Det er fint med TV på soverommet i hvertfall.
Den leiligheten her er egentlig veldig fin.
Jeg kjøpte ny TV da jeg flytta hit for et par år siden.
Jeg hadde også en TV fra Mandeville.
Men den flatscreen TV-en piper litt om vinteren, så jeg satt den på soverommet.
Mens jeg så på Scrubs så gikk det plutselig en parade forbi i Dale St.
Jeg kunne ikke se de da, bare hørte at det var noe musikk osv.
Liverpool er egentlig en artig by, det skjer noe hele tiden.
Jeg håper egentlig at jeg kan beholde den leiligheten her, etter at det mafia greiene osv. er over.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Quote:Originally Posted by Aleks
Denne Dagga har jeg aldri hørt om, nei.
Og jeg tenkte mer at vi kunne avslutte filmen med en slags håpesekvens hvor du ber om å få hjelp, men regnet bare plasker melodramatisk ned – åh, fantastisk – frysninger!
Kan du gi meg en generell outline av livet ditt, så kan jeg kanskje begynne å jobbe med noe manus så får vi gjort av en kontrakt innen året er omme? Har den sikkert på kinoer landet rundt innen 2010 hvis vi blir antatt kjapt.
Her er mer om han Dagga.
Han har vært vokalist i Autopulver, et band fra Hamar:
https://johncons-blogg.net/…kolen-som.html
Livet mitt ja.
70-tallet: Bodde i Larvik, hos muttern.
80-tallet: Flytta til fattern, bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år. Var mye i Larvik og hos besteforeldra mine på Sand. Bodde ved fjorden, var ute med båt, skøyt med luftgevær, spilte fotball etc., raidet garasjen til dama til fattern osv.
90-tallet: Flytta til Oslo. Bodde et år på Abildsø, bodde i Uelandsgate noen uker, bodde et år på Furuset, hos familien til halvbroren min.
Jobba på OBS Triaden.
Var et år i infanteriet, i Elverum.
Jobba i Norsk Hagetidend, et par måneder, som praksisplass.
Flytta i bokollektiv, på Ellingsrudåsen, Skansen Terrase 23.
Var en del på byen de første årene i Oslo.
Kjøpte dress osv., det var i jappetida.
Etter mliitæret, så trente jeg mye, fotball, tennis, badminton, klatring, svømming osv.
Begynte å jobbe som leder i Rimi.
Ble butikksjef i 98.
Flytta til rimi-boligene på St. Hanshaugen, i 96, var det vel, i W. Thr. Gt.
Hadde ekstra jobber hos Norsk Idrettshjelp, og hos Chinatown-expressen på Eiksmarka.
Tok lappen for penger jeg tjente på den første ekstrajobben.
Ble butikksjef i Rimi i 98.
Jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.
Slutta som butikksjef i 2002, for å studere på ingeniørhøyskolen.
Pga. problemer på Rimi Kalbakken, med distr. sjef pluss pluss.
Var en del på byen, i årene jeg bodde på St. Hanshaugen, med bruttern, Axel Thomassen, som driver resturant Oskar Bråten, på Torshov.
Og med David Hjort & Co., som jobba på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der som assisterende butikksjef 96-98.
Jeg hadde to ekstrajobber, ved siden av datastudier på ingeniørhøyskolen (HIO).
Jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.
I desember 2003, så overhører jeg, av flere folk, på Rimi Bjørndal, i butikken og på bussen osv., at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Jeg fikk også tryne ødelagt på den tida.
(Lang historie).
Det får være nok.
Etter det, så har det skjedd så mye, at det orker jeg ikke skrive om nå.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Originally Posted by Aleks
Hva sier du til at vi kompresserer historien til å være en romantisk komedie som foregår under perioden du var rimisjef? Du kan bli forelsket i en ung barnehagetante som alltid kommer der for å kjøpe Dagbladet og smiler til deg, også kan vi senere gjemme inn litt sånn konspirasjonskremmeri som du liker. Er du med?
Kan du forresten gi meg to spesifikke sekvenser fra ungdomsalderen og tiden du var i forsvaret? Er bra å ha i begynnelsen for å bygge opp båndet mellom seer og hovedperson
Dette skal bli en god film altså!
Nei, jeg kan ikke si at jeg har kjent noen barnehagetanter.
Jeg kjente en pen finsk dame, da jeg var en sommer i Brighton, sommeren 1989.
Jeg var også i HV, forresten, ble overført dit, fra vanlig rep-soldat tjeneste, til noe elite HV, er det vel.
Men men.
Jeg studerte også på Norges Høyskole for informasjonsteknologi, de første årene i Oslo.
På jobb, så pleide jeg å fokusere på jobb, og la damer være damer.
Jeg var ganske fornøyd med hvordan vi klarte å få Rimi Nylænde til å bli, da jeg var butikksjef der, i 98 – 2000.
Selv om da var jeg ny som butikksjef, og var sliten etter årene på Rimi Bjørndal, hvor jeg ble brukt som en slags slave, må man vel si, av butikksjef Kvehaugen.
Men jeg var så motivert på å gjøre det bra, men det er ikke så lett for en person, å klare å få en stor butikk, som Rimi Bjørndal bra.
Så jeg var sliten da jeg begynte som butikksjef, i 98.
Det var også mye ran, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Så det var en stressende tid.
Men alikevel fikk jeg og butikksjef-assistent Stian butikken ganske bra.
Så det var litt artig også.
Jeg hadde også en svart metallic ford sierra, som jeg kjøpte da, da jeg ble butikksjef.
Og da pleide jeg å kjøre et par turer til Sverige, til Arvika-festivalen et år, med David Hjort & Co., og til Gøteborg, det året jeg slutta som butikksjef var det vel, i 2002.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Originally Posted by Aleks
Jeg snakker om å dikte litt her for å gjøre historien din mer salgbar…
Jaja, hvis du skal drive å dikte, så er vel ikke jeg den rette personen.
Jeg har alltid pleid å ha det i bakhodet, hva jeg driver med, og å tenke meg om, før jeg gjør noe.
Så jeg tror nok det finnes artigere folk å lage film om ja.
Så du får nok heller prøve å finne lykken andre steder.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Ja, jeg ser folk kommenterer damene mine i Oslo osv.
Jeg fant aldri noen dame det klaffa med, i Oslo.
Jeg var ungkar, og litt sprellemann, må man vel si.
På fritiden vel og merke, når jeg prøvde å koble av fra jobben.
Selv om det ikke var så lett.
Siden jeg jobbet som Rimi-leder, i Oslo, i ti år, så kunne jeg umulig gå ut på byen, uten å møte noen kolleger, eller folk jeg var eller hadde vært sjef for.
Så det var litt nedtur.
Men jeg lurer på, i Oslo, så er det vel mest enten Østkant, eller Vestkant-damer.
Altså enten overklasse, eller arbeiderklasse.
Mens jeg er en vanlig kar, fra Vestfold, med middelklasse-bakgrunn, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ikke traff noen damer, i Oslo, som jeg gikk bra overens med.
I England, hvor jeg har studert og jobbet, så har jeg klart å treffe noen damer i hvertfall.
Selv om jeg har tenkt sånn, at jeg må få ordnet opp i problemene fra Norge først, før jeg kan prøve meg skikkelig på en dame.
Jeg har ikke lyst til å dra noen damer inn i noe mafia-greier, for å si det sånn.
Så derfor er det litt kinking, at politiet i Norge, ikke gidder å forklare hva som foregår.
Så derfor er jeg litt irritert på de.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nei, jeg driver ikke med pervo-sex jeg, dessverre.
Jeg kjente en dame en gang, som het Siri Rognli Olsen, fra Ranheim.
Og hun gikk på sex-klubber og sånn, da jeg møtte henne ti år senere, da hun hadde flytta til Oslo.
Og hun tente på noe som het orgasme-kontroll.
Hun ville at jeg skulle ha på meg noe slags kyskhetsbelte, og så skulle hu ha nøkkelen, og bestemme når jeg kunne ha orgasme osv. da.
Altså, at jeg skulle være en slags sex-slave.
Men det var helt utelukket for meg, en vanlig kar fra Vestfold.
Det var helt uaktuellt.
Samtidig så var jeg full, og det var lenge siden jeg hadde klart å sjekke opp noe dame.
Og hu her, sa da, at sånne som gikk på sex-klubb, de kunne også noen ganger ha vanlig sex.
Da kallte de det ‘vanlilje’.
Så sånn var det.
Så jeg er nok mer en vanilje-type jeg da.
Jeg liker bare vanlig sex jeg.
Mens sånn pervo-sex og orgasmekontroll og sex-klubber osv., det holder jeg meg litt unna.
Så jeg er nok bare en kjedelig kar, fra landet, må man vel nesten si.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
#6118
johncons
Quote:Originally Posted by Aleks
Fortell meg alt du vet om Ian Curtis
Takk.
Var det han vokalisten som ble sinnsyk, eller noe?
Jeg er ikke så inne i de bandene.
Jeg fikk en maxi med New Order, av søstra mi, til jul, 1988.
Det var ‘true faith’ og ‘1963’.
De var fine sanger.
Også ‘touched by the hand of god’, var fin.
Og de hadde et album jeg kjøpte i 89, som muttern syntes coveret til var så fint, så hun ville gjerne ha det, og bruke til å lage et collage.
Hun var på besøk hos meg og søsteren min, på Bergeråsen.
New Order hadde også en nyutgivelse, på den tiden, som var ganske bra, som jeg ikke husker navnet på nå.
Fra Joy Division, så husker jeg klassikeren, som het ‘Love will tear us apart’.
Den pleide jeg å høre på, da jeg så på MTV, post-modern, da jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.
Og da pleide jeg å få kjeft, av ‘rånerne’, som bodde der, og gikk på mc-klubber osv.
Da likte ikke de musikksmaken min.
Men da de så at jeg også hørte på Nine Inch Nails og Red Hot Chilli Peppers osv., da syntes de at smaken min var litt råere.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Og, for å følge opp.
Problemet, sånn som jeg ser det.
Det er at det ikke er åpenhet i samfunnet.
Det er tydelig, at det finnes en slags ‘mafia’, i Norge.
Men at politiet og pressen, ikke har noen som helst slags åpenhet, rundt dette.
Så når da en vanlig person, som meg, (uvisst for meg, av hvilken årsak, men mulig pga. noen misforståelse).
Når en vanlig person, som meg, overhører at han er forfulgt av noe ‘mafian’.
Så skjønner ikke den personen noen ting som helst.
Hvorfor ikke?
Jo, fordi hverken politiet eller pressen sier noe om denne ‘mafian’.
Man kunne like gjerne fortalt en, at en er forfulgt av marsboere.
Og det er ment å være åpenhet i samfunnet.
Demokratiet er avhengig av åpenhet og gjennomsiktighet, for å fungere.
Her har både politiet en formell rolle, men også pressen har en rolle, som en slags selvutnevnt ‘fjerde statsmakt’.
Så her svikter det, mener jeg.
Så her ligger problemet, er min mening.
Hvis jeg hadde lest om den her ‘mafian’, i avisa, før jeg hørte om at jeg var forfulgt, av den.
Så hadde jeg visst hva jeg skulle gjøre.
Men når ikke politiet forteller hva som foregår, så hvor pålitelige er de da?
Da blir det bare tull med en gang.
Så jeg oppfordrer til mer åpenhet fra politi og presse, om hva som foregår.
Det hadde gjort min situasjon mye enkelere, og jeg skjønner fremdeles ikke hva som egentlig har foregått, og fremdeles foregår rundt dette.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?p=421227#post421227
Det første året jeg bodde i Oslo, da studerte jeg på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).
Året før, så hadde jeg gått på skole i Drammen.
Så jeg gikk ikke sammen med de folka jeg kjente fra Svelvik, Berger og Sande, det siste året på videregående.
For de hadde ikke datalinje, på Sande videregående.
Så da starta jeg på Gjerde videregående, i Drammen.
Men to jenter fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.
De flytta også til Oslo, for å jobbe, det samme året, høsten 89, etter videregående.
Lill, jobba på Nato-basen, på Kolsås, og det virka som om det var mye som skjedde der.
Uten at hun forklarte det i detalj.
Og uten at jeg skjønte hintet da.
Søstra mi, Pia (ikke fra Korea), og venninna hennes, Cecilie Hyde, fra Svelvik, de dro også inn til Oslo en helg.
Til Lill og de da.
De var ikke der så ofte, men en gang i blant.
Da ble søstra mi og Cecilie, kasta ut, og måtte sove på fortauet, på veien utenfor gården, som Lill og Pia bodde i, i Vogts gate, eller hva det het.
Det var noen falleferdige gårder, med store reklameskilt på.
De er nok revet nå.
Men men.
De hadde med sovepose, og lå på fortauet, sammen med hun Camila Skriung, som er redaktør, på studentavisa, for universitetet i Oslo, og også ei jente med blondt hår, tror jeg.
Som var venninna til Camilla.
Jeg husker ikke hva hu venninna heter nå.
Men jeg hadde jo ikke noe sovepose.
Og jeg hadde ikke blitt kasta ut.
Jeg hadde vært og leita etter Pia og Cecilie, som skulle på Blitz for å kjøpe hasj.
For det var det værste man kunne gjøre i 1989, det var å gå på Blitz for å kjøpe hasj.
Så da prøvde jeg å finne dem, før dem havna der da.
Så ble de sure på meg da, jeg likte ikke det her Blitz og hasj-greiene dems.
Så sånn var det.
Men dem hørte ikke på meg da.
Så sa jeg at de skulle legge seg inne.
Men det hørte dem ikke på.
Så sa jeg til de folka inne, at de skulle få inn Pia og Cecilie og Camilla og dem.
Men det hørte dem ikke på.
Jeg var vel den eneste gutten der, tror jeg.
Og så var det kanskje 8 jenter eller noe der.
Noe sånt.
Halvparten av de, sov på fortauet utenfor, i sovepose da, midt på Grønland, i Oslo Sentrum.
De jentene fra Sande, fikk røyk osv., i innvandrerbutikken like ved, husker jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg begynte å rote med ei dame fra Sande, som het Lise.
Pen med krøllete brunt hår, tror jeg.
Fin eller velformet også, må man vel si.
Hun tror jeg gikk i parallellklassen min, eller noe, på Sande, i skoleåret 87/88.
Men jeg huska ikke henne derfra, så hun må ha gått i en annen klasse, eller i Holmestrand, eller noe.
Noe sånt.
Men hun gikk og tok opp noen ekstra fag, på Wang, eller noe vel.
I Oslo.
Hvis hun ikke gikk tredje året da, det er mulig.
Så begynte jeg å rote litt med henne da, og hu lot meg ligge i senga sammen med henne, eller noe.
Men det skjedde ikke noe da.
Men dette her som jeg fortalte nå, var ikke det viktigste, med det her.
Grunnen til at jeg fikk flashback, det var at jeg prata med henne om jobb osv., i Oslo.
Det må kanskje ha vært etter at hu var ferdig med å gå på Wang det da.
Det er mulig.
Det hu sa, det var i hvertfall, at på alle kontorjobbene, som hun søkte i Oslo.
(Det her var i 1989 eller 1990).
Hun sa på alle kontorjobbene, så var det noe grisete greier, som jentene ble bedt om å gjøre.
Det var så mye av det, klagde hun.
Og det hadde aldri jeg hørt om, enda jeg leste avisa hver dag, og hadde gjort det i en ti års tid da.
Så det er nok ikke alt som dukker opp i avisene.
Hun fortalte blant annet, for å gi et eksempel, at et sted, så sa de, at på fredager, så måtte hun sitte på kontoret, i trusa, for da likte sjefen å ta seg en runk, mens han så på sekretæren.
Og sånn var det visst over hele linja, og ikke bare på et eller to steder.
Og det her, kan man aldri lese om i avisa.
Så jeg trodde nesten ikke hva hu sa.
Men hun virka helt oppriktig.
Og hun var nok ikke den av jentene som var på festen der osv., som var mest løs på tråden, tror jeg.
Hun virka helt grei for meg.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.
Og han flytta til Sande.
Så han kjente hun Lise.
Jeg husker ikke hva hu het til etternavn.
Og han var jo med, til Gøteborg, sommeren 1991.
Altså et drøyt år vel, etter at jeg prata med hu Lise sist vel da.
Men da visste han det, at jeg hadde møtt henne i Oslo.
Uten at jeg vet hvordan han visste det.
Men neste gang jeg prata med han, da var visst hu gravid osv.
Noe sånt.
Så han Kjetil Holshagen, veit hvem hu Lise er.
Så det er sikkert mulig å finne ut hva hu heter til etternavn osv., igjen, i tilfelle noen tror at det her er noe jeg har funnet på.
Men jeg tror nok det skjer litt av hver, på kontorene rundt omkring, som ikke kommer så særlig lengre, enn til døra i den bygningen hvor det skjer.
At det er noe nettverk, og alle firmaene beskytter hverandre, for de synes det er så artig å ha noen horer, eller hva man skal kalle dem, på kontoret.
Og hvis man har en arbeidssak, som meg, i et firma, hvor slikt har forekommet.
Som hos Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation.
Da rotter politiet og firmaene seg sammen, og motarbeider dette, for å hindre at dette skal komme ut da.
Så her er det noe lysskye, underverden-ting, som politiet og forretningsverdenen, er med på, vil jeg si.
Og damene vet nok om dette.
Men ingen vil si det til de vanlige folka.
Og jeg vet ikke om avisene vet om dette, men det tror jeg nok.
Så her er det nok en del som har litt å svare på, vil jeg tro.
Så sånn er nok det.
Men hun Lise sa i hvertfall hvordan det var da, så det er bra at noen damer ikke finner seg i å bli brukt som horer, bare fordi at de har gått på kontorlinja.
Så det er bra synes jeg, at det er noen damer som er ordentlige og ikke finner seg i å bli brukt som horer, fra sånne lure sjefer, på kontorene osv.
Synes jeg ihvertfall da.
Jeg synes ikke det burde foregå lysskye aktiviteter på jobb osv.
Men nå er kanskje jeg gammeldags da.
Det er mulig.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er hun Camilla Skriung, fra Svelvik, som før var i Natur og Ungdom, og nå er daglig leder i Universitas, studentavisa, for universitetet i Oslo.
Her driver hun med noe natur og ungdom greier, og sover ikke i sovepose, på fortauet, på Grønland, etter å ha blitt kasta ut av venninnene sine, av en eller annen grunn.
Camilla, har vært aktiv på venstresida, helt siden hun bodde i Svelvik vel, men hun ville ikke skrive noe om, i universitetsavisa, om at skandinaviske og andre folk ble utnyttet, og brukt som slaver og horer og det som er, på Bertelsmann Arvatos Microsoft-aktivering i Liverpool nei.
Neida.
De radikale folka i Norge, de står opp for de rike firmaene.
Så her er det ikke noe håp, å få gjennomslag for vanlige folks rettigheter.
Men vanlige folk er vel ikke kule nok, de liker bare vanlig musikk, og ikke kul nok musikk.
Så da får de ikke noe hjelp.
Så sånn er det.
PS 2.
Ca. her var det Camilla og Cecilie og søstra mi, og hu venninna til Camilla sov på fortauet, hvis jeg husker riktig.
De blokkene har nok blitt revet nå men:
