johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Nå fant jeg ut hvor min mor og de bodde, på Stenseth Terrasse. (Fra DT/BB 30. november 1979)

    PS.

    Jeg flytta til min far, (på Berger), i oktober 1979.

    Og da bodde min mor, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

    Men der skulle de pusse opp.

    Og da bodde de i Stenseth Terrasse, i mellomtida.

    (Jeg feira jul der, jula 1980.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så de bodde vel, i Stenseth Terrasse, i bortimot to år.

    (Noe sånt).

    Før de flytta tilbake igjen, til Jegersborggate.

    (Der bodde de når Bucks Fizz vant Grand Prix, (4. april 1981), husker jeg).

    Så de bodde vel, i Stenseth Terrasse, i cirka halvannet år.

    (Noe sånt).

    Men Petter og Christian Grønli var med meg, og besøkte min mor og de, i Jegersborggate, (husker jeg).

    Og deres mor Tove døde 15. februar 1981.

    (Og så måtte de flytte til sin far i Mexico).

    Så når de var med meg til Larvik.

    Det må ha vært i januar 1981, (eller noe sånt).

    Selv om det ikke var snø da, (sånn som jeg husker det).

    Men det kan være at jeg husker feil, og at det var jula 1979, som jeg feira, i Stenseth Terrasse.

    Hm.

    Og at Petter og Christian var med meg, til Larvik, høsten 1980, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    For på den tida, så var jeg kamerat med de, (husker jeg).

    (Jeg husker at Petter, Christian og jeg, satt på med min far, (hjem fra Sand/Roksvollhøgda).

    Og da var det sånn, at jeg fikk min far, til å kjøre innom Berger-kafeen, for å kjøpe noe smågodt.

    For å feire, at jeg hadde bodd, på Bergeråsen, i et år.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Såvidt jeg vet, så fikk ikke min mor, noe dagmamma-jobb.

    Og den gutten hu nevner, (som er et år).

    Det er min yngre halvbror Axel.

    Som er født 10. november 1978.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mens mora min bodde i Merkurveien.

    (Noe hu vel gjorde, fra høsten 1979.

    Og i cirka et år framover.

    Noe sånt).

    Så jobba hu ikke som dagmamma, (såvidt jeg husker det).

    Men hu fikk seg en skrivemaskin, (husker jeg).

    Og denne skrivemaskinen stod, på et spisebord, (kan det muligens ha vært), i stua, (i andre etasje).

    (De hadde en ganske åpen løsning der, (i andre etasje), sånn som jeg husker det.

    Men unntak av et lite soverom, (hvor det stod en platespiller/stereoanlegg), som var i bakkant av stua, (og hvor jeg pleide å sove når jeg var der).

    Som hadde sin egen dør).

    Og mora mi hadde vel også, en bok, om ‘touch-metoden’.

    (Noe sånt).

    Mora mi hadde vel gått på handelsskole, i Drammen, (på 60-tallet), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men hu ville kanskje friske opp sine ‘touch-kunnskaper’, da.

    (Noe sånt).

    Noe hu muligens ikke fikk tid til.

    For vinteren 1996.

    (Like etter at jeg hadde flytta, til St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004)).

    Så fikk mora mi meg, til å maskinskrive, en roman hu hadde skrevet, (for hånd), om en norsk middelalder-prinsesse, som reiste ned til Spania.

    (Noe sånt).

    På den tida, så hadde jeg vel både en elektronisk skrivemaskin, (fra Casio), som jeg hadde kjøpt meg, (for stipend fra Lånekassa), den høsten jeg begynte på handel og kontor, (høsten 1986), i Sande.

    Og jeg hadde vel også en PC, som jeg hadde kjøpt brukt, av Glenn Hesler, (min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat), den siste tida jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og den PC-en fulgte det vel muligens en printer med.

    Hm.

    Så jeg husker ikke helt, om jeg skrev inn min mors bok, på PC eller skrivemaskin.

    Men det var vel antagelig på skrivemaskin.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min yngre halvbror Axel.

    Han begynte å gå, på julaften 1979, (husker jeg).

    (Min stefar Arne Thomassen, (som var Axel sin far), ble stolt.

    Og sa til meg: ‘Så du det?’.

    Noe sånt).

    Så med Axel flyende rundt, i andre etasje der.

    Så var det kanskje ikke lett, for min mor, å lære seg maskinskriving, (på nytt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da onkel Runar og de bodde, på Pepperstad, (utafor Vestby).

    (Hvor de bodde på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Så var det et helvete å gå mellom etasjene der.

    For de hadde sånne ‘russiske’ grinder, (øverst og muligens også nederst i trappa).

    (Husker jeg).

    For at de yngste ungene ikke skulle falle ned trappa, da.

    (For å si det sånn).

    Men noe sånt hadde ikke min mor, (i Merkurveien), sånn som jeg husker det.

    Så det er mulig, at Axel, kan ha falt ned trappa der.

    (For den gåinga hans der, var mer som løping.

    Må man vel si).

    For etter at de flytta tilbake til Jegersborggate.

    Så fikk min mor og Pia meg, til å passe Axel.

    (Dette kan muligens ha vært våren/sommeren 1980).

    Og da forklarte de meg ikke, hva jeg skulle gjøre.

    Så jeg begynte å rulla vogna til Axel, (i portrommet utafor Jegersborggate 16).

    Sånn at barnevogna etterhvert tippa over.

    For jeg ville egentlig besøke kamerater, når jeg kom med ‘helge-besøk-toget’, (hver tredje/fjerde helg), fra Drammen/Holmestrand.

    Så jeg var ikke så klar, for å passe, en liten drittunge, da.

    (For å si det sånn).

    For Axel lå i vugga, på den tida som jeg flytta til min far.

    (Høsten 1979).

    Så det med barnevogn, (og hvordan man passer på en barnevogn), det skjønte jeg ikke helt.

    Jeg var vant til vugge vugga til Axel.

    Så jeg begynte automatisk å gjøre noe lignende med barnevogna, (etter at min søster Pia hadde pilt bortover Jegersborggate, og min mor Karen ‘gjemte seg’, i andre etasje).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da barnevogna til Axel tippa over, mens jeg dytta/rulla den, nedover en slakk nedoverbakke/skråning/gårdsplass, (i Jegersborggate).

    (Fordi at jeg trodde at det var som var meninga, at jeg skulle gjøre.

    For å si det sånn.

    Selv om jeg nok tok i litt vel mye.

    For jeg var litt sint.

    For jeg hadde gleda meg til å møte kamerater, (som jeg ikke hadde sett på lenge), og til å bruke opp lommepengene mine, (som min far hadde sendt med meg), osv.

    Og så ble jeg satt til å passe en liten drittunge, (av søstera og mora mi, som ikke hørte på meg, (når jeg sa at jeg ikke ville passe på Axel), og som heller ikke ville forklare noe, (før de stakk av).

    For å si det sånn).

    Så tippa barnevogna, veldig sakte over.

    Og jeg løp med en gang, for å hente mora mi.

    (Som rakk bort til vogna.

    Rett før fru Gundersen, (mora til Trine), i nabo-huset, som så hva som skjedde).

    Og Axel begynte å grine.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg tror ikke at han slo seg.

    Men han fikk seg ihvertfall en slags ‘ekstrem-opplevelse’, (inne i barnevogna), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket
    Erik Ribsskog  14. februar 2020 kl. 12:19

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    > www.arkivverket.no


    mer om tidligere stefar.jpg
    801K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Jeg lurer på om det kan ha vært i Nansetgata 64, at min tidligere stefar Arne Thomassen sitt firma hadde kontor/lokale, (selv om det huset muligens var brunt, på 70-tallet):

    PS 3.

    ‘Konditoriet’ som jeg husker, var visst et bakeriutsalg, som hørte til dette huset:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nansetgata

    PS 4.

    Jeg fant Nansetgata 64A/’Solvang’, i gammel grunnbok, (en selvbetjeningsløsning hos Digitalarkivet), og der var min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen eier, fram til 1977:

    PS 5.

    Det er mulig, at min stefar, kan ha tatt over Bo-Konsulenten A/S, (fra de tre andre eierne).

    For våren/sommeren 1975, så solgte Arne Thomassen et stort hus, i daværende Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen.

    Og vi måtte flytte, til en ‘øde’ hytte, i Brunlanes, (som Bo-Konsulenten A/S nok hadde bygget, ihvertfall ledet min stefar arbeidet med å bygge denne hytta, husker jeg).

    Og da kan Arne Thomassen ha brukt pengene, fra Storgata, (på Østre Halsen), til å kjøpe Bo-Konsulenten A/S, (det vil si halve Nansetgata 64-bygget), og den nevnte hytta, (i Brunlanes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    I det øverste PS-et, så står det, at min stefar, bodde på Steinsnes, (på Østre Halsen), i 1972.

    Men det var ikke sånn, at min stefar tok med meg, (og min lillesøster Pia), dit.

    (Etter at han møtte min mor, (på Grand hotell i Larvik muligens), vinteren/våren 1974).

    Min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi bodde, (fra høsten 1973), i et lite hus, i Vestmarka, (etter at min mor hadde rømt fra min far).

    (Dette var visst et tidligere skolebygg, ved navn Urdheim).

    Og Arne Thomassen flytta vel inn der, (mer eller mindre), vinteren/våren 1974.

    (Etter at jeg liksom hadde vært mannen i huset, (og satt ut grøt til nissen osv.), jula 1973).

    Og så flytta vi, (min mor, min lillesøster Pia, Arne Thomassen og jeg), til Storgata på Østre Halsen, (i et stort hus der), våren/sommeren 1974.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nansetgata 64A, var vel en vertikalt-delt tomannsbolig, (som det heter).

    Og da var det nok soverom i andre etasje.

    Men jeg var aldri oppe i andre etasje der, (sånn som  jeg husker det).

    (Arne Thomassen hadde et ganske lite kontor, (uten så mange vinduer), i første etasje.

    Og der måtte Pia og jeg bare sitte stille, (var det vel), mens min stefar gjorde kontorarbeid, (noe han muligens bare gjorde på lørdager)).

    Men da vi bodde i den nevnte hytta, i Brunlanes, (fra sommeren 1975 til våren 1976).

    Så hadde vi, en engelsk setter, som het Rex.

    Og den fikk plutselig Marin, (min mors yngre bror), mener jeg å huske.

    (Han brukte den som jakthund, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og da lurer jeg på, om Martin kan ha bodd, i andre etasje, over Arne Thomassen sitt kontor.

    (Før min mors foreldre, fikk seg hus i Nevlunghavn, (like utafor Larvik), sommeren 1975.

    Var det vel).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (Onkel Martin jobba visst også en del, for min far og de, (på Strømm Trevareindustri).

    Den første tida, som min mor, var gift/samboer, med min far.

    Og Martin var også gjest hos oss, (i Storgata, på Østre Halsen), husker jeg.

    Så Martin fulgte kanskje litt med på kjøpet, for de to ‘Arne-folka’, (min far Arne Mogan Olsen og min stefar Arne Thormod Thomassen), som ble gift/samboer, med min mor.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Solvang var visst ‘bare’ hele første-etasjen.

    Så det er mulig at ingen bodde på Solvang, da Pia og jeg, var med dit.

    (Våren/sommeren 1974.

    Var det vel antagelig.

    At Pia og jeg fikk boller og brus der, (et par-tre lørdager).

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det bare var kontorer/’boliginnredning-butikk’ der, (på den tida).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://eie.no/bolig/larvik/leilighet/nansetgata-64a/69190082/

    PS 10.

    Det kan ha vært sånn, at Rex bodde, i Nansetgata.

    (På et av kontorene der).

    Det mener jeg vagt å huske.

    (Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Og at Martin bare lånte Rex nå og da.

    Rex hadde bitt av øret, på min bamse, (‘Bamse Brakar’, som min mor kalte den), som jeg hadde fått, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm vel, (min mormors tante), i dåpsgave.

    (Noe sånt).

    Og det er mulig at Rex etter dette, liksom ble ‘utvist’, fra hytta i Brunlanes.

    Og at den måtte bo, i Nansetgata.

    Og hvis den da, dreiv og løp, rundt beina, på de kundene, som skulle innom salgskontoret der.

    Så var det kanskje ikke rart, at Arne Thomassen gikk konkurs, med denne virksomheten.

    (Våren 1978.

    Så flytta vi til et lite, hvitt trehus, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og det huset var eiet, av min morfar Johannes Ribsskog, (for å si det sånn).

    Så da hadde nok Arne Thomassen gått konkurs, (hvis jeg skulle tippe).

    Og han begynte å jobbe i Oslo-området osv., i perioder.

    For å si det sånn.

    Min mor visste en gang Pia og meg, på TV, (i Jegersborggate 16, hvor min mor bodde fra 1978 til 1980 og fra 1981 til 1982 vel), at Arne Thomassen, dreiv og malte nye navn, (mens han hang i noen tau), på noen tankskip, som da hadde ligget lenge i opplag, utafor Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen. (Fra Handelsregistre for Kongeriket Norge 1972)

    https://www.nb.no/items/5e35dc4af207ef4fb3e4a1022f527fae?page=687&searchText=”arne%20th.%20thomassen”

  • Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)

    https://www.dt.no/drammen/nyheter/var/oransje-farevarsel-for-drammen-dette-kan-bli-verre-enn-didrik/s/5-57-1320594?access=granted

    PS.

    Så min farmor var veldig glad i fugler.

    (Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.

    Husker jeg).

    Men sommeren 1987.

    Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.

    (Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).

    Så hu skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn.

    Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).

    Så det kan kanskje ha spilt inn.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.

    (Ellen bodde i Aesch.

    Som var en slags forstad til Basel).

    Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.

    Og jeg hadde litt lommepenger.

    (Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.

    Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.

    Og de matpengene sparte jeg noen ganger.

    Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).

    Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).

    Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).

    Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).

    Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.

    Og da klikka Ellen, (husker jeg).

    For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.

    (Noe sånt).

    Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.

    Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).

    Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).

    Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.

    (Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).

    Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.

    Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.

    Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).

    (Noe sånt).

    Og en gang, på midten av 80-tallet.

    Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).

    (Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.

    Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).

    Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).

    Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.

    (Noe sånt).

    Og rommet var fullt av pakistanske menn.

    (Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.

    Må man vel si).

    Så hva min mor hadde rota seg oppi da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.

    (Husker jeg).

    Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.

    (I juni 1997).

    På Hotel Wassilioff, i Stavern.

    (Husker jeg).

    Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.

    Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).

    Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).

    (For å si det sånn).

    Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).

    Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).

    Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).

    Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.

    Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).

    Og da Adeler døde.

    (Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).

    Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).

    I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).

    Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.

    Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.

    Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.

    De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).

    Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info

  • Komikeren Tom Mathiesen blir ikke tatt på alvor når han klager på at det ikke lenger går buss til hytta hans, (på Bjerkøya, like ved mitt oppvekststed Berger), som følge av kommunereformen

    https://www.svelviksposten.no/sande/drammen/samferdsel/tom-mathisen-raste-mot-busskutt-dette-er-bullshit-skam-dere/s/5-57-1316522?access=granted

    PS.

    Jeg har tidligere lest at Herodes Falsk, har hytte, på Bjerkøya.

    (Dette må ha vært etter at jeg flytta til England, i 2004).

    Men jeg visste ikke at Tom Mathiesen også hadde det.

    (Disse er jo begge kjent fra bandet Prima Vera, osv.).

    Selv om jeg har vokst opp på Berger, (som bare ligger, et par kilometer, fra Bjerkøya), på 70/80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Selv om det var sånn.

    At min fars arbeider Erik Thorhallsson.

    (Som vel er fra ‘Dødssvingen’, (som min far sa, på 70-tallet).

    Som ligger kun et steinkast fra Bjerkøya).

    Han satt på, en Prima Vera-sang.

    (‘Arne Belinda’).

    En gang, (på begynnelsen av 80-tallet), som min far Arne Mogan Olsen, Erik Thorhallsson og jeg, skulle kjøre hjem, fra byggeplassen til onkel Runar sitt hus, i Son.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg har tidligere lurt på, om det var min far, som kjørte ihjæl Erik Thorhallson sin bror, (på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Men siden at Tom Mathiesen bare tar bussen, (og ikke har lappen/bil).

    Så kan man vel kanskje lure på om det er han.

    (For å si det sånn).

    Noe rart er det vel ihvertfall.

    Siden at ingen nevnte for meg, at disse komiker-herrene, holdt til, på Bjerkøya.

    Selv om Petter og Christian Grønli, en gang dro meg med, på en ‘4H-dagstur’, (eller hva det var), til Bjerkøya, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At min fars samboer Haldis.

    En gang kjørte ihjel en ungdom, som hadde gått av bussen.

    (Noe sånt).

    Dette må ha vært på midten/slutten av 70-tallet.

    (Haldis sa til sin datter Christell, i bilen, (en gang på begynnelsen av 80-tallet, mens vi kjørte hjem fra CC hvor Haldis jobba).

    At: ‘Husker du mannen som kom inn gjennom vinduet’.

    Noe sånt).

    Men det var på Nesbygda et sted, at Haldis, kjørte ihjel noen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Ellers så kunne man kanskje ha lurt på, om det var Haldis, som kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Bjerkøya kunne kanskje hatt, en båt, fra Oslo/Aker Brygge, (som i gamle dager).

    (Tenker jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om broren til Erik Thorhallsson:

    https://johncons-blogg.net/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Nå har jeg funnet ut mer om den ‘samarbeidsavtalen’, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 9. februar 1977)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.

    Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.

    (Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.

    Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.

    Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.

    (Siden at han etterhvert ble tannlege).

    For å si det sånn).

    Og så ble Sande videregående bygget.

    Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.

    Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.

    (Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).

    Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.

    (På den tida som jeg gikk på videregående.

    På slutten av 80-tallet).

    Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).

    De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).

    Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):

  • Dagbladet kalte min morfars fetter Arne Dørumsgaard: ‘En merkelig nordmann’. (Fra Dagbladet 23. april 1970)

    PS.

    Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).

    Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).

    Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).

    Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).

    (Noe sånt).

    For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.

    Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):

    PS 3.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):

    PS 5.

    Her faller jeg av litt.

    Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).

    Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).

    Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.

    (Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):

    PS 8.

    Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):

    PS 9.

    Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):

    PS 11.

    Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:

    https://www.nb.no/items/3e0c0ba6fe9801a82e4290c4c30f0cc7?page=1&searchText=”romana%20manzini”

    PS 12.

    Friheten er/var visst forresten en kommunistavis.

    Som det muligens var stuerent, å skrive for, rett etter krigen.

    (Selv om frihet og kommunisme vel er motsetninger, (må man vel nesten si).

    De som bodde i kommunist-land under den kalde krigen, fikk ikke lov til, å reise ut av landet, for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om mannen til sangerinnen, (fra Aftenposten 9. februar 1988):

    PS 14.

    Sangerinnen ble visst oppdaget av en husvert, (fra Aftenposten 9. juli 1992):

  • Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver

    PS.

    Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.

    (Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.

    Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).

    Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hva som gikk av min mor.

    Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.

    (Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.

    Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.

    Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).

    Det kan man kanskje lure på.

    For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.

    Det veit jeg ikke.

    De visste kanskje ikke om de.

    Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.

    Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.

    (I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).

    Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.

    Noe han rapporterte om, til en regionsavis.

    Var det vel).

    Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.

    Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.

    Men så langt sør, som i Nevlunghavn.

    Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.

    (Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.

    For å si det sånn.

    Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).

    Sånn som jeg husker det).

    Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.

    Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html

    PS 7.

    Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.

    (Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).

    Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.

    For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).

    Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.

    Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.

    (For å si det sånn).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.

    (Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).

    For å si det sånn.

    For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.

    (Ihvertfall i våre dager).

    Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.

    Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.

    Må man vel anta).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I avis-artikkelen i PS 6.

    Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.

    Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.

    (For å si det sånn).

    For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.

    (Må jeg si).

    Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.

    (Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.

    (Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det fra PS 7.

    Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).

    Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).

    Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.

    Så var det kanskje ikke nødvendig.

    (Hvis ikke de var slitne, da.

    Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.

    Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).

    Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.

    (Hva vet jeg).

    Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.