johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Min yngre halvbror Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Noel Southworth (tidligere Ann Vestgren), mener visst at min mor, var gift, med Axel sin far Arne Thomassen. Men de var ikke gift, dessverre. De var bare samboere, (og knapt nok det i perioder)

    mener at arne thomassen var gift med min mor

    PS.

    Det var noe lignende, det første året, som jeg gikk, på HiO IU, (studieåret 2002/03).

    Dette var et par-tre år etter at min mor døde.

    Og jeg tenkte, at jeg/vi kanskje, burde bli mer kjent, med min mormor Ingeborg, før hu også døde.

    (Siden at hu var den eldste i slekta, liksom).

    Så jeg dro med Axel, ned til Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg, en helg.

    (Dette var vel høsten 2002).

    Og klutsj-vaieren på bilen min røyk, i Sinsen-krysset.

    Så det ble til at vi tok toget.

    Og i Larvik, så tenkte jeg, at jeg kunne vise Axel, det huset, hvor vi bodde, (min mor, Axels far Arne Thomassen, min lillesøster Pia og meg), da Axel ble født, (høsten 1978).

    (For jeg var vant til å gå dit.

    Når jeg kom med toget til Larvik.

    For jeg flytta til min far høsten 1979.

    Og da måtte jeg ta toget til Larvik, cirka en gang i måneden, for å besøke min mor, (og de).

    For å si det sånn).

    Dette huset ligger i Jegersborggate 16, (i Larvik).

    Og vi delte portrom, med Eikedalen-familien og Gundersen-familien.

    Så det var lov, å gå inn i portrommet, (mente jeg å huske, fra 70-tallet).

    (Ihvertfall så var det lov å sykle, (i portrommet), utafor der Lillan og dem bodde, nærmere Trygves gate/sykehuset, (ved Falken, som det het før).

    Husker jeg at mine kamerater lærte meg, på 70-tallet.

    Og Lillan, (som var barnebarn av fru Eikedalen), bodde nesten, i det nevnte portrommet.

    Sommeren 1979.

    Var det vel).

    Og mens Axel og jeg var i portrommet.

    (Jeg lurte på om et kjempestort morell-tre, (som jeg hadde bygget hytte i, på 70-tallet, etter ønske av Axel sin far Arne Thomassen), fortsatt stod der.

    Og derfor gikk jeg litt ned mot Gundersen-familien sitt hus.

    For å kikke inn i vår tidligere hage, (fra portrommet)).

    Og da dukka det opp, en kar, i kjøkken-døra, (som vendte ut mot portrommet), i vårt tidligere hus, (som var gjenoppbygget, på grunn av barkebiller/husbukk, eller noe lignende, for det var gammelt hus, i 1978, da vi flytta inn der).

    Og han karen lurte på hva vi gjorde der.

    Og jeg fortalte at jeg bare viste min yngre halvbror huset som vi hadde vokst opp i.

    Og da sa Axel, (som tøffet seg, må man vel si), at Thomassen, (som hans far het), hadde bodd der.

    Og da skjønte ikke han karen i døra noen ting.

    Men jeg rettet det, til Ribsskog.

    Og da sa han karen i døra: ‘Ribsskog, ja’.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg, om det morelltreet.

    Og det hadde de revet.

    Så Axel trodde at det huset var hans far sitt, (og at min mor også het Thomassen).

    Men Axel sin far hadde nok gått konkurs, det forrige stedet vi bodde, (i Mellomhagen, på Østre Halsen).

    Og så hadde vår morfar Johannes, kjøpt et hus til oss, i Jegersborggate, (muligens for noen penger, etter min mormor sine Adeler-slektninger).

    Og det var også sånn, at Arne Thomassen, (Axel sin far), sa til meg, at jeg skulle være mannen i huset, (eller noe lignende).

    (Han fikk meg til å legge meg, i dobbeltsenga, (til min mor og han), i første etasje.

    Av en eller annen grunn.

    Før han kjørte min mor, til sykehuset, (for å føde Axel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjelder at min mor og Arne Thomassen var samboere.

    Så var det ofte sånn, (i perioder), at Arne Thomassen bodde, på andre plasser, som Rauland og Ulvøya, (i Oslo).

    I forbindelse med ymse jobb-oppdrag, (som hytte-bygging og han jobbet og også med å male tankskip som lå i opplag i Holmestrand, (husker jeg at det var om på nyhetene eller Norge Rundt en gang, noe min mor viste meg)).

    Og våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta til Jegersborggate, (noe vi gjorde våren 1978).

    Så var min far, i Larvik, for å levere meg, etter et helgebesøk, (på Bergeråsen, hvor min far bodde, på den tida).

    (Noe sånt).

    Eller om han bare var der, for å levere, en køyeseng, (som skulle stå på Pia og mitt rom).

    (Noe sånt).

    Og da sov min far over, i min mors dobbeltseng, (sammen med min mor), husker jeg.

    (Vi hadde da hoved-soverommet ut mot Jegersborggate.

    Og ikke ut mot hagen/portrommet, som seinere).

    Så jeg har lurt på, om Axel, kan ha vært, min fars sønn.

    (Og at Arne Thomassen, (som også var sjømann, som ung), ikke kunne få barn, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men det vet jeg jo ikke sikkert, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder husbukk.

    Så var det forresten sånn.

    (Noen måneder før jeg flytta til min far, (på Berger), høsten 1979).

    At jeg en gang ble dårlig, fordi at jeg fikk, en husbukk, i meg.

    Min mor så at jeg var dårlig/trøtt.

    (Noe sånt).

    Og så så hu, at bakkroppen til en bille, stakk ut, fra et sted på overkroppen min, (muligens fra magen min, eller noe lignende).

    (Før hu dro ut billen, med en pinsett.

    Var det vel).

    Og jeg/vi trodde vel, at det var noe som hadde skjedd, mens jeg lå i en hytte/platting, (som Arne Thomassen ville at jeg skulle lage, i det nevnte morelltreet, sommeren før), og leste en fotball-tegneserie-pocketbok, som jeg hadde fått, av fru Landhjem, (som drev kolonial-butikk, et kvartal unna).

    Men da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så kontaktet jeg de som nå bor i Jegersborggate 16, på e-post, (var det vel).

    Og da fortalte hu Sol, (heter hu vel), at de hadde revet hele huset, (og bygget det opp på nytt), på grunn av husbukk.

    (Noe sånt).

    Og de hadde også mistet, et spedbarn, (eller noe lignende), i det huset.

    Og det kan være, at det gikk husbukk, i ungen, har jeg seinere tenkt.

    Så husbukk kan muligens være skummelt.

    Min mor lot oss ikke Pia og meg, ha varmeovn, på soverommet, i det gamle/trekkfulle huset.

    Så husbukken skjønte kanskje ikke at vi var mennesker, (og ikke hus), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg kan kommentere litt om det hu Sol skriver om salgsprisen på huset.

    Det kan være, at huset lå til salgs, for 150.000.

    Men det var sånn, at min stefar Arne Thomassen.

    Han bygde på huset, (i andre etasje, (ut mot hagen), på ‘kvisten’ muligens, som det vel heter), mens min mor og de bodde, på Stenseth Terrasse, (i Solbergelva).

    (Hvor de bodde, i et drøyt halvår vel, fra slutten av 1979).

    Og da fikk min lillesøster Pia eget soverom der, (i Jegersborggate), osv.

    (Der hvor det seinere brant, (og brannvesenet måtte slukke), fordi at min søster hadde vært skjødesløs, og hengt en søppelpose, på en varmeovn, (eller noe lignende).

    Noe jeg har blogget om).

    Så jeg kunne faktisk ta med to kamerater dit, (Petter og Christian Grønli), høsten 1980, (fra Bergeråsen), husker jeg.

    Selv om jeg hadde to søsken der, (Pia og Axel).

    Og selv om jeg hadde to ‘bonus-foreldre’/foreldre der, (min mor og min tidligere stefar Arne Thomassen).

    Så det er mulig, at 150.000, var prisen som ble nevnt, _før_ utbyggingen.

    Og at 250.000 var prisen _etter_ utbyggingen.

    Og at dette har gått hu Sol litt hus forbi da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det med at min morfar, fikk 50.000, under bordet, (da han solgte Jegersborggate 16).

    Det kan godt stemme.

    Men det var visst sånn, at vi i Norge, hadde et veldig regulert eiendomsmarked, (nesten som i Østblokk-landa muligens), før Willoch-regjeringen rydda opp i dette, seinere på 80-tallet.

    Så det var visst normen, å betale en del av salgssummen, (for eiendommer/boliger), under bordet, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den brannen, som min lillesøster Pia startet, i Jegersborggate, (i desember 1980), var på et helt nytt rom, som min tidligere stefar Arne Thomassen hadde bygget, (på kvisten, ut mot hagen, i andre etasje, ved å liksom rette ut skråtaket), noen måneder tidligere:

    brann desember 1980 var på nytt rom

    https://johncons-blogg.net/2020/07/her-har-min-lillesster-pia-hatt-brann.html

    PS 8.

    Grunnen til at de satt inn, sånne fargede vinduer, ut mot Jegersborggate.

    Det var muligens fordi, at ei jente, som gikk på samme skole som meg, (Torstrand skole).

    (Som ‘alltid’ hadde en flokk med yngre unger, rundt seg.

    Så det var nesten umulig, å gå forbi henne, på fortauet, (på vei hjem fra skolen, hvis hu/de slutta før).

    For å si det sånn).

    Hu smalt det fra, (ihvertfall en gang), at: ‘Så fint dere har det’, (når vi kom fram til vårt hus).

    (Noe min mor, (som var ganske årvåken, og det var jo et gammelt/dårlig isolert hus), muligens kan ha hørt.

    For å si det sånn).

    Dette var ei mørkhåra jente, (som gikk i trange jeans), husker jeg.

    (Muligens hu frikirke/pinsemenighet-prestedattera, (som jeg har blogget om tidligere), fra Bøkelia.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten mulig, at det var flått jeg fikk.

    (Ifølge det min mor sa, på 70-tallet).

    Av å ligge, i hytta, i det nevnte morell-treet, og lese tegneserier.

    (Sommeren 1979.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg leste om flått nå, på nettet.

    Og flått kan visst gi en influensa-lignende sykdom.

    (Noe som kan passe med, at jeg var dårlig/trøtt/hadde feber.

    Da min mor så at jeg hadde flått/husbukk).

    Men flått kan også gi hjernehinnebetennelse, (stod det, på nettet).

    Så det kan stemme med, at hu Sol sin sønn døde, av hjernehinnebetennelse, (som man kan se, i PS 4).

    Sol sin sønn, var kanskje også, i/ved det nevnte morell-treet.

    Og fikk så kanskje flått og hjernehinnebetennelse, da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    skogflått sykdommer wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Flåttbårne_sykdommer

    PS 12.

    Det står i Wikipedia-artikkelen overfor.

    At hvis man får hjernehinnebetennelse av flått.

    Så har man en symptomfri periode, før man så blir syk igjen.

    Og det kan stemme med, noe kraftig/fæl feber, som jeg hadde, mens jeg bodde, hos min far, (i Hellinga 7B, på Bergeråsen), som jeg flytta til, høsten 1979.

    For da hadde jeg feberfantasier, (mer eller mindre), husker jeg.

    Og da var det som, at ting fløy/gled rundt i taket der, (inne på soverommet), husker jeg.

    (Mens jeg lå i senga mi.

    Mens jeg hadde feber/var syk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu Sol, (som kjøpte huset i Jegersborggate 16 av min morfar), har visst vært i RV:

    sol har vært i rv

    https://www.nb.no/items/7ec9a17175a087dfad1d59965184583b?page=15&searchText=”Sol%20Britt%20Bråthen%20Hoft”

    PS 14.

    Jegersborggate ligger i det samme strøket, som der hvor Thor Heyerdahl vokste opp, i sin tid:

    samme strøk som heyerdahl

    https://www.op.no/heyerdahl-byen/simon-sang-og-ukulele-i-thor-heyerdahls-hage/s/1-85-5237944

    PS 15.

    Jeg sjekka forresten med Adeler-skiftepapirene nå.

    Og baron Holger Adeler døde, i juni 1979.

    Og vi flytta, til Jegersborggate, våren 1978.

    Så det må ha vært som det stod, i testamentet, til min mormor Ingeborg.

    At pengene etter Adeler, (min mormors tante Magna ‘Meme’ (Fog) (Gjedde) Nyholm, gifta seg med Holger Adeler, og ble baronesse), ble satt inn i min mors neste hus, i Hestehavna, på Tagtvedt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    004 paint

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    mer om arv etter adeler

    https://johncons.angelfire.com/arvettermormorsak.html

  • Det var visst Jonas Lie, som sparket min grandonkel Øyvin Ribsskog, under krigen, fordi at han ikke ville gjøre nazi-hilsen. (Fra Indre Akershus Blad 30. oktober 1976)

    sparket av jonas lie

    https://www.nb.no/items/d98b667fd282400dbeecdaa8ae398640?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Det kan muligens virke som, fra artikkelen overfor.

    At min grandonkel Øyvin Ribsskog, var fra Trøndelag.

    (Det står: ‘Familien kom opprinnelig fra Trøndelag’).

    Men det var hans far, (min oldefar), Johan Ribsskog, som var fra Flatanger, i Trøndelag.

    Øyvin Ribsskog, (som min morfar Johannes Ribsskog, og de to andre søskene), var født, (og oppvokst), i Leirsund, på Romerike.

    (For å si det sånn).

    Og såvidt meg bekjent, (faren Johan Ribsskog døde ung), så var ikke disse søsknene, noe særlig på besøk heller, oppe i Trøndelag.

    (Selv om jeg ikke kan si dette sikkert.

    Men min morfar nevnte aldri noe fra Trøndelag.

    Og i de nokså mange avis-artiklene/intervjuene, med min morfar, så nevner han ikke noe, fra Trøndelag.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Øystein-tegneserie

    øystein tegneserie 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    øystein tegneserie 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    øystein tegneserie 3 4

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    øystein tegneserie 4 2

    PS 4.

    Hvordan Kjetil og Øystein møttes, det veit jeg forresten ikke.

    Jeg husker at de hang sammen, når de hadde jordbær-plukking, som sommerjobb, sommeren 1986.

    Dette var i jordbæråkeren til bondefamilien Sand, på Sand.

    Og jeg var med, som en slags støttekontakt, for min yngre fetter Ove, (fra Follo).

    (Min far ville at jeg skulle støtte Ove, i denne sommerjobben, (og også bo på samme rom som han, borte hos bestemor Ågot, (som både var min min farmor og Ove sin farmor), på Sand, etter jordbærplukking-arbeidsdagene)).

    Og jeg husker, at Øystein plutselig reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, på andre jordbærplukking-ungdommer.

    (Noe sånt).

    Og det var første gang jeg så Øystein.

    Og da var han liksom, i to-spann, med Kjetil Holshagen.

    (Sånn som jeg husker det).

    På samme måte, som jeg liksom var, i to-spann, med min yngre fetter Ove.

    (Selv om jeg ga Ove ganske lang line, (må man vel si).

    Så det var kanskje ikke alle, som fikk med seg dette.

    For å si det sånn).

    Så jeg snakka da knapt med Kjetil Holshagen, (under disse jordbærplukking-dagene/ukene).

    Selv om vi vel egentlig var kamerater, på denne tida.

    (Må man vel si).

    Og jeg dro seinere denne sommeren, på språkreise, til Weymouth.

    Dratt med av min ungdomsskole-kamerat, (fra en Svelvik-parallell-klasse), Kenneth Sevland, (som hadde samme valgfag, (sjakk/bordtennis), som meg, skoleåret før.

    Og vi kjente knapt hverandre.

    (Men jeg hadde vært på språkreise, (i Brighton), sommeren 1985 og.

    Og da hadde jeg delt rom, med en fremmed svenske, med navn Fredrik Axelsson, blant annet).

    Og Kenneth Sevland og jeg delte rom, hos en engelsk familie, i Weymouth.

    Og Kenneth Sevland hadde astma, og jeg var glad i dyr, så jeg ga sjokolade, (fra Frelsesarmeen sin godtebutikk i Weymouth, eller hva det kan ha vært), til familiens hund, inne på rommet, (til Kenneth Sevland og meg).

    Og da klagde Sevland, for han måtte bruke astma-sprayen sin, (på grunn av hundehår).

    Og mora i vertsfamilien klagde også, for bikkja begynte å fjerte, av de runde sjokolade-plettene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på ferja hjem til Norge, (med Braemar), så ville Kenneth ‘Sevvi’ Sevland heller bo på lugar, med en annen kar, (muligens Svelvik ungdomsskole-rådgiver Lønseth sin sønn), så jeg måtte dele lugar, med en fremmed kar, (fra språkreise-kurset), som lånte hårgele av meg, (før han stakk til det kule/flotte diskoteket), husker jeg.

    Så Sevland og jeg, kjente knapt hverandre, og vi ble muligens uvenner, (istedet for at vi ble kamerater), må man vel si, (av å reise på språkreise sammen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Når det gjelder om Øystein bor/bodde i Lørenskog eller i Oslo, (eller på Nordpolen).

    Så ligger Marcus Thranes vei i Lørenskog kommune.

    Men det er vel del av tettstedet Oslo.

    Og Øystein sin adoptivmor Reidun pleide å gå til Lørenskog togstasjon, som lå i Oslo sin billett-sone, for å spare noen grunker, (på månedskort-regninga), på å ikke ta toget fra Hanaborg stasjon, (som lå nærmere).

    (Hu jobba for Tetra Pak i Lysaker vel).

    Og det var en gåtur, på kanskje ti minutter, (fra der Øystein og dem bodde, til Lørenskog togstasjon).

    (Reidun var forresten ei fleskekjærring, (sånn som jeg husker det).

    Så hu brukte kanskje femten minutter.

    Noe sånt).

    Dette husker jeg at Reidun prata med ei fru Hvermansen-dame om, (utafor der dem bodde), på andre halvdel av 80-tallet en gang, (må det vel ha vært).

    (Øystein og jeg ble etterhvert kamerater.

    Og vi var en del på besøk hos hverandre.

    Først hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og seinere hos Øystein og dem, i Lørenskog, (etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om lørenskog i tettstedet oslo

    https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_(tettsted)

    PS 7.

    Så man kan kanskje si, (med litt forbehold).

    At Øystein sine adoptivforeldre Reidun og Kai, liksom var to avvikere/bygdehomoer, (fra Sand/Berger), som hadde flytta, inn til Oslo/Lørenskog/hovedstaden, (for å komme seg bort, fra bygdesladderen).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Reidun for eksempel, hadde livmorkreft, og derfor ikke kunne få barn.

    Hm.

    Men jeg så en gang Kai, på hytta/landstedet/slektstedet deres Ulvika(?), nede ved Drammensfjorden, (på Sand/Berger), skoleåret 1988/89, med en ung negermann, (som kun snakka engelsk), på besøk.

    (Og Reidun og Øystein var ikke der.

    For å si det sånn.

    Og Kai fikk svetteperler i panna, da jeg banka på, (eller om de hadde ringeklokke), for å høre om Øystein var med, (husker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989), hadde som konsept, at kundene kunne kjøpe store pakninger, (som de eventuelt kunne spleise på, sammen med bekjente). Fra DT/BB 22. november 1976

    kunder kan dele forpakningene

    Det var ikke storhusholdning-forpakninger, som CC Storkjøp solgte.

    Men de solgte økonomi-pakninger, da.

    (For å si det sånn).

    Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.

    Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).

    (Og folk fikk også større frysere hjemme.

    Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.

    For å si det sånn).

    Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).

    (Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.

    Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.

    For å si det sånn).

    Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.

    (Noe sånt).

    Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.

    (Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).

    Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.

    (For å si det sånn).

    Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.

    (Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.

    For å si det sånn).

    Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.

    (Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.

    Noe sånt).

    Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.

    (Hvis ikke det var på Rimi.

    Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.

    Hm).

    Og ti kilos-pakninger med sukker.

    (Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og store plater med Freia sjokolade.

    (Blant annet).

    Men det ‘spleise-konseptet’ funka kanskje best på 70-tallet.

    (Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.

    Da ble ikke disse matvarene noe å spleise på, vil jeg si, (kanskje bortsett fra Nidar sin Spesial-sjokolade, som vi solgte, i cirka 300 grams forpakninger, et sjokolade-slag, som var ganske mektig, vil jeg si).
    (En vare som min stemor Haldis, pleide å by på, nede i Havnehagen, på den tida hu jobba på CC Elektro)).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.

    Og som jeg har blogga om tidligere.

    Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.

    For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.

    (De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.

    Var det vel).

    Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).

    For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.

    (For å si det sånn).

    Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).

    Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.

    (For å si det sånn).

    Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).

    Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.

    Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.

    Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.

    Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men likevel).

    Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.

    Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).

    Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.

    (Vil jeg si).

    Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.

    Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.

    Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.

    Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).

    Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).

    (Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.

    Noe sånt).

    Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).

    Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).

    Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.

    Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.

    (Var det vel).

    Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min bodybuilder-bonusbror Viggo ‘Snowhill’ Snoghøj, var ujevn i sine prestasjoner, når han drev med friidrett. (Fra DT/BB 18. april 1974)

    ujevn i sine prestasjoner

    https://www.nb.no/items/00ea71b9ac656dda3b85ae30013f84a9?page=11&searchText=snoghøj~1&subSite=

    PS.

    Man kan også legge merke til, at DT/BB, har to skrivefeil, i navnet til Viggo.

    De skriver fornavnet med ‘W’.

    Og etternavnet med ‘y’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis man ser på bergerhistorie.no.

    Så kan man se, at de der kaller nabojenta til Viggo og dem, for Line Brekke.

    Men Brekke var pikenavnet til Viggo sin mor Haldis.

    Så Berger-ekspertene tror tydeligvis, at hu Line Gjelseth, var dattera, til nabo-kona Haldis Humblen f. Brekke.

    (Noe sånt).

    Så Berger-ekspertene, er visst ikke så gode, på den delen av Berger, (Nedre på Bergeråsen), hvor Viggo og dem bodde, (kan det virke som).

    Siden at de til stadighet bommer, med navna, på folka som vokste opp der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.