Stikkord: 70-tallet
-
Min fars kamerat Viggo Engebretsen, (fra Berger og Furuset), har visst også solgt senger for min far/Strømm Trevare
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg bodde jo hos min mor, i Larvik, fra 1973 til 1979, (fra jeg var tre til jeg var ni år).
Og en gang, som jeg var på besøk hos min far, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
(Hvor min far bodde, på andre halvdel av 70-tallet).
Så var ikke Atle og ‘Priscilla’ der.
Men Viggo Engebretsen og hans to stesønner Rune Kraft og lillebroren, var der.
Og da følte jeg meg litt fryst ut, (husker jeg).
Men jeg fikk tigget til meg, et hobby-blad, (som var svensk vel), med en slags gyro/helikopter-leke i, (som ikke var batteri-drevet, men man skulle dra i en snor, og så føyk noen ‘plast-rundinger/hjul’ avgårde, mens de snurret raskt rundt).
(En dag vi handla mat i Drammen, vel.
Noe sånt.
Dette var muligens på varemagasinet Lyche.
Min far prøvde muligens å få tak i deler til bilbanen, (eller om han skulle kjøpe noen plater).
Noe sånt).
Og den leken lekte jeg med, (i sommervarmen), i Hellinga da, (husker jeg).
Og en annen gang, som Pia og jeg var, i Hellinga, (på 70-tallet).
Så var min fars kjæreste fra Jæløya der, (husker jeg).
(Dette var vel i 1975 kanskje.
Noe sånt).
Og en tredje gang, (litt seinere på 70-tallet), så var min fars ‘Bislett-kjæreste’ Margrete der, (husker jeg).
Og en fjerde gang, så var det ei brunette vel, fra Drammen, (som min far kjørte innom), som var der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette var det om i nettavisene, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, (husker jeg). Da kom det fram, at man i Sverige, hadde et forbud, mot noe de kalte: ‘Hets mot folkgrupp’. Mens dette, (å angripe grupper skriftlig), var greit i Norge. Men her skal vi visst nå forsvenskes, (sånn som jeg tolker AUF). Noe sånt
PS.
AUF er også opptatt, av noe de kaller ‘enkelt-grupper’.
Men jeg tror at sosialistene bommer litt, i sin iver, på å beskytte grupper.
Det er enkelt-individene, som er de svakeste, i samfunnet, (for å si det sånn), og ikke grupper.
Så her er AUF litt på ville veier, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis man tenker på svenskevitser.
Så vil jo de bli rammet, av en lov, tilsvarende den svenske: ‘Hets mot folkgrupp’.
Og svenskevitser var veldig populært, på 70-tallet osv., (husker jeg).
Så vi har nok ikke hatt tradisjon for, en sånn ‘hets mot folkgrupp-lov’, her i Norge.
Dette er noe nymoderne, som svenskene har begynt med.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gruppe, er litt som en organisasjon, (må man vel si).
På den måten, at en gruppe, ikke er en konkret/fysisk organisme, (heter det vel), som trenger søvn, (for eksempel).
Og en gruppe, (på samme måte som en organisasjon), har heller ikke en egen bevissthet, og kan derfor ikke føle seg såret/trakassert, (må man vel si).
(En gruppe, har ikke et ‘jeg’.
Og derfor tyner man liksom individene, når man fokuserer for mye på grupper.
Må man vel si).
Så derfor er det enkeltindividene, som er den ‘lille part’, i samfunnet, (og som trenger beskyttelse/rettigheter), og ikke grupper/organisasjoner, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det jeg skriver om i PS-et ovenfor, om at en gruppe, mangler en egen bevissthet, (og derfor ikke kan bli såret/fornærmet/trakassert).
(Og at en gruppe, ikke er en konkret/levende organisme, som trenger søvn, osv.).
Det jo egentlig selvfølgeligheter.
Så folk synes kanskje at det er rart, at jeg nevner dette.
Men når man tenker på den svenske loven, som heter: ‘Hets mot folkgrupp’.
Så virker det som, at de ikke, har tenkt over dette, (at en folkegruppe ikke har en egen bevissthet, og derfor ikke kan føle seg såret/trakassert/fornærmet).
Men jeg ble dratt med, på Unge Høyre-kurs, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), sommeren 1991, (i Høyres Hus i Stortingsgata).
Og da sa Jan Tore Sanner, (mener jeg at det må ha vært), at de norske lovene, bare var tull og tøys.
Og når man ser denne nevnte svenske loven, (om hets mot folkgrupp), så kan det kanskje virke som, at Sanner hadde rett, og at de norske/nordiske lovene, mye er laget, av noen slags skrullinger.
Hm.
(Hvis ikke Sanner, (eller noen rundt han), er såkalte ‘neo-cons’, (som tuller), da.
Neo-cons betyr jo nykonservatisme.
Og ‘ny’ er der muligens, det samme ny, som i nymoderne og New Age.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det Sanner sa, om de norske lovene.
(Som jeg hadde lært litt om, i faget rettslære, på handel og kontor).
Det var jo såpass ‘far out’.
(Selv om det er mulig, at Sanner mente, de såkalte ‘sovende’ lovene.
Som egentlig er gjeldene, men som alle ignorerer, (siden at de er veldig gammeldagse)).
Så det var en av grunnene til, (sammen med der at jeg syntes at jeg fikk for mye makt for tidlig, for jeg var der bare en gang, som jeg liksom fikk veto, når det gjaldt Unge Høyre sitt program, før skolevalgene, høsten 1991), at jeg holdt meg borte, fra Høyres Hus, etter dette, (selv om Magne Winnem maste om, at jeg måtte bli med mer).
(Selv om jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.
Og jeg har i ettertid funnet ut, at det senteret, som butikken holdt til i, (delvis tidligere Edda kino sine lokaler vel), pleide å hete Høyres Hus.
Og Magne Winnem lurte meg også med på valgkampåpning i Spikersuppa, (høsten 1991), hvor Sanner takka Winnem og meg, for hjelp med programmet, osv.
Og Winnem dro meg også med på Høyre-møter, hjemme hos seg selv på Bergkrystallen, noen år seinere.
Samt at han dukka opp, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996 eller 1997, for å få hjelp, med Høyre sine nettsider, (enda jeg ikke hadde lært noe webdesign, på den tida, for ingen hadde hørt om internett, (må man vel si), på den tida, som jeg gikk på NHI)).
Og Høyre/Unge Høyre vil ikke sende meg attest, for dette politiske ‘Karl Rove-arbeidet’ mitt.
(Som jeg ihvertfall innimellom har lurt litt på, om kan ha vært litt viktig/betydningsfullt.
Siden at det var jeg som sa mest, i ‘veto-møtet’, (hvor Sanner, Winnem og Børge Brende også var med, sånn som jeg husker det)).
Så det er litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Raggare, (som min far Arne Mogan Olsen har skrevet på nettet at han fortsatt var, (på sin blogg som har/hadde navnet ‘Raggar’), som 60/70-åring), er en subkultur. Det vil si at de har sine egne lover og regler. Og min far, (og hans yngre brødre Håkon og Runar), har kanskje vært i opprør, mot sin far og det norske samfunnet, (som raggare/hippier). Noe sånt
https://no.wikipedia.org/wiki/Raggare
PS.
Grunnen til at jeg også nevner hippier, i overskriften, til denne bloggposten.
Det er fordi, at jeg spurte onkel Runar, (min fars yngste bror), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, om de var hippier, (da de var yngre).
(Dette var mens min far, også satt, ved det samme spisestue-bordet, i min farmors hus, på Sand/Roksvoll).
Og det sa Runar at de vel var.
(Runar virka ikke skråsikker.
Men han tvilte seg liksom fram til at de vel var det.
Noe sånt).
Men det er mulig, at Runar ‘kødda’.
For jeg husker en gang, som min far henta meg, (og min lillesøster Pia), i Mellomhagen, (på Østre Halsen), rundt 1976, (kan det vel ha vært).
Da var det sånn, at onkel Runar, fortsatt var ganske ungdommelig, (selv om han var gift og hadde to unger, (så Runar spilte muligens gateteater, for å si det sånn)).
(Runar er født i 1951.
Så han fylte 25 år, i 1976.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at onkel Runar, stakk huet ut av vinduet, (min far kjørte en ‘raggar-omvei’, lenger sør i Vestfold/Telemark vel).
Og så plystra onkel Runar, på ei ung dame, i shorts.
(Norske damer pleide vel oftere, å gå langs veien, (og haike osv.), på 70-tallet.
De var kanskje litt bitt av tidens ‘hippie-tankegang’.
Noe sånt).
Og så stoppa vi, for å kjøpe is, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og så kjørte vi forbi, de samme tenåringsjentene igjen.
Og onkel Runar plystra igjen, på samme måte, (med huet ut av vinduet).
Og den oppførselen, (til onkel Runar, fra 1976 deromkring), minner vel mer om ‘raggar-oppførsel’, (enn om ‘hippie-oppførsel’), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/03/her-har-politiet-eller-gladio-aka-stay.html
PS 3.
Nå skal ikke jeg kommentere, alt det tullet, som min far skrev, på bloggen Raggar, (i 2009).
Men jeg har aldri gitt min far, noen fullmakter, ovenfor City Self-Storage.
Politiet, (både i Norge og England), svek meg, når jeg anmeldte, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian, (på Rimi Bjørndal, i 2003).
Og på en eller annen måte, så kom jeg da i kontakt med min far, (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
(Før jeg måtte anmelde min far, for telefonterror.
Da han begynte med ‘raggar-dritten’ sin.
For å si det sånn).
Og jeg spurte min far, (i forbindelse med at jeg klagde til han, om at politiet svek meg, (og Spesialenheten og det norske folk, svek også, vil jeg si, ved å ignorere mine mailer og min blogg)).
Om han kunne betale, den løpende husleien, (400-500 kroner i måneden), for min lagerbod, (ting som jeg ikke fikk med meg, da jeg rømte, fra mafiaen, for å si det sånn).
(For britene og Nordea osv., tulla også med meg.
Og jeg ville ikke miste tingene, i den lagerboden).
Men min far okket seg da, (på telefonen), over at det var for dyrt, (med 400-500 i måneden).
Og der stoppet det.
Så jeg har ikke gitt min far noen fullmakter, til å disponere mine ting, som lå/ligger i en lagerbod, hos City Self-Storage.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Denne kafeen dukket opp i Drammen, det året jeg var utvekslingselev der, (skoleåret 1988/89), og ble raskt en av min lillesøster Pia, (som var byvanker), sine favorittkafeer. Jeg mener å huske, at hu til og med dro med vår ‘Son-fetter’ Ove dit, sommeren 1989, (eller om det var sommeren 1990). Noe sånt
PS.
Etter at Pia flytta til Oslo, sommeren 1991.
(Et par år etter meg).
Så husker jeg, at hu en gang klagde på, at det ikke var, så mange kafeer, (eller om hu sa kafeteriaer), i Oslo, (som i Drammen).
Men det er jo en del kafeer/kafeteriaer i Oslo og.
(Spesielt etter at ‘kaffebar-boomen’ begynte, på andre halvdel av 90-tallet).
Men de er kanskje ikke like hjemmekoslige, (eller like lette å finne).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mor pleide ofte, å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, i Larvik sentrum, på 70-tallet.
Og da dro hun som regel innom en kafeteria.
(Enten den ved siden av Thorfinns, den over Narvesen, den på Domus, eller den på Albert Bøe).
Og da var det ingen som hadde hørt om kaffebarer.
Men disse kafeteriaene solgte rekesmørbrød, karbonadesmørbrød, brus, saft, napoleons-kake, osv., osv.
Så det var ikke sånn, at de bare solgte kaffe, (eller ‘jåle-kaffe’), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den kafeteriaen til Albert Bøe, (eller om det skrives Albert Böe), i Larvik, var forresten ikke det helt store, (sånn som jeg husker det).
(Albert Böe var et varemagasin, (nesten som Glassmagasinet), som lå noen meter fra torget, i Larvik.
Og Albert Bøe sin datter, er den kjente langrennsløper Anette Bøe).
Min mor snudde vel nærmest, i døra der, (sånn som jeg husker det).
Så det var vel ikke sånn, at vi pleide å spise der.
(Selv om vi visste hvor det var).
Og denne kafeen var litt ‘snodig’/’russisk’/’Kafka-aktig’ plassert.
(Må man vel si).
Man måtte gå inn en dør, innerst i varemagasinet.
Og så opp en bortgjemt/grå trappeoppgang, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
NRK har også klart å slette, flere radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog. Men heldigvis, så var det et kåseri, (‘Hav og fjell farvel’), som de ikke hadde sletta. Så litt artig, at det fortsatt er mulig, å høre min morfar, (som bodde bare et par mil unna oss, på andre halvdel av 70-tallet), sin stemme, 30-40 år etter at han døde, (på midten av 80-tallet)
https://www.dagbladet.no/kultur/nrk-slettet-manelandingen—forferdelig-synd/71401156
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Jeg synes det blir feil, å kalle muslimer/pakistanere i Norge, for nordmenn. Hvis jeg flytter til England, så blir jeg en nordmann som bor i England. Jeg blir ikke engelsk
https://www.dagbladet.no/nyheter/onsket-muslimer-god-eid—da-tok-det-fyr/71152468PS.
Nå sier kanskje noen, at du er jo kvart dansk.
Men det visste jeg ikke, før jeg var 5-6 år gammel, (i forbindelse med et besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn).
(At jeg er kvart dansk).
Så jeg har alltid tenkt på meg selv som norsk.
Og jeg glemmer noen ganger at jeg er kvart dansk.
Og jeg er jo 75 prosent norsk.
Og nordmenn og dansker har jo samme hudfarge og samme religion, osv.
Og vi har nesten samme språk.
Så det at min mormor var danskfødt, det synes jeg at nesten at blir irrelevant, sånt sett.
For Danmark er jo tross alt Norges naboland, (og ligger ikke på den andre sida av jorda liksom).
(For å si det sånn).
Og min danskfødte mormor var dessuten direkte etterkommer, etter Harald Hårfagre.
(Har jeg funnet ut, ved å drive slektsforskning).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var vel muligens sånn, (rundt midten av 70-tallet).
At min lillesøster Pia og jeg, hadde lagt merke til, at vår mormor Ingeborg, (som først bodde lenger unna, i Sætre), prata litt rart.
Og det var fordi hu var dansk, (ble det vel forklart, av vår mor, i bilen).
Eller om det var sånn, at min mor sa, at hu var halvt dansk.
Og så lurte min lillesøster og jeg på, om vi da også var delvis danske.
Og da sa min mor til meg, (i bilen): ‘Du er kvart dansk’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Broren til Erik Thorhallsson ble kjørt ihjel som sekstenåring, (av en familievenn). Jeg lurer på om bilføreren kan ha vært min far, (som gikk på piller, på den tida). Fra Trønder-Avisa 30. august 1977
PS.
Mer om mora til Erik Thorhallsson:
https://www.sandeavis.no/vis/personalia/greetings/28743853
PS 2.
Mora til Erik Thorhallsson heter visst Aune til pikenavn.
Og Ribsskog-ene har også Aune i slekta, (han fotball-eksperten er min tre/fire-menning sin sønn).
Men om det er snakk om den samme Aune-slekta, det veit jeg ikke.
Men Erik Thorhallsson kjøpte en six-pack med øl, til min lillesøster Pia, på Gulskogen, skoleåret 1988/89, (husker jeg).
Og ‘Kinnskjegg-Heidi’, (som var i Depeche-gjengen sammen med Pia), var da også hos Jan Snoghøj, (min fars stesønn), som jeg, (i et tidligere bedehus i Rødgata, som min far og hans samboer Haldis kjøpte, på 80-tallet).
Og ‘Kinnskjegg-Heidi’ mente at Erik Thorhallsson så ut som en ‘gresk gud’, (husker jeg).
For ‘Kinnskjegg-Heidi’, (som forresten minna litt, om min klassekamerat Sten Rune Nilsen, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var så imponert over, at min lillesøster Pia, fikk en ‘gresk gud’, til å være ‘six pack-bud’ for seg.
(Noe sånt).
Men de, (Pia og Erik Thorhallsson), er kanskje i slekt, da.
Hm.
I tillegg til at Erik Thorhallsson jobba for min far, i mange år, (fra han var 13-14 år gammel), på 80-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det første året, som jeg var student, i Oslo.
(Studieåret 1989/90).
Så dro jeg en helg, til Eldorado kino, for å se filmen: ‘Erik the Viking’.
(En film som da var ganske ny.
Og jeg var litt Monthy Pyton-fan, (på 80-tallet).
Og det var visst de samme folk, som stod bak, den viking-filmen, (hadde jeg sett om på TV).
Noe sånt).
Og da var Erik Thorhallsson der, (han hilste), sammen med sin far Birgir, (som gikk i dress vel), husker jeg.
Men moren Mollik var ikke der.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at foreldrene er skilt.
Og at faren bor/bodde i Oslo, mens moren bor/bodde i Sande.
(Noe sånt).
Og jeg har alltid tenkt på Erik Thorhallsson som islandsk.
(Selv om han gikk et par klasser over meg, på Berger skole.
Og snakka flytende norsk, (eller han var vel egentlig ganske ordknapp), husker jeg.
For jeg intervjua Erik Thorhallsson for Skoleavisa en gang, (siden at han hadde vært med i Donald Duck-lekene i kulestøt, (noe som ble nevnt, i skolegården, i et friminutt)).
Husker jeg).
Men mora er visst trønder, (kan det virke som).
Så Erik Thorhallsson er halvt islandsk og halvt trønder da, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg får håpe, for Sten Rune Nilsen sin skyld.
At det ikke var sånn, at han, (selv om han ligna, i kroppsform osv.), hadde kledd seg ut, som ‘Kinnskjegg-Heidi’.
(For å infiltrere Depeche-gjengen.
Eller noe lignende).
For ‘Kinnskjegg-Heidi’ ble pult/ræv-pult så hardt, (på et soverom vegg i vegg med stua), på en Depeche/Laibach-fest, i Svelvik, som søstera mi dro meg med på, høsten 1988, (var det vel muligens), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
En gang, (høsten 1988), som min stesøster Christell, dro meg med, på fest på lokalet, på Fremad, (i Selvik).
Så satt jeg på, med noen Berger-folk hjem.
Og da banka Tina ‘Turbo’, på bildøra, (da bilen kjørte opp mot fylkesveien).
For hu også ville sitte på.
Og da sa Sten Rune Nilsen, (som også satt i bilen), at Tina ‘Turbo’ var den største hora, på hele Bergeråsen.
(Noe sånt).
Så hu fikk ikke sitte på, da.
(For å si det sånn).
Så Pia og Tina ‘Turbo’, (som var venninner), kan ha fått ei ‘Sten-dame’, til å bli rævpult osv., for å ta hevn.
(Noe sånt).
For siden at disse to, (Kinnskjegg-Heidi og Stein Rune Nilsen), ligna.
Så ville kanskje folk tro, at det var Sten, som lå og stønna, på den nevnte festen, (når hen ble pult/rævpult da).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Sten Rune Nilsen:
PS 7.
Sten, (han slutta å bruke mellomnavnet Rune på ungdomsskolen), ville ikke flytte hjemmenfra, så hans slemme mor solgte leiligheten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Den siste gangen jeg så Sten.
Det var på utestedet Smia, på Berger.
Det var min yngre Follo-fetter Ove, som dro meg med dit, (vi lå over hos bestemor Ågot, på Sand), vinteren 1995.
(Dette var den lørdagen som Tommy Ingebrigtsen vant VM i skihopping.
Noe sånt).
Jeg gikk bort til Sten Rune Nilsen og Odd Einar Pettersen, (mine tidligere klassekamerater), som satt og pilsa, (i det nokså fulle lokalet).
(Dette var da det var min tur til å kjøpe øl.
Noe sånt).
Men disse bare ignorerte meg.
Det er mulig at de ikke kjente meg igjen, siden at jeg hadde blitt så rank og sprek/sterk, etter førstegangstjenesten i infanteriet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det at Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen, satt og pilsa sammen, på Smia Pub.
Det veit jeg ikke, hvor ofte skjedde.
Men det kunne nesten vært, som en del, av et slags ‘freak-show’.
For Sten Rune var klassens minstemann, (og målte kanskje 1.50 på sokkelesten, som voksen).
(Espen Melheim og jeg, hilste på Sten Rune Nilsen.
Da han jobba på en bensinstasjon, like ved Drammen tingrett, (som atten-åring), høsten 1988, (var det vel).
Og da var kanskje Sten Rune 1.50 eller 1.60 høy.
Noe sånt).
Mens Odd Einar Pettersen var svær som en fullvoksen mann, allerede på ungdomsskolen.
(For å si det sånn).
Men jeg hadde jo vokst opp sammen med disse.
Eller, disse bodde på Øvre og jeg på Nedre.
(På Bergeråsen).
Så de var mer som klassekamerater/uvenner/bøller enn oppvekst-kamerater.
(Noe sånt).
Men jeg var jo vant med å gå i samme klasse som de.
Så jeg så nok litt forbi det, at det kanskje så ut som, at det var en far og sønn, som satt der og pilsa.
(Noe sånt).
For jeg visste, at selv om Odd Einar Pettersen så voksen ut, i utseende.
Så var han på nivå, med en ti-åring kanskje, når det gjaldt modenhet.
(For å fleipe litt kanskje.
Men likevel).
Så det var nok muligens sånn, at Sten Rune Nilsen, var den meste modne, av disse.
(Selv om det kanskje så ut som, at Odd Einar Pettersen, var faren hans, der de satt.
For å si det sånn).
Men jeg hadde ikke sett disse, på mange år.
Og det var masse skriking der, fra de litt eldre, angående hvem Ove og jeg var, da vi gikk inn på puben.
Så det var kanskje derfor, at jeg ville hilse på disse tidligere klassekameratene/plageåndene mine, da.
(For å si det sånn).
Og de tenkte kanskje ikke på, at det så ut som noe lignende av, at Jostein Flo og Mini, (eller Helan og Halvan), hadde gått ut på byen sammen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Så hvis en prest, hadde sett, at Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen, (mine tidligere klassekamerater fra Berger skole og Svelvik ungdsomsskole), satt og drakk sammen, på en pub.
Så ville kanskje presten ha kjefta, på Odd Einar Pettersen.
Siden at han dro med sønnen sin, (som liksom ikke var konfirmert enda), ut på byen, og lærte han å drikke, og annen synd/styggdom.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er sånn.
(Som jeg har skrevet om ovenfor).
At Sten liker å sminke seg, og gå med dameklær.
Og kalle seg Heidi.
Så kan det kanskje ha vært sånn, at Sten og Odd Einar, ikke enset meg, (som stod like ved de, og prøvde å hilse).
Det er mulig at disse, var forelska/betatt av hverandre.
Og derfor kanskje ikke, la merke til, hva som skjedde, i resten av lokalet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Odd Einar Pettersen, var også litt tvilsom, (for å si det sånn).
En gang, i garderoben, (på ungdomsskolen).
Så hadde denne voksne mannen, (så han ut som ihvertfall), lagt sine ‘edlere deler’, bak ved skrukken, (som Harald Eia sier).
Også stod han med beina inntil hverandre, og sa at jeg skulle se på trekanten hans.
(Noe sånt).
Så hva Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen fant på, i fylla.
Det kan muligens ha vært så mangt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Sommeren 1978 så var var min mor Karen, min stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia, på sommerferie, i Danmark. Og vi dro innom en galoppbane den siste dagen. Og jeg fikk fem kroner, (min stefar skyldte meg noen penger, som han hadde ranet fra meg, etter at jeg hadde vært på feriebesøk hos min far), som jeg spilte på en hest, (kusken het Olsen, som min far), og jeg vant cirka 30 danske kroner. Men var det da kriminelt, lurer jeg nå
https://www.nettavisen.no/nyheter/utenlandske-pengespill-kan-bli-blokkert-i-norge/3423409996.html
PS.
Man må vel si, at danske galoppbaner, blir et slags utenlandsk pengespill, (for nordmenn).
Så galoppbaner i Danmark, er det tydeligvis ikke lov å dra til, for nordmenn.
Eller er det lov, hvis man som nordmann er i Danmark?
Det var også sånn, at EF språkreiser, dro meg med, på greyhound-veddeløp.
I Weymouth, sommeren 1987.
(Husker jeg).
Så det virker som at det er lov, med utenlandske pengespill, når man er i utlandet.
(For å si det sånn).
Men hvis man spiller på nettet.
Er man da i Norge?
Serveren står kanskje i USA eller i Japan.
(For å ta noen eksempler).
Og firmaet er kanskje registrert i Danmark, (eller et hvilket som helst annet land).
Så her kan man si, at dette blir det samme, som å gå på galoppbane, i Danmark.
Men så snur man på flisa, (innen norske myndigheter).
Og så sier de visst heller.
At nettet liksom er i Norge.
Og at det derfor er forbudt, (siden at Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge).
(For å si det sånn).
Så her bruker man visst, en ‘trangsynt’/restriktiv tankegang.
Istedet for å være objektive/liberale.
(Må man vel si).
For når de vil ha det til, at spill på nettet, alltid er noe i Norge.
(Som det kan virke som.
At politikerne/styresmaktene mener).
Så vrir og vrenger myndighetene på det.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere blogget om, at staten, burde selge seg ut, av Norsk Tipping.
(Staten eier visst alle aksjene i Norsk Tipping.
Sånn som jeg husker det).
For det er staten sin oppgave, å _regulere_ pengespillene.
Og da får de en dobbeltrolle, (som man kan se i artikkelen ovenfor), når de også driver det eneste tillatte pengespill-firmaet, (Norsk Tipping).
Så man kan lure på hvorfor staten vil eie et pengespill-selskap.
Ser de på det som staten sin oppgave, å drive med pengespill?
Hm.
Og hvorfor lar de ikke andre firma slippe til.
De har rare særordninger, hvor idretten og kulturen osv., får penger, fra overskuddet, til Norsk Tipping.
Så disse, (innen masse-idretten og kultur-verdenen), de blir vel da, som vaktbikkjene, til Norsk Tipping.
Så det er kanskje skummelt å skrive om denne monopol-situasjonen.
Jeg vet at enkelte stater, i USA, har statslotteri.
(Har jeg sett på om på Dagsrevyen, (eller noe lignende).
Når det har vært kjempestore premier).
Og disse lotteriene blir noe lignende av Norsk Tipping.
(Må man vel si).
Men man vet, at USA også, har hatt forbud mot å drikke alkohol, osv.
Så USA har helt klart hatt en slags restriktiv/moralistisk/religiøs/ikke liberal periode.
Så dette med de amerikanske delstatene sine statslotteri, kan kanskje være en overleving, fra den tida.
(Noe sånt).
Men det nevnes vel i en annen Nettavisen-artikkel, som stod på forsiden/landingssiden deres i dag, (https://www.nettavisen.no/okonomi/–tv3-viasat-4-max-og-fem-kan-forsvinne/3423615548.html), hva firmaer må gjøre, for å få lov til å drive med pengespill, i Norge.
(De må ha lisens).
Men Norge har da mange dyktige forretningsfolk, (som Rimi-Hagen, Reitan og Røkke).
Hvorfor har ikke noen av disse begynt med pengespill?
Mener staten at disse ikke klarer å drive et pengespill-firma, på en forsvarlig måte.
Når private klarer å drive matbutikker, osv.
Så klarer de vel å drive pengespill-firma og.
(Skulle man vel tro).
Så her later staten som at pengespill-bransjen, ikke er statlig, (ved å la Norsk Tipping være et aksjeselskap, som er heleiet av staten).
Og så nekter de tydeligvis, de som egentlig er private/ikke-statelige, å konkurrere mot Norsk Tipping.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg har også bodd noen måneder, i Trondheim.
Og der var det sånn.
At det eneste man kunne finne på.
Det var å ta en gratis-buss, til en liten by, i Sverige, (en del timer unna), hvor de ikke hadde pol/systembolag engang.
(Selv om jeg ikke rakk å prøve den buss-turen.
For å si det sånn).
Hvis man ikke ville ut og fly.
Noe som vel ikke er så laid-back lenger, (siden 11. september).
Men ‘naken-scanning’, osv.
(For å si det sånn).
Og man kunne også ta tog/buss til Oslo/Bergen.
Men det tok nesten en hel dag/natt.
(For å si det sånn).
Så vi som bor på Østlandet, vi vet ikke hvor fint vi har det.
Vi kan dra til København, Svinesund/Sverige og Kiel, osv.
Uten så veldig mye stress.
Men det kan ikke folk i midt-Norge/nord-Norge/vest-Norge alltid.
De kommer seg kanskje til en sånn liten by uten systembolag/vinmonopol.
Men da må de ofte kjøre lenge.
Så det er ikke sånn, at jeg er så glad i å spille, på nettet.
Det er mer sånn, at jeg ikke gidder.
(Må jeg si).
For det er ikke sånn at jeg kjeder meg, (jeg har mange rettighetsaker, osv.).
Men for folk som kjeder seg, så skjønner jeg, at de vil ha noe å finne på.
Og i Norge, så er det mange plasser, hvor det kanskje skjer lite.
Så det spille på nettet, er kanskje et slags fritidstilbud, som folk setter pris på, her og der.
(Hvis jeg skulle tippe).
Man kan vel muligens også spille på nettet, hos Norsk Tipping.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det blir kanskje litt traust/kjedelig, i lengden, med bare et spillefirma.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Som jeg skrive i PS 2, så må man ha lisens, for å drive med pengespill i Norge.
Jeg vet ikke når denne lisens-ordningen oppstod.
Men Willoch/Høyre-regjeringen på 80-tallet gjorde jo Norge mer vestlig/liberalt.
Vi fikk lengre åpningstider i butikkene.
Og vi fikk lov til å høre på nærradio, osv.
Så kringkastingsmonopolet ble oppmyket/opphevet.
Så det var kanskje noe i den gata der.
(I forbindelse med at man gikk over fra monopol til lisens, når det gjaldt pengespill).
Man kan lure på hvorfor staten ønsker å eie Norsk Tipping.
Når de likevel har en kontroll-rolle gjennom Lotteritilsynet, (eller hva de heter i våre dager).
Og hvorfor har ingen andre firma søkt lisens.
Det er kjent, (mener jeg å huske), at Norsk Tipping kun betaler tilbake, cirka 50 prosent, av omsetningen, til spillerne.
Og det er mye mindre, enn i andre land.
Så det er kanskje grunnen til, at ingen utenlandske spillselskaper, har etabler seg, i Norge.
(Og fått lisens.
Fra norske myndigheter).
For da ville de kanskje måtte tilby, dårligere odds, enn konkurrentene, som opererer, fra utlandet.
Så da ville de kanskje fått dårlig rykte.
Noe Norsk Tipping vel får.
Men de lever visst godt med det.
Så det at man skal bruke så mye av tippe-pengene på sport og kultur, osv.
Det retter vel opp litt av ryktet til Norsk Tipping.
Norsk Tipping blir elsket av de som ikke tipper, (for de får fotballbaner og kunst-utstillinger).
Men de blir hatet av tipperne.
(For de raner halvparten av pengene deres.
For å si det sånn).
Så det må da være bedre, å gi støtte, til kunst og sport osv., over statsbudsjettet.
I stedet for dette.
Jeg vet ikke hva man skal kalle det.
En slags ‘bastard’, i økonomien.
(Noe sånt).
Her må det være noe rart, siden at ingen andre, (hverken av norske eller utenlandske firma), har søkt om/fått lisens, for å drive pengespill, i Norge.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har jo jobba som tippeansvarlig, osv.
(På Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde, (og Rimi Langhus)).
Så jeg vet at Norsk Tipping, (ihvertfall ikke rundt årtusenskiftet), tilbydde odds-tipping på enkeltkamper.
Det kan kanskje ikke Norsk Tipping gjøre.
For da ‘driter de seg vel ut’.
For siden at de har ‘russiske’ lisensvilkår.
Så betaler de kun tilbake cirka 50 prosent av omsetningen til tipperne.
Og derfor vil de nok ikke tilby odds-spill på enkeltkamper.
For da skinner det igjennom, hvor mye dårligere odds man får, hos Norsk Tipping.
For da kan spillerne sammenligne, med utenlandske spillfirma, på nettet, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er visst fortsatt sånn, at det ikke er vanlig, å spille på enkeltkamper, hos Norsk Tipping:
PS 7.
Utenlandske spillselskaper, (som Betsson, Ladbrokes, osv.)
De selger nok mye mer enkeltspill, enn Norsk Tipping, (hvis jeg skulle tippe).
(Da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), så spilte jeg en del hos Ladbrokes osv., (etter å ha lest tips på VGD), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Og da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så spilte jeg en del, hos Ladbrokes og William Hill, osv.
På nettet.
Men da gikk det mest i velkomsttilbud.
Og så fantes det kanskje ti sånne spillselskaper.
Og så fikk jeg kanskje ti velkomsttilbud, da.
Og så vant jeg kanskje litt på det tilbudet.
Og så slutta jeg og spille hos det selskapet.
Og prøvde da heller et velkomsttilbud hos et annet spillselskap.
Før jeg ikke vant selv om det var velkomsttilbud.
Og jeg ble da litt lei av det.
Men det var uansett ikke så store beløp det var snakk om, (mens jeg spilte fra Leather Lane).
For å si det sånn.
Det var snakk om ti pund cirka vel, for hvert firma.
Og så fikk man da kanskje det dobbelte, å spille for.
(Som velkomstbonus, da).
Sånn at jeg vel gikk med et lite overskudd totalt.
Men man måtte jo fylle ut online registreingsskjema, hos alle selskapene.
Og man måtte jo også finne et spill som man hadde tro på.
Så det tok jo litt tid, alt i alt.
Så til slutt så mista jeg interessen litt, for sånne online spillselskaper.
For å si det sånn).
Så man kan kanskje si, at det er forbud, mot odds-spill, (mer eller mindre), på enkeltkamper, i Norge.
Så her er det muligens snakk om, å fortsette, på Willoch-regjeringen sin liberalisering/’vestliggjøring’, av det sosialistiske Norge.
Og så heller gjøre om fra ‘russiske’ lisensbetingelser.
Sånn at vi også får ‘normale’ pengespill, i Norge.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Grunnen til at min mor var deprimert.
Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).
Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.
Og det syntes nok min mor, at bare var artig.
(Det var vel hennes forslag også.
Må man vel si.
Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).
For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).
Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).
Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.
Og min far fikk foreldreretten for Pia.
(For Pia sa at hu ville bo hos min far.
Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.
Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.
For å si det sånn).
Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.
Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.
(For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.
Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så jeg var godt kjent der.
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.
(For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.
Noe sånt.
Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.
Uten Pia og Axel, (og meg).
For å si det sånn).
Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).
(Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).
Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.
Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.
Men det ville hu visst ikke.
Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.
Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).
(Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.
For å si det sånn.
For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).
Hva vet jeg).
Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.
Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.
For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.
Men om kveldene/nettene.
Og i helger/ferier.
Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.
Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.
(For å si det sånn).
Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).
Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.
Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).
Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.
(Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.
Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).
Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.
(Eller noe i den duren).
Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.
(Hva vet jeg).
Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).
Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.
(Noe sånt).
Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).
(Muligens i den samme rettsaken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.
Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.
(Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.
For å si det sånn.
Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.
Sånn som jeg husker det.
Borte på Roksvold/Sand).
Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.
(Noe sånt).
Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.
(Siden at det stod om min mor.
I den nevnte avisa).
Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.
Og jeg var kjent i Larvik.
Og i Svelvik.
Og litt kjent i Drammen.
Men København var jeg ikke kjent i.
(Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.
Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).
Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.
Sånn som jeg husker det).
Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.
Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.
(I Larvik).
Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.
Men det var muligens før.
Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).
(Dette var en påske).
Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.
(Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.
Og kjøpte godteri og morosaker.
For å si det sånn).
Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.
Og min far hadde lovet min mor penger til mat.
(Var det vel).
Men han ga meg 500-lappen.
Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).
Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).
(Eller om dette var i pinsen).
Og min mor kjøpte mye mat.
(Til henne selv, Axel, Pia og meg).
Og så måtte jeg betale, (viste det seg).
Og jeg ga kassamannen 500-lappen.
Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.
Selv om jeg rakte ut lanken.
Så jeg fikk ikke noe lommepenger.
Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.
(Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.
Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.
Noe sånt).
Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.
(Husker jeg).
Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.
(Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).
Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.
Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.
Det husker jeg ikke nå.
(For å si det sånn).
Men det som skjedde.
Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).
Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).
(Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.
Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.
Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.
For å si det sånn).
Så var hu sånn ‘sjefete’.
(Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).
Må man vel nesten si).
En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.
Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.
(Bergerbanen lå et par kilometer unna.
Så det ble litt på grensen, for meg.
For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).
Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).
Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).
Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.
Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.
Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).
Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.
(Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).
I en pause fra arbeidet.
At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.
(Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).
Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).
Så det at min mor forsvant.
Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).
Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.
Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).
Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).
Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).
Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.
Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så det at mora mi var etterlyst.
Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.
Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).
Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).
Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg tok vare på avisa, da.
(Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.
Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).
Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.
(For å si det sånn).
Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.
Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).
Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.
Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.
(Mine foreldre var jo skilt.
Som det står om, i det øverste PS-et).
Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.
(For å si det sånn).
Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.
Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.
(Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.
For å si det sånn).
Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).
Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.
(Av en eller annen grunn.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.
Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).
Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).
Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.
Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:
https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html
PS 8.
‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.
(Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.
Han sa vel at han var privat-detektiv.
(Noe sånt).
Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.
(Mener jeg å huske).
Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.
Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.
Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.
Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.
(Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.
Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.
Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.
For å si det sånn).
Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.
(Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).
Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.
Må jeg si.
Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.
(Ser jeg nå).
Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).
Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.
For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.
Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.
Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.
Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.
Så det kan man kanskje lure litt på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.
At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.
Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.
(Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).
Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).
Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).
At de ville bo i nærheten av min mor/oss.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).
(I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).
Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.
(Fra min farmors hus, på Sand).
Så var jeg bare 11-12 år gammel.
(Dette var våren/sommeren 1982).
Og min mor var langt nede.
(Syntes jeg at det hørtes ut som.
På stemmen/tonen hennes).
Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).
Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.
Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).
(For å si det sånn).
Ellers hadde hu kanskje hengt seg.
(Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.
For å si det sånn.
Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.
(Datidens silikon.
Må man vel kalle det.
Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).
Hvis jeg ikke husker feil).
På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.
(Var det vel).
Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.
Til Skandinavias ungkarer.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Etter at min mor kom tilbake fra København.
Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).
Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).
Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.
Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.
(Sånn som jeg husker det).
Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).
Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.
Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.
(Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).
Fortalte Steinar.
(Av en eller annen grunn).
Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var noe tull.
Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.
Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).
Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.
Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.
(Det var vel snakk om pommes frites.
Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.
Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).
Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).
(Sånn som jeg husker det).
Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).
Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).
Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.
(På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).
På søndagen).
For jeg kjente rutinene til NSB.
Siden at jeg var skilsmissebarn.
(For å si det sånn).
Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.
(Som vanlig.
Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).
Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.
Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.
(Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).
Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.
Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).
For pizza var min livrett.
(For å si det sånn).
Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.
(Noe sånt).
Dette var i en NSB-restaurant, vel.
Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.
(Så sånn var det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
