PS.
Pia og jeg, lærte vel, å klippe neglene, et par år tidligere, (på 70-tallet), av vår mor Karen.
(Noe sånt).
Og så skulle liksom vår mormor Ingeborg, lære oss, å klippe neglene på nytt, (et par år seinere), da.
(For å si det sånn).
Men vår mor sa vel ikke, at skulle klippe neglene rett over/fram.
(Sånn som jeg husker det).
Så hu lærte kanskje, å klippe neglene, av sin norsk far, (det vil si min morfar Johannes).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.
Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.
(I Storgata.
Heter det vel).
Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.
Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.
(Våren/sommeren 1978.
Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.
Pia hadde nettopp lært seg å sykle.
Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.
På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).
Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).
Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.
(Det som har brent nå).
Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.
For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.
Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.
For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.
Så skulle vi gå.
Og Pia stod borte ved utgangsdøra.
(Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.
Noe sånt).
Og så gikk jeg ut.
Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.
Og jeg begynte å blø neseblod.
Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.
(Noe sånt).
Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.
(Spesielt under oppveksten).
Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.
Og om de liksom var styrt av noen.
Og om Pia var med på det.
Og hva dette pulveret egentlig var.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).
Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.
Pia var ofte hos de.
Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.
(Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.
For å si det sånn.
Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.
Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).
Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.
Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).
Men dette glemte fylliken, i fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html
https://www.facebook.com/groups/2348696867/?ref=br_rs
PS.
Tore Allum var visst leder for søndagsskolen på Bergeråsen, men den turen til Bjerkøya, var ikke på en søndag, (sånn som jeg husker det), for min far kjørte innom butikken på Sand, (med Petter, Christian og meg), etter endt arbeidsdag, (på vår slekts-trevarefabrikk Strømm Trevare, på Sand/Roksvold):
Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.
Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.
(For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.
For å si det sånn).
Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.
Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).
Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).
Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).
Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.
(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.
Også på den tida.
Hm).
Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.
Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.
(Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).
Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.
I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.
Men jeg ga meg ikke.
For å si det sånn).
Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.
Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.
Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var også sånn.
At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.
(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).
Noe sånt).
Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.
(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).
Og sommeren 1991.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).
Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
(Noe bestemor Ågot viste meg.
Som vanlig).
Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.
Og det hadde kommet fram.
Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.
Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.
Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.
Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.
For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.
(De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).
Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.
Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.
Og da jeg ga henne brevet.
Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.
Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.
Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.
Og så ba jeg de om feriepenger.
(Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.
Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.
Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.
Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.
For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).
Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.
Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.
Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).
Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.
Det stemmer med min kusine Susanne.
(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).
Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.
Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.
(Når det gjelder gifte kvinnfolk).
Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.
Og hennes mors pikenavn var Larsen.
Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.
Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.
Det er litt rart, (vil jeg si).
Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.
Før hu ble gift.
(Eventuelt bare Susanne Olsen).
Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.
Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).
Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).
Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.
Susanne Larsen Olsen, for eksempel.
Det høres vel litt rart ut.
Mens Mogan Olsen.
Det klinger kanskje bedre.
Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.
(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.
Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.
Og Gulliksen etter faren.
Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.
En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.
Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.
(Promillegrensen var høyere på den tida).
Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.
Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://www.candyblog.net/blog/item/nestle_lion
PS.
Det er visst ikke lett å forklare, til amerikanere, om Lion-sjokoladen.
Og da denne sjokoladen dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet.
Så klikka mora mi, (inne i en Staverns-gul kiosk, like ved Munken kino i Larvik), husker jeg.
Hu viste meg sjokoladen, (som da het Big Cat, og hadde bilde av en brølende løve, på papiret), og var såret/oppgitt/fornærmet/snurt/sint, (eller noe lignende).
(Hu sa: ‘Se her’, (før hu la tilbake sjokoladen).
For å si det sånn).
Min mormor Ingeborg var jo etterkommer, av Løvenbalk-slekten, (Løvenbalk betyr jo nettopp ‘lion-bar’ på engelsk).
(Gjennom sin mormor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (som var direkte etterkommer av Løvenbalk/Plantagenet).
Navnet Løvenbalk kommer av en løve som går på en bjelke, på slektens våpenskjold, for en danskekonge beordret ‘pluselig’, at alle adelsslekter skulle ha et navn, og da kalte denne adelige/kongelige slekten seg Løvenbalk, etter våpenskjoldet, (på samme måte som for eksempel Huitfeldt, som har et nesten hvitt/blankt våpenskjold).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://johncons-blogg.net/2013/04/onkel-hakon-var-en-kul-kis-pa-60-tallet.html
PS.
Sommeren 1980.
Så skulle min far, og hans brødre, (pluss Roger Stenberg), på bilferie, (med familie), til Jugoslavia.
(Av en eller annen grunn.
Dette var vel onkel Runar sin ide, (hvis jeg forstod det riktig).
Noe sånt).
Og min far, måtte gjøre unna noen plikter, på verkstedet, (Strømm Trevareindustri).
(For min farfar var mer eller mindre pensjonist, på den tida.
Noe sånt).
Og derfor dro vi, (min far, hans samboer Haldis, Haldis sin datter Christell og meg), noen dager etter de andre, ned mot Jugoslavia.
Og i Danmark, så kjørte vi innom hu Mona Hansen, (av en eller annen grunn).
(Hu bodde i en betong-blokk, (sammen med en kavaler).
I en forstad til København.
For å si det sånn).
Og da hadde hu Mona Hansen lyst hår, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo blogget om.
(For ikke så lenge siden).
At onkel Håkon sin kone Tone, kun var femten år gammel, da min kusine Lene, ble unnfanget.
(Og likevel hadde onkel Håkon et greit forhold, (virka det som, på 80-tallet), med sin svigermor fru Løff).
Så kan det ha vært sånn, (tenker jeg nå).
At det er Mona Hansen, som er mora, til min kusine Lene.
(For onkel Håkon og tante Tone.
De gifta seg ikke, før fire-fem år etter at Lene ble født.
Da Tone var på tjukka med min fetter Tommy.
For å si det sånn).
Og så har det skjedd noe.
Sånn at Mona Hansen flytta til Danmark, og Tone adopterte Lene.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere).
At mens jeg bodde, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen).
(Hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981).
Og etter at min far flytta ned til Haldis Humblen.
(Noe han gjorde våren 1980).
Så var det sånn, at jeg, i en drøy ukes tid, måtte passe på min yngre kusine Lene.
(Hu er bare cirka et halv år yngre enn meg.
Men hu er døv, da.
For å si det sånn).
Dette var fordi at onkel Håkon og tante Tone, onkel Runar og tante Inger og min fars foreldre Ågot og Øivind.
De skulle på ferie, (pakketur var det vel), til Rhodos.
Og da skulle vel Lene sin yngre bror Tommy, (min fetter), være hos fru Løff, (i Drammen).
(Noe sånt).
Men jeg, (som var ti år gammel, på den tida), måtte passe på Lene, da.
Og det passer jo med det, at Tone ikke er Lene sin mor, (og at fru Løff ikke er Lene sin mormor).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det at hu som klatra opp i treet, og satt der hele natta, (fordi at hu var så forelska i onkel Håkon), het Mona Hansen.
Det visste jeg ikke, før våren 2015.
Da jeg selv bodde, i København/Danmark.
(Etter at jeg hadde flykta, fra lobotomi-trusler, (må jeg kalle det), i Norge.
Etter at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, (på Blakstad sinnsykehus), i februar 2015.
For å si det sånn).
Da måtte jeg ringe min far, for å be om hjelp.
(Etter at min grandtante Unse, (som bor i Danmark/København).
Og min søster Pia.
Begge hadde sveket).
Og da fortalte min far, (da jeg spurte, for jeg prøvde å finne noen jeg kunne bo litt hos, (fram til jeg fikk mine sosiale rettigheter), i København/Danmark, (hvor jeg var strandet), etter at min mors slekt, (som er danske), hadde sveket).
At hu vi besøkte, sommeren 1980.
Het Mona Hansen, da.
(For å si det sånn).
Så da jeg leste den Facebook-posten ovenfor, i 2013.
Så våkna jeg ikke, av navnet Mona Hansen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min farfar Øivind var forresten ikke hjemme, den første gangen, (sommeren 1980), som Christell og Haldis, (min fars stedatter og samboer), var på Sand.
(Hvor min fars foreldre bodde.
Og hadde trevarefabrikk).
Så min farfar Øivind var muligens på ferie-besøk, hos sine brødre, (på Bergstø), i Holmsbu, (den sommeren).
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell, fløy inn i huset, til min farmor og farfar.
(Istedet for å sitte stille i bilen.
Mens vi venta på at min far, (og Haldis), skulle bli ferdig nede på verkstedet).
Og da ble jeg litt forbanna.
Siden at Christell skulle inn hos min farmor Ågot, på Sand.
Og hu fikk også brødskiver, (med skinkeost), av min farmor, (husker jeg).
Så da sparka jeg en fotball, (flere ganger), hardt i muren, (under stuevinduene), husker jeg.
(For jeg lurte litt på hva dette skulle bety.
Siden at det var litt som, at Christell, stjal bestemora mi, da.
Må man vel si).
Og det hadde jeg nok ikke turt å gjøre, hvis min farfar Øivind hadde vært hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Lene kaller seg jo L./Løff, så da er hu vel antagelig dattera til Tone, (som het Løff til pikenavn):
PS.
Denne Leif Jørgensen tok visst med seg firmaet sitt, og flytta til Asker, (fra Asker og Bærums Budstikke 25. februar 1975):
PS.
Nå er det vel sånn, at Inger har, en ‘mongo’ lillebror, (som man sa før), som heter Eskild.
(Selv om Eskild vel ikke er like mongo, som min avdøde fetter Joakim i Sveits.
For å si det sånn).
Så Inger hjalp kanskje mora med å passe Eskild.
(Noe sånt).
Og når det da gjaldt onkel Runar.
Så tenkte kanskje Inger, at fra en mongo til en annen mongo, (eller Erasmus Montanus), det blir et fett.
(For å fleipe litt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå er det forresten sånn, at min fetter Ove, er født, i 1973.
Så Inger var kanskje på tjukka med Ove, da hu gifta seg.
(Som min mor Karen som var på tjukka med meg, da hu gifta seg.
Og onkel Håkon sin kone Tone, var vel på tjukka med min fetter Tommy, (deres nest eldste barn), da hu gifta seg, i 1975).
Så det menes kanskje, at Inger var hjemmeværende, hos onkel Runar, (i deres leilighet på Kolbotn).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om bryllupet til Runar og Inger, (fra DT/BB 12. desember 1972):
PS 4.
Det vanligste er vel, å gifte seg, hos bruden.
(Det er vel skikken.
Mener jeg å ha lest et sted.
Og da jeg var forlover for min tidligere klassekamerat Magne Winnem, i 1993.
Så giftet han seg på brudens hjemsted Skarnes.
Husker jeg).
Men Inger og Runar hadde visst selskap, hos min farmor og farfar, på Sand, (hvor Runar muligens bodde på den tida, for han gikk visst på tannlegeskole i Drammen, før han begynte på tannlegehøyskole i Oslo).
Kan det se ut som.
(Dette var kanskje på grunn av Eskild.
Hm).
Selv om postnummeret til Berger, er skrevet feil, (det er egentlig 3075).
Og Vestfold er også stavet feil, (uten ‘f’).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder onkel Håkon og tante Tone.
(Som jeg nevner i PS 2).
Så fikk de sitt eldste barn, (min døve kusine Lene), i januar 1971, (var det vel).
Så Lene ble unnfanget i 1970.
Og Håkon er født, i 1946.
Så han fylte 24 år, i 1970.
Men tante Tone, hu er født, i 1955.
Så hu fylte femten år, i 1970.
Men fra hva jeg husker, fra Bergeråsen, på 80-tallet.
Så hadde onkel Håkon, et greit forhold, til Tones mor fru Løff.
(Selv om fru Løff muligens var alkoholiker.
For min lillesøster Pia og jeg.
Vi dro en gang tilbake fra ferieopphold hos vår mor, (på Tagtvedt, i Larvik), på en helligdag, (rundt midten av 80-tallet).
Og da ringte vi vår far, (nede hos Haldis), for å prøve å få han til å hente oss, i Drammen.
(Hvor vi var ‘strandet’.
For bussene til Berger, gikk bare hver fjerde time, (eller noe).
Siden at det var helligdag, (muligens andre påskedag).
For å si det sånn).
Og så ringte vi onkel Håkon.
Og han sa at vi kunne vente litt, (på bussen), hjemme hos fru Løff.
(Som bodde kun noen kvartaler fra Drammen rutebilstasjon.
På Strømsø).
Og da lukta det sprit, av fru Løff, (husker jeg).
Da Pia og jeg etterhvert fant fram dit.
(Hvor fru Løff bodde som enke).
Selv om det vel var midt på dagen.
For å si det sånn).
Så om onkel Håkon fikk lov til, av fru Løff, (og herr Løff, hvis han levde da), til å pule Tone, før hu ble lovlig.
Det veit jeg ikke.
Det kan vel kanskje ha vært sånn, at onkel Håkon, (og min far), dreiv og råna rundt, inne i Drammen.
Og så ville Tone være med på ‘joy-ride’, da.
Og så ble hu etterhvert på tjukka.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.