johncons

Søkeresultater for: «label»

  • Ut på byen. (In Norwegian).

    Ut på byen. (In Norwegian).


    PS.

    Jeg klarte å ta en sånn kursprøve, i noe som heter ECDL Extras, på Learn Direct igår, så jeg tenkte jeg kunne gå ut på byen og ta meg en øl der, siden jeg for det meste sitter hjemme.

    Jeg tenkte jeg kanskje skulle ta meg en tur på Nation, som er en kjent nattklubb, hvis det ikke er for dyrt å komme inn der.

    Vi får se om jeg finner det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg gikk litt rundt og prøvde å finne det utestedet, Nation.

    Jeg var ikke så flink til å finne det stedet.

    Det er rimelig mange utesteder mellom ‘Bombed Out Church’ og Chrurch St.

    Og tjukt med folk.

    Jeg prøvde å spørre noen, og de fortalte meg hvilken retning jeg burde gå, men jeg fant ikke akkurat den klubben da.

    Men jeg tok noen bilder på veien, som ikke alle av ble så bra, for det var mørkt osv.

    Men den nye mobilen, den har ganske bra bilder, men den er ikke så bra egentlig.

    For den er ganske treig, med å ta bildene, så de blir ikke tatt med en gang.

    Og den har ikke noe minnebrikke, så man må hele tiden slette de gamle bildene, siden minnet på telefonen blir fylt opp da.

    Så jeg stod på et hjørne, og slette noen bilder.

    Og da satt det tre jenter, en brunette og to blondiner like ved.

    Og hun ene blondina grein omtrent.

    Jeg tenkte kanskje at det var fordi hun frøys, så jeg tenkte ikke noe mer på det.

    De var litt unge de her jentene.

    Men jeg så at hun brunetta gikk hjem, og de to blondinene gikk en annen vei da.

    Jeg la merke til der, for hun grein og klagde så mye, hun ene jenta.

    Så var jeg ferdig å slette de bildene da.

    Så spurte jeg noen andre jenter om veien til Nation da.

    Og da var det ned mot Hanover St., eller noe, de fortalte retningen da.

    Og da passerte jeg de to blondinene igjen.

    De var veldig unge, de var kanskje 18 år, eller kanskje knapt det.

    Men det var jo natt til søndag, og klokka var vel 2 om natta, eller noe.

    Og hun ene jenta, hun grein og klagde enda, og spurte hun andre jenta, om hun kunne få mobilen sin.

    Og det syntes jeg var litt rart da.

    At hun måtte spørre hun jenta om å få mobilen sin.

    Det minnet meg om en episode som jeg så fra vinduet i stua her, hvor en ung jente, blond selvfølgelig, det virker som at alle disse illuminati-horene, eller hva de er, er blonde.

    Etter at hun ble klint til, av en ung gutt, utenfor vinduet mitt her.

    Jeg skal finne en link til det.

    Hun fikk heller ikke mobilen sin, og måtte mase for å prøve å få den da:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Newz%20bar.%20Water%20St.

    Så jeg synes den her episoden kunne minne om den utafor vinduet mitt.

    For det var snakk om veldig unge, pene, blonde jenter som ble dårlig behandlet og ikke fikk mobilen sin, og sånn.

    Og hun jenta grein og ‘tuta’, må man vel kalle det.

    Så jeg spurte om det var noe galt, jeg syntes nesten ikke jeg kunne late som ingenting, for det var tydelig, at noe var galt da.

    Så hun svarte ikke, men hun kasta veska i fortauet, og begynte å grine, med henda foran ansiktet.

    Hun venninna gikk da videre.

    Jeg plukka opp tinga hennes som var strødd på fortauet, og som ikke var helt hele.

    Det var noe lebestift som var litt knust og et par tiger-mønstrede truser blant annet.

    Men jeg tok det ikke så nøye, jeg bare putta de tingene oppi veska hennes, og ga henne veska da.

    For jeg tenkte jeg måtte gjøre noe, for hun venninna gikk bare videre, og det var tydelig at hun her jenta var ikke var helt bra.

    Så spurte hun om hun kunne låne mobilen min da.

    Så jeg lot henne låne den nye mobilen, som er litt kronglete, for den har ikke minnebrikke og sånn, så man må slette bilder hele tiden.

    Men men.

    Så kom det tre brunetter, som lurte på hva som var galt.

    Så sa jeg at hun hadde en diskusjon med venninnen sin, som stod litt lenger bort da.

    Så begynte de tre brunettene, og skikkelig hakke på hun blondina, og spørre om hun hadde det bra osv., mange ganger, som for å mobbe.

    Så det var tydelig at de ikke likte henne.

    Men jeg sa at hun hadde det sikkert bra, så da gikk dem videre, for jeg synes de mobba henne for mye.

    Så kom venninna hennes tilbake, og da ga hun meg telefonen min tilbake, og der hadde hun bare tastet inn et ‘tulle-nummer’, på 5-6 tall.

    Enda i England, så har jo telefonnummerne mange fler tall.

    Så det var vel noe galt tror jeg, siden hun ikke engang tasta noe ordentlig telefonnummer på mobilen.

    Men da kom venninna tilbake, og hun ville fortsatt ikke gi hun jenta mobilen sin, da hun spurte.

    Og det lå noe slags pulver, eller noe, som så litt ut som te, som har vært i en teball, på bakken, som hadde ligget i den sølvfarga veska til hun jenta da.

    Som jeg ikke skjønte hva var, så jeg la ikke det tilbake i veska hennes.

    Men men.

    Så sa hun venninna, at hun var bare bra da, hun jenta.

    Så da gadd jeg ikke å blande meg mer, for jeg tenkte at jeg burde vel ikke blande meg for mye egentlig.

    Jeg tenkte at jeg måtte bare høre om noe var galt, for det virka sånn for meg da, jeg synes nesten ikke jeg bare kunne gå forbi, når det var klart at noe var galt med hun jenta, siden hun ‘tuta’ og hu venninna ikke ville la henne får mobilen sin.

    Men men.

    Men hun sa ikke til meg, at noe var galt, og venninna sa at hun var bra.

    Så da fant jeg ut at jeg ikke burde blande meg i det opplegget dems, så da bare gikk jeg videre.

    Men jeg mistenkte at noe var galt, selv om hun jenta ikke sa fra om det, så jeg prøvde å ta noe bilder av dem da.

    Men det var så mørkt, så det gikk dårlig:


    Hun jenta som ikke fikk mobilen sin, hun sa også navnet på hun andre jenta, hele tida, kanskje fordi noe var galt?

    Jeg tror det kan ha vært Charlene, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så gikk jeg der de andre jentene hadde forklart da.

    Men jeg fant fortsatt ikke den Nation-klubben.

    Men da var jeg lei av å gå rundt, så da gikk jeg på en club som het ‘Fudge’:





    Men der var det litt kjedelig, de spilte noe sånn veldig høy house-musikk.

    Jeg har også vært der en gang før, mener jeg å huske.

    Som jeg kom på, da jeg gikk inn der.

    Det var en gang, da jeg var ute, med Margrethe Augestad og Sophie Linvall Johnsson, fra Arvato, høsten 2005.

    Da også han britiske typen til hun svenske Sophie var med.

    Og hvor også noen venninner av hun Margrethe Augestad vel.

    Det var Charlotte Liljegren, eller Liljeblad, og det var venninna hennes Malin.

    Vi var først på Queens Pub, ved Willamsons Sq.

    Så ringte de etter hun Malin og hun Charlotte da.

    Og de fortalte, at de hadde vært i Leeds og York også, og at de trivdes bedre der.

    Så man kan lure på hva de jobba med.

    De var nok noe horer, vil jeg tippe, de svenske jentene.

    Og hun Margrethe, hun kan ha vært noe sjef for horene kanskje(?)

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Videre da.

    Jo, da var vi innom det stedet der, før vi dro videre.

    Det var vel en fredag, mener jeg å huske, så da kostet det vel ikke penger å komme inn der.

    Noe sånt.

    Men men.

    Det var ikke så mye gjøre på det stedet, men jeg kjøpte et par øl, for når jeg hadde betalt inngang, så var det dumt å bare gå ut igjen.

    Men det var nok ikke akkurat Nation nei.

    Men men.

    Men de damene i baren var hyggelige da, selv om de også vel var litt unge.

    Men jeg får prøve å finne Nation neste gang.

    Jeg får undersøke bedre på nettet, hvor det ligger hen.

    Det stengte klokka tre der, på den klubben.

    Så da gikk jeg litt rundt, og så om det var noen steder som var åpent lengre.

    Det var vel noen steder som var det, men det var så lange køer og sånn, så jeg droppa det.

    Dette området, hvor de fleste utestedene er, det ligger i området mellom ‘Bombed Out Church’ og Chinatown.

    Men det er også et annet området, i byen, hvor det er mange utesteder.

    Og det er rundt Matthew St. og Dale St., like ved der jeg bor.

    I Matthew St., så er det utesteder som Flanagans Apple og the Cavern Club osv.

    Utesteder som vel er fine, men kanskje litt kjedelige, jeg vet ikke.

    Jeg var der, altså på Flanagans Apple, med hun Karianne, som jobba på Arvato, høsten 2005, og en del norske folk hun kjente, som var i Liverpool FC fancluben.

    Det er jo ikke så mange nordmenn som holder med Everton, de fleste holder jo med Liverpool, så jeg er så vant til norske Liverpool-supportere, så jeg ble med likevel, siden hun var høflig og inviterte meg og sånn da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Men da forbinder jeg det utestedet, Flanagans Apple, med hun Karianne og de norske folka, så da er det ikke så artig å gå dit, eller hvordan man skal forklare det.

    Så da går jeg heller på de stedene som er borte ved Bombed Out Church der.

    Men, jeg har ikke så mye penger, så jeg går bare ut en gang i måneden kanskje, og noen ganger ikke så ofte engang.

    Men hvis jeg hadde hatt en bedre betalt jobb, for eksempel, en de jeg har hatt, så hadde det nok vært artig, og vært på flere sånne pub-til-pub runder nesten, og funnet ut mer om hvordan de utestedene her i byen er da.

    For jeg føler meg litt dum, for jeg vet ikke hvilke utesteder det er best å gå på.

    Når det gjelder musikk og type folk og alderen på folka osv.

    Jeg burde vel finne noen steder hvor det er litt eldre folk, enn sånne college-steder osv.

    Men de stedene er det kanskje dyrere å komme inn på, så jeg får se om jeg får meg en bedre betalt jobb.

    Da får jeg råd til å ha mer enn en skjorte og, untatt jobb-skjorter da, som er kortarma, det har jeg jo.

    Så kanskje jeg kunne lært mer om utelivet i byen.

    Men jeg er jo egentlig ikke i en vanlig situasjon.

    Jeg er i egentlig i en nødsituasjon, som har foregått, siden 2003, da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og som jeg ikke får noe svar på, fra politiet, hva er.

    Og familie og myndigheter og alt mulig, tuller med meg.

    Og noen har satt opp en anonym hat-blogg.

    Så jeg er ikke i en vanlig situasjon.

    Men, jeg synes jeg må gå ut en gang iblant likevel.

    For, dette fortsetter jo i år etter år.

    Så hvis jeg bare sitter hjemme, så kommer jeg nok til å bli såpass nedtrykt, sånn at jeg får problemer med å orke å fortsette, antagelig, så da er det best å ta en sjelden tur ut fra stua, en gang i blant, å se litt på damene osv., så våkner man opp litt, forhåpentligvis.

    Så sånn er det.

    Det området rundt her, med utesteder, det kan man dele i to.

    Det er Matthew St., med de kjente utestedene.

    Og så er det området rundt Dale St., hvor jeg bor, hvor det kryr av pene jenter, nattestid:






    Jeg tok kanskje litt mange bilder av de jentene, men de så så sexy ut, og jeg var litt full.

    Men men.

    Jeg lot dem være i fred i hvertfall.

    Jeg tok også et bilde, her i høst, av noen andre jenter, så kan man skjønne hvordan jenter det er som det kryr av utenfor huset jeg bor i, hver torsdag, fredag, lørdag og søndag, som går på utestedene i Eberle St:

    Så det er snakk om unge og veldig pene jenter, som går på utesteder i Eberle St., som heter Passion, G-Bar og Artist Club og Garland.

    Her er mer fra taxi-køen i Dale St., hvor de jentene og de homoene, som er på de stedene, tar taxi fra.

    Selv om det er mest jentene som tar taxi.

    Jeg går mest ut ved Bombed Out Church der, for de jentene utafor bygningen jeg bor i.

    De er såpass unge, og de er litt for unge for meg, kan man si, så jeg går aldri ut på de stedene, som er rundt her jeg bor.

    Men de stedene, er så lenge oppe.

    Så når jeg kommer hjem fra byen, så kryr det av sånne sexy, unge damer, som jeg må gå forbi, for å komme hjem da.

    Men nesten ingen gutter.

    Bare pene jenter og homoer.

    Så jeg tror noe er galt.

    At noe rart foregår på de homo- og homovennlige stedene, i Eberle St., som er parallell-gata, eller parallell-smuget, til Leather Lane, hvor jeg bor.

    Her er mer fra køen, så skal jeg forklare mer om hun dama med det mørke håret der, midt på bildet:

    Hvis man ser på det smuget til venster, på det bildet med Porschen, på et av bildene overfor, så bor jeg i smuget til venstre der, Leather Lane, og de nevnte utestedene, Passion, G-Bar, Artist Clug og Garland, de ligger i smuget til høyre der, i Eberle St.

    Jeg gikk opp i Eberle St. der, og så litt og.

    Og da var det blant annet ei dame, som jeg synes ligna litt på hun på bildet der, hun med mørkt hår, midt på bildet.

    Som spurte meg, i Eberle St., om jeg skulle ha noe ‘pills or coke’, så det er tydelig at det er mye rart som foregår der.

    Så stilte jeg meg der da, for å kikke litt på folkemengden.

    For jeg prøver å skjønne hvorfor alle de pene damene skal på homo-clubene.

    Det må være noe som foregår her, tror jeg.

    Jeg tror ikke alle de damene liker homoer, muligens, kanskje det er noe annet som foregår.

    Hvordan sted Passion er, det vet jeg ikke.

    (Men der er det mange unge jenter).

    Men G-Bar, betyr vel Gay-bar.

    Og Garland, det stod på internett, at det var et gay-friendly sted.

    Så sånn er det.

    Så det er mange homoer, i Eberle St., spesielt i køen til G-bar.

    Men det er også mange pene jenter.

    Så jeg tror det er noe som foregår i forbindelse med de her utestedene da.

    De sang så falsk karaoke, på G-Bar, så jeg prøvde å gå inn der en gang, i høst.

    Men da ble jeg nekta inngang, siden det var homo-sted.

    Og det synes jeg var litt rart.

    For man har lov å gå på homo-sted, selv om man er hetero, vil jeg tro.

    Så jeg skrev om det som skjedde da på bloggen, jeg skal se om jeg finner mer om det:

    https://johncons-blogg.net/search/label/G-bar%20i%20Eberle%20St.

    Så stod jeg der da, i Eberle St., og prøvde å finne ut om jeg skulle prøve å komme inn på Garland, eller noe.

    Selv om det vel kanskje stengte på den tida.

    Men flere av de andre utestedene, i Eberle St., de holder åpent til 7 om morgenen, på søndager.

    Det hører jeg inn i leiligheten min, så jeg sitter ofte oppe og skriver, på bloggen, på lørdagskveldene, for det blir så høy musikk i leiligheten min, at det er nesten som å være på diskoteket.

    Så sånn er det.

    Og jeg så at de har til og med en egen buss, som kalles ‘Elite’, eller noe, hvor masse partyfolk, går på, sånn i 5-tida, og da sikkert blir kjørt til et annet utested, eller noe.

    Så det er skikkelig party-greier.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, ei blond dame, tøff, i 20-årene.

    Hun spurte meg, da jeg stod der, uten noe sammenheng, om jeg var ‘gay’.

    Hun var edru, det virka som at hun jobba der omtrent.

    Selv om det var midt i gata, et offentlig sted.

    Jeg svarte nei da, selvfølgelig.

    Og da dukka det opp en homo, som kom fra den retningen som hun dama gikk.

    Hun snakka først såvidt med to unge jenter, ei mørk og ei lys, som satt på huk, eller noe, litt lenger opp i smuget, at de ikke skulle ha noe med meg å gjøre, eller noe.

    De var kanskje 16-17 år, eller noe, de jentene.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så tror jeg hun må ha sendt, en homo, mot der hvor jeg stod.

    Og han begynte å råflørte.

    (Jeg tror de prøver å jage ikke-homo folk derfra.

    At de driver med noe lysskye greier der, med damene osv.

    Og derfor ikke vil ha vanlige folk der).

    Og han homoen, han råflørta så mye.

    Så jeg ble skikkelig irritert.

    For selv om man er i en gate, med homo-vennlige utesteder.

    Så behøver ikke homoer regne med at alle menn i de gatene er homo.

    Jeg gikk i skjorte, som man kan se på bilde over, og jeg gikk ikke med ørering i øret, eller hadde noen andre homo-kjennetegn.

    Så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle begynne med den nærgående flørtinga si.

    Så jeg ble drit forbanna, for han lagde en sånn homo-scene, må jeg si, med hoi-ing og dansing og han gikk helt opp i trynet mitt nesten.

    Så jeg tok albuen min, og løfta opp.

    Og da stod han så nærme, at han fikk albuen min, under haka.

    Han stod helt inntil meg, enda jeg bare stod der, og hadde ikke pratet eller sett på han, eller noe.

    Så gikk/danset han, sånn at han stod helt inntil meg, mens han hoiet og skulle sjekke meg opp da.

    Nesten som Michael Jackson.

    Men men.

    Så jeg bare dytta litt borti han med albuen, for jeg ble så irritert.

    Men ikke hardt da, bare en liten dytt, for å advare, at jeg syntes han ble litt for nærgående, og jeg ble litt provosert av at han skulle sjekke meg opp, med et sånn Michael Jackson-show.

    Som jeg tror må ha vært på oppdrag fra hun blonde, edrue, tøffe dama, i 20-åra, som utenfor sammenhengen, gikk bort til meg, og spurte om jeg var homo.

    Så sånn var det.

    Og jeg har også blitt nekta adgang på G-Bar tidligere, som jeg forklarte.

    Så jeg tror de har noe sånn slags prosjekt der, eller noe, å jage bort folk som ikke er homo-er.

    Og at han nærgående homoen, med Michael Jackson showet, var del av det ‘prosjektet’ da, eller hva det var.

    Jeg hadde drukket noen øl, og skjønte ikke hvorfor alle skulle tulle med meg der, i Eberle St., så jeg ble litt irritert på han homoen da, og dytta litt til han med albuen, siden han stod så nærme, og var liksom homo opp i trynet på meg, og skulle sjekke meg opp da.

    Og jeg tok også opp kameraet mitt.

    Jeg roet meg ned, og tenkte at nå skjønte han vel poenget.

    Jeg mener jeg ble provosert da.

    Jeg pleier aldri å slå folk, eller noe, men han homo karen i Eberle St. da, med Michael Jackson-showet, han ga meg litt for mye uønsket oppmerksomhet, og gikk litt for nærme.

    Jeg tror han skjønte at jeg ikke var homo, men bare skulle kødde, for å gjøre meg flau, sånn at jeg gikk vekk derfra.

    Sånn tror jeg det var.

    På oppdrag fra hu tøffe, blode dama da.

    Så jeg ble litt irritert da, og gikk litt lengre i advare, enn jeg vanligvis pleier å gjøre.

    Så da kalte han meg bare ‘Crazy man’, siden jeg dytta såvidt borti han, med albuen da, siden han var for nærme, til at jeg kunne dytte til han med henda, omtrent.

    Han var helt oppi trynet mitt.

    Men men.

    Så da kalte han meg, ‘Crazy man’,

    Så så han at jeg tok fram mobilen.

    Og han ville kanskje ikke være med på mobil-bilde, så da gikk han bort, og lot meg være i fred.

    Jeg sa ikke noe i det hele tatt.

    Ikke et ord, hverken før eller etter eller under ‘Michael Jackson’-showet.

    Og jeg så ikke på han i det hele tatt.

    Han bare kom fra ‘ingen steder’, rundt der hun blonde, tøffe dama gikk, oppover i Eberle St., fra Garland, som ikke er et homo-sted, såvidt jeg har forstått.

    Så dette var nok for å provosere, vil jeg tro.

    Så sånn er det.

    Men han forstod poenget ihvertfall, at jeg ikke syntes det var så artig å bli provosert, så da lot han meg være ifred, så det var bra.

    For jeg hadde ikke lyst til å havne i en ‘flørte-krangling’ med han homo-karen, som provoserte meg.

    Så jeg var ganske irritert, så det var bra at han forsvant da, etter at jeg dyttet litt til han under haka med albuen.

    Så det var flaks kan man si.

    Jeg gikk en tur rundt kvartalet, for å få annet på tankene, før jeg gikk hjem.

    Og da lå det en gutt, som så død ut omtrent, ved telefonkiosken, ved Moorefields railway-stasjon.

    Med spisse sko, så han hadde kanskje vært på G-Bar, eller noe.

    Men ingen hjalp han.

    Jeg er ikke så glad i å ringe politi og sånn, her i England, jeg har fått litt avsmak på å kontakte sånn som politi og sånn, etter at jeg ble køddet og mobbet av dem, i 2006 og 2007 og 2008, av Merseyside politiet.

    Og jeg var litt full, så jeg tenkte ikke på å ringe.

    Men litt seinere, så så jeg, at ambulansen kom.

    Og da prøvde jeg å forklare, at det lå en gutt, som så død ut omtrent, nede ved telefonkiosken, ved Dale St. der.

    Men da satt han karen i ambulansen og tok på seg latex hansker.

    Så de hadde nok blitt ringt, av noen andre, allerede.

    Men han skjønte nok, at det var noe jeg hadde tenkt å si til dem, siden jeg stod utafor ambulansen der da.

    Men da han tok på hanskene, så skjønte jeg, at han viste om han gutten som virka død nesten.

    Og han lå inni en større ambulanse, i over en time, vil jeg si.

    For jeg var ikke trøtt, så jeg gikk litt rundt og så der.

    Selv om de damene som står og venter på taxi der osv., ikke er så lette å få kontakt med.

    Selv de som er litt eldre enn de yngste av de, ihvertfall.

    Så det er derfor jeg bare går rett vekk fra nabolaget her, når jeg skal på byen, selv om det, sånn som i går, kryr av lettkledde, pene damer, rundt bygningen jeg bor i, og i Dale St., like ved.

    Men det er omtrent ikke noe vits i å prate med dem, for dem vil nok bare inn i en forbipasserende Porche, tror jeg, sånn som de jentene på bildet over.

    Noe sånt.

    Så jeg går alltid til området rundt Bombed Out Church der.

    Der kan man finne litt mer ordentlige og hyggelig jenter, hvis man har flaks.

    Selv om vel mange av dem er katolikker og sånn kanskje, her i byen, så noen blir forbanna hvis du prøver å prate til dem.

    De går gjerne fire jenter ifølge og sånn.

    Det tror jeg er lokale jenter.

    Og de liker ikke det så bra, hvis du prater til dem.

    Dem som går fire ifølge, og sånn, de er det nok best å la være i fred.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men noen ganger kan man være heldig å treffe noen damer som går ann å prate normalt med, ihvertfall.

    Men jeg merka jo det, når jeg var i London nå sist, for eksempel.

    At der er det mye fler damer, på min alder, som også går ut på byen, og sånn da.

    Mens her, er nok damene på min alder, mye gifte alt.

    Så det hadde nok vært artigere, for meg, å bodd i en by som London f.eks.

    For der er det ikke bare unge damer, omtrent, som går ut, sånn som her.

    Men jeg får prøve å finne noen utesteder, hvor det er litt mer sånn damer som i London og sånn da.

    Som er i 20 og 30-åra og sånn, og som fortsatt er single.

    Hvis det finnes noen sånne damer her i byen.

    Vi får se.

    Men jeg tror det er noe rart som foregår på de utestedene like utenfor her jeg bor og.

    Så kanskje jeg skal prøve å skjønne mer av hva som egentlig foregår, ved en seinere anledning, og oppdatere om det på bloggen.

    Vi får se hva som skjer.

    Hvis jeg får en ok jobb, og litt mer penger osv., så kan jeg jo gå mer ut på byen, og blogge om det osv.

    Vi får se om jeg eventuelt klarer det.

    Vi får se.

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

    Vi var uvenner rett og slett.

    Jeg får forklare det fra starten.

    Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

    Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

    Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

    Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

    Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

    Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

    Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

    Så sånn er det.

    Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

    Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

    Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

    Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

    Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

    Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

    Og da leika jeg med Geir Arne da.

    Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

    Så da blei vi litt uvenner.

    Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

    Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

    Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

    Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

    Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

    Så vi var uvenner da.

    Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

    Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

    De var liksom gjengen på Sand.

    Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

    (Han har nå bytta navn til ‘Don Ditlev Castelan’).

    Men men.

    Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

    Men, jeg var aldri med i den gjengen.

    For faren min advarte meg mot Geir Arne.

    Men vi var uvenner.

    Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

    Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

    For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

    Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

    Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

    Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

    Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

    Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

    Eller tulla med verkstedet der.

    For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

    Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

    Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

    Der hvor Jensen Møbler er nå.

    Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

    Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

    Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

    (Men jeg mente ‘anmelde’).

    Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

    Men men.

    Så dette foregikk, i mange år.

    Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

    Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

    Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

    Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

    Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

    Vi syntes det var artig å leike butikk.

    Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

    Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

    Noe sånt.

    Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

    Vi kjeda vårs da.

    Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

    Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

    Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

    At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

    Men, det var ikke sant i det hele tatt.

    Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

    (Jeg var mer opptatt av ting).

    Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

    Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

    Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

    Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

    Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

    Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

    Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

    Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

    Hva vet jeg, det er mulig.

    Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

    Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

    Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

    Bare for å mobbe litt tilbake.

    Men men.

    Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

    Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de ‘label’-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

    Og kommer heller aldri til å bli det.

    Så sånn er det.

  • Someone found my complaint against the Liverpool City Council, and the Local Government Ombudsman, on my blog, and wrote about it on a message-board.

    ABH wrote:
    Anyone know EriK?
    Quote:

    Hi, I’m aware of that I’m sending the appeal a bit late. But it was almost like a heated argumentation, between me and the Ombudsman case-worker, so I thought I’d try to calm it a bit down. Anyway, the Ombudsman also did the same error, in the compaint-process, in that they waited much to long, before sending me a reply, last year I think it must have been. So I’m asking you to please accept the appeal anyway, since it’s obvious that the Council has acted strange, and that this must be the most important thing to deal with, and not if I answer within three months and six months, also since the Ombudsman did the same mistake in this process.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/01/e-mail-to-local-government-ombudsman-in.html

    Hi,

    I have a tracking-cookie on my blog, so I can see when people link to the blog.

    I’m having a bit of problems with, that the Local Government Ombudsman, is ‘messing’ with me a bit, I think I have to say.

    In that I think that the Council should answer my written complaint in writing.

    While the Council only offers to meet me, at the gym, (a funny place for a meeting like this, I think), and the Council offers to meet me, regarding a complaint, with a different date, from the one I sent.

    So it just seems a bit stupid, I think, what the Council offers.

    And I’ve complained about this, to the Ombudsman.

    But the Ombudsman, frees the Council, and don’t eg. tell the Council that they have to answer my complaint in writing.

    (And the Ombudsman has written answer-letters to late, and things like this.

    I almost suspect there is some freemason-activity at the Ombudsman, or something like this).

    I’ve posted about the whole complaint-process, on my blog.

    I’ll find a link to this.

    I would greatly appriciate, if someone have the chance, to have a look at the complaint-process, and give advice, regarding how I should go forward with an appeal etc., since I’m not so used to dealing with the Government etc., since I’ve been working in a Norwegian food-shop chain, Rimi, for most of my adult life, so I’m not so into complaints like this, so any advice would be highly appriciated!

    I’ll see if I can find the link to this on my blog.

    Thanks in advance for any help!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Here is the link to the LGO complaint-process:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Local%20Government%20Ombudsman

    http://www.amv3.com/forum/viewtopic.php?t=1073

    PS.

    Even if it’s maybe a bit strange, that this person writes my name like this: ‘EriK’, with a capital ‘K’.

  • StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    http://www.google.com/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rimi%20nylænde&btnG=Google-søk&lr=

    PS.

    Jeg har skrevet e-post til administrerende direktør, Kenneth Bengtsson, eller VD da, som det heter på svensk, i ICA AB.

    For å prøve å ta opp de problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken blant annet.

    Hvor det ble satt opp en felle for meg, virket det som, av sjefer oppover i Rimi-systemet, at de ga meg motstridende ordrer osv., som lagde veldig mye problemer, for meg, som butikksjef der, og det virket også som at det var noe Illuminati/mafia, i butikken.

    Dette har jeg forsøkt å ta opp med driftsdirektør i Rimi, 17. mai-helgen, 2001.

    Og høsten samme år, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, i Rimi.

    Men, ingen av de, ville prate om problemene.

    Så jeg sendte en e-post til Kenneth Bengtsson da, som er VD i ICA AB da.

    ICA AB, kjøpte jo Rimi, fra Stein Erik Hagen, for noen år siden, mener jeg å huske, at de nå har alle aksjene.

    De eier Rimi da, for å si det sånn.

    Og jeg vet jo ikke egentlig hvem han Kenneth Bengtsson er.

    Men jeg tenkte, å vise at jeg ønsket å samarbeide, om å rydde opp i disse problemene da.

    For jeg har egentlig blitt tulla med veldig mye i Rimi, så jeg synes ikke det er riktig, at det skal være sånn, i et sivilisert land som Norge, at hvis du jobber i de store matvarekjedene, så skal folk begynne tulle med deg på jobb, og kanskje også etter jobb.

    Så her vil jeg gjerne stå opp for mine rettigheter.

    Det er egentlig min forpliktelse, som jeg ser det.

    For da står jeg også opp for andre folks rettigheter.

    Hvis ingen folk står opp for sine rettigheter, mot maktmisbruk, fra myndigheter og firmaer da, sånn som ICA/Rimi.

    Så vil de rettighetene bli mindre og mindre verdt, for f.eks. politiet og konserner da, sånn som Rimi/ICA.

    De blir da vant til, at de kan ture fram, omtrent som de vil, uten noe respekt for folks rettigheter.

    For hvis de bli ‘ferska’, at de ‘tuller’ med folk, så kan de bare tilby dem en sånn, hva heter det, bestikkelse nærmest, for at de skal holde kjeft.

    Eller om de bruker mer drastiske metoder, hva vet jeg.

    Så derfor, som jeg har lest på internett, så har folk generelt et ansvar, for å stå opp for sine rettigheter, sånn at disse rettighetene skal forbli faktiske rettigheter, og ikke bare være på papiret.

    Så derfor har jeg skjønt det sånn, at jeg har en forpliktelse, til å stå for mine rettigheter, i forbindelse med det som har skjedd, av problemer, i Rimi, hos Bertelsmann/Microsoft, og også i forbindelse med at jeg har blitt ‘tullet med’, av politiet, og brukt som noe ‘target guy’, eller noe, ved hjelp av såkallt, hva heter det da, ‘mind control’, som de bruker ved overvåking, og så prøve å ‘fucke deg opp’, ved å si ting bak ryggen din osv., som de tror du vil reagere på da.

    Så sånn er det.

    Men jeg har ihvertfall prøvd, tre ganger nå, å ta opp de problemene med Rimi.

    Men driftsdirektøren og Skodvin, i 2001, og jeg sendte e-post til VD i ICA AB, ifjor.

    Så at ICA AB nå driver å søker i timesvis på bloggen min, det synes jeg er rart.

    De kunne jo for eksempel bare ha svart på e-post ifjor da, eller driftsdirektøren kunne ha latt meg hatt et møte, eller noe, og fått forklart om problemene, i 2001 da.

    Men begge de tingene var visst vanskelig.

    Så det er enklere å bare søke i timevis på folks blogger, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner en link til de e-postene jeg sendte han VD-en i ICA AB da, Kenneth Bengtsson.

    Det skriver jeg i et PS.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er linken til de e-postene, hvor jeg foreslo for VD i ICA AB, Kenneth Bengtsson, å ta opp de problemene som har vært, med noe mafia, eller lignende, da jeg jobbet i Rimi fra 1992 til 2004, og spesielt da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Kenneth%20Bengtsson%20(VD/Administrerende%20direktør%20i%20ICA%20Sverige)

    PS 3.

    Nå har jeg jo anmeldt mye av problemene i Rimi, til politiet, mener jeg ihvertfall å huske.

    Det er litt mange saker jeg driver med, for det var tull på Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann, i Liverpool og.

    Og jeg har også problemer med å få rettighetene mine, av myndighetene.

    Men nå må man vel si, at det toget har gått, om å ta det med ICA/Rimi.

    Nå må det bli gjennom domstolene og politiet og sånt eventuelt, selv om jeg tviler på integriteten til politiet og myndighetene nå, som jeg har forklart ellers på bloggen.

    Så sånn er det.

    Og jeg har jo ikke så mye dokumentasjon, på problemene i Rimi, som jeg har på problemene i Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så derfor fokuserer jeg mest på Bertelsmann/Microsoft-saken, når det gjelder å få dette gjennom rettssystemet osv.

    Problemene på Rimi, de har jeg mest skrevet om, i et forsøk, på å få skrive om på bloggen, om problemene i Norge.

    For jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene.

    Så da har jeg prøvd å også skrive om problemene i Rimi, i et forsøk på å sette lys på min situasjon generelt, iom. at jeg blir tullet med av politiet og andre myndigheter.

    I tilfelle det er noe i forbindelse med Rimi, som gjør at jeg ikke får rettighetene mine, f.eks.

    Selv om jeg alltid har hatt det i bakhodet, de 12 årene jeg jobbet i Rimi, at jeg ikke har så mye familie, og jeg viste det, fra da jeg søkte om sosial-støtte, noen få måneder, det første året jeg bodde i Oslo, for det hadde jeg lest at man hadde rett til å få, selv om det nok var i Gateavisa, hos en av frikevenninnene til søstra mi, eller ei som gikk på Sande VGS, Lill Gustavsen, heter hun vel, som bodde på Grønland, et år vel, første året jeg bodde i Oslo.

    Og der står det, at man hadde rett til det da, hvis man hadde dårlig økonomi osv.

    Men da begynte de å skulle nekte meg dette osv.

    Så, etter det, så har jeg ikke stolt helt på myndighetene heller.

    Og fra før av, så stolte jeg ikke helt på familien min heller.

    Så jeg har i alle år, i Rimi, siden jeg begynte der, i 1992, hatt det i bakhodet, at jeg måtte overholde reglene i firmaet osv.

    Og ikke finne på noe tull.

    (Ikke at jeg ville gjort det vanligvis heller).

    Men jeg har vært nødt til å ta jobben min rimelig alvorlig da.

    Siden jeg ikke har hatt noe back-up, fra familie f.eks., og jeg har også hatt dårlige erfaring med myndighetene og velferdssystemet.

    At velferdssystemet er ikke så bra, som de vil ha det til.

    Det skrev også Gateavisa, husker jeg, at de på sosialkontoret, de kan finne på å nekte folk rettighetene sine, ettersom de får forskjellige innfall f.eks.

    Så da har man egentlig ikke så bra sikkerhetsnett, i samfunnet, så lenge disse på sosialkontorene, og også på arbeidsledighetskontorene,

    (hvor jeg ble tulla med, av en medarbeider, like etter at jeg var ferdig med militæret. En som kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (‘fersk’ er et mobbe-uttrykk, fra militæret, på ferske rekrutter, og han mobba meg, fordi jeg var fersk fra militæret da. Enda jeg hadde jobbet i fire jobber allerede da, blant annet et år heltid, på OBS Triaden, så jeg var vel ikke akkurat ‘fersk’ på arbeidsmarkedet. Og han satt meg også opp, i Arbeidsformidlingens datasystem, som ‘ADB-kyndig’ og ikke ‘EDB-kyndig’, som det het da, i 1993).

    Så lenge sosialkontorer og arbeidsformidlingen tuller med folk, på den måten, som jeg og vel også andre har blitt tullet med, så har man egentlig ikke så fint sikkerhetsnett, i samfunnet, synes jeg.

    Og jeg har heller ingen av familie eller venner, som jeg f.eks. kunne kontaktet, og flyttet inn hos, f.eks. i et barndomshjem, i et par måneder, mens jeg fikk meg ny jobb f.eks.

    Det har jeg ikke syntes at jeg har hatt.

    Så, derfor, så har jeg stått på, i alle år, på Rimi.

    Og tatt jobben alvorlig.

    For jeg har ikke hatt noe back-up liksom.

    Så derfor har jeg strevd og tatt jobben rimelig seriøst, i alle år på Rimi.

    Så derfor har jeg ikke heller gjort noe galt de årene jeg jobbet på Rimi.

    Jeg har alltid gjort pliktene mine, osv.

    Og ikke drevet med noe tull, som å stjele og sånt tull, som folk får sparken for.

    (Ikke det at jeg ville ha gjort det uansett

    Men jeg har nok tatt jobben seriøst enn en gjennomsnitts-person da, siden jeg ikke har hatt noe back-up løsning, i tilfelle jeg mistet jobben.

    Så sånn er det.

    Og det sier seg vel også selv.

    Hvis jeg hadde drevet med noe tull på Rimi, så hadde jeg vel ikke fått blitt værende i firmaet, i 12 år?

    Da ville jeg vel har forsvunnet etter et år, eller to år, må man vel regne med.

    Så sånn er det).

    Men da jeg begynte på Bertelsmann sin Microsoft-aktivering, så mistenkte jeg at noe kunne være galt der, helt fra starten.

    Fordi jeg ble spionert på her i byen osv.

    Og jeg ble spionert på, i et ‘shared house’, som jeg bodde i, i Walton.

    Og jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Så jeg ville ikke kaste dokumenter, fra jobben, med navnet på kolleger osv.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, i Liverpool, siden jeg jo hørte noen av mine ‘house-mates’, prate om at de spionerte for meg, Melissa og Janine, for hver sin slags gruppering, skjønte jeg, av det jeg overhørte.

    Og pga. det ‘mafian’-greiene i Oslo, i tilfelle det også var i Liverpool.

    Så derfor ville jeg ikke kaste, f.eks. ark, hvor de damene, som de fleste var, på Microsoft-aktiveringa, hadde skrevet på.

    Eller f.eks. sånne skift-planer.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, så kunne sånne dokumenter lede noe sånn ‘mafian’, eller ‘mob’, eller hva nå de kan ha vært, som de jentene spionerte på osv.

    I tilfelle de papirene kunne ha ledet noen kriminelle e.l., til mine kolleger på jobben da.

    Det ønsket jeg jo ikke, at noen skulle finne navnene på mine kolleger på Microsoft-aktiveringen, f.eks., ved å gå gjennom søpla mi.

    Så derfor kasta jeg ikke noen papirer, fra Microsoft-aktiveringa.

    Jeg bare lot de ligge, i en bag, som jeg hadde papirer og sånt i da, som jeg dro med meg, fram og tilbake til jobb.

    En adidas-sportsbag, som jeg kjøpte på flyplassen i Schipol.

    For politiet der, som jeg pratet med, (om at jeg var bekymret for familien min osv, pga. det her ‘mafian’-greiene’).

    De sa jeg burde kjøpe noen nye klær, for de klærna jeg hadde fra gården i Kvelde, det var olabukse osv., som jeg hadde jobbet i, på gården, og gravd grøfter osv.

    Men, folka så så rart på meg, i Amsterdam osv.

    (Hadde jeg blitt brukt som target-guy, og politiet hadde sagt løgner om meg? Og at dette var spredd blant folk der? Var det derfor alle stirra på meg osv?).

    Så jeg orka ikke å dra ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    Og på flyplassen, så var det ikke så bra utvalg.

    Men jeg fant en adidas-bag der, ihvertfall, som jeg hadde med meg, da jeg dro til Liverpool, på kvelden samme dag, var det vel.

    (Dette var før Adidas ble Liverpool-sponsor da, for å ta med det).

    Men men.

    Så den bagen, den hadde jeg noen lapper i.

    For det var så mange passord, for å logge seg på Microsoft aktiveringssystemet.

    Så jeg måtte ha noen ark og sånn, som hadde skrevet de passordene og sånn på da.

    Så da bare dro jeg på den bagen, jeg hadde sikkert noe andre greier der og, som jeg ikke ville at folk i det ‘shared house’-et, skulle se da.

    Etterhvert, så kjøpte jeg, på dagen, på nyttårsaften, i 2005, var det vel, den laptop-en, som jeg skriver på nå.

    Og da hadde jeg også den i den adidas-bagen da.

    Men, da jeg flytta hit, hvor jeg bor nå.

    Sommeren 2006.

    Da gadd jeg ikke å dra på den bagen lenger.

    Så da lot jeg den bagen, og laptopen, stå igjen her hjemme, mens jeg var på jobb osv.

    Så sånn var det.

    Så fant jeg fram den bagen igjen da, og scannet de papirene, som lå oppi bagen.

    Som da er fra høsten 2005 til sommeren 2006:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Microsoft’s%20Arvato-run%20Scandinavian%20Product%20Activation%20over%20the%20Phone%20Old%20Files%20(Previously%20Unpublished)

    Og jeg tok også vare på en del dokumenter, fra Arvato, fra høsten 2006.

    For da begynte det å bli så mye problemer der, at jeg fant ut at jeg var nødt til å ta opp problemene der i møter osv.

    For vi ble pålesset strengere og strengere regler.

    Og mer og mer arbeidspress.

    Spesielt jeg som var den enste heltidsansatte norske, og derfor måtte ta telefoner på tre språk.

    Og det var spesielt mangel på danske arbeidere, så jeg måtte ta mest danske samtaler, gjerne i tillegg til mange norske og svenske, og noen ganger også finske til og med, hvis det var få folk.

    Og jeg fikk oversendt samtaler fra mor og datter Morris, som svarte nordiske samtaler på engelsk.

    Så de som ikke skjønte engelsk, de samtalene sendte særlig mor Morris, Viviann Morris, til meg da.

    Så sånn var det.

    Og det var en ting, at det ble mye å gjøre der.

    Men, mobbing fra ledere, kom på toppen av dette.

    Jeg hadde bare den jobben, for å holde meg i livet, så og si, med penger til mat og sånn, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet, til det problemet, med at jeg hadde hørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og jeg var litt redd for hva den ‘mafian’, hvem nå de var, kunne gjøre mot folk i familien osv.

    (Hvis de ikke er med i den ‘mafian’ fra før da, som jeg mistenker litt nå, at de nok er med med, mange av dem, i noen sånne greier).

    Så sålenge det var greit å ta telefonene der, og sjefene ikke mobba, så var det helt greit å jobbe der, mens jeg prøvde å få hjelp av Kripos da, og politiet i England, med de nevnte problemene.

    Men, da det begynte å bli så mye problemer på jobben, med mobbing og slave-drift, må man vel kalle det.

    Så, så måtte jeg begynne å ta opp problemene, i møter osv., ellers, så hadde jeg ikke orka å jobba der lengre.

    Så hadde jeg stått på bar bakke da.

    Så det var en livnødvendighet, mer eller mindre, vil jeg si, at jeg begynte på den saken mot Bertelsmann/Microsoft.

    For jeg måtte nesten prøve å få kontroll, hvis jeg skulle orke å jobbe der lengre.

    Så sånn er det.

    Men angående problemen i Rimi.

    Da var det jo ikke sånn, at jeg hadde så mye papirer heller.

    For i en butikk, så er det ikke alltid like mye dokumenter, som på et kontor.

    Så jeg har omtrent bare det jeg har i hue, å støtte meg til, angående problemene i Rimi.

    Men jeg har alikevel tatt opp de problemene, i et forsøk på å varsle da, om hva som foregikk der, de årene jeg jobbet der.

    Nå som jeg alikevel skriver en blogg, om hva som er galt i Norge osv.

    Siden jeg ikke får rettighetene mine der.

    Så sånn har det seg at jeg har skrevet om problemene i Rimi, på bloggen.

    Men jeg har ikke tenkt like mye på det, på hvordan jeg skal gå frem, for å ta opp disse problemene i Rimi, formelt, som jeg har tenkt på Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så jeg får prøve å tenke litt mer på den Rimi arbeidssaken, på hvordan jeg skal gå fram i forbindelse med den fremover.

    Om jeg skal prøve å ta det opp mer formelt osv.

    Jeg har jo sendt e-poster til Stein Erik Hagen osv.

    Og jeg mener å huske at jeg har sent om det her til politiet også.

    Så jeg får heller gå gjennom det jeg har sendt til politiet.

    For det er en del nå, siden det er mye rart som har foregått.

    Og sjekke om hva jeg har sendt angående problemene i Rimi.

    Og så får jeg tenke mer på hvordan jeg bør gå frem, angående disse problemene.

    Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.

    Vi får se.

  • Enda mer fra Spillegal-forumet. (In Norwegian).

    Originally Posted by SirkusMartin
    En tag. Er det sånn hvor du spraymaler murpussen min med ufine utsagn?

    Tja,

    label heter det på Blogger stod det.

    Så da blir det vel etikett da, på norsk.

    Det er fenomen fra vår nye, moderne internett-verden.

    Visste du at det er noe som heter munkepuss, som er en slags murpuss.

    Det er en slags murpuss, hvor du har sånne slags runde forhøyninger, i murpussen.

    Det husker jeg, for faren min drei og bygde hus, på 80-tallet, blant annet for onkelen min i Son, da jeg var med en del ganger, og traska ned til Son og kjøpte godteri hele tida.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?p=436280#post436280

  • Enda mer om den prisutdelingen på Spillegal.no. (In Norwegian).

    Houseman said…
    Hei igjen. Jeg kan bekrefte at det ikke var tull, vi hadde en avstemning om hvem som hadde vært det morsomste og mest positive nye medlemmet på forumet i året som hadde gått, og du hadde rukket å markere deg tydelig nok til å vinne avstemningen ganske klart, selv etter bare et kort opphold på forumet.

    http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?t=16514

    26 January 2009 18:05

    johncons said…
    Hei,

    ok.

    Jeg er ganske vant med å bli tulla med på debattforum, skjønner du.

    Jeg ble blant annet tulla med på VG, Dagbladet, Aftenposten og Veggavisen sine debattforum, ifjor og i forfjor.

    Så jeg er var på tulling på debattforum.

    Så sånn er det.

    Jeg skal se om jeg finner en link her, til den tullingen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Pressens%20Faglige%20Utvalg%20(PFU).

    Men det var veldig artig, med en sånn pris.

    Dess flere priser, dess bedre, det har jeg alltid sagt.

    Så får jeg prøve å skjerpe meg, sånn at jeg kan vinne årets nykommer-prisen neste år og.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/01/her-er-mer-om-at-jeg-fikk-en-pris-som.html

  • Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2862967.ece

    Jeg mener, som jeg har sagt i årevis snart nå, at de heller kanskje burde fjerne kjøttet, eller ‘kjøttet’, fra Grandiosaen.

    Hvorfor ble Grandiosa, som er så populær, at han på bildet spiser 2-3 av dem i uka, enda han ikke liker paprikaen.

    Hvorfor ble den pizzaen trukket tilbake fra markedet i Sverige, for noen år siden?

    Hvorfor byttet de bindemiddelet i kjøttblandingen først fra soyaprotein til gelatin og så tilbake til soyaprotein igjen?

    Hvorfor får journalister som er på omvisning på Grandiosafabrikken på Stranda ikke lov å se toppingavdelingen?

    Soylent Green anyone?

    Hva er det kjøttbitene, eller ‘kjøttbitene’, på Grandiosa skjuler?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Grandiosa

  • StatCounter: Noen søker på ‘illuminati er din venn, ribsskog’ og ‘les dan brown, ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘illuminati er din venn, ribsskog’ og ‘les dan brown, ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?q=illuminati%20er%20din%20venn%2C%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    http://www.google.no/search?q=les%20dan%20brown%2C%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Jeg tror som sagt ikke at Illuminati er min venn, men jeg mistenker at de har noe slags krig mot Norden og Norge, basert på om folk er typisk nordiske eller ikke.

    https://johncons-blogg.net/search/label/Krig%20mot%20blonde%2Flysh%C3%A5rede%3F

    Og når det gjelder Dan Brown, så blir han utgitt av Random House, som eies av Bertelsmann, som jeg har jobbet for.

    Så jeg vet litt om Bertelsmann.

    De behandler norske folk som slaver på Microsoft-aktiveringa, hvor jeg jobbet, og lederne der dreiv med utrolig mye mobbing. (Og nordiske damer, de dukket opp gråtende overalt på Bertelsmann Arvato, på jobben, i pauser, etter jobben osv., så gudene vet hva som foregikk bak teppet der):

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Jeg har også lest en del om Bertelsmann nå i det siste, på nettet, og på Wikipedia står det at Bertelsmann, (som altså publiserer Dan Brown), var den største enkeltprodusent av nazi-propaganda, under krigen.

    Jeg har også lest på en slags blogg som virket troverdig, at de nå støtter sionistiske spionorganisasjoner økonomisk.

    Og utenfor bygget hvor Bertelsmann Arvato holdt til, the Cunard Building i Liverpool, så kan man se at de tuller med et skip som ser ut som et vikingeskip for meg:

    https://johncons-blogg.net/search/label/War-memorial%20outside%20of%20the%20Cunard%20Building%20in%20Liverpool.%20Is%20it%20a%20was%20against%20the%20decendants%20of%20the%20Vikings%3F

    (Scroll litt ned i linken).

    Jeg ble aldri bitt av den her Dan Brown basillen, men jeg vet det finnes en bok som heter ‘Hellig blod hellig gral’, som ble skrevet en del år før Dan Brown skrev, og den leste jeg over halvparten av, i 2005, da jeg jobbet på gården til eksdama til onkelen min i Larvik.

    De ga meg den boka for å lese den.

    Men jeg fikk ikke lest den ferdig.

    For det ble litt kjedelig.

    Men jeg tror den boka er bedre enn det Dan Brown-greiene.

    Men men.

    Jeg prøvde å studere noen måneder i Sunderland, i 2004 og 2005, men som man kan se i den forrige posten på bloggen, så sa han leder for utlandsstudier ved HiO ingeniørutdanningen, i 2004, at det var umulig å få jobb i Sunderland:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/klage-p-snusk-hos-hio.html

    Så jeg dro til en del andre byer, etter at jeg skjønte at studiene i Sunderland ikke lot seg gjennomføre, grunnet forsinkelser forårsaket av HiO og Lånekassa.

    Og jeg hadde også overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Så jeg var litt var på hva som foregikk rundt meg også.

    For jeg skjønte ikke helt hva det her mafian-greiene var.

    Så det endte med at jeg endte opp i Paris noen måneder, i 2005.

    Og da savnet jeg engelsk lesestoff, i mangel av norsk lesestoff da.

    Men da kjøpte jeg Dan Brown – Angels and demons, eller noe, på togstasjonen Gard de nord, eller noe, i Paris, våren 2005 da.

    Men den så litt kjedelig ut.

    Så den ga jeg i bursdaggave til mormoren min, bestemor Ingeborg, da jeg jobbet på gården til eksdama til onkelen min, Martin, i Kvelde i Larvik, i juni 2005.

    For jeg hadde ikke lyst til å dra inn til Larvik for å kjøpe burdsdaggave, pga. det her mafian-greiene da, som jeg ikke forstod så mye av.

    Jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var på gården til dama til onkelen min da, så jeg var mest på gården og jobba, og leste ‘Hellig blod hellig gral’ og Hamsun-bøker også, som hun eksdama til onkelen min, Grethe, hadde.

    Så sånn var det.

    Så kom det noen og skulle drepe meg på gården der, på bursdagen min 25. juli 2005, så da dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.

    Men det er tydelig at noe foregår her og, men jeg vet ikke nøyaktig hva, men politiet her kaller meg for ‘Miss Erik Ribsskog’, i brev og sånn, så jeg lurer på om det er noe Illuminati-greier.

    Og jeg ble også tullet med på jobb her, for nettopp Bertelsmann, på Microsoft sin produktaktivering, som det står om i linken ovenfor.

    Så jeg er litt tvilsom til både Bertelsmann, Illuminati og Dan Brown.

    Sånne hellige brorskap og sånn, det kan man få billig av meg.

    Menn som melder seg inn i hemmelige klubber, det synes jeg virker litt homo og feigt.

    Så det kan man få billig av meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Vi er litt slemme mot jødene, jeg og en kar som kommenterer på bloggen. Vi lurer på om jødene står bak en del faenskap i Norge og resten av verden.

    johncons said…
    Hei,

    du mener vel da at Kristin Halvorsen og Siv Jensen, spiller på lag med en jødisk agenda?

    (At de støtter en jødisk verdenskonspirasjon/verdensherredømme).

    Men du mener vel ikke at de er jødiske religiøst sett?

    (Bare for å prøve å få dette klart).

    Jeg tror også at månelandingen kan ha vært et plott.

    Hvorfor sluttet de plutselig å sende folk til månen f.eks.

    Jeg tror også at atombomben er et plott.

    Og også 11. september, som jo er ganske vanlig å mistenke.

    Og også 2. verdenskrig.

    Jeg skal se om jeg finner linker til ting jeg har skrevet om dette.

    Jeg tror også at det kan være en krig mot de nordiske folka og mot afro-amerikanske folk, at de har Hams forbannelse, og blir tullet med av offentlig forvaltning og andre som er styrt skjult av frimureri og Illuminati osv., sånn at vanlige folk, (som ikke er jøder f.eks.), ikke får rettighetene som de i teorien skulle hatt.

    Så jeg er i store trekk enig med deg, i det du skriver ovenfor, vil jeg si.

    Jeg skal se om jeg finner noen lenker.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er om atombomben:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Atombomben%20eksisterer%20ikke.

    Her er om 2. verdenskrig:

    https://johncons-blogg.net/search/label/2.%20verdenskrig

    https://johncons-blogg.net/2008/10/her-er-om-at-siv-jensen-var-p.html