Det var også sånn, på Arvato.
At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).
Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.
(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).
Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.
(Noe sånt).
Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.
(Noe sånt).
Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).
Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.
De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.
Men Marianne Høksaas var blond, da.
Mens Katarina Murie var brunette.
Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).
For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).
Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).
Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.
For ofte, når jeg kom på jobb.
(Når jeg hadde seinvakt).
Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.
Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.
(Av en eller annen grunn).
Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.
(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.
(Hvis man skal sammenligne disse to).
For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).
Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).
(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).
Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.
Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).
Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.
Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.
For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).
Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.
For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.
Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.
Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.
For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.
(Noe sånt).
På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).
(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).
Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.
Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).
Cirka samtidig, med Katarina Murie.
(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).
Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.
Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.
(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).
Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.
(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).
Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).
For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.
Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.
Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).
(Noe sånt).
Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).
(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.
Liksom satt, i en gruppe sammen.
Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.
De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.
Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.
(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.
Hvis jeg forstod det riktig).
Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).
Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.
(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.
Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.
Mens jeg fikk opplæring der, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).
En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).
Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.
(Noe sånt).
Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
