johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Min Bok 8 – Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

    At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/’skuret’ mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

    Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

    (Fra Min Bok 7-tida).

    Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

    (Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

    Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

    Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

    Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

    Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin fikk, de pengene.

    Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

    (For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Når det gjelder dagligvarebransjen, så lurer jeg på, om dette, at grossistleddet nå er integrert, fører til, at vi får dårligere kundeservice, i butikkene. For firmaene blir vel antagelig da, mer tungrodde, og opptatt, av andre ting, enn kundeservice. Hm

    dagligvarebransjen

    http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/Mener-kjedene-ma-ta-ansvar-2816263.html

    PS.

    Det blir kanskje litt, som da jeg hjalp faren min, (på 80-tallet), med å levere køyesenger, (for Strømm Trevare).

    Faren min produserte køyesenger, på dagtid, fire-fem dager i uka, (må man vel si).

    Og en ettermiddag/kveld i uka kanskje, så kjørte faren min rundt, (på Østlandet), og leverte køyesenger, (til både firma og privat-kunder/forbrukere), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så når butikk-kjedene, har integrert grossist (og produsent)-leddet.

    Så blir det nok litt, som at dette, med kundeservice, blir som en ekstrajobb, (eller noe heft), for firmaene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På 1930-tallet, så ble det visst, noe lignende av monopol, i USA.

    I Norge, (og vel også England), så tenker konkurransetilsynet visst bare, på hvor mange prosent, som et firma har, av salget til forbruker.

    Men det spørrs vel, om ikke Konkurransetilsynet, også burde ha tatt med, grossist/produsent-makt.

    Og at de burde ha begynt, å begrense firmaene, når de blir for store, i verdi/makt, (og ikke i prosent, av salget til forbruker).

    Hm.

    Dette, (hvordan Konkurransetilsynet gjør jobben sin), det kan man ihvertfall lure på, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    grupperinger for store hm

    https://no.wikipedia.org/wiki/Markeds%C3%B8konomi

    PS 5.

    For vi har nå, (i Norge), en situasjon, hvor NorgesGruppen, har monopol, (må man vel si), på distribusjon, til nye/uavhengige butikk-drivere, (som ikke vil gå inn, (som franchise-tagere), i en kjede).

    Og det burde vel kanskje også være, en sak, for Konkurransetilsynet.

    (Skulle man vel tro).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)

    epa

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.

    Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).

    (Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).

    Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.

    ‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).

    ‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.

    (Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.

    Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.

    For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).

    Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.

    Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).

    Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.

    Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).

    For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.

    (Mens jeg bodde, hos min mor).

    Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).

    (Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.

    Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.

    (Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.

    Noe sånt)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.

    Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.

    Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.

    Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.

    Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).

    Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.

    Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.

    (Eller Grenland, som det vel heter).

    Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.

    For dette, var en vippebro, (husker jeg).

    Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på, om det var, på denne Peppes-restauranten, at min far og jeg, ihvertfall en gang, møtte onkel Runar, (på den tida, som onkel Runar, fremdeles bodde, i Oslo, (det vil si, på siste halvdel, av 70-tallet, en gang, vel))

    pizza 70-tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Det var forresten også sånn.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    At en gang, som min tidligere klassekamerat Magne Winnem, lå over hos meg, på Abildsø, (der jeg bodde, det første året, jeg bodde, i Oslo, nemlig studieåret 1989/90).

    Så tok vi 71-bussen, ned til sentrum, på lørdagskvelden.

    (Noe vi ganske ofte gjorde.

    For Magne Winnem, var ofte og besøkte meg, i min studenthybel, i Enebakkveien, (på Abildsø).

    (Mest før han måtte inn til førstegangstjenesten, i januar 1990, var det vel).

    Av en eller annen grunn.

    For det var Magne Winnem, som liksom var mest hypp på, at han skulle besøke meg, må man vel si.

    Men jeg var så vant med, å ha en lillesøster, (nemlig Pia), som flytta inn, hos meg, på Bergeråsen, skoleåret før.

    Så jeg kunne nesten ikke si så mye, når en tidligere klassekamerat, (og russekamerat), ville på besøk, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde blitt kjent, med en gjeng ungdommer, på Abildsø, (når jeg var i kiosken der, for å ta meg en røyk, for det var egentlig ikke lov å røyke, der jeg bodde).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og av de ungdommene.

    Så satt to av de, på samme buss, som Magne Winnem og meg.

    (En lørdagskveld, som Magne Winnem og meg, dro ned til sentrum, for å gå på diskoteker osv., (for å treffe damer), da).

    Og dette var Lene og Anne Lise, vel.

    (Noe sånt).

    Lene og Anne Lise, bodde begge på Abildsø.

    Og de var 15-16 år gamle, på den her tida, da.

    (Mens Magne Winnem og jeg, var 18 år gamle, da).

    Så Winnem og jeg, kunne ikke ta med oss, disse to Abildsø-frøknene, på diskotek.

    For der var det 18 års-grense, da.

    Men Winnem visste råd.

    Han foreslo, at vi fire, skulle dra, på Solli bowling.

    (For der var det ikke 18 års-grense).

    Og så dro vi dit, og spilte biljard, (og drakk cola og/eller øl), da.

    (Husker jeg).

    Før Winnem og jeg, forlot disse to unge Abildsø-frøknene.

    Og så dro vi videre, på en slags pub-til-pub/diskotek-runde, (noe vi ofte gjorde, på den her tida, kledd i party/jappe-dressene våre), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er min ‘svoger’ Iver, som min stesøster Christell, var sammen med, på slutten av 80-tallet. Noe sånt

    iver svoger

    https://www.facebook.com/244441625706471/photos/pcb.560854500731847/560854364065194/?type=3&theater

    PS.

    Jeg lurer på, om det her, var hu jenta, som Christell, dreiv og tok klærna av, på en lekeplass, i Havnehagen, like etter at min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982, (cirka tre år før dette bildet ble tatt vel):

    christell tok av klærna på

    https://www.facebook.com/244441625706471/photos/pcb.560849034065727/560848607399103/?type=3&theater

    PS 2.

    Da jeg fant Christell, mens hu dreiv og tulla, med hu unge korpsjenta.

    Det var, en gang, mens jeg egentlig, var på utkikk, etter en kar, (som gikk i klassen under meg vel), som het, Leif Arne.

    Og det var en gutt, som min lillesøster Pia, (som da nettopp hadde flytta, til Bergeråsen), hadde sagt, at hu syntes var, så grom/kjekk, da.

    (Noe sånt).

    Så Pia var forelska, i Leif Arne da, (må man vel si).

    Så Leif Arne, var en slags svoger av meg da, (må jeg vel si).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg opp, til rundt der, som Leif Arne bodde.

    Men jeg så ikke noe til Leif Arne.

    Men jeg ville ikke snu, akkurat utafor huset, til Leif Arne og dem, liksom.

    Så jeg gikk litt videre, da.

    Og da så jeg det, at Christell, dreiv og tulla, med ei ung blondinna, på en lekeplass, i Havnehagen, (nesten helt i begynnelsen av Havnehagen, noen titalls meter fra krysset Havnehagen/Olleveien).

    Og så gikk jeg bort til Christell, da.

    (For jeg hadde jo ikke noe annet å finne på.

    Siden at jeg ikke fant han Leif Arne).

    Og da så jeg det, at Christell dreiv, og fikk ei ung frøken, (som jeg ikke hadde sett før, (tror jeg), og som var to-tre år yngre enn Christell kanskje), til å ta av seg buksa, og bare stå der, i trusa, (i et hjørne liksom, av lekeplassen), da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg skjønte grunnen til, at Christell, dreiv med det her, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis ikke, hu på bildet ovenfor, er Anne Uglum, (som gikk i klassen til Christell), da.

    (Eller Aina Svendsen).

    Men Anne Uglum hadde vel ikke så lyst hår, tror jeg.

    Og Aina Svendsen, spilte ikke i korps, vel.

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her bodde ‘jentene på gården’, (som bestemor Ågot kalte dem). Det vil si Gøril fra CC Storkjøp og lillesøstera, vel

    jentene på gården

    PS.

    Her bor det visst, en Christian Bøhmer, i ‘våre dager’:

    christian bøhmer på gården til jentene på gården

    PS 2.

    Denne eiendommen, har jeg også, litt hevd på.

    For jeg fikk lov, til å gå på ski, på jordene, til denne gården.

    Av bestemor Ågot.

    (Det var bestemor Ågot sin ide faktisk, at jeg skulle gå, på ski, der.

    Av en eller annen grunn).

    På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og da var det ingen, som sa til meg det, at jeg ikke kunne gå på ski der, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 33: Mer fra Løvås

    Det var sånn, (på Løvås), at onkel Martin, liksom bygde en del ‘luftslott’, da.

    (Spesielt under disse ‘øl-drikking-seansene’ våre, som jeg tidligere har nevnt).

    Og et sånt ‘luftslott’, (må man vel kalle det).

    Var at jeg, liksom skulle begynne å studere, ved høyskolen i Bø, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At jeg pleide å ta en kikk, i nettavisene, mens jeg spiste frokost, (noe jeg pleide å spise, en del seinere, enn de andre på gården, må man vel si).

    (Det stod en laptop, inne i et hjørne, av TV-stua, liksom).

    Og en dag, sommeren 2005, så var det sånn, at nettavisene nesten bare skrev, om noe som hadde hendt, i London.

    Det var 7. juli-terroren, (heter det vel).

    (Da det eksploderte bomber, på blant annet mange t-bane-stasjoner, i London.

    Og mange ti-talls mennesker døde, (og flere hundre ble skadet), var det vel.

    Noe sånt).

    Og da, så hang onkel Martin, i stua, (husker jeg).

    Og så spurte han meg, hva jeg syntes, om denne terroren, da.

    (Noe sånt).

    Men hva skal man svare, på noe sånt, da.

    Det ble jo omtrent, som da Ulf Havmo, kom på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), på midten av 80-tallet, en gang.

    (Dagen etter at Olof Palme hadde blitt myrdet).

    Og så spurte Ulf Havmo meg, hva jeg syntes, om at Olof Palme, hadde blitt myrdet.

    Men Ulf Havmo, lurte jo også på, hvorfor jeg ikke ville drepe, en ugleunge og en uglemor, en gang, (på rundt den samme tida).

    Så uansett hva man svarer da, så kan det vel brukes mot en seinere.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hadde sagt det, at jeg ikke likte det, at Palme ble myrdet.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville sagt, (om meg), at: ‘Han liker Palme, han er sosialist’.

    (Noe sånt).

    Eller, hvis jeg hadde sagt det, (noe jeg faktisk sa, siden at jeg nok var, rimelig umoden, på den tida), at det var ‘kult’, (eller noe i den duren), at Palme, ble drept.

    Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville ha sagt det, (om meg), at: ‘Han syntes det var bra, at noen ble drept’.

    (Noe sånt).

    Så noen ganger, så blir det vel liksom feil, uansett hva man svarer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så syntes jeg, at Grete og Martin, var dårlige, til å liksom verne, om sin tid, (eller hva man skal kalle det).

    For det var liksom et evig renn, av besøkende, på gården, (må man vel si).

    For eksempel, så var det sånn, at leieboeren Thor Borgersen, var innom, så og si hver dag, (ihvertfall i perioder), sånn som jeg husker det.

    Og ihvertfall en gang, så hadde Thor med seg, noen ting, som liksom hadde falt av, en lastebil da, (for å si det sånn).

    (Som de sier, i amerikanske mafia-filmer.

    At: ‘It fell off a truck’.

    Noe sånt).

    Og det var bare forbokstaven, liksom.

    For det var så mange folk, innom gården, at jeg nesten ikke klarte å følge med, (må jeg si).

    Og jeg husker ikke nå, hvem alle disse folkene var.

    (Og ikke visste jeg det, da heller, vel.

    Selv om jeg vel pleide, å spørre onkel Martin, hvis det dukka opp noen på gården.

    Om hvem de var.

    Ellers så var det sånn, at onkel Martin ville fortelle meg, hvem det var, som hadde dukka opp, (eller skulle dukke opp), på gården, da.

    Men det var vel ikke alltid sånn, at jeg fikk vite, hvem det var, som var på besøk, i ‘hoved-huset’, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg bodde jo, litt isolert til, i ‘skuret’ mitt liksom, (ved låven), så det var ikke alltid, at jeg møtte, de som var på besøk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.