johncons

Stikkord: 2005

  • Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.

    At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).

    Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.

    (Så jeg var aleine, på gården, da).

    Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.

    (Noe sånt).

    Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.

    Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.

    For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.

    (Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Martin og dem kom hjem igjen.

    Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.

    Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).

    (En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).

    At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.

    Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).

    Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

    (Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

    Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

    Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

    Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

    (En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

    (Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

    At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.

    (Noe sånt).

    Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

    Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.

    Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

    Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

    Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

    Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).

    At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 33: Mer fra Løvås

    Det var sånn, (på Løvås), at onkel Martin, liksom bygde en del ‘luftslott’, da.

    (Spesielt under disse ‘øl-drikking-seansene’ våre, som jeg tidligere har nevnt).

    Og et sånt ‘luftslott’, (må man vel kalle det).

    Var at jeg, liksom skulle begynne å studere, ved høyskolen i Bø, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At jeg pleide å ta en kikk, i nettavisene, mens jeg spiste frokost, (noe jeg pleide å spise, en del seinere, enn de andre på gården, må man vel si).

    (Det stod en laptop, inne i et hjørne, av TV-stua, liksom).

    Og en dag, sommeren 2005, så var det sånn, at nettavisene nesten bare skrev, om noe som hadde hendt, i London.

    Det var 7. juli-terroren, (heter det vel).

    (Da det eksploderte bomber, på blant annet mange t-bane-stasjoner, i London.

    Og mange ti-talls mennesker døde, (og flere hundre ble skadet), var det vel.

    Noe sånt).

    Og da, så hang onkel Martin, i stua, (husker jeg).

    Og så spurte han meg, hva jeg syntes, om denne terroren, da.

    (Noe sånt).

    Men hva skal man svare, på noe sånt, da.

    Det ble jo omtrent, som da Ulf Havmo, kom på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), på midten av 80-tallet, en gang.

    (Dagen etter at Olof Palme hadde blitt myrdet).

    Og så spurte Ulf Havmo meg, hva jeg syntes, om at Olof Palme, hadde blitt myrdet.

    Men Ulf Havmo, lurte jo også på, hvorfor jeg ikke ville drepe, en ugleunge og en uglemor, en gang, (på rundt den samme tida).

    Så uansett hva man svarer da, så kan det vel brukes mot en seinere.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hadde sagt det, at jeg ikke likte det, at Palme ble myrdet.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville sagt, (om meg), at: ‘Han liker Palme, han er sosialist’.

    (Noe sånt).

    Eller, hvis jeg hadde sagt det, (noe jeg faktisk sa, siden at jeg nok var, rimelig umoden, på den tida), at det var ‘kult’, (eller noe i den duren), at Palme, ble drept.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville ha sagt det, (om meg), at: ‘Han syntes det var bra, at noen ble drept’.

    (Noe sånt).

    Så noen ganger, så blir det vel liksom feil, uansett hva man svarer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så syntes jeg, at Grete og Martin, var dårlige, til å liksom verne, om sin tid, (eller hva man skal kalle det).

    For det var liksom et evig renn, av besøkende, på gården, (må man vel si).

    For eksempel, så var det sånn, at leieboeren Thor Borgersen, var innom, så og si hver dag, (ihvertfall i perioder), sånn som jeg husker det.

    Og ihvertfall en gang, så hadde Thor med seg, noen ting, som liksom hadde falt av, en lastebil da, (for å si det sånn).

    (Som de sier, i amerikanske mafia-filmer.

    At: ‘It fell off a truck’.

    Noe sånt).

    Og det var bare forbokstaven, liksom.

    For det var så mange folk, innom gården, at jeg nesten ikke klarte å følge med, (må jeg si).

    Og jeg husker ikke nå, hvem alle disse folkene var.

    (Og ikke visste jeg det, da heller, vel.

    Selv om jeg vel pleide, å spørre onkel Martin, hvis det dukka opp noen på gården.

    Om hvem de var.

    Ellers så var det sånn, at onkel Martin ville fortelle meg, hvem det var, som hadde dukka opp, (eller skulle dukke opp), på gården, da.

    Men det var vel ikke alltid sånn, at jeg fikk vite, hvem det var, som var på besøk, i ‘hoved-huset’, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg bodde jo, litt isolert til, i ‘skuret’ mitt liksom, (ved låven), så det var ikke alltid, at jeg møtte, de som var på besøk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Onkel Martin har visst vært med, på skyte-konkurranse, etter at jeg flykta, til England, (i 2005)

    martin ribsskog skyting

    http://fagkomite-pistol.no/Res10/1008013.pdf

  • Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås

    Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.

    At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).

    Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).

    (Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).

    Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.

    (Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.

    (Våren/sommeren 2005).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.

    (Noe sånt).

    Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.

    Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.

    Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.

    Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.

    Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.

    Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).

    (For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.

    Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).

    (For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.

    (Og ikke bruke den, som arbeidstøy).

    Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.

    Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).

    Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.

    Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.

    Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).

    (Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.

    Sånn som jeg husker det.

    For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.

    Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).

    Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).

    Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.

    Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).

    (Noe sånt).

    Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.

    (Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).

    En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).

    Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):

    rømte fra løvås

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.