johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Onkel Runar er muligens manisk depressiv

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).

    Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).

    (Min far var tidligere raggar.

    Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).

    Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.

    Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.

    (Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).

    Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.

    Noe sånt).

    Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.

    Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).

    Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).

    Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).

    Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.

    (Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.

    På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.

    Noe sånt).

    Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.

    (For å si det sånn).

    Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).

    (Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.

    Og som han pleide å vise fram til gjester, da.

    Kunne det virke som).

    Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).

    Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).

    (Noe sånt).

    Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.

    Eller på grensen til å være dette.

    (En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.

    Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).

    Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.

    Noe sånt.

    Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.

    Må man vel si.

    For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).

    Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.

    (Noe sånt).

    Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.

    Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).

    Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.

    (Noe sånt).

    Runar grudde seg kanskje, til mandagen.

    Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).

    (Og det samme i sommerferien.

    De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).

    Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Rundt 1980.

    Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).

    For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).

    Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.

    For å si det sånn.

    Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).

    Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).

    Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.

    Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.

    (Noe sånt).

    Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.

    (Noe sånt).

    Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.

    (Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.

    For å si det sånn).

    Men en gang, rundt 1993.

    Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).

    (Runar var nesten manisk.

    Må jeg si).

    Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).

    (Sommeren 1994).
    Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.

    (Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.

    Noe sånt).

    Og lønnen skulle da være.

    Null kroner.

    Det var ingen lønn.

    (Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.

    For å si det sånn).

    Jeg skulle ikke engang få lommepenger.

    (Som for eksempel au-pair-damer får.

    For å si det sånn).

    Men kun skulle kun få kost og losji.

    (Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.

    Sånn som jeg husker det).

    Og selv fem-åringer får vel lommepenger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.

    (For å si det sånn).

    Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.

    Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.

    Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).

    Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.

    (Må man vel si).

    Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men like vel).

    Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.

    Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.

    Så Runar bomma veldig på meg.

    Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).

    Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).

    (Må jeg si).

    Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.

    Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.

    Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min ett år yngre søster Pia, (som fyller 50 neste år)

    Jeg kom hjem fra cruise med Color Magic i dag.
    Og på ferja, så tenkte jeg på noe jeg har blogga om, i det siste.
    Angående min yngre søster Pia.
    Nemlig at hu dumpa, (til nulte klasse liksom), på første skoledag, (på Torstrand skole, i Larvik), høsten 1978.
    Og at hu har/hadde den uvanen, at hu sugde på tommelen, (som barn/tenåring), mens hu sa: ‘Goy, goy, goy, goy’.
    Og da lurer jeg på om det kan ha vært en sammenheng her.
    At Pia sugde på tommelen, (og sa goy, goy, goy, goy), i timen.

    (På første skoledag).

    Og at den kvinnelige rektoren, (på Torstand skole), derfor sa, at: ‘Du får komme tilbake igjen neste år’.
    (Noe sånt).
    Min klassekamerat Atle Farmen, begynte å le av Pia, i et friminutt, (første skoledag i 1978), husker jeg.
    Og han visste vel ikke, at Pia, var min lillesøster.
    Og min mor Karen stod også der.
    (I lag med ei dame, som muligens var rektor).
    Jeg gikk da bort til min mor, (etter at Atle Farmen lo av Pia), og spurte henne, om hvorfor Pia ikke skulle begynne, i første klasse.
    Og det var på grunn av, at Pia var litt umoden, (sa vel min mor seinere).
    Og Pia ble muligens mer eller mindre gal av dette, og muligens så ble hu til en slags jævelunge.
    (Noe sånt).
    Hu skar/ripet istykker vår yngre halvbror Axel sin vugge.
    Og hu ødela vel TV-en, (noen knotter til å justere lyd, lys og kontrast med).
    Og skoleåret etter, så fikk hu en lyshåret gutt, (muligens en klassekamerat), til å stå rett opp og ned i hagen vår, (for at naboene skulle tro at det var meg muligens).
    (Jeg så fra et vindu, at Pia ga gutten noen mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.
    Bare noe jeg tenkte på.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
  • Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963

    en hyggelig og kultivert mann

    https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”~1

    PS.

    Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.

    Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.

    Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.

    Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    (For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.

    Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).

    Så jeg stusset kanskje litt over dette.

    Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).

    Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.

    (Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.

    Sånn som jeg husker det).

    For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).

    (Noe sånt).

    Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.

    Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.

    (For å si det sånn).

    Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det var visst her, som min mors foreldre bodde, i Sætre, på begynnelsen av 70-tallet. Litt som sild i tønne, (må man vel si). Noe sånt

    litt som sild i tønne

    https://kart.1881.no/?r=F8071462

    PS.

    Da min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), flytta til Nevlunghavn, i 1975.

    Så fikk de et hus, (i Blombakken), med stakittgjerde.

    (‘Picked fences’, som det vel heter, på engelsk.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Sætre.

    Da min lillesøster Pia og jeg, en gang lekte, i Sætre, rundt 1974, (det året jeg fylte fire år), kan det vel kanskje ha vært.

    (Mens vi var der, på et helgebesøk, fra Larvik.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, at vi plutselig lekte, (ved det hjørnet av huset, som er øverst til venstre på bildet), med en gutt, som vi ikke visste hvem var, (eller hvor kom fra).

    (En gutt som jeg i det siste, har lurt litt på, om kan ha vært min russekamerat Stein Slettum, (fra Gjerdes videregående), eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Nevlunghavn.

    Pia og jeg var på X antall søndagsbesøk/feriebesøk, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, mellom 1975 og 1985.

    Og vi ble aldri kjent med en eneste Nevlunghavn-kamerat, (muligens på grunn av de nevnte stakittgjerdene), sånn som jeg husker det.

    (Pia var forresten mest glad i, å ligge på rommet sitt, og lese bøker, (som vi fant på loftet, i Blombakken).

    Og da ble det til at jeg også gjorde det, (husker jeg).

    Strand og fjord hadde vi jo fra før, på Bergeråsen, (ihvertfall når det gjaldt de siste feriebesøkene i Nevlunghavn, (uten vår mor)).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fru Skjelsbek, (moren til min tidligere klassekamerat Ole-Christian Skjelsbek, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var også i avisa, på 70-tallet. (Fra DT/BB 5. mai 1976)

    https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”

    PS.

    Ole har visst jobbet for Blaafarveværket, (fra Bygdeposten 1. april 1995):

    https://www.nb.no/items/0c22fe4dc1817ae2a5407c9edfd44df6?page=19&searchText=”Ole-Christian%20Skjelsbek”

    PS 2.

    Det var kanskje aprilsnarr, at Ole jobba der, for her nevner dem bare de to andre, (fra DT/BB 21. oktober 1995):

    https://www.nb.no/items/1a812b2a2cfc1e7acf87eaad59acf992?page=15&searchText=”sverre%20følstad”

    PS 3.
    Ole sine foreldre gifta seg på 60-tallet, (fra DT/BB 1. april 1967):

    https://www.nb.no/items/e8fd754a7cb44a9ae870a5963edaf374?page=9&searchText=”tov%20egil%20skjelsbek”

    PS 4.

    Jeg flytta jo, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    (Noen uker/måneder ut, i tredje klasse).

    Og den første skoledagen min, (var det vel muligens), på Berger skole.

    Så ‘shanghaiet’ Ole meg, (må man vel si).

    Han dro meg med hjem til dem, på Øvre, (på Bergeråsen), etter skolen.

    Og hverken storesøsteren Trine eller foreldrene, var hjemme.

    Men de hadde to jenter, i kjelleren/underetasjen der.

    (Som Ole og jeg, nesten kjegla med/om.

    For å si det sånn).

    Og de jentene har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, min stesøster Christell, (som min far ble sammen med moren til, året etter), og hennes venninne Nina Monsen.

    (Begge fra Nedre).

    Men jeg tørr ikke å si det sikkert.

    Og jeg prioriterte, (etter dette), å bli mer kjent, med mine slektninger, (som drev møbelfabrikk, på Sand), etter skolen.

    (Siden at jeg hadde bodd borte fra mitt hjemsted, (og min slekt der), i 5-6 år.

    Hos min mor, som rømte til Larvik.

    For å si det sånn).

    Så jeg ble aldri så kjent, med Ole.

    (Det var vel som med han ‘Dokker’, i Brunlanes/Hvattum, (3-4 år tidligere).

    At det gikk litt for raskt fram, for meg.

    Jeg likte vel heller, å bli litt mer gradvis kjent med folk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora og lillesøstrene til Espen Melheim, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var også i avisa, på 70-tallet. (Fra DT/BB 5. mai 1976)

    https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”

    PS.

    Det hendte, (rundt midten av 80-tallet), at jeg var på besøk, hos Espen Melheim og de.

    (Espen og jeg, hadde begge data/programmering som hobby.

    For å si det sånn).

    Og under et av mine besøk der.

    Så dro Espen meg ut i stua/kjøkkenet, for å hente noe saft.

    (Noe sånt).

    Og da var mora og den yngste søstera Anette der.

    Og Anette klikka, fordi at de ikke skulle ha pølser til middag, (var det vel).

    Og Espen bare rista på huet av henne, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så hu Anette, var sur i alle år.

    (Kan det virke som).

    Og ikke bare på bildet overfor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Espen hadde blant annet laget, et Frogger-spill, som han ville vise meg.

    (Espen hadde ZX Spectrum-datamaskin.

    Mens jeg hadde VIC 20.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og jeg husker at frosken måtte passe seg for, (eller om den skulle hoppe oppå), 7-UP-flasker, osv.

    (For frosken skulle over både en vei og en elv.

    For å si det sånn).

    Men om Espen faktisk hadde laget, hele dette spillet selv.

    Eller om han hadde funnet koden, i et datablad.

    (For databladene pleide å ha en del spill-kode, (til ymse hjemme-datamaskiner), på den tida.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min kamerater, (Jørn Winters og de), forklarte meg, på et tidspunkt, (på begynnelsen av 80-tallet), at faren til Espen, hadde AG3 hjemme, og var i Heimevernet.

    Men det snakka jeg aldri med Espen om, (må jeg innrømme).

    (Selv om jeg fikk låne en racer-sykkel, av faren til Espen en gang.

    I forbindelse med en idrettsdag, på Svelvik ungdomsskole.

    Og Espen og de, hadde også en klassefest, en gang, (i huset sitt i Havnehagen), mens jeg gikk, på Berger skole.

    Og etter det, så pleide jeg noen ganger å ringe de, (om sommeren/høsten), for å høre, når den første skoledagen var.

    For det visste aldri min fars foreldre, (borte på Sand).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: