Stikkord: 70-tallet

Dette er fra Metro Bowling, som var stamstedet, (må man vel si), til min tremenning Øystein Andersen, (på 80-tallet). Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Det var sånn, at første gang, som jeg så, min Lørenskog-tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert, fra Korea).

Det var sommeren 1986, (mener jeg å huske), i jordbæråkeren, til familien Sand, (fra Sand, i Svelvik).

Og Øystein Andersen han var, som en ‘rabagast’, i den åkeren, (sånn som jeg husker det).

Men det var sånn, at min kamerat Kjetil Holshagen, (som min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, hadde anbefalt meg, å bli kjent med).

Han dro med Øystein Andersen, opp til meg, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), fra høsten 1986, (kan det vel ha vært).

For Øystein Andersen, som var adoptiv-sønn av to Berger-folk.

(Nemlig Reidun Zachariassen, (som var, min fars kusine, fra Sand).

Og Kai Andersen).

Han var ofte, på Bergeråsen/Sand, i helgene.

Og ble ved da kjent, med min kamerat Kjetil Holshagen.

(Som noen ganger, gikk og ‘tusla’ liksom, nede ved fjorden, (hvor Andersen-familien hadde slekts-eiendom, (som de brukte, som ferie-sted)).

Det husker jeg, for Kjetil Holshagen viste meg en gang, en liten stim, med dass-morter, som noen holdt fanget, i en grop, i et svaberg.

(Dette var muligens, på eiendommen, til Øystein Andersen og de, har ferie-sted.

For min far leide båt-plass, av Kai Andersen vel, like ved dette svaberget, som Kjetil Holshagen viste meg, (et svaberg, som min onkel Håkon forresten, vel pleide, å sole seg på/ved, sammen med andre, i sin/vår slekt, på 70-tallet, osv.).

Dette kan forresten, muligens ha vært, en grop, fra steinalderen, som folk dengang brukte, som ‘kjøleskap’ liksom, (tenker jeg nå).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og så.

(Etter at Øystein Andersen, hadde besøkt meg, kanskje 20-30 helger, (på dag/kveldstid), sammen med Kjetil Holshagen, (på Bergeråsen)).

Så ble det til, at jeg etterhvert, dro på noen turer, (oftest uten Kjetil Holshagen, som etterhvert flytta, til Sande), inn til Oslo/Lørenskog.

(Fra 1987, kan det vel ha vært.

Noe sånt).

Og da, (rundt 1987), så viste Øystein Andersen meg rundt, på Lørenskog, da.

(Ved et par-tre anledninger).

En gang, så gikk vi, til Robsrudjordet Grill, (hvor hans kusine Anita jobba, og hu lagde da gratis burgere til oss, husker jeg).

Og en annen gang, så gikk vi, (eller om vi ble kjørt), til nettopp bowlinga da, på Metro-senteret, (husker jeg).

Og Øystein Andersen pleide ikke, å bowle så mye, (sånn som jeg forstod det).

Men han var mest glad i, å spille, på spilleautomatene, (inne på Metro Bowling), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og det var også sånn, at jeg en gang, (rundt 1987 vel), satt på, med Øystein Andersen og foreldra hans.

Til Triaden-senteret.

(For de skulle handle, (på Matland vel), husker jeg.

Men Øystein og jeg, satt vel da bare, i bilen.

Mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og det var også sånn, (sommeren 1990 for eksempel, etter at Øystein Andersen og jeg, hadde vært, på ferie, hos den tidligere EF språkreiser-vertsfamilien vår, i Shoreham/Brighton), at jeg bodde, i et par uker, (i et rom, ved siden av kjellerstua), hos Øystein og dem, (i Marcus Thranes vei, på Hanaborg/Lørenskog), mens hans foreldre, var på Sand, vel.

(Noe sånt).

Og da var vi ofte, på steder som Robsrudjordet Grill/Statoil og Metro-senteret, osv.

(Øystein Andersen kalte Maxi Skårer-hypermarkedet, (som lå vel siden av Metro-senteret, og som reklamerte med: ‘Maxi – den trivelige kjempen’), for: ‘Den utrivelige kjempen’, (husker jeg).

Og han kalte også Triaden-senteret, for: ‘Tragedien’.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og mens jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.

Så avtalte jeg, en del ganger, med Øystein Andersen.

(Oftest før han fikk lappen, vel).

At jeg skulle gå, hjem til han, (etter jobb), da.

(For å drikke cola, spise Pizza Grandiosa, se på filmer, høre på musikk, spille brettspill og/eller black-jack/poker, (hjemme hos han), på Hanaborg. da.

Og der pleide også Glenn Hesler, ofte å være, etter våren 1991, eller noe i den duren.

(Og noen ganger, andre av Øystein Andersen sine kamerater.

Som Are, (som bodde, ikke så langt unna).

Og Tom ‘Fuckenberg’ Fachenberg, (fra Lambertseter).

Noe sånt).

Og da måtte jeg gå, i en drøy halvtime kanskje, (for å komme meg, fra Triaden, til Hanaborg), da.

Men jeg hadde ofte, vanka nesten, rundt omkring, på Lørenskog, sammen med Øystein Andersen, (i helger/ferier, mens jeg egentlig bodde, på steder, som Bergeråsen, Abildsø eller Furuset).

Så jeg var ganske kjent, på Lørenskog, da.

Og jeg klarte såvidt, å finne fram, på denne, litt ‘kronglete’ veien, (må man vel kalle den).

Og denne strekingen, (fra Triaden til Hanaborg/Robsrudjordet), gikk jeg også, (av gammel vane liksom, må man vel si), på mandag, da.

(For å si det sånn).

Selv om jeg gikk litt feil, (må jeg innrømme), den siste biten, (fram til Øystein Andersen og dem sitt hus, i Marcus Thranes gate).

Men da var det også, cirka 25 år siden, at jeg sist, hadde gått, denne veien/turen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det at jeg begynte, å besøke, Øystein Andersen og dem, i Lørenskog.

Det begynte vel sånn, at jeg var, i Oslo, for å shoppe, (må det vel ha vært), en gang, i 1987, (eller noe sånt).

Og så traff jeg vel muligens Øystein Andersen, (som jeg kjente, fra Bergeråsen), inne på Oslo S., (eller om det kan ha vært, på Oslo City), eller noe sånt.

Og så spurte Øystein Andersen meg, om jeg ville være med, ut til dem, i Lørenskog.

(For de skulle ut til Bergeråsen/Sand, den samme dagen, var det vel.

Så jeg fikk sitte på hjem, (fra Oslo/Lørenskog), med dem, da).

Og så tok jeg toget, til Lørenskog, (sammen med Øystein Andersen), fra Oslo, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Og grunnen til, at jeg noen ganger, dro inn til Oslo, (for å shoppe osv.), mens jeg bodde, på Bergeråsen.

Det var fordi, at jeg, hadde bodd, i Larvik sentrum, (på slutten, av 70-tallet).

Og fordi at jeg hadde vært, en god del, på språkreise, i England, osv.

(Og jeg var også vant til, å reise, for å besøke, min mor, cirka en gang i måneden.

Etter at jeg flytta, til min far, (på Berger), som ni-åring).

Så jeg kjeda meg, noen ganger, en del, på Bergeråsen, da.

(For å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg, at det var litt artig, å noen ganger reise, for eksempel til Oslo, for å shoppe/kikke litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

10. juli 2016
En gang, mens jeg bodde, hos mora mi, (Karen Ribsskog), i Jegersborggate, i Larvik, (og gikk i andre klasse, på Torstrand skole), så lå denne avisa, (med min morfar, på forsida), på trappa vår, da jeg skulle gå, til skolen, en morgen, (våren 1979), husker jeg. Da fikk jeg nesten sjokk, (husker jeg), og min mor, (som kom rett bak meg, ut døra, fordi at hu skulle ha avisa vel), sa at det var bestefar Johannes, (som var, på bildet, med svanen), husker jeg. Før jeg måtte gå, for å rekke skolen, før jeg fikk sett noe særlig, på den avisa, (som min mor, vel skulle lese), da

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

PS.

Dette var vel, rett etter, at bestemor Ingeborg, (som var danskfødt), hadde lest, et eventyr, (om en andunge, som blir til, en svane, når den vokser opp), som het: ‘Den grimme ælling’, (eller: ‘Den stygge andungen’, på norsk), av H. C. Andersen, for min lillesøster Pia og meg, under et av våre besøk, (med mora vår), hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

Og min far, (Arne Mogan Olsen), var også begeistret, for svaner, (husker jeg).

Han pleide å stoppe, der hvor den tidligere kongsgården lå vel, i Sem.

(Når han henta Pia og meg, hos mora vår, (i Larvik), på begynnelsen/midten, av 70-tallet).

Og det var fordi, at det var, noen flotte svaner, som svømte rundt, i en dam, ved Jarlsberg herregård, (eller hva det stedet, (i Sem), heter igjen).

Og disse svanene, ville min far, at vi skulle se på, (av en eller annen grunn), da.

Og derfor, så var det litt rart, å se denne avisa, på trappa vår, (i 1979), husker jeg.

For både svaner og Nevlunghavn, (og bestefar Johannes), var litt spesielle, (for meg da), for å si det sånn.

(Av grunner, som jeg har forklart om, ovenfor).

Og avisa, (som var, en del større, en VG og Dagbladet, for eksempel), lå også bretta sånn, at det nesten så ut som, at det bildet, (av bestefar Johannes), var over hele forsida liksom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Vi hadde også hovedutgang, ut mot selve Jegersborggate.

Og der, så var det, en del trafikk, (både når det gjaldt biler og fotgjengere), da.

Og derfor, så måtte man liksom, være litt oppmerksom, når man gikk ut, (i den gata), da.

(For å si det sånn).

Så det var kanskje derfor, at jeg la merke til, hva det stod, på forsida, av avisa, (denne dagen), da.

(En avis, som min mor, (og stefar Arne Thomassen), hadde begynt, å abonnere på, noen uker/måneder tidligere, vel.

Siden at det vel var, et slags spesielt tilbud, (eller noe i den duren), på Nybrott, (vinteren/våren 1979), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 4.

Enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Og enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Og enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Og enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 8.

Og enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 9.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 10.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 11.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 12.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 13.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 15.

Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

6. juli 2016
Jeg må si kondolerer når det gjelder Bjørn Ribsskog. Han gjorde en bra jobb, med sin Ribsskog-slektsforsking, (like etter årtusenskiftet). Og han var også grei, som sendte meg resultatet, av sin slektsforsking, (på den tida, som jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool)

http://www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Bjorn-Ribsskog-62085b.html

PS.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Jeg visste forresten ikke, at Bjørn Ribsskog, bodde i Sandefjord, (som jo er nabobyen, til Larvik, hvor min mor flytta, (med min lillesøster Pia og meg ‘på lasset’), i 1973).

Hm.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Bjørn Ribsskog var sønn av Ragnvald Ribsskog, (som blant annet var ordfører i Stavanger), og barnebarn av Adolf Ribsskog, (som var tvilling, av min oldefar Johan Ribsskog, (så Bjørn Ribsskog var min mor, (Karen Ribsskog), sin tremenning)):

https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Ribsskog

3. juli 2016
Min Bok 10 – Kapittel 19

Det var også sånn, på Arvato.

At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

(Noe sånt).

Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

(Noe sånt).

Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

Men Marianne Høksaas var blond, da.

Mens Katarina Murie var brunette.

Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

For ofte, når jeg kom på jobb.

(Når jeg hadde seinvakt).

Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

(Av en eller annen grunn).

Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

(Hvis man skal sammenligne disse to).

For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

(Noe sånt).

Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

(Noe sånt).

På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

Cirka samtidig, med Katarina Murie.

(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

(Noe sånt).

Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

Liksom satt, i en gruppe sammen.

Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

Hvis jeg forstod det riktig).

Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

Mens jeg fikk opplæring der, da).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

(Noe sånt).

Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. juni 2016
Mustafa liker ikke å ta flaskebordet

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_36.html

PS.

Han Knut, eier visst fler Bunnpris-butikker, (la jeg merke til, for jeg søkte på nettet, etter andre Bunnpris-butikker, siden at de ansatte, på Bunnpris Bislett, lukta så vondt, sist gang jeg var der).

Så det er mulig, at det er Knut, som har vært stressa, da han skrev, denne plakaten.

(Siden at han skrev: ‘Forståelse _på_ dette’.

Istedet for: ‘Forståelse _for_ dette’.

Noe sånt).

Hvis ikke Knut tuller da, og vil, at ‘Mustafa-medarbeiderne’ hans, skal få kjeft.

(Hvem vet).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Da jeg bodde, i Jegersborggate 16, (hos mora mi), i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

Så var det ei dame, (som tok inn katta vår), som het Hjørdis Landhjem, som hadde kolonial-butikk, i nabo-kvartalet, (i Jegersborggate).

Og hu ville ikke, gi penger, for tomflasker, (husker jeg).

Men man måtte kjøpe noe, (som for eksempel godteri eller is), da.

Men den regelen, var hu aleine om, (i Larvik), sånn som jeg husker det.

Og det er vel sånn, at det finnes lover/regler, (i Norge), som sier, at butikkene, ikke kan nekte, å gi penger, for tomflasker.

Og de samme reglene, sier vel også det, at butikkene ikke kan nekte, å ta imot tomflasker.

(Noe sånt).

Men nøyaktig hva disse reglene sier, det veit jeg ikke.

(For jeg kan ikke de reglene, på rams, liksom).

Men det blir litt rart, med sånne plakater, (må jeg si).

Det blir litt ‘harry’ liksom, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

26. mai 2016
Her var det, at jeg vant, en akekonkurranse, (som min stefar Arne Thomassen ville at jeg skulle være med på), da jeg var 4-5 år gammel, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=637658423056766&set=gm.625537667600825&type=3&theater

PS.

Mora mi hadde en teori, om at unger, lettere lærte, å gå på ski, hvis de ikke hadde skistaver.

Så lillesøstera mi Pia og meg, holdt på, å blåse over et stup, (like ved hotellet), den første dagen der, (siden at det blåste så fælt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var også et sted, (for ungdom vel), i kjelleren der, hvor de hadde en jukebox, (husker jeg).

Og der pleide mora mi, å sette på, (eller jeg fikk trykke vel), en sang, som het: ‘Du og jeg og vi to, seilte i en tresko’, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

23. mai 2016
Da faren min bygde båter, på Sand, på 70/80-tallet, så så det cirka, sånn her ut

PS.

Her er mer om dette, (selv om det er havseileren, (med sement-skrog), som min far bygget, rundt midten av 80-tallet, som jeg husker best):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/denne-baten-kan-ikke-jeg-huske-dette-ma.html

18. mai 2016
Mer om onkel Håkon/Haakon

Jeg skrev på bloggen, i går, at grunnen til, at onkel Håkon, ‘alltid’ dro hjem, fra arbeidet, (på Strømm Trevare), et par timer tidligere, enn min far, (som var Håkon sin storebror).

Det var fordi, at onkel Håkon, lengtet hjem, til sin elektronikk-geskjeft.

(I et hobby-rom, (som først hadde, i en bod, under loft-lem-en, og siden bygget, et lite hus til, i/ved hagen/terrassen sin), som onkel Håkon, visste meg at han hadde, en gang, som jeg var, på besøk hos dem, (i Havnehagen), på Bergeråsen).

Og etter at onkel Håkon, hadde visst meg, hobby-rommet sitt, (i 1979 eller 1980, eller noe sånt, vel).

Så ble det til, at jeg anbefalte, folk jeg kjente, (som klassekamerater), å dra innom onkel Håkon, hvis det var noe elektronikk-ting, som de trengte, å få fiksa.

Og min klassekamerat Ole-Tonny Bergum, han sa, en gang det, (på skolen vel), at onkel Håkon, ikke var, noe flink, med elektronikk.

(Og det samme sa vel Kjetil Holshagen, (som jeg kjente, gjennom min tidligere klassekamerat Tom Ivar Myrberg).

For jeg dro med Kjetil Holshagen, (som også, (som onkel Håkon), hadde elektronikk, som hobby), en gang, (rundt midten av 80-tallet), da onkel Håkon, hadde invitert meg, bort til hans eiendom, i Havnehagen, for å se på, det nye ‘elektronikk-huset’ hans, da).

Så om det med at onkel Håkon, var så glad i, å drive, med elektronikk, bare var noe tull?

Hvem vet.

Ole Tonny døde ihvertfall, i en bilulykke, (på vei hjem, fra Sande videregående), skoleåret 1988/89, (da han var, 18-19 år gammel).

Og Kjetil Holshagen, (og dem), flytta, fra Bergeråsen, et år eller to etter, (var det vel), at jeg dro med Kjetil Holshagen, til ‘elektronikk-skjulet’, til onkel Håkon.

Så det er mulig, at onkel Håkon, er en stor ‘tullebukk’ liksom, (for å si det sånn).

Hva vet jeg.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Men det var også sånn, (rundt midten/slutten av 80-tallet), at onkel Håkon, en gang, ba meg om, å lage kassabilag-skjema, (som Håkon kopierte opp), til Strømm Trevare, på min datamaskin.

(Dette må vel ha vært, mens jeg hadde, Commodore 128.

Og jeg brukte da en printer, som jeg fikk til jul, noen måneder/år etter, at jeg fikk Vic 20, (som også var produsert, av Commodore), noen år tidligere.

Og jeg brukte også, et Desktop Publishing-program, som jeg hadde liggende, (fra et eller annet sted), da jeg lagde, disse Strømm Trevare-skjemaene).

Og det virket som, (for meg), at onkel Håkon, hadde ‘orden i sysakene’ liksom, da han stod for driften, av Strømm Trevare.

(Uten at jeg blandet meg noe, opp i det.

Men det hendte, at jeg var, inne på kontoret, i huset til Ågot, (under mine mange besøk der, for å sjekke, om jeg hadde fått noe post, osv.).

Og da la jeg, noen ganger merke til, at onkel Håkon, faktisk brukte, de skjemaene, som jeg liksom, hadde produsert, da.

Noe sånt).

Selv om onkel Håkon, kanskje ikke drev, i like stor stil, som min far pleide å gjøre, (mens Håkon var sykmeldt).

Men onkel Håkon, hadde også, noen lokale Berger-folk, som ansatte, (husker jeg).

For det var sånn, at disse, pleide å bruke telefonen, etter at onkel Håkon, dro bort, til Bergeråsen, klokka 15/16.

Og da var det sånn, at onkel Håkon, monterte en knapp, på telefonen, nede på verkstedet.

(Husker jeg).

Men den telefonen, var på samme telefon-nummer, som Ågot sin telefon.

Så Ågot og jeg, kunne høre, når Håkon sine arbeidere, tjuvlånte telefonen da, (må man vel kalle det).

(For telefonen til Ågot, begynte å lage, en ‘rar’ lyd, når disse folka, (nede på verkstedet), brukte telefonen).

Og det med den knappen, (til onkel Håkon), på verksted-telefonen.

Det var jo så lett, å forstå.

Så den knappen, (som man vel måtte holde inne, mens man ringte, (ved å vri, på en nummerskive)).

Den knappen, lurte vel ingen, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. mai 2016
Mer om kultur

http://www.dagbladet.no/2016/05/16/kultur/meninger/kommentar/utenriks/ukraina/44246324/

PS.

Det er visst noe, som heter: ‘Kulturkamp’.

Jeg har tidligere skrevet, på bloggen, at annenhvert år liksom, så vil politikerne, at vi skal ha: ‘Multikultur’.

Mens annenhvert år igjen, så vil politikerne, av vi skal ha: ‘Integrering’.

Men dette er vel motstridende ord/ting, (har jeg skrevet om, på bloggen, tidligere).

Så innvandringsdebatten, har kanskje gått, over hue, på folk.

(Ihvertfall folk, på høyresida).

For hva mener egentlig politikerne, når de bruker ordet: ‘Multikultur’, (kan man vel lure på).

Og så er det også noe, som heter: ‘Kulturkamp’, (som man kan se, i artikkelen ovenfor).

Kan dette ‘multikultur’, lede til ‘kulturkamp’, tro?

Da jeg chattet, på sol.20ognoe, på 90-tallet.

Så var det en gang, en norsk mann, (på den åpne kanalen), som klagde over, at det var, så mye _kjønnskamp_, i Norge.

Så den norske mann, har visst fra før, kvinnfolka hengene over/rundt seg, med steikepanna, (eller hva man skal si), i en slags kjønnskamp.

Og norske kvinner, synes visst bare, at det er morsomt, med innvandring, (for da kan de dra, på afrikanske trommekurs osv., har jeg lest, i en riksavis, en gang, rundt årtusenskiftet).

Så den norske mannen, får vel da også, en _kulturkamp_, mens han fra før har, den norske kvinnen, liksom hengene rundt seg, og mens hun holder armene hans fast, (biledlig talt, liksom).

Så dette ‘multikultur’, må vel være, et sosialt eksperiment.

Som venstresida, vil slippe løs, på det norske samfunnet.

Uten av vi vet konsekvensene, av dette.

For å kjempe, er nå det egentlig lov da, (i vårt politiske korrekte samfunn).

Nei, det er kanskje suspekt, at folk kjemper og.

Hvordan skal den norske mann, da klare, å takle, både kjønnskamp og kulturkamp, samtidig?

Nei, dette virker ikke så lett, (må jeg si).

Og flyktningene/innvandrerne, strømmer på, sånn at vi nå, (i Norge), har mer enn fem millioner innbyggere.

(Og ikke fire millioner, som jeg lærte på skolen, at vi hadde, på 70/80-tallet).

Så stopp en halv, sier jeg, da.

Går dette, med innvandring, over hue, på norske høyrefolk, (som liksom blir holdt fast, av norske kvinner, fra før, i en slags kjønnskamp), lurer jeg.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

16. mai 2016
Denne båten, kan ikke jeg huske. Dette må være noe, min far har bygget, innimellom mine besøk hos han, (på Sand/Berger), i månedene før jeg flyttet tilbake, til Berger, (fra Larvik), høsten 1979

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

15. mai 2016