Det var på søndagmorgenene.
Så kunne vi spørre mora vår, (som vanligvis lå halvvåken i senga på søndagsmorgenene, sammen med stefaren vår Arne Thormod Thomassen), om vi kunne få en krone, til å gå på søndagsskolen for.
Og så gikk vi i kiosken og kjøpte tyggegummi, eller lignende.
Og ble ute i noen timer.
Så kom vi hjem litt frosne og lure da, til middagen kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg og søstra mi, vi var nesten som et radarpar, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
Men, da søstra mi også flytta til faren min, i 1983 vel, (jeg flytta til faren min, i 1979).
Så ville ikke søstra mi bo sammen med meg, i Leirfaret.
Neida, hu ville bo sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan, i Havnehagen.
Så jeg synes at søstra mi forrandra seg litt, på de årene, som hu bodde aleine hos mora vår, i Larvik.
Eller om det var i årene før det, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Hvem vet.
Så det var litt rart, syntes jeg.
Men, det var vel kanskje ikke så rart.
Jeg var 12-13 år da, og søstra mi var 11 og et halvt vel.
Så det var vel kanskje ikke så rart, at en jente på 11-12 år, heller ville bo hos en familie, med foreldre, enn at hun ville bo sammen med broren sin, på snaut 13 år.
Det hadde kanskje ikke blitt trygt nok for Pia, som heller ville ha foreldre, kanskje.
Hvem vet.
Så jeg ble fortsettende, å bo alene, helt til jeg var 18 år.
Da ville søstra mi plutselig bo oppe hos meg i Leirfaret, likevel.
Da var hu 17 år.
Men da hadde hu altså bodd nede hos Haldis, fra 1983 til 1988, i over fem år.
Så søstra mi er nok mer søstra til Christell, enn hu er søstra mi, vil jeg nesten si.
Men jeg fikk ikke noe forklaring, på hvorfor søstra mi ville bo nede hos Haldis og dem, i 1983.
Og jeg fikk ikke noen forklaring, på hvorfor søstra mi ville flytte opp til meg, i Leirfaret, i 1988.
Så søstra mi er en sånn litt sær personlighet, som det er vanskelig å kommunisere med, og å få noe særlig fornuftig ut av, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Og grunnen til at jeg ville det, at søstra mi skulle bo oppe hos meg i Leirfaret.
Det var fordi, at jeg syntes det var ensomt å bo der alene.
Og ble litt brutt ned av det.
Og var selskapssyk da.
Så sånn var det.
Så det brøyt meg nesten enda mer ned, da søstra mi ikke ville bo i Leirfaret.
Men som sagt, så skjønner jeg jo det, at det ikke var hennes feil.
Det var jo faren min, som hadde ansvaret for meg og søstra mi, så han skulle jo ikke ha plassert meg alene i Leirfaret, han skulle jo ha bodd der hvor jeg bodde, og ikke sammen med Pia og Christell og Jan og Haldis, nede i Havnehagen.
Men jeg og søstra mi og faren min, skulle ha bodd i Leirfaret.
Nå sier kanskje faren min, at han bodde i Leirfaret, siden han var der hver morgen og barberte seg.
Men da er søstra mi adoptert av Haldis da.
Så da er ikke søstra mi min søster.
Jeg vet ikke hva det står på folkeregister-skjemaene til faren og søstra mi.
Om hvor dem bodde fra 1979 og 1983 til 1988.
Om det står at de bodde sammen med meg, i Hellinga/Leirfaret.
Eller om det står at dem bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.
Men man kan nok si det sånn, at jeg og søstra mi, vi er ikke som vanlige søsken.
Vi har ikke så sterkt bånd, som vanlige søsken.
Siden vi vokste opp hver for oss da.
Jeg bodde i min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor han omtrent aldri var selv).
Og søstra mi bodde hos mora vår, og hos Haldis, som da vel må sies å ha adoptert Pia da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
