johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Mer fra Facebook


    Kari Bergan
    Og solgte leker på Bamsefar…

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · mandag kl. 16:41 viamobiltelefon

  • 14 personer liker dette.

  • Vise 3 kommentarer til

  • Erik Ribsskog Det dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.

    Mener at søstera mi Pia viste meg den.

    (Etter at jeg flytta til faren min).
    Vis mer

    i går kl. 16:20 · Liker
  • Erik Ribsskog Jeg var forresten litt lei av leker, da jeg var i 9-10 års-alderen.

    Så hvorfor mora og søstera mi dro meg med til lekebutikker hele tida, det veit jeg ikke.

    Da mora mi bodde på Tagtvedt, (rundt 1983 kanskje), så skulle hu dra meg med til Bamsefar, (v
    Vis mer

    i går kl. 17:20 · Redigert · Liker
  • Truls Lunde Joda, det stemmer at det lå en lekebutikk i Jægersborgate, sånn ca nr 9. Jeg husker ikke navnet.

    for 5 timer siden · Liker
  • Hanne Lisbeth Nyquist Noen som husker et av larviks første “Supermarked”? BRAVA…lå tvers over ganta forSkomaker’n pøbb….altså i Prinsegata….

    for 5 timer siden · Liker · 3
  • Erik Ribsskog Lekebutikken i Jegersborggate lå liksom litt tilbaketrukket, (i et hus), fra gata.

    (Noe sånt).

    Så den var vel kanskje ikke så lett å finne.

    Men det fantes jo ikke så mye TV-spill og internett osv., på 70/80-tallet.

    (Ihvertfall ikke på 70-tallet).

    Så jeg husker at vi gikk rundt i alle butikkene i Larvik sentrum, på lørdagene osv., da mora mi bodde i Jegersborggate.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Mer fra Facebook


    Kari Bergan
    Og solgte leker på Bamsefar…

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · i går kl. 16:41 via mobiltelefon

  • 12 personer liker dette.

  • Vise 2 kommentarer til

  • Erik Ribsskog Åja,

    trodde det var Noldus jeg

    Det var muligens Corgi-biler jeg kjøpte, (eller noe sånt).
    Vis mer

    for 12 timer siden · Redigert · Liker
  • Erik Ribsskog Det dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.

    Mener at søstera mi Pia viste meg den.

    (Etter at jeg flytta til faren min).


    Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.

    Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.

    De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).

    Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).

    (En sørlending, vel).

    Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).

    (Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 59 minutter siden · Liker
  • Erik Ribsskog Jeg var forresten litt lei av leker, da jeg var i 9-10 års-alderen.

    Så hvorfor mora og søstera mi dro meg med til lekebutikker hele tida, det veit jeg ikke.

    Da mora mi bodde på Tagtvedt, (rundt 1983 kanskje), så skulle hu dra meg med til Bamsefar, (var det vel, den lekebutikken som var like ved Torget), for å kjøpe smurfer, hver gang jeg besøkte henne, (husker jeg).

    Enda jeg vel også syntes at smurfer var litt barnslige.

    Men da mora mi bodde i Jegersborggate, (etter at jeg flytta til faren min), da jeg var 9-10 år gammel.

    Så pleide jeg å dra i morro-butikken i Prinsegata, (blir det vel), husker jeg.

    Han solgte fyrstikker som flammet kjempemye og noen hatter, som man skulle tenne på, sånn at de ble som ormer, som vokste.

    Faren til Frode Kølner fikk meg til å begynne å samle frimerker, i 1978, må det vel ha vært.

    Og min far hadde noen plastglass, på Bergeråsen.

    Og når man samler frimerker, så må man kjøpe små flasker med bensin, på apoteket.

    For å sjekke om frimerkene har vannmerke.

    Og jeg kjøpte også kruttlapper, i en fjerde lekebutikk, like ved Torget, men opp mot Bøkeskogen.

    Og så la jeg en sånn hatt, (som ble til orm), nederst i det plast-glasset.

    Og så en del papir og to typer kruttlapper, (og frimerke-bensin), oppi plastglasset.

    Og så et stjerneskudd, (som lunte).

    Og så satt jeg det glasset, utafor huset vårt, i Hellinga, på Bergeråsen.

    (Seint på vinteren vel).

    Og da kom til og med unger fra nabogatene, (Aina fra Leirfaret og lillebroren hennes vel), for å se på den her ‘bomba’, som jeg hadde laget da.

    Så jeg syntes at lekebutikker var litt kjedelig, på den her tida.

    Så hvorfor jeg ble dratt med i dem hele tida, (av mora og søstera mi), det veit jeg ikke.

    Syntes også at en butikk som het Skøyeren, i Oslo, var artig.

    Der hadde de enda mer morro-saker.

    Og faren min leverte køyesenger, til folk i Oslo, flere ganger i måneden.

    Så jeg kunne også handle i butikker i Oslo, på den her tida.

    Selv om det vel måtte avtales med faren min først, for han kjørte vel mest om ettermiddagene og kveldene, etter at han var ferdig å produsere møbler, for dagen, på Strømm Trevare.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Mer fra Facebook


    Kari Bergan
    Og solgte leker på Bamsefar…

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 23 timer siden viamobiltelefon

  • 12 personer liker dette.

  • Vis 1 kommentar til

  • Linda Maureen Skallist NOLDI…Jeg var butikksjef der..

    for 20 timer siden · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Åja,

    trodde det var Noldus jeg

    Det var muligens Corgi-biler jeg kjøpte, (eller noe sånt).


    Dere hadde noen stativer, (som man kunne snurre på vel), med lekebiler, som kosta cirka ti kroner, vel.

    Det var vel mora mi som tipsa meg om disse lekebilene, tror jeg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 12 timer siden · Redigert · Liker
  • Erik Ribsskog Det dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.

    Mener at søstera mi Pia viste meg den.

    (Etter at jeg flytta til faren min).

    Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.

    Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.

    De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).

    Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).

    (En sørlending, vel).

    Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).

    (Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Min Bok 5 – Kapittel 209: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fikk skada trynet mitt.

    Så hadde jeg jo sagt det, til David Hjort, (da han ringte).

    At jeg planla å flytte til utlandet.

    (For jeg hadde lest noe i FHM, (var det vel), om hva man skulle gjøre, hvis man ble forfulgt, av mafiaen.

    Og da måtte man flytte til utlandet, til mafia-bossen som var ute etter deg, var død, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det eneste rådet, som jeg klarte å finne, om dette, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var bare et problem.

    Jeg hadde nesten ingen penger.

    (Siden jeg jo var en heltids-student, (på den her tiden), da).

    Men jeg tenkte og tenkte, da.

    Og jeg syntes jo også det, at det hadde vært dumt, om alle studiene mine, hadde gått i vasken.

    Så jeg kom på en plan, som liksom skulle funke, da.

    Nemlig at jeg skulle bli utvekslingsstudent.

    For da ville jeg få ekstra studielån.

    Og dermed finansiere det, at jeg flytta, til utlandet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel lest om det, at det var mulig, å ta deler av studiene, i utlandet, hvis man gikk på HiO IU.

    Og jeg var på et slags møte, på HiO IU, om utenlandsstudier, da.

    (På starten av fjerde semester, var det vel).

    Og jeg bestemte meg for at jeg ville studere i England.

    Siden jeg hadde vært mye i England, på språkreiser og ferier, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurte lenge på hvor jeg skulle studere.

    Jeg syntes det virka artig, å studere, i London.

    Men å studere i London, var mye dyrere, (så jeg på nettet), enn i Nord-England.

    Og HiO IU samarbeidet, med University of Sunderland, (blant annet), når det gjaldt utenlandsstudier.

    Så selv om jeg vurdere University of Newcastle.

    Så bestemte jeg meg for University of Sunderland.

    Siden skolepengene, på det universitetet, var lavere.

    (For jeg hadde ikke lyst til å ha et for stort studielån, heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg leverte en søknad, til University of Sunderland, i resepsjonen, på HiO IU, ganske tidlig, i fjerde semester.

    Og det var også noe som het Erasmus-stipend, som man kunne søke på.

    Da fikk man et par tusen mer, i studielån, i måneden.

    Noe jeg tenkte at hadde vært kjekt å ha, siden jeg var vant til å jobbe, (og ha litt ekstrainntekter), ved siden av studiene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men min Erasmus-stipend-søknad, ble avslått, husker jeg.

    Det var en lærer ved navn Frode Eika Sandnes, som var ansvarlig, (ved HiO IU), for utenlandsstudier, da.

    Og min søknad ble avslått, siden jeg ‘manglet grunnlaget’, for å studere, ved University of Sunderland, (ble jeg fortalt).

    (Noe sånt).

    Jeg søkte da på nytt.

    Og da la jeg ved karakterutskriften min, fra NHI.

    Sånn at man kunne se det, at jeg hadde et godt grunnlag, for å studere i utlandet, da.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt noen fag, i tredje semester, ved HiO IU.

    Av grunner som jeg har forklart om, i de foregående kapitlene).

    Og min Erasmus-søknad, ble igjen avslått.

    Denne gang med en ny begrunnelse.

    Jeg klagde så igjen.

    Og den klagen ble også avslått.

    (Mot slutten av fjerde semester,  må det vel ha vært).

    Men det verste var.

    At når jeg forklarte det, at jeg også hadde søkt meg til University of Sunderland, på ordinær måte.

    (Altså utenom Erasmus-programmet).

    Så ble jeg fortalt det, at den søknaden hadde de ikke fått.

    Så det var utrolig mye tull, når jeg prøvde å ta deler av utdannelsen min, (ved HiO IU), i utlandet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Frode Eika Sandnes dro meg med på et spesielt møte, (i forbindelse med at jeg klagde, på at jeg ikke fikk Erasmus-stipend, da).

    (Muligens like før den juksinga, (til han ‘filmviser-studenten’), før en prøve, i faget System- og Nettverksadministrasjon, fant sted.

    Noe jeg skrev om i det forrige kapittelet, var det vel).

    Og i det spesielle møtet, (som Frode Eika Sandnes absolutt ville at jeg skulle dra på).

    Så hadde Frode Eika Sandnes med seg en kamerat, fra Sunderland.

    (En høy kar med mørkt hår, mener jeg å huske).

    Og Frode Eika Sandnes sa i dette møtet, at arbeidsledigheten i Sunderland.

    Den var så høy.

    At det ikke var noen sjanse, for at jeg kunne få meg en jobb, ved siden av studiene, da.

    Noe jeg vel må si at hørtes rart ut.

    For hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite dette helt sikkert?

    Og hvorfor gikk han så nærme?

    Han begynte å trekke min private økonomi inn i dette.

    Og si at jeg ikke hadde råd, til å studere i England, siden jeg ikke ville fått ekstrajobb der.

    (Noe sånt).

    Men hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite at jeg ikke kunne få ekstrajobb, i England?

    Jeg har lest til ex-phil, ved UIO.

    Og jeg vet at for at det skal være logisk riktig, så må Frode Eika Sandnes ha spurt alle arbeidsgivere, i nærheten av Sunderland.

    Om jeg hadde mulighet, til å få jobb, i deres firma.

    Og det er jo praktisk umulig, å spørre så mange firma, om noe sånt.

    (Vil jeg si).

    Så dette var jo bare som noe tullball, (må jeg si).

    Dessuten, dette var jo omtrent som de klistremerkene, som jeg fikk i posten, av organisasjonen Libertas, på 80-tallet.

    På de klistremerkene, så stod det. ‘Nei til et sosialistisk Norge’.

    Og det var også et som det stod: ‘Stopp formynderne’, (eller noe sånt), på.

    Og Frode Eika Sandnes han var jo her, en sånn formynder, som Libertas advarte om, på 80-tallet.

    Han gikk utover arbeidsinstruksen sin, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og ble som en formynder, som sa det, at jeg ikke kunne studere i England, siden jeg ikke ville fått meg jobb der.

    Men dette var jo ikke jobben hans.

    Jobben hans var å være en byråkrat.

    Som skulle vurdere min søknad, på samme måte, som alle andres søknader, ble vurdert.

    På en upartisk måte, etter et bestemt regelverk.

    Men det var ikke det inntrykket jeg fikk, av Frode Eika Sandnes.

    At han liksom var som en upartisk byråkrat, i denne jobben.

    Nei, Frode Eika Sandnes, han gikk alt for nærme, synes jeg.

    Og det var som at han ikke ønsket det, (av en eller annen grunn), at jeg skulle dra til utlandet, for å studere, da.

    Men jeg hadde aldri prata noe med Frode Eika Sandnes før det her.

    (Før jeg klagde på at den første Erasmus-søknaden min, ble avslått).

    Så hvorfor Frode Eika Sandnes gikk så nær meg, og var så personlig, (må man vel si), mot meg.

    (Og liksom skulle bestemme over meg).

    Når det gjaldt ting han ikke hadde noe med.

    Som om jeg skulle jobbe ved siden av studiene, eller ikke.

    Noe jeg kanskje hadde nevnt, i et slags forhør, av Frode Eika Sandnes, da.

    At jeg kunne jo eventuelt prøve å få meg jobb, ved siden av studiene, i Sunderland og.

    Det veit jeg ikke.

    Men dette her.

    (At Frode Eika Sandnes liksom var så ekstra interessert, i meg.

    Og liksom fant på grunner, for å hindre meg, fra å bruke mulighetene mine, til å studere, i utlandet.

    Noe som vel gjaldt for alle HiO IU-studenter, (mener jeg å ha lest).

    At de kunne studere, ihvertfall et år, (var det vel), av HiO IU-studiene sine, i utlandet).

    Det ble som noe veldig ‘svett’, for meg da, (må jeg innrømme).

    Og det var jo ikke sånn at jeg var en spesielt ung student, heller.

    Jeg var jo en heimevernsmann og en tidligere butikksjef, som var i 30-åra, på den her tida.

    Så da Frode Eika Sandnes begynte med dette formynderiet sitt, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble jeg rimelig kvalm da, (må jeg si).

    (For å bruke et billedlig uttrykk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Og enda mer fra Facebook


    Erik Ribsskog
    Når du satt på Cafe Lyche, (i Gågata), sammen med søstera di og alle de rare vennene hennes, (nazister og friker osv.), etter skolen, russeåret på Gjerde handelsskole, mens du venta på at klokka skulle nærme seg 16, og du skulle på jobb, på CC Storkjøp.

    https://www.facebook.com/groups/192847840840801/
  • Enda mer fra Facebook


    Ivan Grand Solberg

    Du vet du er ifra Svelvik når hjemstedet en’s omdøpes til “Norge’s Hellas” på riksnyhetene og når vi som desverre og uheldigvis har behov for å søke støtte hos NAV og alle som plutselig mottar regninger for ting man aldri har betalt for tidligere samt økte gebyrer og nyinnført eiendomskatt, vann avgift, måleapparater osv, vi må ta straffen for at noen få politikere har ledet hele kommunen ut i økonomisk uføre. Feks barnehaven flyttes til Berger noe som ikke bare er tungvint for folk flest men som også resulterer i at hvis man har barn og også har jobb så MÅ man nødvendigvis også ha førerkort og bil hvis det skal gå opp tidsmessig, dyr kirke gård på Ebbestad, dyr demningen på Ebbestadvannet, dyrt og unødvendig oppkjøp av barnehave / skole eiendom på Tangen osv osv. Kan en by hete “by” uten å ha en bank? På NAV nektes man hjelp og bo stønad man har krav på etter norsk lov og det spørres og graves som om man var kriminell og lystløgner imens politikerne som egentlig har skylden i å ha kjørt Svelvik Kommune “på rævva” økonomisk pga. egen mangelfulle kompetanse, uproffesjonelle og urealistiske holdning til yrket sitt fordi de etter alt å dømme ikke selv har bena på bakken lever akkurat like fett som før det økonomiske misbruket fordi…. “de gjorde jo kun jobben sin”. Finnes det ett minstekrav til politikere? At politikerne og kommune bestyrerne som direkte har forårsaket “Norge’s Hellas” går fullstendig uanklaget og ustraffet for sin inkompetanse og skjødesløshet i tagningen av egne “burde ha vært” profesionelle avgjørelser uten krav om selv å rette opp etter seg uten selv å måtte stå til ansvar for egne avgjørelser er på en lokal og mye mindre skala tro det eller ei en situasjon som faktisk er nokså lik situasjonen bak den verdensomspennende økonomiske krisen som startet i 2008, nermere bestemt forholdene imellom bankene på Wall Street og resten av USA hvor krisen startet og hvor også de få hovedaktørene som forårsaket det hele går fri uten å bli anklaget eller straffet for noe som helst. De beskytter hverandre og beskyttes av systemet, har anledning til å gjemme seg bak paragrafer og proffe advokater og kan fortsette sine liv i sus og dus imens de som lider av deres bedrifter er de resterende 99% av folket. Prosessen gjenspeiles utrolig nok i “Norge’s Hellas”, Svelvik.

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 19 minutter siden

  • Christin Grilstad Prøis Å være lokal politikere er ikke et yrke. Politikerne i Svelvik er helt vanlige folk fra alle mulige yrkesgrupper som gjør sitt beste for Svelviks beste. Svelvik er ikke kjørt i grøfta med vilje eller for egen vinnings skyld. Det er mange grunner til at Svelvik er der vi er nå. Mangt skulle vært gjort annerledes, men det letteste er jo å være etterpåklok. Du får stille til valg sjøl i neste runde da, veit’u.

    for 2 minutter siden · Liker
  • Erik Ribsskog Husker det var noen som lo, (og sa at politikerne hadde blitt gærne, eller noe sånt), da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, (fra 1983 til 1986), fordi at dem skulle bygge et så dyrt rådhus.

    Det var kanskje da det begynte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/375271652593541/

  • Enda mer fra Facebook


    …..når du ALDRI glemmer Fru Bogen med blått hår bak ferskvaredisken på Bjørnstad 😀
    • Siw Anita Andersen liker dette.
    • Erik Ribsskog Onkel Håkon (Mogan Olsen), som bor på Bergeråsen.

      Han kjøpte en gang en svær biff, av hu dama, (må det vel ha vært).

      Og den biffen ble sagt å vare både jul og nyttår.

      (Noe sånt).

      Men da det blei nyttårsaften, så hadde det kommet mugg på biffen da, (husker jeg).

      Jeg var på besøk hos farmora mi, Ågot, på Sand.

      Og onkel Håkon var kjempesinna på grunn av dette, da.

      Han skulle inn til Svelvik og klage, da.

      Så der burde man ikke kjøpe biff.

      Men men.

      Mvh.

      Erik Ribsskog


    https://www.facebook.com/groups/375271652593541/

  • Og enda mer fra Facebook


    Annki Varild Ruud
    Når du var på vestfoldutstillinga
    Liker · · · Del · for ca. en time siden

  • 45 personer liker dette.
  • Hilde Tonette Johnson det var tider det

    for ca. en time siden · Liker
  • Annki Varild Ruud Min mor hadde stand i mange år

    for ca. en time siden via mobil · Liker
  • Arve Holmsen kanskje på tide å få Vestfoldutstillinga opp å gå igjen

    for ca. en time siden · Liker · 2
  • Marianne Rosvold Der har jeg vært mangfoldige ganger.

    for 25 minutter siden · Liker
  • Hilde Rolfsdatter-Høst Sneik meg alltid inn, selv i voksen alder klarte jeg å juge såpass til vaktene at de slapp meg inn gratis

    for 12 minutter siden · Liker · 1
  • Marianne Rosvold Fyyyy!. Håper ikke du hadde med deg barn du lærte bort til da.

    for 9 minutter siden · Liker
  • Reidun Fevang Der var jeg ofte. Mye fint å se på, og der kjøpte jeg min første, store kokebok, 15 år gammel, og den brukes fortsatt. Godt kjøp

    for 5 minutter siden · Liker
  • Erik Ribsskog Jeg kjøpte et bra skytespill til min datamaskin VIC 20 der en gang.

    (Et som het Shutle, eller noe).

    Dette var en gang jeg var på helgebesøk hos mora mi i Jegersborggate, (rundt 1981 kanskje).

    Etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger.

    Jeg tror at jeg hadde fått tips om det, at det bare var å hoppe over gjerdet, (fra Nansetgata vel), eller noe sånt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Enda mer fra Facebook


    Erik Ribsskog
    Når din mormor feirer sine runde fødselsdager i kafeterian i Gurvika.

    Når din mormor feirer sine runde fødselsdager i kafeterian i Gurvika.

    Liker · · · Del · for 5 timer siden

  • 5 personer liker dette.
  • Erik Ribsskog Det er min onkel Martin, (som nå bor på Løvås gård i Kvelde, men som på den her tida bodde i Østfold vel), til venstre på bildet, (som er fra sommeren 1997), sammen med sin datter Liv Kristin Sundheim, fra Ås.

    Så er det meg, (som på den her tida jobba
    Vis mer

    for 5 timer siden · Redigert · Liker · 1
  • Marianne Rosvold Hører il Larvik det også.

    for 5 timer siden · Liker
  • Gerd-Unni Hansen Mammaen din bodde rett over veien for meg på Tagtvedt i begynnelsen av 1980 tallet.. huske mormoren din og morfaren din var på besøk der ofte… veldig pen og original var mammaen din på den tiden… Alltid så superstilig også..

    for 5 timer siden · Liker
  • Erik Ribsskog Ja,

    det var mora mi som dro meg med, på det her.

    Hu hadde leid hotell-rom, for søstera mi Pia, (og hennes da et år gamle mulatt-sønn Daneil), seg selv og meg, på gjestgiveriet, i nede i havna, i Nevlunghavn.
    Vis mer

    for 5 timer siden · Redigert · Liker
  • Marianne Rosvold Det heter Larvik by og Larvik kommune. Og Nevlunghavn går inn i Larvik kommune. Og det er flere med i denne gruppa som er fra Nevlunghavn.

    for 5 timer siden · Liker
  • Erik Ribsskog Ja skjønner,

    jeg er egentlig fra Berger, skjønner du.

    (Selv om jeg har bodd en del år i Larvik, under oppveksten.
    Vis mer

    for 5 timer siden · Liker
  • Erik Ribsskog Gerd-Unni Hansen:

    Var min mors søsken Martin og Ellen, (som da bodde i Sveits), ofte og besøkte min mor, på Tagtvedt?

    Mine yngre søsken Pia og Axel bodde jo i Hestehavna der, i et par år, på begynnelsen av 80-tallet.
    Vis mer

    for 4 timer siden · Liker
  • Gerd-Unni Hansen Husker godt Pia og Axel, søte småbarn – det var på den tida de bodde der at din mormor var på besøk der.. Etter de flyttet tror jeg moren din ble litt ensom, men husker ikke hvem som flyttet inn med henne….. Ja- mammaen din hadde nok besøk av flere,Vis mer

    for 4 timer siden · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Ja,

    det var jo en rettsak i Larvik tingrett, og moren min tapte foreldreretten, for Pia og Axel.

    Jeg husker at jeg var bekymret for mora mi, på den tida, og sa til henne, at Pia og jeg fortsatt skulle besøke henne.
    Vis mer

    for 4 timer siden · Redigert · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Gerd-Unni Larsen:

    Tagtvedt er jo forresten kjent for Tagtvedt-gjengen, osv.

    Det var ikke sånn at Pia og Axel hadde noen slemme venner, som var med der?


    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 18 minutter siden · Liker
  • Gerd-Unni Hansen Nei – absolutt ikke noe slemme barn der …Mest helt små barn på den tiden på Tagtvedt.. Jeg flyttet inn i rekkehuset rett over veien for moren din – i helt likt rekkehus… Rekkehusene og blokkene der ble ferdige i 1980 – Dette gjaldt Tagtvedt 1 – og etter hvert kom Tagtvedt 2 osv… Når man flytter inn i et nyetablert område er det alltid noe “smårusk” i starten – men de forsvinner etterhvert… Nå f.eks er det veldig rolig bydel – landlig og godt… Jeg bodde der fra 1980-83…

    for 5 minutter siden · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Jeg husker det skjedde et par rare episoder der, da jeg var på helgebesøk der.

    Husker en gutt som kjørte en svær olabil, ned der bussen kjørte og videre ned en gårdsvei.

    Husker også noen pakistanske jenter, (var det vel), som glante ut av vinduene sine, i en blokk der.

    Pia hadde mange venninner der, på sin alder, og hu er født i 1971.

    Men jeg var der bare på 5-10 helgebesøk, i løpet av noen få år, på første halvdel av 80-tallet.

    Så jeg må innrømme at jeg ikke kjenner forholdene så godt, på Tagtvedt.

    Men jeg må innrømme at både Pia og Axel har blitt ganske ‘rare’, må man vel si.

    I Oslo så tulla de med meg, hvis jeg gikk på byen, og prata med damer, for eksempel.

    Så skulle ikke ‘fordundre’ meg om en av dem, (eller begge to), var med i en slags gjeng.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/535025596543503/?notif_t=group_comment