Stikkord: 80-tallet
-
Jeg sendte en e-post til Stavern frikirke
Gmail – To prestebarn fra Larvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
To prestebarn fra Larvik
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 31, 2013 at 8:48 PM
To:
“post@stavernfrikirke.no” <post@stavernfrikirke.no>
Hei,jeg bodde hos mora mi, (Karen Ribsskog), i Jegersborggate, i Larvik, på slutten av 70-tallet.
En gang, så ‘fant’ søstera mi Pia, Frode Kølner, (fra Trygves gate), og meg, to prestebarn, på vår alder, (jeg er født i 1970), på den andre siden av Nansetgata.
Jeg har ikke noe kontakt med søstera mi og Kølner for tiden, men jeg fant noen skriverer på Origo-gruppen ‘Larvik i nær fortid’, om at Larvik frikirke lå i ‘Lia’.
Og jeg lurer på om det må ha vært sønnen og datteren, (ei langt mørkt hår), til frikirke-presten.
De bodde i etasjen under kirken, sa de.
(Noe sånt).
Og de satt på bak på syklene våre, bort til Arvesen-gården, hvor Frode Kølner, Pia og meg pleide å leke, med masse andre under, (som bodde rundt sykehuset).
En annen gang så var Frode Kølner og jeg i bursdagen til han prestesønnen. Dette var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.Jeg lurte på hva disse prestebarna, (som vi nesten kidnappa, for skøy), het igjen. Det er jo så populært i våre dager, å skrive om gamle dager. Så jeg har skrevet memoarer og lurt på dette. (Dette var på slutten 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg pleide noen ganger å være på helgebesøk i Larvik, for å besøke mora mi, (eller Frode Kølner og dem, på den tida som mora mi bodde i Drammen).
På forhånd takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog PS. Så også på nettsiden deres at en herr Furfjord var med i kirken deres. Er det faren til Hege Furfjord fra Stavern som jeg møtte på danskebåen Petter Wessel en gang, skoleåret 1988/89? (Jeg var russ i Drammen, men bodde på Bergeråsen.
Og kirken/presteboligen var den i Johan Sverdrupsgate 3, mistenker jeg ihvertfall, etter å ha lest på lokalhistorie-Wikipedia, for Larvik). Håper dere har oversikten, for det stod på Larvik i Nær Fortid, (hvor jeg ikke fikk til å skrive nå, av en eller annen grunn), at den kirken deres i Larvik ble slått sammen med frikirken i Stavern, (eller noe lignende), da den ble solgt.
Og hadde kommet inn på en samarbeidsavtale mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer.
Og Magne Winnem, fra Røyken, i den nye klassen, i Drammen, dro meg med på Danmarkstur da).
Bare lurte. Ser at hu Hege Furfjord jobber i Oslo nå. Møtte også Hege Furfjord et par år seinere, da jeg var på sommerferie-besøk hos min mormor Ingeborg Ribsskog, (som snakka dansk), i Stavern. Kjenner også Cathrine Gran, som bodde i et stort hvitt hus litt utafor Stavern, på 70-tallet. Mora mi var venninne med mora hennes. Og min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, har flytta til Stavern nå, fra Sveits, i ‘hippie-ekteskap’ med Didrik Beichmann fra forsøksgym, osv. Og de tuller nå med arven min, etter bestemor Ingeborg. Siden jeg flyktet til England for snart ti år siden etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og jeg ble forsøkt drept da jeg var på min onkel Martin Ribsskog sin samboer Grete Ingebrigtsen sin gård i Kvelde. Så det er mye rart, så jeg tenkte kanskje at disse prestebarna visste noe mer om hvordan det gikk med søstera mi Pia, i Larvik, etter at jeg flytta til faren min, på Bergeråsen, tre-fire år før søstera mi Pia også flytta til min far, (selv om han da hadde flytta fra meg, og til ei dame på Bergeråsen ved navn Haldis Humblen). Så det er mye rart, så jeg prøver å få tak i folk fra oppveksen min osv., da. Håper dette er i orden! -
Da jeg hadde skoleavis som valgfag, på Berger skole, (på 80-tallet), så var vi på bedriftsbesøk, hos Fremtiden, (i Drammen). Nå skal denne avisen visstnok gjenoppstå. Men alt er ikke som det en gang var
http://dt.no/nyheter/avisa-fremtiden-gjenoppstar-1.7930610
PS.
På 80-tallet, så var nemlig Fremtiden en ‘venstreside-avis’, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og igår, så leste jeg litt om dette, på Wikipedia, osv.
Og Dagsavisen, (som nå skal gi ut Fremtiden), eies nå av et firma som tidligere het Vårt Land, vel.
Og Vårt Land er/var jo en KRF-avis.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så Fremtiden går altså fra å være en avis på venstre-sida, til å bli en avis på høyre-sida, i norsk politikk.
Og Drammens Tidende har gjort det motsatte.
Jeg husker at Drammens Tidende og Buskerud Blad, var en borgerlig avis, (altså en avis på høyre-sida), på 80-tallet.
Og nå er den avisen eiet av A-pressen, (etter salget av de tidligere Orkla-avisene til A-pressen).
Så Drammens Tidende har gått fra høyre-sida, til venstre-sida, i norsk politikk.
Så her har to aviser, (som ligger på hver sin side av sentrum, (eller ihvertfall på hver sin side av Senterpartiet), i norsk politikk), liksom bytta navn med hverandre da, (kan man vel kanskje si).
Så det er som at det sitter noen luringer og liksom trekker i noen tråder.
(Et eller annet sted).
Man kan ihvertfall begynne å lure litt, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
Når du satt på Cafe Lyche, (i Gågata), sammen med søstera di og alle de rare vennene hennes, (nazister og friker osv.), etter skolen, russeåret på Gjerde handelsskole, mens du venta på at klokka skulle nærme seg 16, og du skulle på jobb, på CC Storkjøp.
Men hu og Cecilie Hyde syntes at det var så artig, å være i Drammen, så omtrent hver gang jeg var ferdig for dagen, på Gjerdes videregående, så møtte jeg søstera mi, (og noen ganger Cecilie Hyde), i Gåga
ta, etter skolen.
De drømte om å få seg månedskort, mellom Bergeråsen/Svelvik og Drammen.Noe jeg fikk gratis, siden jeg hadde kommet inn på en slags samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, (skoleåret 1988/89).
Mvh.
Søstera mi Pia gjorde også noe lignende.
(Enda hu gikk på Sande vgs.
Men vi hadde bodd hos mora vår i Larvik sentrum/hovedbyen/Jegersborg, tidligere under oppveksten.
Så søstera mi kjeda seg kanskje litt på ‘landet’, på Berger, da).
(Det var skoleåret 1988/89, at jeg gikk på skole i Drammen, (og jobba på CC Storkjøp), forresten).
Mvh.
PS.
Og en gang, som søstera mi og ‘Depeche/Lyche’-gjengen satt på kafeteriaen på Lyche, og ikke hadde kjøpt noe, på flere timer antagelig.
Så dukka en ansatt opp, og skulle kaste ut søstera mi og dem.
‘Skal du gå?’, spurte søstera mi da.
Antagelig fordi at jeg dukka opp der, med en baguette og et glass cola, som jeg skulle hive i meg, før jobben.
For det konditoriet, som lå like ved Gjerdes vgs.
Det var stapp fullt av elever, i storefri.
Og en gang var det ei middelaldrende dame der, og hu skjønte ikke kølapp-systemet, (eller lot som), så hu klagde til meg da, i trengselen mellom elevene.
Så jeg spiste ikke så mye i storefri der etterhvert, vel.
Kjøpte vel bare avisa og en sjokolade i kiosken.
Det var snakk om konditoriet ovenfor Drammen Bad.
Der Jehovas Vitner pleide å stå og dele ut Vakttårnet-bladet sitt, noen ganger, midt mellom Gjerdes vgs og Gågata/Snappy’s der, liksom.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her er han som mista sønnen sin, som ble jaga utafor et stup, (hvis jeg skjønte det riktig), på 80-tallet. Jeg lurte også på om han her banka kona si, (ei med rødt hår vel), husker jeg. For hu pleide ofte å ha blåveiser, (sånn som jeg husker det)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Eller forresten.
Jeg blander Rolf med Ivar.
(Som muligens er broren til Rolf og Roger Stenberg.
Noe sånt).
Rolf var det som hadde en baby, (ifølge Gry Stenberg på 80-tallet), som tarmen falt ut på, når hu bytta bleie.
Og da skulle man bare dytte tarmen på plass igjen, hadde Rolf sin kone Edel sagt, (ifølge Gry Stenberg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 237: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen X
Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.
At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.
For å for eksempel bruke den grå ranselen min.
(Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.
Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).
Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.
Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.
Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.
Etter å ikke ha studert, på ti år, da.
(Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).
Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).
Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.
Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.
(En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).
Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.
Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.
Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
Så jeg ble kraftigere og kraftigere.
Og jeg fikk bedre og bedre kondis.
Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.
Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).
Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.
For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.
Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.
Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).
Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.
(I første eller andre semester, da.
Må det vel ha vært).
Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.
(Som jeg har glemt navnet på.
Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.
Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.
Som jeg har skrevet om tidligere).
Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).
At bagen min var så kul, da.
Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.
(Noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).
Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.
(Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).
Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.
For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.
Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.
Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.
Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).
Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.
For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.
Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.
(Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.
Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).
For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.
Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.
Den var ganske liten, da.
Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.
Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.
Rundt på St. Hanshaugen.
Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.
Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.
Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.
(Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.
Etter at jeg hadde flytta til England, vel).
Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).
(Da jeg gikk forbi den synagogen).
For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).
Seint, en natt til søndag.
At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.
For de bodde like ved synagogen, sa de.
(Noe sånt).
Og da ble jeg litt paff, husker jeg.
For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.
Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?
Hva vet jeg.
Hm.
Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..
Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.
For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.
(At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.
(Må det vel ha vært, på den her tiden).
Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.
Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.
Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).
Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).
(Til han andre blitzeren, da).
At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.
Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).
Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.
(Sa han blitzeren, da).
Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).
For hva skulle jeg gjøre, liksom?
Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?
Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).
Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.
Det er sikkert.
Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.
Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.
Og det var fra høsten 1998.
Til høsten 2002, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
