johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Jeg tenkte jeg måtte finne en belgisk sang, siden at det er så mye terror der

    PS.

    Min Lørenskog-tremenning Øystein Andersen.

    Han fortalte meg forresten det, (på siste halvdel, av 80-tallet, en gang).

    (Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    At en av hans kamerater, (eller bekjente), en gang, hadde tømt, et popcorn-beger, over huet, til Sandra Kim.

    (På Momarkedet, eller noe sånt, (må det vel ha vært)).

    Og da jeg spurte Øystein Andersen, om hvorfor hans kamerat, gjorde dette.

    Så svarte ikke Øystein noe.

    (Eller han sa bare, at: ‘Fordi det var kult’, (eller noe lignende), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette var skoleveien min, russeåret, (skoleåret 1988/89), da jeg gikk, på Gjerdes videregående skole, (i Drammen), som del, av en slags samarbeidsavtale, mellom Nordre Vestfold og Buskerud/Drammen

    skolevei 80 tallet

    http://www.dagbladet.no/2016/03/19/nyheter/drammen/evakuert/kjopesenter/43591500/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om gjerdes vgs

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Mens jeg gikk, på denne skolen, (Gjerdes videregående).

    Så jobba jeg deltid, på CC Storkjøp.

    (Det var en impulshandling, at jeg søkte jobb der, må jeg si.

    For jeg skulle kjøpe skolebøker, av Arnt Lund, (som var tvillingbroren til Eirik Lund, (som spilte på samme fotball-lag, som meg, på 80-tallet, (en periode ihvertfall), nemlig Berger IL), før de vel flytta, til Sande, (et eller annet sted)).

    For Arnt Lund, hadde hengt opp, en lapp, på skolen min, om at han solgte bøker, da.

    Og jeg hadde kommet inn, (i Drammen), på samarbeidsavtalen, (mellom Buskerud og Nordre Vestfold), så alt var nytt for meg.

    Skolen var ny, lærerne var nye og medelevene var nye.

    Så derfor, så tenkte jeg nok, at det ble, som noe ‘Berger/Berger IL/Sande videregående’-aktig nesten, å dra bort, på CC Storkjøp, (hvor Arnt jobbet), for å kjøpe brukte bøker.

    (Midt oppi alt dette ‘Drammens-greiene’, da.

    For å si det sånn).

    Og når jeg så, at Arnt Lund satt der, (i kassa, hos CC Storkjøp), uten at han virka, for preget, (i negativ retning), av det, liksom.

    Så spurte jeg, (noe jeg ikke hadde planlagt), om de hadde noe ledig jobb der.

    Og det hadde de, da.

    Og etter at jeg hadde jobba der, en stund.

    (Dette var vel en tirsdag ettermiddag.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så fikk CC Drammen inn en bombetrussel, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at assisterende butikksjef Nils Egil, (som var skift-leder liksom, på denne vakta).

    Han klagde, på vaktmesteren, (på CC Brakerøya), husker jeg.

    For vaktmesteren, hadde bare sagt, på callinga, (for hele senteret), at: ‘Vi har fått inn en _bombetrussel_’.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så hadde CC visstnok, (ifølge han Nils Egil, fra Nesbygda vel), en kassett, som de skulle sette på, hvis de fikk inn bombetrusler, (eller lignende).

    (Noe sånt).

    Men det hadde vist han vaktmesteren glemt, (i farta), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Han vaktmesteren, var forresten muligens en bekjent, av faren min.

    For min fars nye samboer Haldis Humblen.

    Hu jobba jo, på CC Elektro, (på CC Drammen/Brakerøya), fram til begynnelsen/midten, av 80-tallet, (var det vel).

    Og hu pleide, en del ganger, å dra med meg, inn til CC, (sammen med hennes datter Christell, med flere), på lørdager.

    Og en lørdag, som jeg var med Haldis, til CC.

    Så dro faren min meg med, opp på loftet, på CC, (over ‘Hallen’, (som lå utafor CC Storkjøp), vel).

    Og da, så spurte jeg vaktmesteren, (og faren min), om jeg kunne få, et gammelt cola-reklame-skilt, som stod der, og liksom samlet støv, da.

    Men det fikk jeg ikke lov til, (å få), da.

    Vaktmesteren forklarte ikke hvorfor, at jeg ikke kunne få, dette skiltet.

    Men han vaktmesteren, var visst litt surrete, (ifølge han Nils Egil), da.

    (Noe sånt).

    Og vanligvis, så var det vel, Securitas-vektere, som satt, bak en skranke, i Hallen, som dreiv, med snakking, over callinga, (når det var bombetrusler osv.), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Arnt Lund, er forresten også broren, til min klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ronald Lund.

    Men Lund-familien flytta, fra Bergeråsen til Sande, (et sted), var det vel.

    (Mens jeg gikk, det siste året, på ungdomsskolen, (var det vel)).

    Men nå ligger jo Berger, på grensen, mellom Svelvik kommune og Sande kommune.

    Så om Lund-familien faktisk flytta, til tettstedet Sande, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe som vel ble sagt, (mer eller mindre ihvertfall), på Svelvik ungdomsskole, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Eller om de bare flytta, til et annet sted, på Berger, (som lå rett over grensa, til Sande kommune, liksom).

    Det er jeg ikke helt sikkert på, (hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På 70/80-tallet, (fram til parabol-antennene, ble vanlige, på midten/slutten, av 80-tallet), så hadde man, bare tre TV-kanaler, på Østlandet. Det var Norge, Sverige 1 og Sverige 2. Så da jeg begynte, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, (i Liverpool), i 2005, så begynte jeg etterhvert, å svare svenske samtaler, på svensk, (siden at jeg var vokst opp, med fler svenske TV-kanaler, enn norske). Og jeg prøvde også, å svare, på danske samtaler, på dansk, siden at jeg hadde, en dansk mormor, (og var litt vant med, det språket også da, for å si det sånn). Noe sånt

    70 80 tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Grunnen til, at jeg skriver, om dette, på bloggen.

    Er at jeg syntes, at det virka som, at de andre norske, (spesielt Team Leader-ene), på Arvato, ble hatske, (eller noe i den duren), da jeg prøvde, å svare samtalene, på det språket, som de som ringte inn snakket.

    (Noe sånt).

    Men det var fordi, at det var så kjedelig, å svare, på de samtalene, (fra kundene som ringte inn).

    (For det gikk mest, på rutine, (når det gjaldt produktaktivering), da.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde også, å gjøre en god jobb, ved å være service-innstilt.

    (Ved å prøve, å snakke, sånn at de som ringte inn, liksom forstod hva jeg sa, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er Albert Bøe, (faren til Anette Bøe). Han blir kalt jernvarehandler, (i avisa), men de hadde et stort varemagasin, med blant annet supermarked, kafeteria og lekebutikk, (hvor jeg en gang, (etter at jeg flytta, til faren min, og var på helgebesøk, hos mora mi, på Tagtvedt), rappa et stempel-sett, av lillesøstera til Anette Bøe, (som satt i kassa), var det vel antagelig)

    dette er albert bøe

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Det var også sånn, i forkant, av at jeg rappa, det stempel-settet.

    (Som jeg brukte, til å lage, et falsk stempel, for Svelvik ungdomsskole, (for ungdomsskole-sekretær-dama tulla, og la fram, et rosa ID-kort, (for niende klasse-elever), da jeg gikk, i sjuende/åttende-klasse, (mens hu gikk, for å finne, et ID-kort, som ikke var rosa), husker jeg)).

    En gang, som mora mi bodde, i Jegersborggate.

    (Hvor hu bodde, fra 1978 til 1980.

    Og fra 1981 til 1982, vel).

    At da jeg kom inn døra der, (i Jegersborggate), på helgebesøk.

    (Etter å ha tatt buss og tog, fra Berger til Larvik).

    Så satt mora mi, og prata, med Albert Bøe, i telefonen, på fredags-ettermiddagen, (husker jeg).

    Og mora mi sa da, (til Albert Bøe), mens hu lo og/eller fniste litt, (må man vel si), at: ‘Hvordan kan min sønn Erik være så god i matematikk, når jeg selv ikke er det’.

    (Noe sånt).

    Dette var mens min stefar Arne Thormod Thomassen også var i stua, (mener jeg å huske).

    Og min yngre søster Pia, var vel også der, (i stua), sånn som jeg husker det.

    Men det var ikke sånn, at jeg selv prata, med Albert Bøe, liksom.

    Så om mora mi tulla, (og bare lot som, at hu prata, med Albert Bøe).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble forresten aldri til, at jeg turte, å bruke, det falske ID-kortet, (som jeg lagde), for Svelvik ungdomsskole.

    For jeg så så ung ut, for alderen.

    (Da jeg gikk, på ungdomsskolen, osv.).

    Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Så at jeg, skulle være seksten år gammel.

    (Og gammel nok, til å komme inn, på kino, i Drammen).

    Da jeg var, 14-15 år gammel.

    Det syntes jeg ikke selv, at virka, så sannsynlig, da.

    Jeg tenkte nok, at risikoen, for å bli ‘ferska’, (av kino-vaktene), var ganske høy.

    (Siden at jeg så, så ung ut, for alderen, da).

    Dessuten, så hadde jeg video hjemme.

    Og tanken, på å dra, på kino, i Drammen.

    (For å se filmer, som var, for litt eldre folk).

    Den var egentlig ikke, så utrolig fristende, da.

    (For å si det sånn).

    Så det var mest, for moro skyld, (og for å se, om jeg klarte det), at jeg lagde, det falske stempelet, (og ID-kortet), i sin tid, da.

    Så det ble aldri til, at jeg brukte det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Serviceinnstilling

    Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.

    Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.

    Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.

    Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.

    Det er kanskje ikke så smart.

    Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.

    Men jeg tenkte nå på dette, da.

    At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.

    Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.

    For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.

    (Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).

    Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.

    (Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.

    Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.

    For å si det sånn.

    Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).

    Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.

    (Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).

    Og det samme med det, å fakke butikktyver.

    Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.

    (Noe sånt).

    Men det er vel heller ikke service-arbeid.

    Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.

    En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.

    Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).

    Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.

    Dette har jeg tenkt på, som gründer.

    Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.

    Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).

    Men hvor skal man sette grensen?

    Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?

    Dette kan man kanskje lure på.

    Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).

    Men hva som foregikk, inne i huene deres.

    Det er vanskelig for meg å si.

    Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.

    Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).

    Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.

    (På denne ferjeturen).

    Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.

    For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.

    (Istedet for at kundene fikk velge dette selv.

    Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.

    Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.

    For å si det sånn).

    Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.

    Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.

    At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.

    (I 1999, var det vel).

    At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).

    (Noe sånt).

    Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.

    Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).

    Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.

    (Sånn som det er, for eksempel, i England.

    På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).

    Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).

    Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.

    Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.

    (Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).

    Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).

    Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    brunette togdame tater

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html

  • Dette postkortet, er speilvendt. (Det er derfor, at man ikke ser, det treet, som min fars stesønn Jan Snoghøj, kjørte inn i, (med en gammel boble), på begynnelsen, av 80-tallet)

    speilvendt ser ikke kræsje tre

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts

    PS.

    Fotografiet ovenfor, er tatt, fra cirka ved punkt ‘A’, men det er speilvendt, så det ser ut som, (på postkortet), at det er tatt, fra cirka ved punkt ‘B’:

    tatt fra punkt a juletre 2