johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)

    PS.

    Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.

    Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.

    (For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.

    For å si det sånn).

    Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.

    Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).

    Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).

    Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.


    (Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).

    Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.

    (Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.

    Også på den tida.

    Hm).

    Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.

    Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.

    (Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).

    Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.

    I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    (Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.

    Men jeg ga meg ikke.

    For å si det sånn).

    Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.

    Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.

    Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men det var også sånn.

    At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.

    (Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).

    Noe sånt).

    Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.

    (Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).

    Og sommeren 1991.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).

    Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

    (Noe bestemor Ågot viste meg.

    Som vanlig).

    Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.

    Og det hadde kommet fram.

    Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.

    Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.

    Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.

    Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.

    For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.

    (De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).

    Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.

    Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.

    Og da jeg ga henne brevet.

    Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.

    Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.

    Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.

    Og så ba jeg de om feriepenger.

    (Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.

    Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.

    Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.

    For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).

    Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.

    Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.

    Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).

    Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.

    Det stemmer med min kusine Susanne.

    (Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).

    Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.

    Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.

    (Når det gjelder gifte kvinnfolk).

    Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.

    Og hennes mors pikenavn var Larsen.

    Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.

    Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.

    Det er litt rart, (vil jeg si).

    Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.

    Før hu ble gift.

    (Eventuelt bare Susanne Olsen).

    Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.

    Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).

    Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).

    Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.

    Susanne Larsen Olsen, for eksempel.

    Det høres vel litt rart ut.

    Mens Mogan Olsen.

    Det klinger kanskje bedre.

    Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.

    (For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.

    Og Gulliksen etter faren.

    Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.

    En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.

    Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.

    (Promillegrensen var høyere på den tida).

    Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.

    Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Lion Bar heter lion, fordi at man er ment å brekke biter av den, og da former karamell-fyllet seg, sånn at det ser ut som tennene til en brølende løve. Noe sånt. Og sjokoladen er visst også formet, som manen, til en løve

    http://www.candyblog.net/blog/item/nestle_lion

    PS.

    Det er visst ikke lett å forklare, til amerikanere, om Lion-sjokoladen.

    Og da denne sjokoladen dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet.

    Så klikka mora mi, (inne i en Staverns-gul kiosk, like ved Munken kino i Larvik), husker jeg.

    Hu viste meg sjokoladen, (som da het Big Cat, og hadde bilde av en brølende løve, på papiret), og var såret/oppgitt/fornærmet/snurt/sint, (eller noe lignende).

    (Hu sa: ‘Se her’, (før hu la tilbake sjokoladen).

    For å si det sånn).

    Min mormor Ingeborg var jo etterkommer, av Løvenbalk-slekten, (Løvenbalk betyr jo nettopp ‘lion-bar’ på engelsk).

    (Gjennom sin mormor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (som var direkte etterkommer av Løvenbalk/Plantagenet).

    Navnet Løvenbalk kommer av en løve som går på en bjelke, på slektens våpenskjold, for en danskekonge beordret ‘pluselig’, at alle adelsslekter skulle ha et navn, og da kalte denne adelige/kongelige slekten seg Løvenbalk, etter våpenskjoldet, (på samme måte som for eksempel Huitfeldt, som har et nesten hvitt/blankt våpenskjold).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • På dette bildet, så ser man forresten onkel Håkon, sammen med hu Mona Hansen, som var så forelska i onkel Håkon, (ifølge bestemor Ågot, rundt 1974), at hu klatra opp i et tre, og satt der hele natta. Noe sånt

    https://johncons-blogg.net/2013/04/onkel-hakon-var-en-kul-kis-pa-60-tallet.html

    PS.

    Sommeren 1980.

    Så skulle min far, og hans brødre, (pluss Roger Stenberg), på bilferie, (med familie), til Jugoslavia.

    (Av en eller annen grunn.

    Dette var vel onkel Runar sin ide, (hvis jeg forstod det riktig).

    Noe sånt).

    Og min far, måtte gjøre unna noen plikter, på verkstedet, (Strømm Trevareindustri).

    (For min farfar var mer eller mindre pensjonist, på den tida.

    Noe sånt).

    Og derfor dro vi, (min far, hans samboer Haldis, Haldis sin datter Christell og meg), noen dager etter de andre, ned mot Jugoslavia.

    Og i Danmark, så kjørte vi innom hu Mona Hansen, (av en eller annen grunn).

    (Hu bodde i en betong-blokk, (sammen med en kavaler).

    I en forstad til København.

    For å si det sånn).

    Og da hadde hu Mona Hansen lyst hår, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har jo blogget om.

    (For ikke så lenge siden).

    At onkel Håkon sin kone Tone, kun var femten år gammel, da min kusine Lene, ble unnfanget.

    (Og likevel hadde onkel Håkon et greit forhold, (virka det som, på 80-tallet), med sin svigermor fru Løff).

    Så kan det ha vært sånn, (tenker jeg nå).

    At det er Mona Hansen, som er mora, til min kusine Lene.

    (For onkel Håkon og tante Tone.

    De gifta seg ikke, før fire-fem år etter at Lene ble født.

    Da Tone var på tjukka med min fetter Tommy.

    For å si det sånn).

    Og så har det skjedd noe.

    Sånn at Mona Hansen flytta til Danmark, og Tone adopterte Lene.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere).

    At mens jeg bodde, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen).

    (Hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981).

    Og etter at min far flytta ned til Haldis Humblen.

    (Noe han gjorde våren 1980).

    Så var det sånn, at jeg, i en drøy ukes tid, måtte passe på min yngre kusine Lene.

    (Hu er bare cirka et halv år yngre enn meg.

    Men hu er døv, da.

    For å si det sånn).

    Dette var fordi at onkel Håkon og tante Tone, onkel Runar og tante Inger og min fars foreldre Ågot og Øivind.

    De skulle på ferie, (pakketur var det vel), til Rhodos.

    Og da skulle vel Lene sin yngre bror Tommy, (min fetter), være hos fru Løff, (i Drammen).

    (Noe sånt).

    Men jeg, (som var ti år gammel, på den tida), måtte passe på Lene, da.

    Og det passer jo med det, at Tone ikke er Lene sin mor, (og at fru Løff ikke er Lene sin mormor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det at hu som klatra opp i treet, og satt der hele natta, (fordi at hu var så forelska i onkel Håkon), het Mona Hansen.

    Det visste jeg ikke, før våren 2015.

    Da jeg selv bodde, i København/Danmark.

    (Etter at jeg hadde flykta, fra lobotomi-trusler, (må jeg kalle det), i Norge.

    Etter at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, (på Blakstad sinnsykehus), i februar 2015.

    For å si det sånn).

    Da måtte jeg ringe min far, for å be om hjelp.

    (Etter at min grandtante Unse, (som bor i Danmark/København).

    Og min søster Pia.

    Begge hadde sveket).

    Og da fortalte min far, (da jeg spurte, for jeg prøvde å finne noen jeg kunne bo litt hos, (fram til jeg fikk mine sosiale rettigheter), i København/Danmark, (hvor jeg var strandet), etter at min mors slekt, (som er danske), hadde sveket).

    At hu vi besøkte, sommeren 1980.

    Het Mona Hansen, da.

    (For å si det sånn).

    Så da jeg leste den Facebook-posten ovenfor, i 2013.

    Så våkna jeg ikke, av navnet Mona Hansen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min farfar Øivind var forresten ikke hjemme, den første gangen, (sommeren 1980), som Christell og Haldis, (min fars stedatter og samboer), var på Sand.

    (Hvor min fars foreldre bodde.

    Og hadde trevarefabrikk).

    Så min farfar Øivind var muligens på ferie-besøk, hos sine brødre, (på Bergstø), i Holmsbu, (den sommeren).

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell, fløy inn i huset, til min farmor og farfar.

    (Istedet for å sitte stille i bilen.

    Mens vi venta på at min far, (og Haldis), skulle bli ferdig nede på verkstedet).

    Og da ble jeg litt forbanna.

    Siden at Christell skulle inn hos min farmor Ågot, på Sand.

    Og hu fikk også brødskiver, (med skinkeost), av min farmor, (husker jeg).

    Så da sparka jeg en fotball, (flere ganger), hardt i muren, (under stuevinduene), husker jeg.

    (For jeg lurte litt på hva dette skulle bety.

    Siden at det var litt som, at Christell, stjal bestemora mi, da.

    Må man vel si).

    Og det hadde jeg nok ikke turt å gjøre, hvis min farfar Øivind hadde vært hjemme.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Lene kaller seg jo L./Løff, så da er hu vel antagelig dattera til Tone, (som het Løff til pikenavn):

  • Strømm Maskinstasjon, (som DT/BB mente om, (21. februar 1980), at var noe med min farfar Øivind Olsen), ble visst drevet av en Leif Jørgensen

    PS.

    Denne Leif Jørgensen tok visst med seg firmaet sitt, og flytta til Asker, (fra Asker og Bærums Budstikke 25. februar 1975):

  • Onkel Runar sin hustru Inger var visst hjemmeværende da hu gifta seg med onkel Runar. (Fra DT/BB 4. desember 1972)

    PS.

    Nå er det vel sånn, at Inger har, en ‘mongo’ lillebror, (som man sa før), som heter Eskild.

    (Selv om Eskild vel ikke er like mongo, som min avdøde fetter Joakim i Sveits.

    For å si det sånn).

    Så Inger hjalp kanskje mora med å passe Eskild.

    (Noe sånt).

    Og når det da gjaldt onkel Runar.

    Så tenkte kanskje Inger, at fra en mongo til en annen mongo, (eller Erasmus Montanus), det blir et fett.

    (For å fleipe litt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå er det forresten sånn, at min fetter Ove, er født, i 1973.

    Så Inger var kanskje på tjukka med Ove, da hu gifta seg.

    (Som min mor Karen som var på tjukka med meg, da hu gifta seg.

    Og onkel Håkon sin kone Tone, var vel på tjukka med min fetter Tommy, (deres nest eldste barn), da hu gifta seg, i 1975).

    Så det menes kanskje, at Inger var hjemmeværende, hos onkel Runar, (i deres leilighet på Kolbotn).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om bryllupet til Runar og Inger, (fra DT/BB 12. desember 1972):

    PS 4.

    Det vanligste er vel, å gifte seg, hos bruden.

    (Det er vel skikken.

    Mener jeg å ha lest et sted.

    Og da jeg var forlover for min tidligere klassekamerat Magne Winnem, i 1993.

    Så giftet han seg på brudens hjemsted Skarnes.

    Husker jeg).

    Men Inger og Runar hadde visst selskap, hos min farmor og farfar, på Sand, (hvor Runar muligens bodde på den tida, for han gikk visst på tannlegeskole i Drammen, før han begynte på tannlegehøyskole i Oslo).

    Kan det se ut som.

    (Dette var kanskje på grunn av Eskild.

    Hm).

    Selv om postnummeret til Berger, er skrevet feil, (det er egentlig 3075).

    Og Vestfold er også stavet feil, (uten ‘f’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder onkel Håkon og tante Tone.

    (Som jeg nevner i PS 2).

    Så fikk de sitt eldste barn, (min døve kusine Lene), i januar 1971, (var det vel).

    Så Lene ble unnfanget i 1970.

    Og Håkon er født, i 1946.

    Så han fylte 24 år, i 1970.

    Men tante Tone, hu er født, i 1955.

    Så hu fylte femten år, i 1970.

    Men fra hva jeg husker, fra Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så hadde onkel Håkon, et greit forhold, til Tones mor fru Løff.

    (Selv om fru Løff muligens var alkoholiker.

    For min lillesøster Pia og jeg.

    Vi dro en gang tilbake fra ferieopphold hos vår mor, (på Tagtvedt, i Larvik), på en helligdag, (rundt midten av 80-tallet).

    Og da ringte vi vår far, (nede hos Haldis), for å prøve å få han til å hente oss, i Drammen.

    (Hvor vi var ‘strandet’.

    For bussene til Berger, gikk bare hver fjerde time, (eller noe).

    Siden at det var helligdag, (muligens andre påskedag).

    For å si det sånn).

    Og så ringte vi onkel Håkon.

    Og han sa at vi kunne vente litt, (på bussen), hjemme hos fru Løff.

    (Som bodde kun noen kvartaler fra Drammen rutebilstasjon.

    På Strømsø).

    Og da lukta det sprit, av fru Løff, (husker jeg).

    Da Pia og jeg etterhvert fant fram dit.

    (Hvor fru Løff bodde som enke).

    Selv om det vel var midt på dagen.

    For å si det sånn).

    Så om onkel Håkon fikk lov til, av fru Løff, (og herr Løff, hvis han levde da), til å pule Tone, før hu ble lovlig.

    Det veit jeg ikke.

    Det kan vel kanskje ha vært sånn, at onkel Håkon, (og min far), dreiv og råna rundt, inne i Drammen.

    Og så ville Tone være med på ‘joy-ride’, da.

    Og så ble hu etterhvert på tjukka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om bank

    På 70/80-tallet så hadde vel ikke banken mobilnummeret til folk.

    (På den tida hadde nesten ingen mobiltelefon.

    Men hvis jeg skulle tippe, så hadde ikke banken da fast-telefonnumrene til folk, (i et register)).

    Og da har vi muligens mista noe, siden 70/80-tallet.

    Nemlig at banken nå kan sende oss tekstmeldinger osv., på fritida.

    Sånn at vi ikke får koblet av ordentlig, i helgene osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mine foreldre hadde visst ikke noe stort selskap, da de giftet seg, (for da ville det vel ha stått: ‘Adresse for dagen’)

    PS.

    Bildet ovenfor er fra DT/BB 23. juni 1970.

    (En måned og to dager før jeg ble født.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se mine foreldre som nygifte, (noen uker før jeg ble født)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Bildet ovenfor, er forresten, fra DT/BB 18. juli 1970.

    (En uke før jeg ble født).

    Og det var visst sånn, (ifølge min lillesøster Pia vel).

    At sorenskriveren, (hos Drammen tingrett).

    (Eller om det var fotografen).

    Hadde sagt, at min mor, var den vakreste bruden, som de noen gang hadde viet der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Under mine foreldre sitt bryllupsbilde, så er det forresten, et par skrivefeil.

    Min mors mellomnavn Margrethe, er stavet feil, (med en ‘r’ for lite).

    (Min mor het egentlig Karen Margrethe Elisabeth.

    Men som regel så kalte hu seg bare Karen eller Karen Margrethe.

    For å si det sånn).

    Og Sandby har jeg aldri hørt om før.

    Det skal nok være Sandbu.

    (For å si det sånn).

    Hvor min far bodde hos sine foreldre, (i 1970).

    (Og min mor bodde også, hos sine foreldre, (i Klokkarstua), i 1970.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se min fars yngre bror Håkon og hans kone Tone, som nygifte, (noen år etter at deres første barn Lene, (min døve kusine), ble født):

    PS 5.

    Bildet ovenfor var fra DT/BB 11. mars 1975.

    (Og min kusine Lene, (som er døv), ble født, i januar 1971, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Onkel Runar (min fars yngste bror) og tante Inger, er de rare her.

    For DT/BB har forbyttet bryllups-bildet deres, men noen andre sitt bilde.

    Onkel Runar er han med brillene.

    (Og tante Inger er hu da pene blondina, (som ligner litt på sin datter Susanne, på bryllups-bildet, må man vel si).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Bildet ovenfor er fra DT/BB 29. desember 1972.

    Så onkel Runar hadde ikke noe lang ungkars-tid.

    For han ble født 10. november 1951, (ifølge MyHeritage).

    Så han var 21 år, da han gifta seg.

    (Noe sånt).

    Og Inger ble født 30. januar 1954.

    Så hu er bare atten år, på bildet ovenfor.

    (Noe sånt).

    Men den yngste var nok tante Tone, (kona til onkel Håkon).

    For hu var visst nesten for ung, da hu fikk Lene, (sa min mor, på 70-tallet).

    Tone er født 13. november 1954, (ifølge min MyHeritage-konto).

    Så hu var bare seksten år, da min kusine Lene ble født, i januar 1971.

    (Noe sånt).

    Men bryllups-bildet, (i PS 4), stod i avisa, i mars 1975.

    Og da var Tone 20 år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man må vel si, at jeg er et såkalt: ‘Kjærlighetsbarn’.

    Siden at mine foreldre åpenbart gifta seg, fordi at jeg skulle bli født.

    (Må man vel si).

    Min far sa en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    At jeg ble unnfanget, på en øy, i/ved Drammensfjorden.

    Men det må vel ha vært tull.

    For jeg er født 25. juli.

    Og jeg ble visst født to måneder for tidlig.

    (Jeg lå visst lenge i kuvøse, på et sykehus, i Drammen).

    Og da ble jeg isåfall unnfanget, på første juledag, (på dagen to år før min lillesøster Pia ble født).

    Men ingen kjører vel rundt med fritidsbåt, på fjorden, (i Norge), i romjula.

    Og ingen går vel da i land, på en øy/holme, for å se ut over sjøen, (for eksempel).

    Så det må vel ha vært noe tull, fra min far.

    Min far er muligens noen ganger litt som han sjaman Durek.

    På den måten at han muligens noen ganger er litt sjamansk, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Nå var jo min oldefar Hans Otto Olsen fisker.

    (Det vil si min fars farfar).

    Så det er mulig, at min far, klarte å kjøre rundt på fjorden, om vinteren, (i en fritidsbåt).

    Hm.

    Men det høres litt skummelt ut, (må man vel si).

    Men min far bygde vel en Colin Archer-båt, (mener jeg vagt å huske, at jeg har funnet ut om tidligere, (at min far prøvde å selge), på ‘Bokhylla’).

    Så det kan være, at min far, kjørte rundt, i en Colin Archer-båt, (for eksempel), sammen med min mor, (om vinteren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mine foreldre møttes visst i Holmsbu.

    (Hvor min mors foreldre bodde, før de flytta til Klokkarstua.

    Og min farfar er også fra Holmsbu).

    Min far dro kanskje innom Holmsbu med Colin Archer-båten.

    Og så har kanskje min mor, (eller muligens min morfar Johannes, som var båt-interessert), spurt noen spørsmål, om min fars ‘ishavs-båt’, da.

    (Noe sånt).

    For min morfar og de gikk ofte søndagstur, (for eksempel).

    (Husker jeg fra da de bodde i Nevlunghavn.

    På andre halvdel av 70-tallet).

    Min morfar Johannes spurte muligens, (fra brygga), om min far skulle seile gjennom nordvest-passasjen, med Colin Archer-båten.

    Og så svarte min far, at hans slekt, (hans far Øivind), hadde snekkerverksted, (Strømm Trevareindustri), og at han derfor bygde båter for å selge de videre.

    (Noe sånt).

    Og så har kanskje min far sagt, at hvis de var interesserte i å kjøpe båten.

    Så kunne de godt få bli med en tur, ut på fjorden, (for å se hvordan båten var).

    Og så har min morfar Johannes, (som var kontorsjef, i Hurum kommune, på den tida), svart at han måtte gjøre ferdig budsjettet, for Hurum kommune.

    Så han hadde bare tid til å gå, en kort søndagstur, (etter middagen), den søndagen.

    Men at hans eldste datter Karen, (som var den eneste av Johannes sine barn, som gadd å bli med på søndagstur, for Ellen og Martin var så opprørske), kanskje kunne bli med.

    (Noe sånt).

    For Johannes sin kone Ingeborg, (min danskfødte mormor), skulle gjøre noe i heimen.

    (Hu skulle muligens ta oppvasken:

    Eller noe lignende).

    Så hu kunne ikke bli med ut i båten, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det med Colin Archer-båt var visst seinere, (dette var muligens den båten min far kalte: ‘Havseiler’), så hvordan min far møtte min mor, det må jeg si, at muligens er, et mysterium:

    https://johncons-blogg.net/2016/05/denne-baten-kan-ikke-jeg-huske-dette-ma.html

    PS 13.

    Anne Eastwood mener også at det med Colin Archer-båt var seinere:

    PS 14.

    Anne Eastwood mener visst, at min far bygde havseileren, i hagen.

    Men det var på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor kalte det), at min far bygde denne båten, (husker jeg).

    Og det jordet, (som muligens var en humlehage), lå ved siden av vår slektsbedrift Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (og min fars foreldre sitt hus), på Sand/Roksvold.

    (Og Jensen Møbler/Anders Hilding, (som produserer de kjente Jensen-madrassene), har nå en av lager-rampene sine, like ved der min far bygde havseiler, for noen tiår siden.

    For å si det sånn.

    Min far bygde havseileren/Colin Archer-skroget i armert betong/sement, (som han helte oppi noe forskaling, som han lagde, av ‘b-vare-treplanker’).

    Og den samme teknikken, (bruk av forskalings-materialer og sementblander/sementbil), brukte vel min far også, da han laget kjelleren/grunnmuren, til onkel Runar sitt hus, i Son, noen år seinere.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Den havseileren/Colin Archer-båten.

    Den fikk aldri min far sjøsatt.

    Han solgte den gjennom avisa, (som man kan se i PS 12).

    Og kjøperen fikk hentet båten, med en svær trailer.

    (Husker jeg).

    Så min far skrønte nok, da han sa, at han og min mor, var ute på fjorden, i romjula, i 1969, (da jeg visst ble unnfanget).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Noen måneder/år før jeg ble født.

    Så var mi mor au-pair, (i Surrey), i England.

    Og der ble hu visst kjent med Cecilie Hyde, (fra Svelvik), sin mor.

    (Eller noe i den gata der).

    Så det er mulig at Cecilie Hyde, (som gikk i parallellklassen min på Svelvik ungdomsskole, blant annet), vet mer om, når/hvordan mine foreldre møttes.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg har blogget om hvor gamle mine onkler og tanter var, da de gifta seg.

    Eller jeg har glemt onkel Håkon, (eller Haakon som han kaller seg nå).

    Han ble født i august 1946.

    (Snaue to år etter min far).

    Så da han gifta seg med Tone våren 1975.

    Så var han 28 år gammel.

    (Noe sånt).

    Og da min døve kusine Lene ble unnfanget våren 1970.

    Så var Tone femten og et halvt.

    Og Håkon var 23 og et halvt.

    Så Håkon hadde muligens flaks, siden at han ikke ble anmeldt, for barnerov.

    Det er kanskje dette min lillesøster Pia tenkte på, da hu sa, (i min farmor Ågot sin begravelse i 2001), at Håkon hadde misbrukt ungene til sin døve datter Lene.

    (Noe sånt).

    Og min fars seinere stesønn Jan Snoghøj.

    Han sikla på en bikinikledd og solseng-liggende Tone, (selv om han selv gikk i lag med ei yngre brunette), ved en grillfest, (som jeg var med på, selv om jeg egentlig bodde hos min mor i Larvik, på den tida), en sommer, på siste halvdel av 70-tallet, (i Hellinga, (på den lave siden), på Bergeråsen, hvor Håkon og de bodde før de flytta til Havnehagen).

    Og det var kanskje sånn, at Jan visste, at Lene ble unnfanget, før mora Tone ble seksten.

    Og at Jan derfor turte å tulle/angripe/moralisere, (muligens som en slags robot/agent, for min far, som noen få år seinere ble partner med Jan sin mor Haldis, etter å visstnok ha blitt kjent med Jan i en lokal sykkelklubb).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det at onkel Håkon ble født, i august 1946.

    Det betyr at han er unnfanget, i slutten av 1945.

    Altså etter frigjøringen, (fra Nazi-Tyskland).

    Mens min far, ble unnfanget, i begynnelsen av 1944.

    Det vil si mens Norge var okkupert av Tyskland.

    Så onde tunger, vil kanskje derfor kalle min far, en: ‘Tyskerunge’, da.

    Selv om det da vel egentlig menes barn av tyske soldater, osv.

    (For å si det sånn).

    Og onkel Håkon var oppkalt etter Norges konge, på den tida.

    Så onkel Håkon var liksom fredsbarnet eller seiersbarnet eller frihetsbarnet da, (må man vel si).

    Mens min far da vel ble: ‘Tyskerungen’.

    (Noe sånt).

    Så min far ville kanskje prøve å underminere Håkon.

    Siden at min far selv muligens var underminert.

    Siden at han var født, under krigen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Min mor Karen, ble født, i juni 1948.

    Så hu fylte 22 år, sommeren 1970, da mine foreldre gifta seg.

    (Og hu var 21 år, i romjula 1969.

    Da jeg visst ble unnfanget).

    Og min far ble født, i oktober 1944.

    Så han var 25 år, sommeren 1970, (da mine foreldre gifta seg).

    Og han var 24 år, i romjula 1969.

    (Da jeg ble unnfanget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min mor hadde mørkere hår enn min far, (kan det se ut som, på bildet øverst i bloggposten).

    Da min mor ble etterlyst, (av min morfar), mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Så stod det, i etterlysningen, at min mor hadde brunt hår.

    Men det var vel sånn, at min mor, hadde mørke-brunt/svart hår.

    (Noe sånt).

    Og så hadde min far brunt hår, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Man kan se, på et klassebilde, (på nettstedet Bergerhistorie.no), at min far, hadde litt blond-farge, i håret, (om sommeren).

    Mens han gikk på Berger skole.

    (Noe vel ikke min mor hadde, (da hu var ung).

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg husker fra første halvdel av 80-tallet.

    At jeg en gang skulle fylle ut en pass-søknad, på Sand/Roksvold, (hvor min fars foreldre hadde snekkerverksted og hus).

    (For tidligere så skulle ens hårfarge stå, i passet.

    For å si det sånn).

    Og da spurte jeg min far, hvilken hårfarge jeg hadde, (mens han hadde en pause fra arbeidet nede på verkstedet), husker jeg.

    (For sånt pleide jeg aldri å snakke med noen om.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da sa min far, at jeg hadde mørkeblondt hår.

    (Husker jeg).

    Men håret mitt var helt hvitt, (mener jeg å huske), da jeg var 4-5 år gammel.

    Og så har det blitt mørkere og mørkere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

  • En sånn her talefeil har min stesøster Christell, (husker jeg). Jeg måtte være som mora hennes, på begynnelsen av 80-tallet, for å prøve å få henne til å kvitte seg med denne talefeilen. Men til ingen nytte

    PS.

    Min lillesøster Pia og jeg, hadde den samme talefeilen, da vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen, husker jeg.

    Men mora vår klarte å få oss til å kvitte oss med den talefeilen, (husker jeg).

    Men Christell sin mor Haldis, er fra Vestlandet.

    Og de bodde på Bergeråsen, (på Østlandet).

    Så Haldis kunne kanskje ikke fortelle Christell, hvordan hu skulle prate.

    Og Christell sin nest eldste halvbror Jan lesper, (som det vel heter).

    Så han kunne vel kanskje heller ikke si noe.

    Og den eldste halvbroren Viggo, er mer enn ti år eldre enn Christell.

    Så han ville/kunne kanskje heller ikke si noe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog