Stikkord: 70-tallet

Morfaren min var så kjent at det stod i Aftenposten når han hadde bursdag

PS.

Dette var fra 1983, forresten.

PS 2.

Man kan se noe av grunnen til at jeg ikke hadde så mye med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, i 1979.

Det var fordi at han trivdes godt på sørlige breddegrader, og han og mormoren min, pleide å bo i Syden, ihvertfall et par vintre, på begynnelsen av 80-tallet.

Han døde i Spania, vinteren etter, mener jeg det var.

Så om han er i Noah-slekten, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, etter Karen Pedersdatter Fladeby), det lurer ihvertfall jeg på.

Vi får se om dette er mulig å finne ut mer om.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er det hotellet, som morfaren, (og mormoren), min bodde på, da han fylte 70 år:

http://algarvegallery.homestead.com/

PS 4.

Min morfar var også på radioen i 1967.

Det visste jeg ikke.

Det må jeg prøve å få tak i.

Vi får se.

Her er mer om dette:

PS 5.

Og også i november 1967:

PS 6.

Her er min morfar som 50-åring, i 1963.

Det var artig.

Jeg har ikke sett min morfar så ung før, som jeg kan huske.

(Jeg ble jo født i 1970).

Her er mer om dette:

PS 7.

Min morfar søkte på jobben som sjef for Statens ungdoms og idrettskontor.

Det var nok fordi at han var veldig aktiv når det gjaldt mosjon og idrett selv.

Han gikk veldig mye på langrenn om vinterne og gikk mye turer osv., om sommerne.

(Og jeg husker godt skikonkurranse hver dag, under en hyttetur, på midten av 70-tallet.

Hvor jeg en dag stakk og gjemte meg på utedoen, midt under konkurransen, (mot søstra mi).

(For det var så mange slitsomme folk, (dvs. min mor, min mormor og delvis min morfar), med på den hytteturen.

Så det eneste stedet man kunne få litt ro, for sjelen, det var på utedoen).

For jeg syntes det ble litt for mye av det gode, med ski-konkurranse hver dag.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Her er mer om dette:

PS 8.

Det var det jeg sa til NRK, at jeg husket.

At min morfar hadde vært på radio, i 1978.

(Selv om jeg egentlig trodde det var før jeg gikk på skolen en dag.

Og dette kåseriet, var på nyttårsaften, så da hadde jeg jo fri fra skolen).

Men NRK kunne ikke finne det.

De fant bare det kåseriet hans, som het ‘hav og fjell farvell’.

Var det noe mafia-tulling, mot meg, fra NRK eller?

Siden jeg er flyktning i England, og har sagt farvell til hav og fjell i Norge.

Fy faen for et drittland som Norge egentlig er.

Gjennomsyra av mafia og annen dritt virker et som.

Her er mer om dette:

PS 9.

Her kan man se at min morfar tok idrettsmerkestatuetten, for Lofoten og Vesterålen Idrettskrets, i 1964:

PS 10.

Her kan man se at min morfar virkelig var sportslig.

Han kom på 2. plass, i Romerikesmesterskapet for juniorer, på 400 meter, i 1933.

Han løp for Minerva, som kanskje er noen slags studentklubb(?)

Det må jeg prøve å finne ut.

Man kan også se det, at Berger, (hvor jeg er fra), var et av de beste fotballagene i Vestfold, på den her tiden.

(Sikkert fordi at så mange folk jobbet på Berger-fabrikkene.

Blant annet var det mange med slekt fra England, som jobba der.

Bullen-familien osv.

Siden de hadde kompetanse på å drive tekstilfabrikk, (fra fabrikker i England).

Så Jebsen fikk tak i folk fra England, for å jobbe ved Berger-fabrikkene.

Og Bullen-familien, lever i Berger-distriktet fremdeles, hundre år senere, eller noe vel.

Noe sånt).

Her er mer om dette:

11. juni 2010
‘Skap-lesba’ var hu som kryna meg, tror jeg nå

PS.

Nå har jeg tenkt fælt her.

Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.

Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).

For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.

Så sånn var det.

Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.

Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.

Så da akte jeg og da.

(Dette var vel før faren min møtte Haldis).

Og da, etter at jeg hadde akt en stund.

(Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).

Men men.

Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.

Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.

Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.

Og sa ikke noe i det hele tatt.

Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.

Så sånn var det.

Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.

Da analyserte hu hvordan jeg så ut.

Og klagde på meg, til faren min.

Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.

Hu var jo ei jente, tross alt.

Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.

Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.

Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.

Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.

Da jeg var ti år vel.

Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.

Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.

Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.

Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?

Hva vet jeg.

Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.

Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.

(Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.

Da hadde hu en enklere stil vel.

Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).

Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

9. juni 2010
Mer fra irc, (#Norge på Dal-net)

PS.

Det her tror jeg må ha vært, etter at jeg flytta til Berger.

Så var jeg på besøk, hos mora mi, i Larvik, enkelte helger.

Og en helg, så var ikke mora mi hjemme, alle dagene.

Men søstra mi var der, med et par eldre venninner vel.

Og ei av dem var skikkelig sånn litt grisete.

Det var om sommeren det her, mener jeg å huske.

Hu må ha vært 1-2 år eldre enn meg og, tror jeg, hu litt grisete Larvik-jenta.

Hu sang også på en sang, som gikk sånn:

‘Han stakk den inn, (noe), stiv som en pinn, (noe)’, osv.

Så det var litt grisete jenter, som søstra mi hadde som venninner i Larvik, etter at jeg flytta til Berger, vil jeg si.

Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

Så det er kanskje ikke så rart at søstra mi ble litt sånn, at hu ville ha sex med broren sin osv?

Som hu ville en gang hu besøkte meg og faren min, på Bergeråsen.

Men men.

(Som jeg måtte stoppe da, for jeg syntes at søstra mi gikk for langt.

Hu fortalte at ei jente i Larvik, som het Desire, tror jeg, hadde forklart henne, om hvilket hull, som var til å knulle med, og hvilket hull som var til å tisse med, osv.

Så søstra mi hadde noen litt gærne venninner i Larvik, vil jeg si.

Og da var ikke søstra mi mer enn 8-9 år, tror jeg, da hu skulle pule osv.

(Som jeg måtte stoppe da, for det gikk for langt, og etter den episoden, så har jeg vært veldig sånn forsiktig ovenfor søstra mi, for hu har nok ikke så mange grenser, vil jeg si.

Så sånn er det).

Så hu var ikke helt god, vil jeg si.

Så de venninnene hennes i Larvik, var ikke helt fine, vil jeg si.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

18. mai 2010
Aftenbønn

Jeg skrev om at mora vår var kristen.

Og at vi måtte be aftenbønn.

Og det var ihvertfall sånn det var, da jeg var 3-4 år, og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, i Larvik.

Den gikk sånn her, husker jeg:

Fader vår, du som er i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.

For riket er ditt, makten og æren, i evighet, amen.

Men det var ikke alltid vi måtte be aftenbønn.

Det var vel bare et års tid, tror jeg.

Så begynte mora mi med å fortelle Inger Hagerup-rim, som ‘Lille Persille’, osv.

Og den med trollmor, som måtte legge sine barn.

Og da virka hu litt sinnsyk, når hu sa det her ‘boff boff’, eller hva det var.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Det er sånn jeg husker det ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

15. mai 2010
Nå har jeg prøvd meg på familien til hu andre tanta mi og. Tone fra Drammen, som mora mi sa at gifta seg for ung, (hu var vel 15-16 år), på 70-tallet

http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?treeMode=canvas

7. mai 2010
Da jeg vokste opp på 80-tallet, så var Aids nesten som Svartedauen. Jeg lurer på om hu til venstre er hu Cathrine Gran, som mora mi kjente mora til

PS.

Jeg sendte en tekstmelding til hun Annika Berglund, i midten på bildet ovenfor:

Det virker som at Cathrine bor på Skoppum nå:

PS 2.

Man kan se at hun jeg kjente som Cathrine Gran, (på 70-tallet), og som VG skrev at het Cathrine Gran Pedersen, (da hun var 17 år gammel, på 80-tallet), hun heter nå Helle Cathrine Gran.

Så da er det ikke rart at det blir det forviklinger, (spesielt ikke når hu flytter fra Stavern til Skoppum. Men men.):

http://avlshest.no/?p=8055

5. mai 2010
Min morfars storesøster Dagny Holmsen f. Ribsskog, vant premie for beste fårikål, i 1973

5. mai 2010
Bra av Stokke å slå Liverpool

Jeg husker da jeg bodde i sentrum av Larvik, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år.

Før jeg flytta til faren min på Berger, høsten 1979.

Så var det en kamerat eller bekjent av meg, som jeg prata med, der vi pleide å spille fotball.

(Ved blokkene oppe ved sykehuset).

Så sa han da at faren eller bestefaren til en kar, hadde sagt det, ‘at det var bra av Stokke å slå Liverpool’.

Det måtte jeg si meg enig i at var litt dumt da.

(Men jeg skjønte jo at det ikke var så enkelt alltid for gamle folk).

Men men.

Det er mulig at det her var noe han gutten fant på og.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Bare noe jeg kom på nå, når jeg følger med på Stoke – Everton.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

1. mai 2010
Kappeland

Jeg skrev på bloggen igår, om da jeg og mora mi og søstra mi, bodde hos en familie, opp mot Bøkeskogen i Larvik, da vi flytta mellom Mellomhagen og Jegersborggate i Larvik.

Av en eller annen grunn, så måtte vi bo et par uker, i Byskauen, eller hva det heter der.

Så sånn var det.

Og der leika ungene kappeland, og faren til Morten, sa vel at vi skulle leke det, tror jeg.

Noe sånt.

Og jeg tror at søstra mi kanskje leika for mye kappeland.

For hu leiker nok det enda mot meg.

Man kan se, at når mora vår døde, så grafsa hu til seg masse smykker, uten å oppgi det.

Og da vi bodde sammen på Ungbo, i Oslo, på 90-tallet, så tror jeg hu rappa noen dyner av meg, og vel skolissene på joggeskoa mine, osv.

Man måtte følge med på henne, skjønte jeg det som, etter at hu hadde flytta ut.

Og hu gikk også inn på rommet mitt, om natta, mens jeg sov, og rappa røykpakker.

For på den tida, så røyka jeg, en vane jeg hadde fra søstra mi.

Så søstra mi var nok litt sånn guttejente, under oppveksten, og hang mye med meg.

Men det er greit å ville ha fremgang i livet, synes jeg, og ha dyner og skolisser og sånn.

Men ikke på andres bekostning vel Pia.

Det blir for dumt, synes jeg.

Å rappe sånt av sine slektinger.

Men Pia har også sagt det, at hun setter venner foran familie.

Så Pia er nok kommunist, og vanskelig å være bror til.

Så det er en av grunnene til at jeg har kuttet ut Pia.

Så kan hun ‘kappe land’ fra noen andre.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

28. april 2010
‘Kappeland’, kalte vi det der, da jeg vokste opp i Larvik. (Ungene ved Bøkeskogen, lekte det. Vi bodde hos en familie, i noen uker, mens vi flytta)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2892710.ece

PS.

Da vi bodde hos Morten, (som var et år eldre enn meg vel), og dem, oppe i en bakke, opp mot Bøkeskogen der.

Det var på den tida, at Baccara var med i Grand Prix, husker jeg.

For det så vi på første kvelden der.

Nå var det da tro.

Vi får se.

Jeg får prøve å finne det ut.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Baccara var med i Melodi Grand Prix, 22. april 1978:

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1978

PS 3.

Jeg husker det, fordi mora mi var så begeistra for Baccara.

Og mora til Morten, mora mi, og jeg og søstra mi og Morten da.

Og kanskje flere.

Vi satt og så på Grand Prix.

Det her må ha vært da vi flytta fra Mellomhagen, i Østre Halsen, og til Jegersborggate, i Larvik.

Jeg var og så på fotballkamp, med Larvik Turn, husker jeg, og de vant 3-1, mener jeg.

Han Morten dro meg med da, til Louisenlund, som det heter.

Mens seinere, da jeg bodde i Jegersborggate, da holdt jeg med Fram, for de var nærmest skolen vår.

Og noen i klassen spilte på Fram, så jeg var med en gang og spilte en kamp, mot Nanset.

Men Nanset-laget, de var mye eldre enn oss, for på den tida, (sesongen 1977/78), så spilte eldre lag noen ganger mot yngre lag, av en eller annen grunn, når det var snakk om knøtte-lag, osv.

Men men.

Mer da.

Og mora mi tok meg med og så en Fram-kamp en gang, da Odd vant 3-1, men det var nok før 1978.

Bare noe jeg kom på.

Det her var på den tida, at rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde.

Og det var noe tull med 17. mai-flagget mitt.

Jeg ble spurt av mora mi eller Arne Thormod, om jeg ville ha flagg man kunne fløyte i.

Men det var ikke lov å ta med i 17. mai-toget.

Men jeg tok det med likevel.

Men men.

Så fikk vi høre at rektor Ness var død.

Men men.

Han Morten lærte meg å pante tomflasker på travbanene.

For faren hans gikk også på travbanen, som stefaren min da, Arne Thomassen.

Han gikk ikke jeg så bra sammen med, og jeg fikk nesten aldri noen penger, så jeg fløy da rundt og panta tomflasker, på forskjellige travbaner, på Østlandet, etter at han Morten lærte meg til det da.

Men jeg panta mine flasker i en kiosk, som han Morten ikke likte, tror jeg, ned mot Larvik Torg.

Så vi ble litt uvenner da.

Og jeg var i bursdagen hans, (selv om han ikke gikk på skolen min), da mora mi hadde født Axel, halvbroren min.

Og da hadde ikke vi så god råd.

Og jeg hadde glemt å si fra om bursdagen.

Eller hvordan det var.

Så jeg ga en brukt Hardy-bok, i bursdaggave, til han Morten.

For mora mi hadde ikke noen penger.

Og da klagde han Morten, husker jeg.

Men jeg kjente vel ingen der, fordi han bodde jo på andre sida av byen.

Men men.

Men jeg tror ikke at Arne Thormod bodde der, så hva han dreiv med, det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

27. april 2010