johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Jeg sendte en ny e-post til min kusine fra Sveits, Rahel Savoldelli



    FW: WORTH#1‏


    From:    		 Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
    Sent:
    28 June 2010 14:39:01
    To:
    rahel.savoldelli@web.de

    Hei Rahel,

    jeg ser at du ikke svarer meg på e-post.
    Hvorfor sender du meg e-post, hvis du ikke vil ha e-post fra meg?
    Dette virker dumt.
    Derfor tenker jeg mer på deg.
    Jeg husker fra du var kanskje et halvt år gammel.

    Det var enten sommeren 1978 eller sommeren 1979.
    Din mor, Ellen, var på besøk hos meg og min mor Karen, (Pia var ikke hjemme), i Jegersborggate, i Larvik.

    De la deg i en seng, i rommet ved siden av TV-stuen.
    Hvor jeg og min søster også pleide å oppholde oss litt, for det soverommet til Karen og Arne Thomassen, det var mellom kjøkkenet og stuen, i første etasjen.

    Og da så jeg ut vinduet, at din mor, Ellen, og min mor, Karen, hadde gått ut i hagen, siden det var sommer.
    Vi hadde morelltrær osv.
    De pratet og hygget seg.

    Jeg var litt nysgjerrig på deg, siden jeg ikke hadde sett deg før, og du lå i en liten seng, tror jeg, og smilte, og var veldig søt.
    Jeg bare så på deg, jeg gikk ikke nærme der du lå.
    Så jeg husker deg fra du var liten baby.

    Så jeg er nesten som faren din, kan man kanskje si, eller en storebror.
    Men, du snakker jo tysk.
    Og jeg snakker dårlig tysk.
    Jeg snakker jo norsk.

    Og du snakker vel ikke så godt norsk.
    Jeg snakker jo engelsk.
    Men du snakker vel ikke så godt engelsk.
    Så vi kommuniserer dårlig, synes jeg.

    Dessuten er din far vel italiensk.

    Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.
    Så jeg er litt skeptisk til italienere, nå for tiden.
    Spesielt sånne som deg, som jeg kommuniserer dårlig med.

    Så jeg tror at jeg nesten skal be deg om å fjerne meg, fra mailinglisten din.
    Og at vi slutter å ha noe kontakt.
    For dette synes jeg bare blir dumt, å ha kontakt med lesbiske italienere med dårlig tålmodighet, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.

    Og vi kommuniserer jo dårlig uansett så.
    Så vi får sette en strek her, synes jeg.
    Vennligst slett meg fra din mailing-liste.
    Så er du nå offisielt kuttet ut av meg, pga. grunnene som jeg har nevnt ovenfor.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    From: eribsskog@hotmail.com
    To: rahel.savoldelli@web.de

    Subject: RE: WORTH#1
    Date: Thu, 6 May 2010 21:30:18 +0000

    Rahel,

    danke fur Ihre mail!

    warom bist Ihre swester's name Solveig?

    Bist Ihre swester's motter aus Norwegen?

    Danke schøn!
    Erik Ribsskog

    From: rahel.savoldelli@web.de
    Subject: WORTH#1
    Date: Thu, 8 Apr 2010 00:29:58 +0200

    To:

    Dear friends, we would like to invite you to our premier of:
    WORTH#1 our off-key political road show. On the 16th of April in Ballhaus Ost at 22:00.

    More shows on the on the 17th and 18th of April at 22:00

    at Ballhaus Ost / Pappelallee 15 / 10437 Berlin / Tickets: 030 47 99 74 74

    Language:German/Englisch / A Open-Source production of PushPush (Atlanta), gutestun (Berlin) and the Ballhaus Ost.


    From and with: Rahel Savoldelli and Tim Habeger / Costume: Ann Delic / Help on Movement: Margret Sara Gudjonsdottir



    Andrea and Tom are outside a club in Kreutzberg with no money and less hope.

    Tom is an out of work Fussball fan who's team is always losing and Andrea

    has 400 wounds and desperately wants things to change.

    That night they make the long walk across the city to their bed in Wedding.

    Andrea will talk to a rapper, a puppeteer and (almost) to Wowereit

    before falling in love with Jim Carrey.

    Will anything change in her life, or can anything change?
    This is an hour-long comedy about the human side of political issues.

    The people-part of the Grundeinkommen.

    An hour-long comedy about the human side of political issues. The people-part of Grundeinkommen.

    Looking foreward to see you.

    Rahel Savoldelli and Tim Habeger++

    Get a free e-mail account with Hotmail. Sign-up now.

    Get a free e-mail account with Hotmail. Sign-up now.







  • Jeg sendte en anmeldelse, av den andre barnehagen jeg gikk på i Larvik, (den på Østre Halsen), for sex-utnyttelse







    Gmail – Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Jun 20, 2010 at 5:22 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg vokste opp i Larvik, og gikk først på Ulåsen barnehage, i Larvik, selv om jeg bodde i Mellomhagen, som var et stykke unna.
    Så fikk jeg plass på Bergeskolen Barnehage, som er like ved der Larvik spiller håndballkamper, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Det som skjedde, var at like før jeg fylte 7 år.
    Så kom mora mi for å hente meg og søstra mi, på Barnehagen.
    Så sa bestyrerinna, at jeg var fjern, eller noe.
    Antagelig fordi jeg alltid kjeda meg på barnehagen, for det var liksom så barnslige ting, som vi holdt på med der, syntes jeg.

    Så fant de voksne ut, at jeg skulle ta av meg underbuksa mi, som jeg hadde under kort ola-shorts.
    Så ba bestyrerinnen, (dette var i 1977, vil jeg tippe, eventuelt året før. Det var ei i 40-50 åra, som var bestyrerinne. med halvlang sveis vel, og ikke krøllet hår, og brunkrem eller solarium i trynet vel. Mørkt eller rødt hår, mener jeg).

    Hu ba ei 16 år gammel barnehagetante, om å ta meg med inn på en annen avdeling, på barnehagen.
    Og da, så sa hu at jeg måtte ta av meg shortsen og underbuksa.
    Så tok jeg på meg shortsen igjen.

    Så sa hu jenta, at hu heller ikke hadde på seg underbukse.
    Og hun var jo sprek og fin, husker jeg det som, sikkert brun og vel med mørkt, langt hår.
    Så da ble jeg vel enda fjernere.

    Etterpå, så skulle mora mi dra oss med på den lokale, fine stranda, Hvittensand.
    Det var tjukt av folk der.
    Vi bare gikk fram og tilbake, langs stranda.
    Og jeg var fortsatt fjern, (jeg tenkte kanskje på skolen, som jeg skulle begynne på, den høsten.

    Eller på den gangen faren min kidnappa meg.
    Eller det noen barnehagetanter sa, at det var tørr luft der.
    Og da klagde mora mi.
    Og da fikk de luftfukter.

    Men hvorfor sa de dette sånn så jeg hørte det?
    Og hvorfor klagde mora mi på dette?
    Sånne ting.
    Jeg var litt mer moden enn de andre barna der, tror jeg, så jeg var mest for meg selv.

    Vi var oppdratt av min mormor, i Nevlunghavn, som var fra danske adelsfamilier, så vi hadde mye bedre bordskikk, enn de andre ungene, så jeg ble ihvertfall kvalm noen ganger, når jeg så hvordan noen av de andre ungene noen ganger grisa, da de spiste og sånn.

    Men men.
    Så merka jeg plutselig, på stranda, at tissefanten min hadde falt ut, av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.
    Og hu barnehage-tanta, som prata sånn lokkende om at hu ikke hadde truse på seg, tente meg vel litt, selv om jeg bare var syv år.

    Så da hadde jeg gått med ereksjon langs hele stranda, fant jeg ut.
    Og det var mora mi, som brukte meg som ang.
    For da dukka det opp en 16 år gammel gutt, som mora mi ville at, skulle besøke meg, på vår adresse, i Mellomhagen.

    Han kom et par ganger, og ba meg spille fotball, i hagen.
    Og klagde på at jeg bare 'tuppa', så jeg var kanskje bare seks år?
    Det var min morfar, Johannes Ribsskog, som kjøpte fotballen.

    Men men.
    Så måtte jeg være i hagen.
    Mens mora og søstra mi, og han gutten, var i huset vårt.
    Mora mi sa dette.
    En annen gang, så var han gutten på besøk, hos oss, og prata om at man døde når man ble 70-80.

    Så han mente vel at jeg burde få mer ut av livet.
    Noe sånt.
    Så jeg var nok syv år, for jeg husker at jeg var snart ti år, og da hadde jeg ihvertfall en tiendel av livet mitt.

    Noe som gjorde meg trist, for jeg hadde ikke noe lyst til å dø, husker jeg.
    Så sånn var det.
    Det rommet, det var soverommet til mora og stefaren min.
    Men vår eneste TV var der.

    Og noen nabogutter, tre stykker, pleide jeg å krangle med, (de var litt sånn at de var litt ville), så jeg var mest inne og så på tippekampen osv., i helgene.
    Selv om jeg noen ganger sykla ute.

    Men Mellomhagen, var litt som et fengsel for meg, jeg hadde vel bare en lekekamerat, eller noe, en jeg ikke kjente å bra.
    De andre ungene var som 'mob', tenker jeg nå, når jeg tenker tilbake.

    De fikk ei jente til å grine osv., under sisten, for de samarbeida om å tulle med henne, husker jeg.
    Så da gadd ikke jeg å leike mer med de.
    Men søstra mi leika med de hver dag, mener jeg å huske.

    Men men.
    Men jeg syntes det her virka som noe slags sex-utnyttelse, av meg, fra barnehage-medarbeiderne og mora mi, så det vil jeg gjerne anmelde.
    Jeg regner med at det er lang foreldelsesfrist, i sånne saker, når det gjelder misbruk av unger.

    Jeg anmelder mora mi og, selv om hu er død.
    Så det blir kanskje litt dumt.
    Men jeg får ikke rettighetene mine av dere, så kanskje dere sier at jeg var slem mot mora mi, og derfor ikke får rettighetene mine.

    Siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Jeg må jo anmelde mora mi og, for hun var jo med på det, virker det som, mener jeg.
    Men det blir kanskje litt dumt, siden hun er død.

    Men men, sånn er det, dette er noe jeg først har tenkt igjennom igjen, nå i det siste, etter at jeg har blitt tullet med av politiet, med flere, og har prøvd å finne ut hva det kan komme av.

    Så derfor har det tatt litt tid med denne anmeldelsen.
    Beklager dette!
    Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Her kan man se at min grandtante, Dagny Ribsskog Holmsen, giftet seg for andre gang, i 1977, på sine eldre dager. Den nye ektemannen døde året etter

    giftet seg for andre gang

    PS.

    Mora mi var så glad i After Eight, forresten, på 70-tallet, ihvertfall.

    Kanskje fordi hun hadde vært i England?

    After Eight, ihvertfall dobbelt-esken, var også vanlig gave å gi, for gjester, som kom på middag f.eks., husker jeg, på 70-tallet.

    En gang, så hadde min mor, Karen Ribsskog, og min stefar, Arne Thomassen, gjester, på hytta ute i Brunlanes, (som ikke står som min adresse hos Folkeregisteret, for noen tulla med bosted-adressene mine, hos Folkeregisteret).

    Og da husker jeg det, at på søndagsmorgenen, så stod det en sånn stor eske med After Eight der.

    Som det fortsatt var sjokolader igjen i.

    Så da husker jeg at jeg spiste noen av de sjokoladene da.

    (For mora vår, ga oss nesten aldri godteri, så ihvertfall jeg, var nesten alltid godtesyk.

    For når jeg og søstra mi var hos faren vår, så fikk vi alltid mye godteri da.

    Men på den hytta i Brunlanes, så var det langt unna alt som het butikker osv., så det var ganske kjedelig å bo der, må jeg innrømme.

    Det var på et kjedelig hyttefelt, langs en vei, som gikk innover i skogen, så det var ikke engang en artig bondegård, som man kunne gå å se på der, engang.

    Sånn som det var ute i Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde før vi flytta til Storgata i Østre Halsen, hvor vi bodde før vi flytta til den hytta i Brunlanes da.

    Så det var nesten sånn, at man huska hver gang noen hadde med en eske sjokolade dit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Før mora mi og stefaren min stod opp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var jo også et annet rart dødsfall linket til hun Dagny Ribsskog Holmsen.

    Hennes datter, var jo min fadder, Annikken (aka. Anna) Holmsen, som nå bor i Sverige.

    Og hu sa det, at en gang, som hennes mor, skulle besøke min mormor og morfar, i Nevlunghavn.

    (For de traff hverandre veldig sjelden, visstnok, på den her tida).

    Så ringte min morfar og sa det, at ‘det har skjedd noe’.

    Og da hadde onkel Martin kjørt ut, med motorsykkel, ved Berger-kafeen, og han som satt bakpå, døde.

    Så da ble det besøket avlyst da.

    Kanskje Dagny Ribsskog Holmsen, var i noe rart nettverk?

    Og egentlig ikke ønsket å besøke min morfar?

    Så fikk hun, (eller det nettverket da), arrangert en dødsulykke, som involverte min morfars sønn, Martin, på Berger, (hvor min far er fra).

    På 70-tallet da.

    Like før jeg flyttet til Berger vel.

    Kan det ha vært dette som har skjedd?

    Vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Her er mer fra bestemor Ingeborg, (eller er det bestefar Johannes?)

    mat 1

    mat 2

    PS.

    Jeg tror det leserinnlegget ovenfor, må ha vært skrevet av bestefar Johannes.

    For, han skriver at det var en fryd å be om Kong Haakon-kaker, under krigen.

    Og under krigen, så bodde jo bestemor Ingeborg fremdeles i Danmark.

    Så det ville vel ikke hun visst om da.

    Men hvorfor de gjorde det sånn, at min morfar skrev under min mormor sitt navn, det vet jeg ikke.

    Kanskje de samarbeidet om tekstene?

    Min mormor fortalte meg en gang, at Johannes sin mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev noen dikt, eller lignende, som ble publisert under hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, sitt navn.

    De tok visst ikke det så nøye, om det var søstra eller broren som hadde skrevet det, sa min mormor.

    På 80-tallet, eller når det kan ha vært.

    Det er mulig det var senere, og at jeg blander.

    Kanskje Johannes syntes dette var urettferdig ovenfor sin mor?

    Også har han vært irritert på sin onkel, dikteren og ordfører i Rælingen mm., Asbjørn Dørumsgaard?

    Min mormor sa at det hadde vært noen konflikter i familien.

    Var dette min morfars artige, eller ‘artige’, måte å hevne dette på?

    Å tulle, sånn at han skrev under sin kones navn.

    For å tulle med Asbjørn Dørumsgaard tilbake?

    Min morfar var jo fra Leirsund i Skedsmo.

    Men han ville ikke bo på Romerike.

    Han ville bo i Nevlunghavn, som er nesten på Sørlandet.

    Og før det bodde han i Hurum, som også er et stykke unna Romerike.

    Og før det igjen, i Nord-Norge.

    Og før det igjen i Lillehammer vel.

    Så han skydde nesten Romerike, virker det som.

    Og min morfar tok meg aldri med på besøk, hos slekt, på Romerike, enda min søster og jeg, var hos min mormor og morfar, nesten hver søndag, under oppveksten, fra 1975 til 1979, (da jeg bodde hos min mor i Larvik).

    Det var alltid bare søndagsmiddag i Nevlunghavn, og så å gå tur, etter middagen.

    Er det noe hat i Ribsskog/Dørumsgaard-familien enda, som ligger og ulmer?

    Er det derfor jeg blir tullet med?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor kalte jo petit-samlingen sin, (fra etter at Johannes døde), for ‘de lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.

    Så det virker som noe min morfar ville ha skrevet.

    For han levde jo sammen med Ankerita, (Ingeborg).

    Ingeborg var jo Ankerita.

    Så hun levde jo ikke sammen med Ankerita.

    Da ville hu jo vært schizofren, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Her ser vi at bestemor Ingeborg skriver om ‘blått blod’, osv.

    blått blod osv

    PS.

    Bestemor Ingeborg, var også sånn.

    At på 70-tallet, da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole).

    Så sa hun til meg, at blå øyne kom til å dø ut, fordi brune øyne var dominerende.

    Dette sa hun til meg, på en nesten hysterisk måte.

    (Mens morfaren min og moren min og søsteren min vel også var i det samme rommet.

    Dvs. peisestua i skipperhuset til min mormor og morfar, i Nevlunghavn).

    Da jeg var en syv år gammel gutt.

    Og dette hadde jeg også lært om på skolen.

    Og hun så litt lei seg ut vel.

    Og jeg ble også lei meg, når jeg tenkte på det, for jeg syntes at blå øyne og blondt hår var pent, (på jenter på min alder osv. da).

    Så da ble jeg litt trist gitt.

    Og jeg så også at bestemor Ingeborg nok var litt trist, når hun tenkte på dette.

    Uten at jeg helt sikkert forstod hvor hun ville hen.

    Eller hvorfor hun tok opp dette.

    Kanskje hun prøvde å vekke meg opp?

    Jeg husker ihvertfall denne episoden godt ennå.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Morfaren min var så kjent at det stod i Aftenposten når han hadde bursdag

    johannes ribsskog 70 år

    PS.

    Dette var fra 1983, forresten.

    PS 2.

    Man kan se noe av grunnen til at jeg ikke hadde så mye med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, i 1979.

    Det var fordi at han trivdes godt på sørlige breddegrader, og han og mormoren min, pleide å bo i Syden, ihvertfall et par vintre, på begynnelsen av 80-tallet.

    Han døde i Spania, vinteren etter, mener jeg det var.

    Så om han er i Noah-slekten, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, etter Karen Pedersdatter Fladeby), det lurer ihvertfall jeg på.

    Vi får se om dette er mulig å finne ut mer om.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er det hotellet, som morfaren, (og mormoren), min bodde på, da han fylte 70 år:

    a_montechoro

    http://algarvegallery.homestead.com/

    PS 4.

    Min morfar var også på radioen i 1967.

    Det visste jeg ikke.

    Det må jeg prøve å få tak i.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    johannes på radio i 1967

    PS 5.

    Og også i november 1967:

    og også i november 1967

    PS 6.

    Her er min morfar som 50-åring, i 1963.

    Det var artig.

    Jeg har ikke sett min morfar så ung før, som jeg kan huske.

    (Jeg ble jo født i 1970).

    Her er mer om dette:

    johannes ribsskog 1963

    PS 7.

    Min morfar søkte på jobben som sjef for Statens ungdoms og idrettskontor.

    Det var nok fordi at han var veldig aktiv når det gjaldt mosjon og idrett selv.

    Han gikk veldig mye på langrenn om vinterne og gikk mye turer osv., om sommerne.

    (Og jeg husker godt skikonkurranse hver dag, under en hyttetur, på midten av 70-tallet.

    Hvor jeg en dag stakk og gjemte meg på utedoen, midt under konkurransen, (mot søstra mi).

    (For det var så mange slitsomme folk, (dvs. min mor, min mormor og delvis min morfar), med på den hytteturen.

    Så det eneste stedet man kunne få litt ro, for sjelen, det var på utedoen).

    For jeg syntes det ble litt for mye av det gode, med ski-konkurranse hver dag.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Her er mer om dette:

    statens ungdoms og idrettskontor

    PS 8.

    Det var det jeg sa til NRK, at jeg husket.

    At min morfar hadde vært på radio, i 1978.

    (Selv om jeg egentlig trodde det var før jeg gikk på skolen en dag.

    Og dette kåseriet, var på nyttårsaften, så da hadde jeg jo fri fra skolen).

    Men NRK kunne ikke finne det.

    De fant bare det kåseriet hans, som het ‘hav og fjell farvell’.

    Var det noe mafia-tulling, mot meg, fra NRK eller?

    Siden jeg er flyktning i England, og har sagt farvell til hav og fjell i Norge.

    Fy faen for et drittland som Norge egentlig er.

    Gjennomsyra av mafia og annen dritt virker et som.

    Her er mer om dette:

    min morfar på radio i 1978

    PS 9.

    Her kan man se at min morfar tok idrettsmerkestatuetten, for Lofoten og Vesterålen Idrettskrets, i 1964:

    idrettsmerkestatuetten

    PS 10.

    Her kan man se at min morfar virkelig var sportslig.

    Han kom på 2. plass, i Romerikesmesterskapet for juniorer, på 400 meter, i 1933.

    Han løp for Minerva, som kanskje er noen slags studentklubb(?)

    Det må jeg prøve å finne ut.

    Man kan også se det, at Berger, (hvor jeg er fra), var et av de beste fotballagene i Vestfold, på den her tiden.

    (Sikkert fordi at så mange folk jobbet på Berger-fabrikkene.

    Blant annet var det mange med slekt fra England, som jobba der.

    Bullen-familien osv.

    Siden de hadde kompetanse på å drive tekstilfabrikk, (fra fabrikker i England).

    Så Jebsen fikk tak i folk fra England, for å jobbe ved Berger-fabrikkene.

    Og Bullen-familien, lever i Berger-distriktet fremdeles, hundre år senere, eller noe vel.

    Noe sånt).

    Her er mer om dette:

    romeriksmesterskapet for juniorer

  • ‘Skap-lesba’ var hu som kryna meg, tror jeg nå

    søstra til lille oddis

    PS.

    Nå har jeg tenkt fælt her.

    Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.

    Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).

    For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.

    Så sånn var det.

    Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.

    Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.

    Så da akte jeg og da.

    (Dette var vel før faren min møtte Haldis).

    Og da, etter at jeg hadde akt en stund.

    (Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).

    Men men.

    Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.

    Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.

    Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.

    Og sa ikke noe i det hele tatt.

    Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.

    Da analyserte hu hvordan jeg så ut.

    Og klagde på meg, til faren min.

    Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.

    Hu var jo ei jente, tross alt.

    Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.

    Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.

    Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.

    Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.

    Da jeg var ti år vel.

    Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.

    Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.

    Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.

    Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?

    Hva vet jeg.

    Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.

    Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.

    (Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.

    Da hadde hu en enklere stil vel.

    Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).

    Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra irc, (#Norge på Dal-net)

    mer fra irc

    PS.

    Det her tror jeg må ha vært, etter at jeg flytta til Berger.

    Så var jeg på besøk, hos mora mi, i Larvik, enkelte helger.

    Og en helg, så var ikke mora mi hjemme, alle dagene.

    Men søstra mi var der, med et par eldre venninner vel.

    Og ei av dem var skikkelig sånn litt grisete.

    Det var om sommeren det her, mener jeg å huske.

    Hu må ha vært 1-2 år eldre enn meg og, tror jeg, hu litt grisete Larvik-jenta.

    Hu sang også på en sang, som gikk sånn:

    ‘Han stakk den inn, (noe), stiv som en pinn, (noe)’, osv.

    Så det var litt grisete jenter, som søstra mi hadde som venninner i Larvik, etter at jeg flytta til Berger, vil jeg si.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så det er kanskje ikke så rart at søstra mi ble litt sånn, at hu ville ha sex med broren sin osv?

    Som hu ville en gang hu besøkte meg og faren min, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Som jeg måtte stoppe da, for jeg syntes at søstra mi gikk for langt.

    Hu fortalte at ei jente i Larvik, som het Desire, tror jeg, hadde forklart henne, om hvilket hull, som var til å knulle med, og hvilket hull som var til å tisse med, osv.

    Så søstra mi hadde noen litt gærne venninner i Larvik, vil jeg si.

    Og da var ikke søstra mi mer enn 8-9 år, tror jeg, da hu skulle pule osv.

    (Som jeg måtte stoppe da, for det gikk for langt, og etter den episoden, så har jeg vært veldig sånn forsiktig ovenfor søstra mi, for hu har nok ikke så mange grenser, vil jeg si.

    Så sånn er det).

    Så hu var ikke helt god, vil jeg si.

    Så de venninnene hennes i Larvik, var ikke helt fine, vil jeg si.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Aftenbønn

    Jeg skrev om at mora vår var kristen.

    Og at vi måtte be aftenbønn.

    Og det var ihvertfall sånn det var, da jeg var 3-4 år, og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, i Larvik.

    Den gikk sånn her, husker jeg:

    Fader vår, du som er i himmelen.

    Gi oss i dag vårt daglige brød.

    Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.

    For riket er ditt, makten og æren, i evighet, amen.

    Men det var ikke alltid vi måtte be aftenbønn.

    Det var vel bare et års tid, tror jeg.

    Så begynte mora mi med å fortelle Inger Hagerup-rim, som ‘Lille Persille’, osv.

    Og den med trollmor, som måtte legge sine barn.

    Og da virka hu litt sinnsyk, når hu sa det her ‘boff boff’, eller hva det var.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det er sånn jeg husker det ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg prøvd meg på familien til hu andre tanta mi og. Tone fra Drammen, som mora mi sa at gifta seg for ung, (hu var vel 15-16 år), på 70-tallet

    tone løff olsen

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?treeMode=canvas