http://www.svelviksposten.no/nyheter/berger-il-har-svelviks-eneste-lag-for-g-10-1.8246595
Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III
Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.
Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).
Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).
(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.
Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.
Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).
Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).
Men dette ble ikke noe av, da.
Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.
Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.
Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.
Dette var mest noe løst prat, må man vel si.
(Noe sånt).
For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).
(I motsetning til Pia, da.
Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).
(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).
For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).
For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).
(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).
For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.
(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).
Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).
Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).
(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).
Og så ringte jeg ‘nå’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg tenker mer på det.
Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.
Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).
For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Denne damen hadde rollen kunde. Og som kunde, så har man vel en plikt nærmest, å klage, hvis man ikke er fornøyd. (I det minste, så har man ihvertfall en rett til å klage, vil jeg si). Så hun var her en god borger, må man vel nesten si. Enhver medarbeider skal kunne ta imot en klage, lærte jeg, i Rimi. Og så er det denne medarbeideren sin jobb, å sende denne klagen videre, til sin overordnede. Noe sånt
http://www.side3.no/article3721191.ece
PS.
Og hvis den klagen blir sendt oppover og oppover, i organisasjonen, (altså flyselskapet).
Så havner den tilslutt hos direktørene.
Som da kan ha den klagen med seg, på styremøter osv., og bruke den som grunn for å velge en løsning fremfor en annen, kanskje.
(For å gi et eksempel.
Dette er en type organisasjon, som kalles ‘linje-organisasjon’.
Og dette er et eget fag/felt, som heter organisasjon.
Som man lærer om på handel og kontor/handelsskole/handelsgymnas og enkelte høyskoler, osv.
Og dette faget, (organisasjon), det kan man helt sikkert kjøpe bøker om, hos bokhandlerne).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så gikk jo jeg, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året, på videregående.
Og da, så var det sånn, at jeg lærte det.
At hvis en NSB-buss, var forsinket, så ville den neste bussen vente.
(Hvis jeg tok bussen om Sande, for eksempel.
Så kunne NSB-bussen fra Berger til Holmestrand være forsinket.
Men da ville NSB-bussen fra Holmestrand til Drammen, vente i Sande.
(Ihvertfall hvis det bare var snakk om noen få minutter, å vente.
Siden disse bussene ikke gikk så ofte, da.
Og man måtte vel muligens si fra til sjåføren.
Sånn at han kunne ringe til sin kollega, på den bussen som man skulle videre med.
Noe sånt)).
Og derfor, så sa jeg en gang fra, (en julaften, på begynnelsen/midten av 90-tallet).
Da jeg tok toget, fra Oslo til Sande.
(For jeg skulle til bestemor Ågot, på Sand, og feire jul.
Så jeg skulle videre med NSB-buss, fra Sande til Sand/Berger, da).
For jeg regnet da med, at hvis jeg sa fra til NSB-konduktøren på Vestfoldbanen.
Om at jeg skulle videre, med NSB-bussen, til Berger.
Så ville NSB-bussen, (som var den siste Berger/Svelvik-bussen, på julaften), vente noen få minutter på meg.
Siden at NSB-bussene, (i Sande/Drammensområdet), pleide å vente på forsinkede NSB-busser, (på slutten av 80-tallet, ihvertfall).
Så hvis NSB hadde vært bra organisert.
Så kunne jo NSB-bussen, ha venta, på NSB-toget.
Men så ikke.
Men det kunne jo ha vært noe lignende, i USA.
At fly-personalet kunne ha fått det neste flyet, til å vente, noen få minutter, liksom.
(Jeg har jo sett britiske TV-programmer, om livet på flyplasser, osv.
Og der venta de lenge på noen folk som dreiv og surra veldig lenge, i tax-free-en, osv.
Så noen ganger, så er flyselskaper fleksible, virker det som.
Så det måtte da være en god ide, å forklare, om det her, til de ansatte, på flyet, skulle man vel kanskje tro).
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og han som satt noen seter bak.
Og som begynte å tulle, med hu kona.
Han forstod nok ikke det, at hu dama gjorde sin borger/samfunnsplikt, nærmest.
Og at hu dama hadde rollen kunde her.
Så han må vel sies å være en forvirret nerd, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Globusgården er med i Min Bok. Farmora mi Ågot dro meg med på kafeteria her, en gang, sommeren 1978, (var det vel), på den tida jeg egentlig bodde i Larvik, (og Ågot hadde dratt meg med rutebilen, inn til Drammen, (fra Sand), for å gjøre ærend, vel). Mora mi ba meg møte henne, på den samme kafeteriaen, snaue ti år seinere, (da jeg bodde i min fars leilighet, på Bergeråsen), og da var hu der sammen med mange pakistanske menn, (husker jeg). Det skjønte jeg ikke noe av, så jeg dro derfra ganske raskt, (for å si det sånn)
http://dt.no/kultur/derfor-bor-globusgarden-bevares-1.8189357
PS.
Under denne byturen, så var vi også over på Bragernes-sida, (husker jeg).
Jeg husker at Ågot mata duene, på Bragernes Torg.
(Eller, ihvertfall så prata Ågot om duene, (husker jeg), som satt høyt oppe, på børs-bygningen, må det vel ha vært).
Men da jeg senere gjorde det samme, (altså mata duene), i Basel, sommeren 1987.
Så fikk jeg kjeft av tante Ellen, (som på den tida bodde i Sveits, og som Pia og jeg var å besøkte den sommeren), husker jeg.
For det ble sett på som uskikk, å mate duene, (i Sveits), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg flytta jo til faren min, på Berger, (like ved der bestemor Ågot bodde, på Sand), året etter, (altså i 1979).
Og de første årene, som jeg bodde, hos faren min.
Så hendte det, (2-3 ganger kanskje), at bestemor Ågot, dro meg med, (med bussen), inn til Drammen.
Og på en av disse Drammens-turene.
(Det var vel antagelig den sommeren 1978.
Men det kan ha vært på en seinere Drammens-tur og).
Så var det sånn.
At da bestemor Ågot og jeg, satt og venta på Berger-bussen, inne på rutebilstasjonen, i Drammen.
Så var det ei kone, som spurte bestemor Ågot.
Om bestemor Ågot kunne passe på handleposene til hu kona, mens hu kona var på do, da.
(Noe sånt).
Og det sa bestemor Ågot, at var greit da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Fra disse Drammens-turene, med bestemor Ågot, (på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet).
Så husker jeg også det, (forresten).
At bestemor Ågot, (ihvertfall en gang), dro meg med, til Mekka Matsenter, (på Bragernes), for å handle mat, da
Dette var muligens favoritt-matbutikken, til bestemor Ågot, i Drammen, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Mens jeg selv kanskje syntes at det Mekka-navnet var litt rart, da.
Men dette var ikke en innvandrer-butikk, vil jeg si.
Dette var i kjelleren, i et varemagasin-aktig bygg, hvor Elkjøp, (var det vel), holdt til, i etasjen over.
(Noe sånt).
Og i etasjen over det igjen, så var det en kafeteria, med ‘plastball-lekerom’.
Og der pleide jeg noen ganger å leke, når jeg ble dratt med av Haldis, inn til Drammen, (enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).
På den tida som Haldis jobba på Cubus, (som lå i et bygg, som lå på skrått over et gatekryss vel, fra det bygget, som Mekka Matsenter holdt til i, da).
For da måtte Christell, Pia og jeg, (var det vel).
Vi måtte finne på noe å gjøre, (i Drammen), alle de timene, som Haldis var på jobb, (på Cubus), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og en annen gang igjen, som jeg var med Ågot inn til Drammen, (på begynnelsen av 80-tallet, vel).
Så husker jeg det, at det var Holmenkollen-hopprenn.
Og vi så såvidt litt på en TV, som stod i vinduet, til en el-butikk, på Strømsø, vel.
(En butikk som hadde utstillingsvindu, i forbindelse med en trapp som gikk ned fra Bybrua, vel.
Noe sånt).
Men det var så mye tåke, denne dagen, at det ikke gikk an å se noe omtrent, på den TV-skjermen da, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Punkt ‘A’ er bygården til faren min og Haldis, (hvor de hadde vannsengbutikk, på 80-tallet, (etter å først ha holdt til, lenger bort mot Rundtom, like ved en Grans-butikk)). Punkt ‘B’ er Drammenshallen, (hvor jeg hadde gym, det året jeg var russ, i Drammen). Punkt ‘C’ er CC Brakerøya, hvor jeg jobba, (på CC Storkjøp), det året jeg var russ, i Drammen
http://dt.no/nyheter/her-er-drammen-i-gigaformat-1.8182812
PS.
Her har jeg også fått med punkt ‘D’, som er Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja).
Og punkt ‘E’, som er bybrua.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle
En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.
(I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).
Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.
(Noe sånt).
Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.
For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).
(Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.
Noe sånt).
Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).
Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).
(En jakke som kosta over hundre pund, vel.
Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.
Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.
Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.
(En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.
Som jeg hadde brukt i mange år.
Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).
Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.
Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).
Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.
(Uansett om det var i desember, liksom).
Så utestedene hadde ikke garderobe, da.
Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.
(Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).
Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.
Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).
Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).
(Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).
For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.
Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).
Så det var vel bare noe tull, antagelig.
Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.
Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).
Så gikk jeg ned trappa der, da.
Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).
Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.
(Siden jeg var ganske full, da).
Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.
(Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).
Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.
Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.
Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.
(Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.
Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.
For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.
(Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).
Men det fant jeg ikke, da.
Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.
Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.
Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.
(Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).
Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.
Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).
Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.
(For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.
For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn.
At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.
(Ved jernbanestasjonen, vel).
Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.
Som var drita full, da.
Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.
Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.
(For han stod i døra, liksom.
Sånn at dørene ikke lukket seg, da.
Noe sånt).
Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.
For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.
(For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).
For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.
Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.
Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.
Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.
Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.
Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).
Og til der utestedene var, liksom.
Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).
Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.
Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.
(Noe sånt).
For jeg surra litt, da.
For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?
Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.
Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).
Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.
(Noe sånt).
Så jeg bestilte nok feil, da.
Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).
I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.
Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).
Ihvertfall noen steder, da.
Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).
(Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).
Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).
Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).
(Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.
Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).
Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.
(For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.
Noe sånt.
Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.
For å si det sånn).
Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).
Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.
I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.
Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.
(Noe sånt).
Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.
(Noe sånt).
Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
