Stikkord: 80-tallet
-
Serviceinnstilling
Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.
Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.
Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.
Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.
Det er kanskje ikke så smart.
Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.
Men jeg tenkte nå på dette, da.
At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.
Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.
For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.
(Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).
Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.
(Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.
Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.
For å si det sånn.
Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).
Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.
(Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).
Og det samme med det, å fakke butikktyver.
Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.
(Noe sånt).
Men det er vel heller ikke service-arbeid.
Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.
En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.
Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).
Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.
Dette har jeg tenkt på, som gründer.
Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.
Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.
Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).
Men hvor skal man sette grensen?
Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?
Dette kan man kanskje lure på.
Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).
Men hva som foregikk, inne i huene deres.
Det er vanskelig for meg å si.
Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.
Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).
Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.
(På denne ferjeturen).
Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.
For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.
(Istedet for at kundene fikk velge dette selv.
Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.
Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.
For å si det sånn).
Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.
Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.
At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.
(I 1999, var det vel).
At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).
(Noe sånt).
Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.
Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).
Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.
(Sånn som det er, for eksempel, i England.
På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).
Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).
Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.
Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.
(Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).
Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).
Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html
-
Dette postkortet, er speilvendt. (Det er derfor, at man ikke ser, det treet, som min fars stesønn Jan Snoghøj, kjørte inn i, (med en gammel boble), på begynnelsen, av 80-tallet)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Fotografiet ovenfor, er tatt, fra cirka ved punkt ‘A’, men det er speilvendt, så det ser ut som, (på postkortet), at det er tatt, fra cirka ved punkt ‘B’:
-
En gang, (mens jeg gikk, på ungdomsskolen, var det vel), så var jeg, så lei, av Teskjekjærringa, at jeg lånte en sirene, av min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen. Og så teipa jeg fast, den sirena, på en fjernstyrt bil, som min far, hadde kjøpt til meg, i Amerika, et par år tidligere, (må det vel ha vært). Og så kjørte jeg, en kveld, den fjernstyrte bilen, forbi huset, til Teskjekjærringa, med sirena på full guffe, (husker jeg). Før jeg snudde bilen og kjørte den tilbake, til der jeg stod, (med fjernkontrollen), et lite steinkast, unna huset, til Teskjekjærringa. Noe sånt
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Det er mulig, at jeg også, hadde montert på lys, på den fjernstyrte bilen.
Og at det var derfor, at jeg klarte, å kjøre den, i tuss-mørket.
(Noe sånt).
For Kjetil Holshagen, hadde elektronikk, som hobby.
Og jeg kjente ikke, så mange andre folk, på Bergeråsen, (etter at Myrberg-brødrene flytta, til Drammen).
Så jeg også begynte, å drive, med elektronikk, (i tillegg til data/programmering og fotball), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i etterkant, av denne episoden.
Så var det sånn, at en gang, som jeg gikk, oppover Havnehagen og Leirfaret.
(Etter å ha vært på besøk, hos Christell og Pia og dem, (i ‘Haldis-huset’), vel).
Så dukket min nabo Aina Svendsen, (som gikk, på klassetrinnet under meg), opp, i et vindu, i huset deres.
Og hu klagde da, på denne bråkinga mi, (husker jeg).
For den sirena, hadde visst hu da hørt, helt opp i Leirfaret, (sånn at hu ikke hadde fått sove, sa hu).
(Noe sånt).
Og det var en hel flokk, med unger, (blant annet lillebroren til Aina muligens), som fulgte etter meg, når jeg dreiv, og kjørte, med den fjernstyrte bilen, (foran huset, til Teskjekjærringa).
Så lillebroren til Aina, hadde vel antagelig sladret, til henne, om at det var meg, som hadde drevet, med den her ‘fjernstyrt bil-kjøringa’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Mer fra Norge
I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.
Og jeg var vel der, i 16-17-tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).
(For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).
Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.
Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.
Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.
Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.
(Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).
Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).
Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.
Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.
(Noe sånt).
Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).
Men da var det noe tull, mistenker jeg.
Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.
For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).
(Sånn som jeg har forstått det).
Man må bestille, en hel årgang, da.
Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.
Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.
Net, dette virka rart, syntes jeg.
Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.
For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.
Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.
(Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).
Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.
Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.
Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).
Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.
Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.
Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.
De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.
Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).
For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.
Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.
For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.
Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).
Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.
Hm.).
Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).
(De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).
Og jeg tok derfor, en handlevogn.
Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.
Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.
Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.
Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.
Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.
Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).
For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.
(Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.
Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).
Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).
(Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).
Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.
(Noe sånt).
Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.
Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.
For da jeg kom hjem, fra Oslo.
Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.
Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.
Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.
Jeg begynte å blogge, i 2007.
Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.
Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.
Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).
Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).
Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.
Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.
Og det var det, liksom.
Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.
Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).
Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).
Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.
Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.
Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.
(Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://en.xiandos.info/Gang-stalking
PS 9.
Enda mer om dette:
http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations
-
Erik Marsipan
Dette var det, som mora mi kalte meg, på 70/80-tallet.
Antagelig fordi, at jeg var så glad, i marsipan.
(Som mora mi kjøpte, blant annet da vi bodde, i Skreppestad-blokkene, i Larvik.
(I butikken, som var Osvalds senter vel).
Dette var en jul, mens jeg gikk, i barnehagen, (i Halsen/Tjølling).
Så det må ha vært, jula 1975 eller jula 1976).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mens vi bodde, i Storgata, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, i 1974 og 1975, var det vel).
Så var det sånn, at mora mi, en gang, skar opp, en rund marsipan-pakke.
Sånn at marsipanen, så ut, som fiskepudding-skiver.
Og så la hu marsipanen, oppå brødskiver, (husker jeg).
(Og så prøvde hu, å lure Arne Thormod Thomassen og meg, til å tro, at det var brødskiver med fiskepudding, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I dag, (lørdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo igjen, for å handle mat.
Jeg måtte ta med meg, en bag, med tomflasker, hjemmefra.
Siden at de få pengene, som jeg hadde, på kontoen, forsvant.
For Nordea har belastet kontoen min, med et årsgebyr for minibankkort og andre gebyrer.
Og samtidig, så er Nav forsinka, (som ‘vanlig’, må jeg nesten si), med å betale inn sosialstøtte, på kontoen min.
Så saldoen er minus 500-600, (så jeg, på nettbanken, før jeg gikk ut døra).
Så de cirka 40 kronene, som jeg hadde, på kontoen, til å handle for, i dag, de forsvant da, (for å si det sånn).
Så jeg måtte satse på tomflasker da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tok bussen til Sandvika og toget til Oslo.
Mellom Sandvika og Oslo, et sted, så dukket det opp en hel ungdomsgjeng, med pakistanere og brunetter, på toget.
(Noe sånt).
Og konduktøren begynte, en billett-kontroll, av denne gjengen.
Selv om det var en vogn, som liksom, skulle være ubetjent.
(Noe sånt).
Og ingen spurte meg, om jeg hadde billett, (for å si det sånn).
Så dette var visst en ‘gjeng-kontroll’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg gikk på Prix, på Oslo S.
Hvor er flaskeautomaten, tenkte jeg.
Den var utafor kassaområdet, viste det seg.
Og vaskeren, (som var farget, og i 40-åra vel), gikk med vaskemaskinen, der jeg stod, i dag og.
Og stod og venta, på at jeg skulle bli ferdig, med å pante flasker, da.
Men at nordmenn er så ‘lamme’, at ingen klarer å stoppe, dette at butikkene vaskes, i åpningstiden.
Nei, dette er rart, må jeg si.
Her ligger nordmenn bare med rumpa i været, for vaskefirmaene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg kjøpte en ‘brød-deal’, (på Prix), i dag og, siden at det er mye mat, for pengene.
Jeg ba kassereren.
(En pakistaner i 20-årene, som stod i kassa, istedet for å sitte).
Om å få lappen.
Kassereren sa at han ikke forstod hva jeg sa.
(Noe sånt).
‘Kvitteringa’, sa jeg.
(Noe sånt).
‘Er det viktig’, sa kassereren.
(Noe sånt).
‘Det er første gang, at noen spørr meg, om det er viktig med kvittering’, svarte jeg.
(Noe sånt).
Så norske folk, må tåle fornærmelser, i butikken, bare fordi de oppfører seg konformt, (virker det som).
Det var mye bedre, i Norge, på 70- og 80-tallet, før alle ‘pakkisa’, kom inn i landet, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at brød-oppskjærings-maskinen, fortsatte å gå rundt, etter at brødet hadde kommet ut.
Så jeg måtte trykke, på nød-knappen, på maskinen, (husker jeg).
(For å få den, til å slutte, å gå rundt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Også i dag, hadde Kirsti mensen, (må jeg si).
(Kirsti er brus-automaten, i Strøget.
Den heter visst Kirsti, (står det på den)).
For jeg prøvde to ganger, å betale, per SMS.
Men ingen brus kom ut.
(Som i går.
Da jeg prøvde, å betale, på denne måten, en gang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ei kineser-dame, stod og så på meg, (og smilte/lo av meg), mens jeg prøvde, å kjøpe brus, (av brusautomaten, i Strøget), per SMS.
Og da jeg gikk ut, i Storgata igjen.
Så stod det en kjempesvær pakkis der, som sa noe utydelig, til meg.
Var dette en pirat-drosje-sjåfør, tenkte jeg.
(Det ville vel vært, den eneste naturlige forklaringen, på denne tilnærmelsen, (eller hva man skal kalle det), til han pakkisen, (vil jeg si).
Noe sånt).
Jeg sa at jeg ikke skulle ha drosje, og at jeg ikke forstod, hva han sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg prøvde også, å handle, (per SMS), fra brus/godteri-automatene, på Nasjonalteateret stasjon og Lysaker stasjon.
Men også disse maskinene, hadde visst ‘mensen’, i dag, (kunne det virke som).
(Selv om ihvertfall en av de, hadde guttenavn, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg visste ikke, at Haldis, var ‘brilleslange’. Hm
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=993991970673834&set=gm.868183193299163&type=3&theater
PS.
Faren min sa en gang det, (på Roksvold), på 80-tallet.
(En tid, etter at han hadde blitt sammen, med Haldis).
At grunnen til, at han likte Haldis.
Var at Haldis, ikke brukte neglelakk, på tåneglene.
(Noe sånt).
Hva han nå mente, med det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Haldis har også en ring, (kan man se), på sin høyre ringfinger, (så det er mulig, at faren min og Haldis, er forlovet ihvertfall, (selv om de ikke er gift)):
