Stikkord: 70-tallet
-
Enda mer fra Facebook
- Samtale startet 18. desember 2015
-
18.12.2015 18:42Erik RibsskogHei,
er det dere som bor på Granum, (i Rømminga, i Vestmarka)?
Vi leide Urdheim av dere, på 70-tallet.
Der det er skolemuseum nå, vel.
(Hvis jeg ikke surrer, i ‘slektsforskinga’ mi, (eller hva man skal kalle det), da).
Var det dere som eide det, på 70-tallet og?
Hvordan var det mora mi fant det?
Hadde dere annonse i Aftenposten, eller kjente dere min morfar Johannes Ribsskog kanskje?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var han som satt ut grøt til nissen, ved vedskjulet, (eller hva det var), til den gamle skolen, på julaften, i 1973.
Var også en tur, og hilste på budeia, (mens hu måkte møtt), på Rømminga gård, som lå cirka hundre meter unna, vel. - I dag
-
15:45Elisabeth Aske har godtatt forespørselen din. -
15:47Elisabeth AskeHei. Meldingen din forsvant for meg, men fant den igjen nå.
Vi kjøpte Vestmarkveien 381 høsten 2011, så vi vet ikke så mye om historien bak. Veldig gøy å høre litt om det. - I dag
-
21:57Erik RibsskogHei,
takk for svar!
Jeg var bare tre år, da jeg bodde der.
(Vi flytta til Østre Halsen, (og Storgata), like før, jeg fylte fire år, vel.
Noe sånt).
Vi bodde visst, i Vestmarkveien 279, (får jeg det til å bli, når jeg ser, på Seeiendom.no nå).
Men disse husene, lå bare noen få meter, fra hverandre.
Og jeg husker fortsatt vagt, han karen som bodde, i Vestmarkveien 281.
Jeg trodde lenge, at vi leide, av dem i 281.
Men hvis jeg husker riktig, så leide vi, av et vel, (eller noe i den duren).
Og der vi bodde, så het det Urdheim, (har jeg funnet ut).
Og det var visst tidligere, en skolebygning.
Og der er det visst skolemuseum nå, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Jeg husker at min søster og jeg, hadde noen slags gammeldagse senger der, (noe vi ikke hadde, på Bergeråsen).
Og jeg lærte min lillesøster Pia, å ta ut bunn-plankene, under madrassen, på senga.
For da var det bare, å klatre under senga, om morgenen.
For ellers så ble de sengene, som noe slags fengsel, (må man vel si), husker jeg.
Jeg husker at det var ei dame, (i vel-foreningen vel), som viste mora mi, disse sengene, i forbindelse med at vi flytta dit.
Min søster og jeg, hadde soverom, innerst i første etasje.
Og min mor i andre etasje.
En dag, (høsten 1973 muligens), så fant Pia og jeg, en mus, som løp rundt i sirkel, i den første stua, (var det vel), i første etasje.
Og den tok jeg med opp, og viste, til mora mi.
Som kasta musa ut av vinduet, (og hu skreik vel også, tror jeg).
Og Pia og jeg, syntes synd, på musa.
Så vi forsvant ut døra, for å leite etter musa, da.
Men det er mulig, at vi leita, på feil side, av huset.
For vi fant ikke noen mus, da.
Og da gikk han i 381 forbi, (hvis jeg husker riktig).
Men jeg husker ikke, hva de het.
Så artig hvis du/dere husker hva de som bodde der, før dere, (og muligens i 1973/1974 het).
Etterhvert så dro mora mi, på noen byturer, til Larvik.
(Hu gikk eller tok drosje, tror jeg).
Og hu traff en nordlending, ved navn Arne Thormod Thomassen, på et utested som het Hansemann.
Og han ble etterhvert vår stefar, da.
På nyåret, i 1974, vel.
(Etter at Pia, mora mi og jeg hadde feira jul sammen, (og jeg satt ut grøt til nissen, i et skjul, som muligens hørte til stua vår), jula 1973).
Og Arne Thomassen flytta også inn, i huset vårt etterhvert, husker jeg.
Og Pia og jeg hadde noen omgangsvenner/barnepiker, som alle gikk, i strikkegensere, (sånn som jeg husker det).
Dette var noen jenter, som var, litt eldre enn meg, (husker jeg).
Og de pleide, å noen ganger dra med Pia og meg, til et hus, litt nærmere Larvik sentrum, (i Vestmarkveien).
Men jeg husker ikke, hva disse ‘strikkegenser-jentene’ heter.
(Jeg lurer på om hun ledersken kan ha vært hu Anne-Britt Hansen, (i nr. 326 vel.
Men jeg er ikke sikker).
Jeg holdt også på, å bli overkjørt, av brøytebilen, en gang, påsken 1974.
Pia og jeg, hadde vært på besøk, hos vår far, på Berger.
Og vi kjørte forbi brøytebilen.
Men min far stoppet bilen, i Vestmarkveien.
Og så bar han Pia opp, (i snøen), og snakka litt med mora mi.
Mens jeg stod foran bilen, (som min far hadde sagt).
Og så kom brøytebilen nærmere og nærmere.
Men den så meg, i snøværet.
Ellers så var det sånn, at min far stoppa den.
(Noe han muligens drøyde litt med, vel).
Så det var ikke noe artig, husker jeg, (å se den brøytebilen, komme nærmere og nærmere).
Jeg vurderte om jeg skulle prøve å komme meg over autovernet, (eller hva det var).
Men jeg var også litt redd for, å få all snøen/isklumpene, over meg.
Så jeg fikk ikke bestemt meg, for hva jeg skulle gjøre.
Så det var bra, at brøytebilen stoppa, (for å si det sånn).
Jeg ser at dere har hatt konflikt der, med hu med hundene.
(Som har satt opp skilt der).
Hu med hundene, (som er fra Sandefjord/Gokstad vel), har også sendt meg, noen meldinger, på Facebook, (etter at jeg først sendte vel).
Men jeg har ikke bodd, i Vestmarka, på mer enn 40 år nå.
Så det er vanskelig, for meg, å følge med ordentlig, på hva som skjer der, (for å si det sånn).
Men det var artig, å få svar, fra de som bor, i nabo-huset nå liksom, (for å si det sånn).
Igjen mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog -
22:41Elisabeth AskeBygningen er et skolemuseum nå ja, lite aktivitet der i grunn. Det bodde ei dame her før oss, grunnboka har vel mer info.
-
00:07Erik RibsskogHei,
ja, jeg burde kanskje tatt meg en tur, til det skolemuseet, for å dobbeltsjekke, at det virkelig var der, som vi bodde.
Det høres kanskje rart ut, at vi bodde, i et tidligere skolehus.
Men jeg var bare 3-4 år, da jeg bodde der, så jeg fikk ikke med meg, alt som hendte.
Min mor flyktet fra min far, (på Bergeråsen), våren/sommeren 1973.
Og hu rømte da, (med Pia og meg), til sine foreldre, i Sætre, (over fjorden, fra Bergeråsen), husker jeg.
Og det må vel antagelig ha vært hennes far Johannes, som ordna, med denne boligen, i Rømminga.
(Johannes sin onkel, var Bernhof Ribsskog, som var mannen bak normalplanen/mønsterplanen, for grunnskolen, i sin tid.
Så det kan kanskje ha vært noe med det).
Det var også en historie til, fra Vestmarka.
Min far bodde hos sine foreldre, på Sand, (hvor de hadde slektsbedrift), etter at min mor, flytta fra han.
Og min mor og Arne Thomassen, skulle en uke til syden, våren 1974. -
00:09Erik Ribsskog(Noe sånt).
Og da hadde ikke jeg lyst til å være med tilbake, til Vestmarka, (muligens på grunn av Arne Thomassen).
Men jeg kunne jo ikke låse meg inn, på doen, hele kvelden.
Så jeg ga meg til slutt, for min mor sa også, at vi hadde fått hund.
Og da vi kom fram, så var det masse ‘kukaker’, over hele gulvet, (i den første stua), i Urdheim.
Og en liten schaferhvalp, som het Cora.
(Noe sånt).
Så det hendte en del, de månedene, som vi bodde, i Vestmarka.
Det er visst ikke alltid, at det står så mye ‘forståelig’, i grunnboka.
Men jeg får eventuelt kikke der.
Igjen takk for svar.
(Beklager at det blir mange meldinger).
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
Du og Elisabeth Aske har ikke kontakt på Facebook- Samtale startet 18. desember 2015
-
18.12.2015 18:42Erik RibsskogHei,
er det dere som bor på Granum, (i Rømminga, i Vestmarka)?
Vi leide Urdheim av dere, på 70-tallet.
Der det er skolemuseum nå, vel.
(Hvis jeg ikke surrer, i ‘slektsforskinga’ mi, (eller hva man skal kalle det), da).
Var det dere som eide det, på 70-tallet og?
Hvordan var det mora mi fant det?
Hadde dere annonse i Aftenposten, eller kjente dere min morfar Johannes Ribsskog kanskje?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var han som satt ut grøt til nissen, ved vedskjulet, (eller hva det var), til den gamle skolen, på julaften, i 1973.
Var også en tur, og hilste på budeia, (mens hu måkte møtt), på Rømminga gård, som lå cirka hundre meter unna, vel. - I dag
-
15:45Elisabeth Aske har godtatt forespørselen din.
-
15:47Elisabeth AskeHei. Meldingen din forsvant for meg, men fant den igjen nå.
Vi kjøpte Vestmarkveien 381 høsten 2011, så vi vet ikke så mye om historien bak. Veldig gøy å høre litt om det. - I dag
-
21:57Erik RibsskogHei,
takk for svar!
Jeg var bare tre år, da jeg bodde der.
(Vi flytta til Østre Halsen, (og Storgata), like før, jeg fylte fire år, vel.
Noe sånt).
Vi bodde visst, i Vestmarkveien 279, (får jeg det til å bli, når jeg ser, på Seeiendom.no nå).
Men disse husene, lå bare noen få meter, fra hverandre.
Og jeg husker fortsatt vagt, han karen som bodde, i Vestmarkveien 281.
Jeg trodde lenge, at vi leide, av dem i 281.
Men hvis jeg husker riktig, så leide vi, av et vel, (eller noe i den duren).
Og der vi bodde, så het det Urdheim, (har jeg funnet ut).
Og det var visst tidligere, en skolebygning.
Og der er det visst skolemuseum nå, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Jeg husker at min søster og jeg, hadde noen slags gammeldagse senger der, (noe vi ikke hadde, på Bergeråsen).
Og jeg lærte min lillesøster Pia, å ta ut bunn-plankene, under madrassen, på senga.
For da var det bare, å klatre under senga, om morgenen.
For ellers så ble de sengene, som noe slags fengsel, (må man vel si), husker jeg.
Jeg husker at det var ei dame, (i vel-foreningen vel), som viste mora mi, disse sengene, i forbindelse med at vi flytta dit.
Min søster og jeg, hadde soverom, innerst i første etasje.
Og min mor i andre etasje.
En dag, (høsten 1973 muligens), så fant Pia og jeg, en mus, som løp rundt i sirkel, i den første stua, (var det vel), i første etasje.
Og den tok jeg med opp, og viste, til mora mi.
Som kasta musa ut av vinduet, (og hu skreik vel også, tror jeg).
Og Pia og jeg, syntes synd, på musa.
Så vi forsvant ut døra, for å leite etter musa, da.
Men det er mulig, at vi leita, på feil side, av huset.
For vi fant ikke noen mus, da.
Og da gikk han i 381 forbi, (hvis jeg husker riktig).
Men jeg husker ikke, hva de het.
Så artig hvis du/dere husker hva de som bodde der, før dere, (og muligens i 1973/1974 het).
Etterhvert så dro mora mi, på noen byturer, til Larvik.
(Hu gikk eller tok drosje, tror jeg).
Og hu traff en nordlending, ved navn Arne Thormod Thomassen, på et utested som het Hansemann.
Og han ble etterhvert vår stefar, da.
På nyåret, i 1974, vel.
(Etter at Pia, mora mi og jeg hadde feira jul sammen, (og jeg satt ut grøt til nissen, i et skjul, som muligens hørte til stua vår), jula 1973).
Og Arne Thomassen flytta også inn, i huset vårt etterhvert, husker jeg.
Og Pia og jeg hadde noen omgangsvenner/barnepiker, som alle gikk, i strikkegensere, (sånn som jeg husker det).
Dette var noen jenter, som var, litt eldre enn meg, (husker jeg).
Og de pleide, å noen ganger dra med Pia og meg, til et hus, litt nærmere Larvik sentrum, (i Vestmarkveien).
Men jeg husker ikke, hva disse ‘strikkegenser-jentene’ heter.
(Jeg lurer på om hun ledersken kan ha vært hu Anne-Britt Hansen, (i nr. 326 vel.
Men jeg er ikke sikker).
Jeg holdt også på, å bli overkjørt, av brøytebilen, en gang, påsken 1974.
Pia og jeg, hadde vært på besøk, hos vår far, på Berger.
Og vi kjørte forbi brøytebilen.
Men min far stoppet bilen, i Vestmarkveien.
Og så bar han Pia opp, (i snøen), og snakka litt med mora mi.
Mens jeg stod foran bilen, (som min far hadde sagt).
Og så kom brøytebilen nærmere og nærmere.
Men den så meg, i snøværet.
Ellers så var det sånn, at min far stoppa den.
(Noe han muligens drøyde litt med, vel).
Så det var ikke noe artig, husker jeg, (å se den brøytebilen, komme nærmere og nærmere).
Jeg vurderte om jeg skulle prøve å komme meg over autovernet, (eller hva det var).
Men jeg var også litt redd for, å få all snøen/isklumpene, over meg.
Så jeg fikk ikke bestemt meg, for hva jeg skulle gjøre.
Så det var bra, at brøytebilen stoppa, (for å si det sånn).
Jeg ser at dere har hatt konflikt der, med hu med hundene.
(Som har satt opp skilt der).
Hu med hundene, (som er fra Sandefjord/Gokstad vel), har også sendt meg, noen meldinger, på Facebook, (etter at jeg først sendte vel).
Men jeg har ikke bodd, i Vestmarka, på mer enn 40 år nå.
Så det er vanskelig, for meg, å følge med ordentlig, på hva som skjer der, (for å si det sånn).
Men det var artig, å få svar, fra de som bor, i nabo-huset nå liksom, (for å si det sånn).
Igjen mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om Christell sin far
PS.
Christell sine eldre halvbrødre Jan og Viggo Snoghøj, bodde visst, sammen med Haldis og Oddbjørn Humblen, på Madagaskar, (på 60-tallet), sånn som jeg har forstått det.
(Haldis ga meg, en gang, (på begynnelsen av 80-tallet), to sverd, (med butte ender og løse kolber), som vel hadde ligget, på loftet, i huset hennes, (i Havnehagen), sånn som jeg forstod det.
Og disse sverdene, skal visst Jan og Viggo ha fått, mens de bodde, på Madagaskar.
(Noe sånt).
Og disse sverdene forsvant, (sammen med brorparten av mine ting, må jeg si), i forbindelse med, at min far solgte og ‘tømte’ Leirfaret 4B, i mai 1989).
Men Christell ble ikke født, før i 1972.
Så hu ble født, i Drammen, (og ikke i Afrika), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det står også, at Oddbjørn Humblen jobbet, for Den norske Amerikalinjen, fra 1970 til 1974.
Så Christell, (som ble født, i 1972), var nok, i lange perioder, uten en far, under oppveksten.
Og min far, (Arne Mogan Olsen), flytta ned, til Haldis, våren 1980, (husker jeg).
(Min far, var i en lokal sykkelklubb, sammen med Haldis sin yngste sønn Jan Snoghøj.
Og Jan Snoghøj, var liksom, en slags ‘Kirsten Giftekniv’, (og koblet min far og Haldis sammen), da.
For å si det sånn).
Og da, (våren 1980), må vel Haldis, ha vært skilt, i en del år, (hvis jeg skulle tippe).
Så hvor godt Christell kjente, sin far, det veit jeg ikke.
Det kan kanskje, ha vært sånn, at Christell så på sin far, som en fremmed kar, som hu var litt redd for.
Hm.
Det var jo sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), som faren til Christell var, hos Solveig Rasmussen, (inne i Oslo).
At Christell bare satt, bak i bilen til faren min, helt stille, (må man vel si), sammen med meg.
(Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost).
Så Christell var kanskje litt redd, (eller noe i den duren), for sin far, da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På 70-tallet, så byttet folk klær, uten å dusje først, (kan det virke som). Hm
PS.
Her er en reklame for toget:
PS 2.
Da jeg jobbet i matbutikk, (på 90/00-tallet), så solgte vi Gullsnitt, (men dette merket, har jeg ikke hørt om før):
-
Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html
PS.
Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.
Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.
Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.
Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.
Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.
Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.
Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).
(Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.
Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.
Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).
(Noe sånt).
Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.
Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.
Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).
(Noe sånt).
Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).
Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.
Og etter at jeg hadde svart.
Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.
(En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.
I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).
Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.
(Selv om de var litt dyre, muligens).
Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.
(På begynnelsen, av 80-tallet).
Så var det litt morsomt, liksom.
Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).
Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.
Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).
Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.
Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).
Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).
Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:
https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101
PS 4.Når jeg kaller Christell, for min stesøster.
Så er det kanskje litt feil.
For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).
Mens jeg er i min fars første familie, da.
(Noe sånt).
Men egentlig, så er det mer komplisert.
For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).
(Fra min mor, i Larvik).
Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.
(Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).
Og så fikk min far, sin tredje familie.
Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.
Og dit flytta også, min søster Pia.
Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.
Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.
Og jeg var i min fars første og andre familie.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå fant jeg tilfeldigvis noe, i Aftenposten sitt arkiv, som kan brukes, for å forklare om, hvor ‘dum’ den Potetgull-saken, (som vi har, i våre dager), egentlig er
PS.
Her kan man bytte ut teksten, sånn at det passer, med ‘Potetgull-saken’, (mener jeg):
‘Folk sier Potetgull om alle potetsnacks. Fordi de ikke vet bedre’.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det i PS-et ovenfor, er en ting.
At folk ikke vet bedre, det må man vel nesten regne med.
(Man kan nesten ikke gardere seg mot, at det finnes enkelte ‘dumminger’, i en befolkning, mener jeg).
Men så sier altså domstolene, at konkurrentene, også har rett til, å kalle sine orgler, for Hammond.
Det er det som er skandalen, (mener jeg).
Da glemmer man, at det er firmaet Hammond, som eier rettighetene, til det navnet.
Da blir det, som noe, fra Apeplaneten, (mener jeg), når domstolene er så ‘dumme’.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
