http://www.mypaper.se/show/findexa/show.asp?pid=345154273064355&page=86
Stikkord: 00-tallet
-
Her er mer om ‘Empen’, som gjorde meg, til op, på #quiz-show, (ikke så lenge etter, at han ble kanalsjef der, våren/sommeren 1997, (eller noe i den duren), kan det vel ha vært). Empen ble ganske raskt upopulær, som kanalsjef, og fikk sparken, (husker jeg). Men jeg selv, beholdt statusen, som operatør, (på kanalen), i flere år, etter dette, (cirka fram til at jeg flytta, til England, i 2004, (eller noe i den duren), kan det vel muligens, ha vært)
https://groups.google.com/forum/#!topic/no.irc/lWDJ-LpB0d8
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Jeg ringte bestemor Ingeborg, to-tre ganger, fra England. (Dette var vel et par år etter, denne artikkelen, i Adresseavisen, fra 2006). Og jeg fikk også, mange brev, fra henne, den første perioden, som jeg bodde, i Liverpool, (som var, fra 2005 til 2011). Og jeg synes, at bestemor Ingeborg, virket klar, i hodet. Det var ikke noe i veien, med hukommelsen hennes, (sånn som jeg husker det). Men min andre bestemor, (nemlig min farmor Ågot), hun begynte å bli littt senil, på 80-tallet, (sånn som jeg husker det). For hun begynte, (ganske ofte), å kalle meg, for: ‘Runar’, (min fars yngste bror sitt navn), husker jeg. Så jeg er litt vant, med senile slektninger, men jeg synes ikke, at bestemor Ingeborg, virka senil, (selv ikke etter, at hu hadde fylt, 90 år). Så dette skriveriet, fra en NTNU-rektor, (ved navn Gunnar Bovim), det lurer jeg litt på, (for å si det sånn)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/mer-om-bestemor-ingeborg.html
PS.
Jeg visste heller ikke, at bestemor Ingeborg, tok badstu, (som det står om, (i det kjempelange avsnittet, må man vel kalle det), i artikkelen ovenfor).
Hun sa til meg, (på telefonen), at hu pleide, å isbade.
(Noe sånt).
Men hvor dette skulle være, (at hu tok badstu), det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
For bestemor Ingeborg, hadde ihvertfall ikke badstu, i eldreleiligheten sin, (i Skoleveien, i Nevlunghavn).
For det ville jeg nok ha huska, (for å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da jeg var, i tante Ellen og bestemor Ingeborg sin kombinerte bursdag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.
Så dro tante Ellen oss alle med, til en strand, (husker jeg).
Og da gjorde min søster Pia, et poeng av, at det var en ‘UFO-hytte’, på veien, fra bestemor Ingeborg sin eldre-leilighet, til stranden, (husker jeg).
Mon tro, om det er, i den UFO-hytta, (som jeg også mener å huske, at vi gikk forbi, på noen av søndagsturene, på 70-tallet, når jeg var på besøk, hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn), som NTNU-rektoren bor.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det var visst noen andre, som eide, UFO-hytta:
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris
Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Bestemor Ingeborg sin venninne Hjørdis, skrev til meg på Facebook, at hu hadde vært med, og feiret min mormors 90 års-dag, (i 2007), i Nesttun. Men jeg ringte hu i Nesttun, (en datter av min morfars storebror Helge Ribsskog), i 2010, (var det vel), fra England. Og da sa ikke hu noe om, at bestemor Ingeborg, hadde vært der. Men men
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hu i Nesttun, (Torunn Ribsskog Nagelsett), visste knapt hvem bestemor Ingeborg var, (hadde jeg inntrykk av), da jeg ringte henne, i 2010:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/na-ringte-jeg-en-niese-av-min-morfar.html
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 23. oktober 2014
-
23.10.2014 06:50Erik RibsskogHei,
jeg så tilfeldigvis, i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, at du skrev et minneord, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, (i Østlands-Posten), i 2009.
Så jeg tenkte at jeg skulle si takk for det.
Det er mulig at noen andre, av Ingeborgs slektninger, har sagt takket, for at du skrev det.
Men jeg har ikke så mye kontakt med de, så det kan jeg ikke si sikkert, (for å si det sånn).
Jeg synes du fikk med mye, om bestemor Ingeborg.
(Hvis jeg kan si det).
Men det står ikke noe om, at hun var etter adelige og kongelige og hofjægermestere og generaler, osv.
Men det var kanskje ikke kjent, i Stavern og Nevlunghavn, at hu var etter så ‘høye dansker’.
Håper det var i orden at jeg sendte denne melingen.
De eneste av min mormors venner, i Stavern, som jeg ble introdusert for, var herr og fru Holsæther, (Ingeborgs naboer, vegg i vegg), på midten av 80-tallet.
Da var jeg midt i tenårene, og var nok mer opptatt av damer og sånn, enn Ingeborgs like gamle naboer.
Så de ble jeg ikke så utrolig kjent med.
Men husker at Ingeborg prata om ei blondinne, som bodde på skrått over Herman Wildenweysgate, for henne.
(Ei som var litt eldre, enn meg).
Og hu lå visst bare nede på ‘militærleir-stranda’, og spradet, med puppene, (eller noe i den duren).
Du er kanskje mora hennes?
Det var ikke vondt ment, i såfall.
Jeg så henne bare en gang, tvers over Herman Wildenweys gate, og prata aldri med henne.
Jeg ble derimot kjent med ei Hege Furfjord, fra Stavern, på Petter Wessel, (en klassekamerat dro meg med), høsten 1988.
Og jeg traff også et par badenymfer, (to brunetter), oppå et fjell, ved den militærleir-stranda, sommeren 1989, (var det vel), men jeg husker ikke hva de het.
Men men, artig å finne ut navnene, på bestemor Ingeborg sine venninner, ihvertfall.
Hun hadde mange venner, i sine runde bursdager, (i Gurvika osv.).
Men hva de het, (og hvem de var), det visste ikke jeg alltid, husker jeg.
(Har også bodd, hos min mor, i Larvik, under oppveksten, (fram til jeg ble ni år), og min bestekamerat der, het Frode Kølner, husker jeg).
Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år, (jeg er sønn av Ingeborgs datter Karen), og jeg bodde i en god del år, hos min far, (på Bergeråsen), så jeg ble kanskje mer kjent, med min farmor Ågot, enn med min mormor Ingeborg.
Men etter at jeg kom meg over tenårene osv., så prøvde jeg å begynne på nytt liksom, med slekten.
Så jeg har prøvd ihvertfall, å forstå bestemor Ingeborg.
Selv om det ikke var så lett alltid, (må jeg vel si), med hennes danske språk.
Og hun hadde vel kanskje en nesten tysk væremåte, noen ganger?
Eller bommer jeg, synes du?
Bare noe jeg tenkte på.
Beklager hvis det ikke var greit, å sende melding, (om bestemor Ingeborg), på Facebook.
Mvh.
Erik Ribsskog - 30. september
-
30.09.2015 22:40Hjørdis Dahle HansenBeklager,først nå har jeg lest brevet ditt. Jeg var en nær og god venn av Ankerita. Vi hadde mange fine turer sammen og også dansen.Jeg savner henne. -
01.10.2015 00:31Erik RibsskogHei,
vi kalte henne bestemor Ingeborg vi.
Men jeg vet ikke hva hu kalte seg ellers.
(Annet enn at jeg vet hu kalte seg Ankerita, når hu sendte leserbrev, til Aftenposten).
Jeg var i bestemor Ingeborg sin bursdag, blant annet i 2002, (da hu fylte 80 år vel).
Det var ei som holdt tale, om at bestemor Ingeborg fortsatt snakket dansk, og sa ‘brusebad’, istedet for ‘dusj’.
Var det deg, eller.
Bare lurte.
Mvh.
Erik Ribsskog - I dag
-
15:53Hjørdis Dahle HansenHei- Ja,jeg holdt nok tale i 80-årsdagen og var også med i 90-årsfeiringen, først i Danmark hos hennes svigerinne og etterpå i stort selskap på Nestun. Jeg sa nok noe begge gangene.
-
17:13Erik RibsskogHei,
bestemor Ingeborg levde jo så mange år, som enke, så jeg måtte sjekke det litt opp, på mitt nettsted.
Og bestemor Ingeborg ble født, i 1917.
Så det var hennes 70-års dag, som jeg var på, (som 16/17-åring), i Stavern, (på Hotel Wasilof, eller noe sånt), i 1987.
Så var jeg på Ingeborg sitt selskap, i Gurvika, (et sted for ‘mongolide’, hvor bestemor hadde selskap, av en eller annen grunn), i 1997, (da hadde min mor Karen sponset overnatting på Nevlunhavn Gjestgiveri, husker jeg).
Og det var Ingeborgs 80-års dag.
Så var jeg igjen i Nevlunghavn, (jeg kjørte Pia, Axel og Pia sønn Daniel vel), sommeren 2001.
Det var Ellen sin 50 års-dag, vel.
(Og Ingeborg hadde samtidig 84 års-dag, vel).
Og så var det Gurvika igjen, sommeren 2002.
Det var Ingeborg sin 85-års-dag.
Det var der jeg lurte på, om du holdt tale, om ‘brusebad’, osv.
Det var en engelsk lord der også, (i 2002), husker jeg.
Så flytta jeg til England, i 2004, (og igjen i 2005, etter å ha hjulpet Martin og dem, med gården, våren/sommeren 2005).
Og jeg bodde i England, fram til 2014.
Jeg prøvde å få mine rettigheter, fra myndighetene.
Men fikk ikke de, og jeg ble vel ikke engang invitert, i min mormors 90 års-dag, (i 2007).
Eller, det er mulig, at hun sendte brev, til min gamle adresse, (i Mandeville Street, hvor jeg bodde, i 2005 og 2006).
Noe sånt.
Var det hos Ingeborg sin svigerinne Unse, (min grandtante), som dere var hos, i 2009?
Jeg prøvde å besøke Unse, i mars-måned, (var det vel), for noen prøver å få meg tvangsinnlagt på sinnsykehus osv., så jeg rømte til Danmark.
Men da hadde Unse solgt huset, i Vedbæk Strandvej, (husker jeg).
Hun bodde på aldershjem, (eller noe), fikk jeg inntrykk av.
Og hun kunne ikke hjelpe meg, så jeg måtte bo, på en madrass, på en stor sovesal, for hjemløse, i tre måneder, i København, tidligere i år.
Men Unse er kanskje gammel nå, så hun skjønte kanskje ikke.
Det er mulig.
Er det Gurvika sitt forsamlingsloka som kalles Nestun?
Eller er det et sted ved Bergen, som menes, (som jeg mener å huske, at heter noe sånt).
Da jeg ble født, (i 1970), så bodde Ingeborg og Johannes, på Hurumlandet, og så flytta de til Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Og så døde Johannes, på midten av 80-tallet.
Og så flytta Ingeborg til Stavern.
Og der bodde hun, i cirka ti år.
Og så fikk hun eldrebolig, i Nevlunghavn, på midten av 90-tallet, (etter at Martin hadde brukt mye av pengene hennes, på Fiskedammen i Spydeberg, osv.).
Men det var hyggelig å få Facebook-melding.
Jeg husker det, at i 2001-festen, (var det vel), hvor vi gikk alle sammen, til en strand, (forbi en hytte, formet som en UFO, i Nevlunghavn).
Så var det ei som sa det, at Ellen sin datter Rahel, var ikke så unik, for det var ei fra Nevlunghavn, som også gikk på teater-studier, (i Oslo vel).
Det var kanskje ikke deg?
Ingeborg hadde mange norske venninner, i sine selskap, så det var ikke sånn, at det bare var slekt der, det er helt sikkert.
Jeg flytta, fra min mor, til min far, som ni-åring, så jeg kjente kanskje min farmor Ågot bedre.
Men jeg kjente vel ikke så mange av hennes venninner heller.
Så det var kanskje vanlig, at det var så mange venninner i forhold til slekt, i bestemor Ingeborg sine runde bursdagselskap.
Man må si, at hun var en populær dame, ihvertfall.
Mange takk for hyggelig Facebook-melding.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det minneordet, som bestemor Ingeborg sin venninne skrev, i Østlands-Posten, i 2009, (var det vel):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/minneord-etter-bestemor-ingeborgs-dd-i.html
-
Min Bok 7 – Kapittel 29: Mer fra Paris
O’Sullivans lå jo, i Grand Boulevard.
(Eller ‘Grands Boulevards’, het det visst, så jeg, på nettet nå.
Noe sånt).
Og det var like ved der, som Moulin Rouge lå, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Jeg dro ikke innom Moulin Rouge, for jeg forestilte meg kanskje, at det var litt dyrt der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe annet, som jeg fant, ved Grand Boulevard.
Det var et treningsstudio, (husker jeg).
Og da måtte jeg dusje, (husker jeg), før jeg begynte å trene.
Og det var muligens fordi, at jeg ikke hadde hatt reine klær, på noen dager.
For jeg kjøpte nye klær innimellom.
Og så kasta jeg de gamle, da.
For jeg hadde vel nok problem med, å få påbestilt hotell-døgn, vanligvis.
Om jeg ikke også skulle begynne, å mase, på hotellene, om å vaske klærna mine, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vant til, å trene, både i Sunderland og i London.
Så derfor, så ønsket jeg nok, å trene, i Paris også, da.
Men det kostet kanskje 200 norske, å trene, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Så det ble vel til, at jeg bare trente der, en gang, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det andre hotellet, som jeg bodde på, (der hvor det var lær-madrasser, eller noe sånt).
Det var litt spesielt, (tror jeg).
For en dag, så banka det på døra.
Og det var ei middelaldrende negerdame, som klagde til meg, på fransk, (og sa: ‘Non boom-boom’, eller noe sånt, hvis jeg husker det riktig).
Og det lurer jeg på, om var ei ‘hore-mamma’, eller noe sånt.
For det bodde mange unge negerdamer, (som var av det mørkeste slaget neger, (mer eller mindre), må man vel si), på det hotellet, da.
Og de damene, ville jeg noen ganger gå forbi, (hvis jeg ikke tar helt feil), på vei til Grand Boulevard osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg gikk ut, av det andre hotellet.
Så stod det en mafiso, (eller noe sånt), i dress, i lobbyen der, (husker jeg).
Og da, så fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Så etter dette, så gikk jeg litt oppover, mot det første hotellet igjen.
Og i strøket, ‘oppi der’, (i Rue de Chabrol, het det vel), så fant jeg et hotell, som jeg syntes, at virka litt tryggere, da.
For det hotellet, het noe med ‘opera’, da.
Og da, så tenkte jeg det, at der, så var det kanskje ikke, så mye negerhorer og mafia, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg fikk meg Facebook, i 2007, så hadde jeg en del gamle kort osv., i lommeboka, (husker jeg).
Og noen av de kortene, scannet jeg, (i min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool), husker jeg.
Og et av de kortene, var et slags visitkort, fra det tredje hotellet, (Chabrol Opera Hotel).
Og det kortet, var greit, å ha i lommeboka, (i Paris), husker jeg.
For hvis jeg skulle hjem, fra O’Sullivans, (eller lignende), om kvelden.
Så kunne jeg bare vise det visitkortet, til drosjesjåføren
Og så ville han, som oftest skjønne, hvor jeg skulle, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris
På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.
Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).
Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).
Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).
Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).
Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.
(Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).
Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.
Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.
Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).
(Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.
Og jeg skulle også bestille mer å drikke.
Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.
Og spurte henne, hvor hu var fra.
‘Faroe Islands’, svarte hu.
‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.
‘Ja’, svarte hu.
(Noe sånt).
Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).
Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.
Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).
Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.
(Noe sånt).
Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.
(Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.
For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.
Og det ble jeg og, for å si det sånn).
Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.
Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.
(Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.
Noe sånt).
Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).
(Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.
Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).
Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.
At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.
(Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).
Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).
Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).
(For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.
Og ikke ‘Geneve’, liksom).
Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).
(Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.
Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.
Noe sånt).
Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.
Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.
(I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).
Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.
Noe sånt.
Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).
Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.
Noe sånt).
Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.
At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).
For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.
(Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.
For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.
Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.
(Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.
Må det vel ha vært).
Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.
(For deres hotell lå, i en annen bydel, da.
Noe sånt).
Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).
Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).
Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).
Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.
(Forestilte jeg meg, ihverfall).
Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.
Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
