Stikkord: 70-tallet
-
Odins soldat
Min mormor sa jo på telefon fra Nevlunghavn, året før hun døde, at min tante Ellen, hadde problemer med å få opphold i Norge, enda begge hennes foreldre var norske.
(Fordi hun hadde bodd en del år i Sveits).
Så det kan jo være sånn, at vår familie, blir angrepet, ettersom min mormors bror, i Danmark, Erik Anker Heegaard, giftet seg med Unse Marie Trock-Jansen, som er etter Odin, gjennom en dame av Novrogod, Bruno av Sachsen og Sigbjørn Ring, osv.
At vår familie blir angrepet av kristen-mob og kommunist-mob, og det som er?
Siden de ikke liker de nordiske gudene?
Og da jeg fylte seks eller syv år, (da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik), så fikk jeg en tinnsoldat, til bursdagen min, av min morfar Johannes.
Og da strålte mora mi, og syntes at det var spesielt.
Sånn at jeg skjønte at det var noe symbolsk kanskje, med den soldaten da.
Så kanskje jeg er som en soldat da, som skal prøve å passe på familien i Danmark, som er etter Odin, ved å prøve å ha kontrollen i Norge.
Eller rettere sagt i England nå da.
Så kanskje det er sånn det er, at jeg må være Odins soldat da, for å si det sånn.
Kanskje det er derfor jeg blir så mye tulla med.
Bare noe jeg tenkte på.
Noe er det nok ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mind-games i Nevlunghavn
Det jeg tenker på nå.
Det er på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.
Og søstra mi og mora mi og mormora mi og morfaren min.
Dvs. Pia Ribsskog, Karen Ribsskog, Ingeborg Ribsskog og Johannes Ribsskog.
De spilte noe sånn ‘mind-games’ med meg, i Nevlunghavn.
Søstra mi fikk meg til å gni et sånt strå mot leppene, som gjorde vondt.
Når jeg var litt nedfor, pga. press fra noen av de voksne da.
Så var det noe sånn, at mormora mi, skulle se om jeg sladra, tror jeg.
Alle de tre voksne, skulle se om jeg sladra.
Jeg visste det, at hvis jeg sladra, så var det feil og.
Og det var noe utdeling av godteri osv.
De var veldig strenge mot meg da.
Og min morfar rista på huet og de liksom granska meg da.
(Mens de tre voksne satt ved spisebordet utendørs, og mens søstra mi stod på den andre sida av huset, mot vegen ned til havna da).
Så når jeg tenker på det nå.
Så det var det som at alle de fire, gikk sammen, bak ryggen på meg, om noe plott.
Så det er ganske ekkelt å tenke på.
Og det her har jeg også skrevet om på bloggen tidligere.
Hva var det her?
Var det noe Johannes-kult eller Ishtar-kult?
Er de tingene noe av det samme?
Hvem vet.
Vi får se om det kanskje er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og etter at jeg ikke sladra.
Så sendte de meg langt vekk.
Opp i den øverste delen av hagen.
(Vekk fra alle de andre fire).
Mens de da sikkert prata om hva de skulle gjøre med meg da.
Siden de kanskje ikke turte å innvie meg i deres kult sine hemmeligheter?
Så måtte jeg bare stå der oppe øverst i hagen da, for meg selv.
Mens jeg så ned på de voksne, som satt i sofagruppen.
Mens jeg ikke kunne høre hva de sa.
Men det var egentlig helt greit.
Å slippe å være i nærheten av de folka.
For de var ganske slemme og slitsomme, må man vel si.
Så jeg måtte liksom stålsette meg, hver gang jeg var på besøk hos min mors foreldre, i Nevlunghavn.
Og det var også sånn med min mor.
Selv om kanskje min mormor var verst og slemmest.
Det er nok ikke umulig.
Så her var det nok noe Ishtar-kult, eller noe, ute å gikk, det er nok ikke umulig.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se mer om min grandonkel, Erik Anker Heegaard, og hans familie
18 Unse Marie Trock-Jansen b: October 19, 1925 in Copenhagen
……………………………………………. +Erik Anker Heegaard b: September 18, 1915 in Frederiksværk m: October 05, 1957 in Kastelkirken, Copenhagen d: March 22, 1993 Father: Hans Louis Anker Heegaard, merchant Mother: Karen Margrethe Nyholm
……………………………………………. 19 Steffen Peter Anker Heegaard b: August 26, 1959 in Copenhagen
………………………………………………. +Susanne Wisbeck Jacobsen m: August 15, 1987 in Holmens Church Copenhagen Father: Willum Jacobsen Mother: Kirsten Jacobsen
……………………………………………. 19 Thomas Anker Heegaard b: November 29, 1961 in Copenhagenhttp://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0019.html
PS.
Ovenfor kan vi også se, at min mors fetter Steffen, nok har giftet seg på nytt.
Ovenfor står det at hans kone er Susanne Wisbeck Jacobsen.
Men på TopDanmark sine sider, (hvor min mors fetter jobber som direktør), så står det at hans kone er en dame med et mer tysk-klingende navn vel.
Men men.
Jeg skal finne mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Den nye samboeren, til min mors fetter Steffen, het Pia Laub von Gottberg.
Det er kanskje rart, at min mors fetter, får seg en ny kone, som heter det samme som hans kusines datter.
Nemlig ‘Pia’.
Dvs. min søster, også kjent som ‘Pipa’, fra Larvik, (kalt av faren til Frode Kølner).
Men men.
Det er kanskje bare meg som synes det er rart, siden søstra mi heter det.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så man kan se at min mors fetter, Steffen Heegaard.
Han følger ikke den regelen, som jeg prøvde å ha i bakhodet, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, i Norge.
Nemlig, ‘don’t mix business and pleasure’.
(Eller kanskje ‘ikke bland jobb og fritid’, høres bedre ut?).
Det er kanskje litt ‘uproft’?
Men men.
Jeg lurer på hvordan styremøtene i det kjente danske forsikringsselskapet Topdanmark foregår.
‘Hvad sier så Heegaard?’.
‘Nei, igge du, Gottberg, du er igge Heegaard her i Topdanmark, det ved du da godt, her er du fortsatt direktør for industrien, Gottberg, doch’.
Noe sånt tenker jeg.
Sikkert ikke umulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
De direktørene der, de kalte min mormor bare ‘Steffen og Thomas’, og viste meg bilder osv., var det vel, en gang på 70-tallet, i skipperhuset, i Nevlunghavn.
Hun hadde bildene på sminkebordet sitt, var det vel, på sitt soverom, hvor hun hadde himmelsengen.
Det var ihvertfall på hennes soverom.
(Som var ganske stort, større enn bestefar Johannes sitt soverom, ihvertfall, selv om han hadde dobbeltseng, og ikke himmelseng, som bestemor Ingeborg).
Hun tok meg med opp der, for å vise meg bildene osv., var det vel.
Jeg var jo bare 5-6 år kanskje, så jeg skjønte ikke så mye.
Men jeg skjønte det var hennes slektninger/nevøer i Danmark da, som het Steffen og Thomas da.
Men jeg hadde aldri møtt disse, (før i 2002).
Men min mormor viste meg på 70-tallet hvem de var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel noe bilde av han Steffen når han spilte tennis, eller noe, vel.
(Eller om hun fortalte at han spilte tennis).
Så det er bare ‘Steffen og Thomas’ det.
Selv om Steffen er direktør i et stort forsikringsselskap nå, (Topdanmark), og Thomas er direktør i Disney.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Unse og Steffen og Thomas, de er etter en som het Jeppe “auf der Bohle”, ser jeg.
Selv om det var nytt for meg.
Jeg vet ikke helt hvem det er.
Men det er det kanskje mulig å finne ut.
Det er mulig.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0019.html
PS 7.
Ja, de kan spore seg selv tilbake, (i linjen etter han Jeppe “auf der Bohle” da), til år 1350, ihvertfall.
Så da må de vel sies å være fine, vil jeg vel tro.
Her er mer om dette:
http://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/y/niels-l-Hoyvald/ODT2-0001.html
-
Til Annika Horten
PS.
Her kan Annika Horten se det, at det ikke bare er meg, som peller seg i nesa.
Men hu peller nese på badet, sa hu.
Men jeg glemte meg, og pelte nese, i bilen til Haldis.
Kanskje jeg syntes det var spennende, med to like pene jenter, både Christell og Annika, selv om de var to år yngre enn meg?
Det virker som at han tyske treneren, på bildet, glemte seg, siden kampen var spennende.
Men men.
Men jeg spiser ihvertfall ikke busene!
Det synes jeg virker veldig kvalmt og ekkelt.
Neida, jeg knipser busene, på gulvet.
Og jeg kom på en ting til og.
Og det var det, at da jeg så tippekamp, på NRK, da jeg bodde i Larvik vel.
Like før jeg flytta til Berger.
Så var det hjemmekamp, fra Arsenals bane, som da het Highbury vel.
Og kong Olav, han var Arsenal-fan.
Og da kameraet zoomet inn på Norges konge.
Så dreiv han og gravde seg skikkelig i nesa.
Værre enn han tyskeren, i videoen over, vil jeg si.
Men kong Olav spiste ikke busa da, som jeg kunne se.
Men likevel.
Når kong Olav kan pelle seg i nesa på fotballkamp.
Da kan vel jeg pelle meg i nesa, i bilen til Haldis, mener jeg.
Men neida.
Da begynte Annika Horten sånn, at ‘ikke pelle nese’.
Og, ‘jeg peller nese på badet jeg’.
Osv.
Så det er forskjell på folk.
Men nå har jo jeg seinere skjønt, at jeg nok er fra finere familie enn kong Olav da.
Siden jeg nok er i slekt med både Noah og Asbjørn og Arne Dørumsgaard og Bernhof Ribsskog og baron Adeler og Gjedde, og hofjægermester L.C. Nyholm, og det som er.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så da var det kanskje greit at hu sa fra.
Men nå hadde jo jeg også problem med at jeg blødde neseblod da.
Etter at noen unger på Larvik bibliotek, blåste nysepulver, eller hva det var, inn i nesa på meg en gang, da jeg skulle gå ut derfra.
Noen jeg ikke visste hvem var.
Som et terrorist-angrep.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til min kusine fra Sveits, Rahel Savoldelli
FW: WORTH#1
From:Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com )Sent:
28 June 2010 14:39:01To:
rahel.savoldelli@web.de
-
Jeg sendte en anmeldelse, av den andre barnehagen jeg gikk på i Larvik, (den på Østre Halsen), for sex-utnyttelse
Gmail – Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jun 20, 2010 at 5:22 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg vokste opp i Larvik, og gikk først på Ulåsen barnehage, i Larvik, selv om jeg bodde i Mellomhagen, som var et stykke unna.Så fikk jeg plass på Bergeskolen Barnehage, som er like ved der Larvik spiller håndballkamper, hvis jeg har skjønt det riktig.Det som skjedde, var at like før jeg fylte 7 år.Så kom mora mi for å hente meg og søstra mi, på Barnehagen.Så sa bestyrerinna, at jeg var fjern, eller noe.Antagelig fordi jeg alltid kjeda meg på barnehagen, for det var liksom så barnslige ting, som vi holdt på med der, syntes jeg.Så fant de voksne ut, at jeg skulle ta av meg underbuksa mi, som jeg hadde under kort ola-shorts.Så ba bestyrerinnen, (dette var i 1977, vil jeg tippe, eventuelt året før. Det var ei i 40-50 åra, som var bestyrerinne. med halvlang sveis vel, og ikke krøllet hår, og brunkrem eller solarium i trynet vel. Mørkt eller rødt hår, mener jeg).Hu ba ei 16 år gammel barnehagetante, om å ta meg med inn på en annen avdeling, på barnehagen.Og da, så sa hu at jeg måtte ta av meg shortsen og underbuksa.Så tok jeg på meg shortsen igjen.Så sa hu jenta, at hu heller ikke hadde på seg underbukse.Og hun var jo sprek og fin, husker jeg det som, sikkert brun og vel med mørkt, langt hår.Så da ble jeg vel enda fjernere.Etterpå, så skulle mora mi dra oss med på den lokale, fine stranda, Hvittensand.Det var tjukt av folk der.Vi bare gikk fram og tilbake, langs stranda.Og jeg var fortsatt fjern, (jeg tenkte kanskje på skolen, som jeg skulle begynne på, den høsten.Eller på den gangen faren min kidnappa meg.Eller det noen barnehagetanter sa, at det var tørr luft der.Og da klagde mora mi.Og da fikk de luftfukter.Men hvorfor sa de dette sånn så jeg hørte det?Og hvorfor klagde mora mi på dette?Sånne ting.Jeg var litt mer moden enn de andre barna der, tror jeg, så jeg var mest for meg selv.Vi var oppdratt av min mormor, i Nevlunghavn, som var fra danske adelsfamilier, så vi hadde mye bedre bordskikk, enn de andre ungene, så jeg ble ihvertfall kvalm noen ganger, når jeg så hvordan noen av de andre ungene noen ganger grisa, da de spiste og sånn.Men men.Så merka jeg plutselig, på stranda, at tissefanten min hadde falt ut, av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.Og hu barnehage-tanta, som prata sånn lokkende om at hu ikke hadde truse på seg, tente meg vel litt, selv om jeg bare var syv år.Så da hadde jeg gått med ereksjon langs hele stranda, fant jeg ut.Og det var mora mi, som brukte meg som ang.For da dukka det opp en 16 år gammel gutt, som mora mi ville at, skulle besøke meg, på vår adresse, i Mellomhagen.Han kom et par ganger, og ba meg spille fotball, i hagen.Og klagde på at jeg bare 'tuppa', så jeg var kanskje bare seks år?Det var min morfar, Johannes Ribsskog, som kjøpte fotballen.Men men.Så måtte jeg være i hagen.Mens mora og søstra mi, og han gutten, var i huset vårt.Mora mi sa dette.En annen gang, så var han gutten på besøk, hos oss, og prata om at man døde når man ble 70-80.Så han mente vel at jeg burde få mer ut av livet.Noe sånt.Så jeg var nok syv år, for jeg husker at jeg var snart ti år, og da hadde jeg ihvertfall en tiendel av livet mitt.Noe som gjorde meg trist, for jeg hadde ikke noe lyst til å dø, husker jeg.Så sånn var det.Det rommet, det var soverommet til mora og stefaren min.Men vår eneste TV var der.Og noen nabogutter, tre stykker, pleide jeg å krangle med, (de var litt sånn at de var litt ville), så jeg var mest inne og så på tippekampen osv., i helgene.Selv om jeg noen ganger sykla ute.Men Mellomhagen, var litt som et fengsel for meg, jeg hadde vel bare en lekekamerat, eller noe, en jeg ikke kjente å bra.De andre ungene var som 'mob', tenker jeg nå, når jeg tenker tilbake.De fikk ei jente til å grine osv., under sisten, for de samarbeida om å tulle med henne, husker jeg.Så da gadd ikke jeg å leike mer med de.Men søstra mi leika med de hver dag, mener jeg å huske.Men men.Men jeg syntes det her virka som noe slags sex-utnyttelse, av meg, fra barnehage-medarbeiderne og mora mi, så det vil jeg gjerne anmelde.Jeg regner med at det er lang foreldelsesfrist, i sånne saker, når det gjelder misbruk av unger.Jeg anmelder mora mi og, selv om hu er død.Så det blir kanskje litt dumt.Men jeg får ikke rettighetene mine av dere, så kanskje dere sier at jeg var slem mot mora mi, og derfor ikke får rettighetene mine.Siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.Jeg må jo anmelde mora mi og, for hun var jo med på det, virker det som, mener jeg.Men det blir kanskje litt dumt, siden hun er død.Men men, sånn er det, dette er noe jeg først har tenkt igjennom igjen, nå i det siste, etter at jeg har blitt tullet med av politiet, med flere, og har prøvd å finne ut hva det kan komme av.
Så derfor har det tatt litt tid med denne anmeldelsen.Beklager dette!Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se at min grandtante, Dagny Ribsskog Holmsen, giftet seg for andre gang, i 1977, på sine eldre dager. Den nye ektemannen døde året etter
PS.
Mora mi var så glad i After Eight, forresten, på 70-tallet, ihvertfall.
Kanskje fordi hun hadde vært i England?
After Eight, ihvertfall dobbelt-esken, var også vanlig gave å gi, for gjester, som kom på middag f.eks., husker jeg, på 70-tallet.
En gang, så hadde min mor, Karen Ribsskog, og min stefar, Arne Thomassen, gjester, på hytta ute i Brunlanes, (som ikke står som min adresse hos Folkeregisteret, for noen tulla med bosted-adressene mine, hos Folkeregisteret).
Og da husker jeg det, at på søndagsmorgenen, så stod det en sånn stor eske med After Eight der.
Som det fortsatt var sjokolader igjen i.
Så da husker jeg at jeg spiste noen av de sjokoladene da.
(For mora vår, ga oss nesten aldri godteri, så ihvertfall jeg, var nesten alltid godtesyk.
For når jeg og søstra mi var hos faren vår, så fikk vi alltid mye godteri da.
Men på den hytta i Brunlanes, så var det langt unna alt som het butikker osv., så det var ganske kjedelig å bo der, må jeg innrømme.
Det var på et kjedelig hyttefelt, langs en vei, som gikk innover i skogen, så det var ikke engang en artig bondegård, som man kunne gå å se på der, engang.
Sånn som det var ute i Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde før vi flytta til Storgata i Østre Halsen, hvor vi bodde før vi flytta til den hytta i Brunlanes da.
Så det var nesten sånn, at man huska hver gang noen hadde med en eske sjokolade dit.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Før mora mi og stefaren min stod opp.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var jo også et annet rart dødsfall linket til hun Dagny Ribsskog Holmsen.
Hennes datter, var jo min fadder, Annikken (aka. Anna) Holmsen, som nå bor i Sverige.
Og hu sa det, at en gang, som hennes mor, skulle besøke min mormor og morfar, i Nevlunghavn.
(For de traff hverandre veldig sjelden, visstnok, på den her tida).
Så ringte min morfar og sa det, at ‘det har skjedd noe’.
Og da hadde onkel Martin kjørt ut, med motorsykkel, ved Berger-kafeen, og han som satt bakpå, døde.
Så da ble det besøket avlyst da.
Kanskje Dagny Ribsskog Holmsen, var i noe rart nettverk?
Og egentlig ikke ønsket å besøke min morfar?
Så fikk hun, (eller det nettverket da), arrangert en dødsulykke, som involverte min morfars sønn, Martin, på Berger, (hvor min far er fra).
På 70-tallet da.
Like før jeg flyttet til Berger vel.
Kan det ha vært dette som har skjedd?
Vi får se om dette er mulig å finne ut.
Vi får se.
-
Her er mer fra bestemor Ingeborg, (eller er det bestefar Johannes?)
PS.
Jeg tror det leserinnlegget ovenfor, må ha vært skrevet av bestefar Johannes.
For, han skriver at det var en fryd å be om Kong Haakon-kaker, under krigen.
Og under krigen, så bodde jo bestemor Ingeborg fremdeles i Danmark.
Så det ville vel ikke hun visst om da.
Men hvorfor de gjorde det sånn, at min morfar skrev under min mormor sitt navn, det vet jeg ikke.
Kanskje de samarbeidet om tekstene?
Min mormor fortalte meg en gang, at Johannes sin mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev noen dikt, eller lignende, som ble publisert under hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, sitt navn.
De tok visst ikke det så nøye, om det var søstra eller broren som hadde skrevet det, sa min mormor.
På 80-tallet, eller når det kan ha vært.
Det er mulig det var senere, og at jeg blander.
Kanskje Johannes syntes dette var urettferdig ovenfor sin mor?
Også har han vært irritert på sin onkel, dikteren og ordfører i Rælingen mm., Asbjørn Dørumsgaard?
Min mormor sa at det hadde vært noen konflikter i familien.
Var dette min morfars artige, eller ‘artige’, måte å hevne dette på?
Å tulle, sånn at han skrev under sin kones navn.
For å tulle med Asbjørn Dørumsgaard tilbake?
Min morfar var jo fra Leirsund i Skedsmo.
Men han ville ikke bo på Romerike.
Han ville bo i Nevlunghavn, som er nesten på Sørlandet.
Og før det bodde han i Hurum, som også er et stykke unna Romerike.
Og før det igjen, i Nord-Norge.
Og før det igjen i Lillehammer vel.
Så han skydde nesten Romerike, virker det som.
Og min morfar tok meg aldri med på besøk, hos slekt, på Romerike, enda min søster og jeg, var hos min mormor og morfar, nesten hver søndag, under oppveksten, fra 1975 til 1979, (da jeg bodde hos min mor i Larvik).
Det var alltid bare søndagsmiddag i Nevlunghavn, og så å gå tur, etter middagen.
Er det noe hat i Ribsskog/Dørumsgaard-familien enda, som ligger og ulmer?
Er det derfor jeg blir tullet med?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor kalte jo petit-samlingen sin, (fra etter at Johannes døde), for ‘de lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.
Så det virker som noe min morfar ville ha skrevet.
For han levde jo sammen med Ankerita, (Ingeborg).
Ingeborg var jo Ankerita.
Så hun levde jo ikke sammen med Ankerita.
Da ville hu jo vært schizofren, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Her ser vi at bestemor Ingeborg skriver om ‘blått blod’, osv.
PS.
Bestemor Ingeborg, var også sånn.
At på 70-tallet, da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole).
Så sa hun til meg, at blå øyne kom til å dø ut, fordi brune øyne var dominerende.
Dette sa hun til meg, på en nesten hysterisk måte.
(Mens morfaren min og moren min og søsteren min vel også var i det samme rommet.
Dvs. peisestua i skipperhuset til min mormor og morfar, i Nevlunghavn).
Da jeg var en syv år gammel gutt.
Og dette hadde jeg også lært om på skolen.
Og hun så litt lei seg ut vel.
Og jeg ble også lei meg, når jeg tenkte på det, for jeg syntes at blå øyne og blondt hår var pent, (på jenter på min alder osv. da).
Så da ble jeg litt trist gitt.
Og jeg så også at bestemor Ingeborg nok var litt trist, når hun tenkte på dette.
Uten at jeg helt sikkert forstod hvor hun ville hen.
Eller hvorfor hun tok opp dette.
Kanskje hun prøvde å vekke meg opp?
Jeg husker ihvertfall denne episoden godt ennå.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog








