Jeg har tidligere lest at Herodes Falsk, har hytte, på Bjerkøya.
(Dette må ha vært etter at jeg flytta til England, i 2004).
Men jeg visste ikke at Tom Mathiesen også hadde det.
(Disse er jo begge kjent fra bandet Prima Vera, osv.).
Selv om jeg har vokst opp på Berger, (som bare ligger, et par kilometer, fra Bjerkøya), på 70/80-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Selv om det var sånn.
At min fars arbeider Erik Thorhallsson.
(Som vel er fra ‘Dødssvingen’, (som min far sa, på 70-tallet).
Som ligger kun et steinkast fra Bjerkøya).
Han satt på, en Prima Vera-sang.
(‘Arne Belinda’).
En gang, (på begynnelsen av 80-tallet), som min far Arne Mogan Olsen, Erik Thorhallsson og jeg, skulle kjøre hjem, fra byggeplassen til onkel Runar sitt hus, i Son.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har tidligere lurt på, om det var min far, som kjørte ihjæl Erik Thorhallson sin bror, (på slutten av 70-tallet, var det vel).
Men siden at Tom Mathiesen bare tar bussen, (og ikke har lappen/bil).
Så kan man vel kanskje lure på om det er han.
(For å si det sånn).
Noe rart er det vel ihvertfall.
Siden at ingen nevnte for meg, at disse komiker-herrene, holdt til, på Bjerkøya.
Selv om Petter og Christian Grønli, en gang dro meg med, på en ‘4H-dagstur’, (eller hva det var), til Bjerkøya, (på begynnelsen av 80-tallet).
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn.
At min fars samboer Haldis.
En gang kjørte ihjel en ungdom, som hadde gått av bussen.
(Noe sånt).
Dette må ha vært på midten/slutten av 70-tallet.
(Haldis sa til sin datter Christell, i bilen, (en gang på begynnelsen av 80-tallet, mens vi kjørte hjem fra CC hvor Haldis jobba).
At: ‘Husker du mannen som kom inn gjennom vinduet’.
Noe sånt).
Men det var på Nesbygda et sted, at Haldis, kjørte ihjel noen.
(Sånn som jeg forstod det).
Ellers så kunne man kanskje ha lurt på, om det var Haldis, som kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Bjerkøya kunne kanskje hatt, en båt, fra Oslo/Aker Brygge, (som i gamle dager).
At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.
Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.
Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).
Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).
Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).
For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).
Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.
Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).
(I tillegg til en del reisesjekker).
Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).
I 1971.
Så da onkel Håkon kræsja i England.
Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).
(Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).
Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).
Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).
At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).
Hu var nok med, min far og de, til England.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.
Hu ble født på nyåret i 1971, vel.
Så da var denne ferien i 1970, muligens.
(Noe sånt).
Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).
(Noe sånt).
Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.
Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).
(Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).
Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.
Noe sånt).
Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).
Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.
Eller om han satt bak i bilen til Håkon.
(Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.
For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).
Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).
Noe sånt).
Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.
Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).
Så kan jeg ha blitt unnfanget da.
Og så ble jeg født to måneder for tidlig.
Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.
Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.
(For å si det sånn).
Og det ble jeg jo ikke.
Jeg ble jo født i Drammen.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):
For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).
(Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).
Så gikk jeg i banken.
(Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).
Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.
Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.
(For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.
Noe sånt).
Men, nei.
Den mynten fikk jeg ikke noe for.
For Frankrike hadde devaluert.
Og de vekslet ikke mynter.
(Noe sånt).
Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).
Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.
Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).
Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).
Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).
Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).
(Noe sånt).
For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.
Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):
PS 3.
Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):
PS 5.
Her faller jeg av litt.
Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).
Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).
Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.
(Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):
PS 8.
Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):
PS 9.
Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):
PS 11.
Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.
Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.
(I Storgata.
Heter det vel).
Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.
Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.
(Våren/sommeren 1978.
Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.
Pia hadde nettopp lært seg å sykle.
Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.
På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).
Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).
Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.
(Det som har brent nå).
Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.
For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.
Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.
For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.
Så skulle vi gå.
Og Pia stod borte ved utgangsdøra.
(Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.
Noe sånt).
Og så gikk jeg ut.
Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.
Og jeg begynte å blø neseblod.
Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.
(Noe sånt).
Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.
(Spesielt under oppveksten).
Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.
Og om de liksom var styrt av noen.
Og om Pia var med på det.
Og hva dette pulveret egentlig var.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).
Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.
Pia var ofte hos de.
Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.
(Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.
For å si det sånn.
Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.
Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).
Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.
Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).
Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):
