http://www.bakelyst.no/oppskrift/sjokolade/fransk-julenougat/
Stikkord: 70-tallet
-
Nå begynner media, å nærme seg kjernen, i potetgull-saken, (vil jeg si). Problemer var visst, at Maarud, ikke registrerte ordet: ‘Potetgull’, som et varemerke, før i 2010. Jeg husker, at jeg spiste Maarud Potetgull, på 70-tallet. Her har Maarud sovet i timen, og registrert sitt varemerke, mange tiår, for sent, (må man vel si). Noe sånt
http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803
PS.
Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).
At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.
Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.
Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).
Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.
Det synes jeg, at høres, litt rart ut.
For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.
Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.
Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.
Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).
På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).
Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.
Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?
Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.
Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).
(Noe sånt).
Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).
At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.
Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).
(På grunn av en formalitet/forglemmelse).
Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.
Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.
Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/
PS 6.
Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):
PS 7.
Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).
Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.
Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.
For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).
Men det var kanskje krigen som ødela.
Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).
Det vet jeg ikke.
Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.
Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om min morfar Johannes Ribsskog
Nå har jeg skrevet om, (i forbindelse med at jeg opplyste, om mine tidligere kallenavn, på johncons-web), at min morfar Johannes Ribsskog, ofte var skøyer-aktig, og kalte meg, for masse ‘rare’ ting, på 70-tallet.
(Før jeg flyttet, til min far, (i Svelvik), i 1979).
Blant annet, så kalte min morfar meg, for kallenavn, som: ‘Tuttemann Tute’ og ‘Rikke-mann’.
(Av en eller annen grunn).
Og han sa også, (til meg), minst en gang, (på en skøyeraktig måte vel), at: ‘Du din tater, du din røver’.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at like etter, at min bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, flytta til Nevlunghavn, i 1975.
(Det året jeg fylte fem år).
Så var det sånn, at min morfar, minst en gang, løp etter meg, i hagen deres, (i Nevlunghavn), mens han løp, med noen slags ‘subbe-skritt’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men det jeg kom på nå, (for noen minutter siden).
Det var, at Morten Jenker, løp jo, på samme ‘subbe-måte’, som bestefar Johannes gjorde, cirka 20 år tidligere, (i hagen sin, i Nevlunghavn).
På Magne Winnem sin ‘søndags-fotball’, (mest for Rimi-folk), på Lambertseter, (på midten av 90-tallet).
Så var det sånn, at Morten Jenker, liksom hermet, etter bestefar Johannes, (lurer jeg nå).
Hva skal dette bety, lurer jeg.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det her er fra Østre Halsen, (på 70-tallet)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1216307688400105&set=ecnf.100000626578783&type=3&theater
PS.
Hu i grønt, tror jeg må være Jorunn Eide.
Hu ved siden av henne, (til høyre), med veska, er nok vår nabo, (i Storgata), Ingunn Johannessen.
Og hu helt til høyre, (med hånda på bordet), er vel muligens, min søster Pia.
(Selv om vel hu ikke hadde bunad, tror jeg.
Så det er mulig, at det ikke er henne.
Hm).
Og hu til venstre for Jorunn, kan muligens være Anne Lise Hagen, (selv om jeg trodde, at hu, hadde lysere hår).
Hu helt til venstre, (med mørkt hår), er jeg ikke helt sikker på, hvem er.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min firemenning Kristine Brunmark, spilte håndball, under oppveksten, (det må vel antagelig være, hu eneste lyshåra, (på bakerste rad), på bildet til høyre)
PS.
Min mors fetter Ola Ribsskog, var rektor, på Hosletoppen skole, (så her møttes muligens, min mor og min fars slekt, på 70/80-tallet):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/mer-om-min-mors-fetter-ola-ribsskog_6.html
-
Mer om min firemenning Kristine Brunmark sin mor Ruth Kristine Brunmark f. Hansen
PS.
Hu døde visst i Hammerfest:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/pa00000000200177
PS 2.Ruth Kristine Brunmark ville ha dagmamma, (for min firemenning Kristine Brunmark var så vanskelig, antagelig):
-
Dette at min farfars fetter, (Holger Philip Brunmark), var tannlege, kan forklare noe, som min mor, (Karen Ribsskog), sa til meg, på 70-tallet, (da vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/10/mer-om-min-farfars-fetter-holger-philip.html
PS.
For min farfar Øivind Olsen, hadde ikke bare, en fetter, (nemlig Holger Philip Brunmark), som var tannlege.
Min farfars yngste sønn, (min onkel), Runar Mogan Olsen, ble også etterhvert tannlege, (i Ås).
Og min mor fortalte meg, på 70-tallet, (i Mellomhagen, på Østre Halsen), at onkel Runar, ikke hadde hatt, gode nok karakterer, til å komme inn, på tannlegehøyskolen.
(Noe sånt).
Men så hadde onkel Runar hørt, at sønnen, til en av lederne, på tannlegehøyskolen, hadde fått plass der, selv om han hadde hatt dårligere karakterer, enn onkel Runar.
Og da Runar klagde på dette, så fikk han også komme inn, på tannlegehøyskolen.
Min mor gjorde narr, av onkel Runar, på grunn av denne episoden, (sånn som jeg forstod det).
Men det gjorde vel ikke min fars slekt.
(Noe sånt).
Og jeg har ikke forstått, hvordan onkel Runar, kan ha fått greie på, at direktøren sin sønn, fikk komme inn, selv om han hadde dårligere karakterer.
Men det kan kanskje ha vært sånn, at min farfars fetter, (tannlege Holger Philip Brunmark), har fått rede, på dette, (siden at han var tannlege).
(Hva vet jeg).
Og så har Holger Philip Brunmark, så muligens fortalt dette, (at direktøren sin sønn, fikk komme inn, selv om han hadde dårligere karakterer, enn onkel Runar, som ikke kom inn), til sin fetter, (min farfar), Øivind Olsen.
(Noe sånt).
Og så har Øivind sagt dette videre, til onkel Runar.
Som så klagde.
Og så fikk Runar også komme inn, på tannlegehøyskolen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og denne ‘tannlege-episoden’, kan kanskje ha vært grunnen til, at min mor, ble skuffet, over min far, (og etterhvert flyktet, fra han).
For når min mor, (som arvet Adeler og var etter Løvenbalk og Gjedde osv.), ble kjent, med min far, (som er etter Brunmark, (som også er kongelige/adelige, som min mor, som var etter Løvenbalk og Hagerup/Hårfagre osv.)).
Så måtte nok min far, antagelig skryte, ganske mye, av sine adelige Brunmark-forfedre.
(For å imponere min mor, som arvet Adeler, osv.).
Og da min fars yngre bror Runar, måtte få hjelp, av Brunmark, for å komme seg inn, på tannlegehøyskolen.
Så ville kanskje min mor, bli sur/skuffet, siden at Runar liksom, ‘brukte opp’, disse Brunmark-slektningene, (til min far og dem), da.
(Noe sånt).
Og når min far i tillegg, dro inn til Oslo, og tulla, (med andre damer).
(Som jeg har lest, at min mor, har klaget på, til sin mor Ingeborg.
For de brevene, fikk min far tak i, (på en eller annen måte), på 80-tallet.
Mens jeg bodde, i Leirfaret, på Bergeråsen).
Så fikk min mor kanskje nok, og flykta, fra min far, da.
(Siden at min far da, muligens hadde dummet seg ut, siden at det var Runar, som liksom ble Brunmark, (og ikke min far, som var eldst), da.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det ble vel forresten sagt, av min fars slekt, (på 70/80-tallet), at onkel Runar, var klasse-kamerat, av han nevnte sønnen, til tannlegeskole-direktøren.
(Noe sånt).
Så hvordan denne ‘tannlege-episoden’ egentlig var.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at min far, en gang dro meg med, til Karlstad, (på en weekend-tur), på begynnelsen, av 80-tallet.
Og da, så kjøpte min far, en ‘bæsje-brun’ skinnjakke og et amerikansk flagg, til meg, (min far ville egentlig kjøpe sørstats-flagg, men jeg likte bedre ‘stars and stripes’), i en US-shop, som egentlig var stengt, muligens.
Og det med den ‘bæsje-brune’ skinnjakka, (som jeg egentlig ikke var så interessert i, (for jeg var ikke, så opptatt, av klær, på den tida), men som min far insisterte på, at jeg måtte bruke, på den tida, som jeg gikk, på Berger skole).
Det var kanskje noe, med Brunmark, (lurte jeg seinere på, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var også sånn, (på 70/80-tallet), at min farfar, (Øivind Olsen), hadde tøfler, med en ‘overdel’, som var laget, av ‘bæsje-brunt’ skinn, (må det vel ha vært), husker jeg.
Og det kan også muligens, ha vært noe, med Brunmark, (tenker jeg nå).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at min yngre søster Pia, en gang ga meg, en halvlang brun cordfløyel-jakke, (med hvitt for), i julegave, (rundt årtusenskiftet, var det vel), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
