Det her er fra en Facebook-samtale (som jeg publiserte på bloggen i 2020) med broren til han som satt bakpå (da onkel Martin hadde sin første MC-ulykke):
Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).
Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.
(Min far hadde mange damer (må man vel si).
Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.
Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).
Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.
Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).
For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.
Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.
(Sånn som jeg husker det).
Og det potetgullet var med ost og løk.
Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.
Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.
(For eksempel).
Men unger liker heller godteri.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.
(Når jeg var tenåring (for eksempel).
Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).
Noe sånt).
Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.
Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.
(Må jeg si).
For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.
Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.
Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.
(Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).
Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).
Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).
For å si det sånn).
Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).
Så fikk vi potetgull-posene, da.
(Noe sånt).
Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel sånn (mener jeg å huske).
At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.
(Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.
For å si det sånn).
Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.
(Noe sånt).
Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.
(Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).
Noe sånt).
Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).
Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.
(For å si det sånn).
Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.
(Noe sånt).
Men så var Pia og jeg der.
Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.
(Som en slags ‘bli-kjent-gest’.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.
(Tre holdeplasser for seint.
Noe sånt).
Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.
(Jeg husker ikke om Margrethe røkte.
Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).
Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.
Hm).
Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker en gang.
(Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).
Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.
(En kveld etter skole/jobb antagelig.
Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).
Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.
(Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.
Noe sånt).
Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.
(Det var åpen løsning der.
Mellom stua og kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).
Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.
Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.
(Sånn som jeg husker det).
Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.
Til seg selv.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om han visst også likte mokkabønner.
(Ifølge min farmor Ågot).
Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).
Hm.
Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).
(På den tida).
Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Margrethe var jo ei Svelvik-dame.
Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.
(Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.
For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.
Og da sov de sammen, i overkøya.
Og jeg sov i underkøya.
Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.
For å si det sånn.
Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.
Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.
Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.
(Noe sånt).
Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).
For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).
Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).
Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).
Hvor det seinere het DNB.
Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).
Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).
Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).
Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).
Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.
Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.
(Når vi skulle til Vippetangen den gangen.
På første halvdel av 80-tallet).
Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.
(Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.
Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.
Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.
(Ved Berger-kafeen).
For å kjøpe det nevnte potetgullet.
Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).
Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.
Det var også sånn, at da jeg gikk på Berger skole.
(Hvor jeg gikk fra oktober 1979 til juni 1983).
Så var det en gang noen, som forklarte om, at noen gutter på tråsykkel, (muligens Roger Edvartsen og lillebroren), hadde kjørt over, noen huggorm-unger, i den samme bakken, (der hvor Linda Moen og de bodde, eller om det var den neste bakken, i retning Svelvik, (den før/ved Berger skole)).
(Noe sånt).
Og de orme-ungene, hadde visst blitt lagt på sprit, på et slags Norgesglass, som så ble brukt i undervisningen, på Berger skole.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han her står det et annet navn på, men han ligner så mye på Erik Thorhallsson, (som gikk i sjette klasse skoleåret 1981/82), at jeg lurer på, om dette egentlig er Einar Thorhallsson:
Det kan også muligens ha vært en av disse, (min farmor Ågot spurte meg et par ganger, (mens jeg åt middag på kjøkkenet, og hu hadde ei sladrekjærring på besøk i stua), om min fars samboer Haldis sin eldste sønn, (Viggo Snoghøj), het Hugo, så det kan kanskje ha vært noe, med det navnet):
Man kan se, at rektor Leiv Borgen, ikke klarer å se rett fram, på bildet i PS 4.
(Selv om han klarte det, året før.
Som man kan se, i PS 3).
Så Leiv Borgen, var muligens veldig begeistret, for Hugo Røed.
(Noe sånt).
Og det kan kanskje ha gjort Hugo Røed, litt rar.
(For de ble vel driti ut, av det bildet overfor, må man vel si.
Hva tenkte fotografen på, (kan man kanskje lure på).
De burde vel ha tatt fler bilder, og så valgt ut et, som Borgen klarte å se normal ut på.
Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Rektor Borgen var visst forresten også, noen ganger begeistra, for unge jenter.
Min stesøster Christell, (eller om man skal kalle henne min fars stedatter).
Hu fortalte meg en gang, rundt midten av 80-tallet.
(Utenom sammenhengen, liksom).
At hennes klassevenninne/venninne, (min tidligere nabo), Annika Horten.
Hadde flydd rundt naken, og vifta med puppa.
En gang, som rektor Borgen, gikk inn, i garderoben deres, etter en gymtime, (det året de gikk i sjette klasse, på Berger skole, nemlig skoleåret 1984/85).
Så rektor Borgen, (som noen måneder seinere slutta som rektor, for å istedet begynne å selge brukte fritidsbåter), hadde en kjærlig interesse, for elevene.
Her kan man se Berger-kafe-bygget, i bakgrunnen, (og Frode Vidar Holm bor/bodde, over (riks)veien for kafeen, og opp en skråning):
PS 3.
Det var forresten, rett etter kafeen, at min onkel Martin Ribsskog, skal ha kjørt ut, på motorsykkel, en gang, på 70-tallet, (ifølge bestefar Øivind), og han som satt bakpå ‘daua’.
Og etter det, så ble visst veien bygget om, (ifølge bestefar Øivind).
Og det juvet, (hvor onkel Martin kjørte ut), har min yngre fetter Ove, (fra Kolbotn/Follo), en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), klatret over, (på utsida av gjerdet, som går, langs riksveien).
(Selv om jeg, (som er eldst), prøvde å få han, til å ikke gjøre dette ‘stuntet’, husker jeg.
For å si det sånn.
Og Ove sin lillesøster Heidi, var vel også med, til Berger-kafeen, den dagen, (sånn som jeg husker det).
Og muligens også Ove og Heidi sin yngre søster Susanne.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
På siste halvdel, av 80-tallet.
Så var min yngre halvbror Axel, på et par besøk, (fra Oslo), hos meg, (i Leirfaret), på Bergeråsen.
Og ihvertfall en gang, så gikk Pia, Axel og jeg, til Berger-kafeen.
Og da gjorde Axel, (som er født, i 1978, så han var vel bare noe sånt som 8-10 år gammel, på den her tida), litt narr, (husker jeg, at jeg syntes).
For Axel hadde med seg, 20 kroner.
(Eller om det var 50 kroner).
Og så stod han, og liksom ‘erta’, (eller sleit ut), kafe-dama, (bak disken), da.
(Noe sånt).
For han sa sånn: ‘En av de’.
Og så: ‘En av de’, osv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg kjenner ingen av foreldrene, til den drepte, (må jeg innrømme), men så bodde jeg, på nabostedet Bergeråsen, (og ikke på selve Berger da), for å si det sånn:
Det kan muligens ha vært, på Kafeen der, at de hadde, disse Taffel Sticks-ene, som min stesøster Christell, pleide å spise, (på 80-tallet).
(Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost).
Og da har det nok vært sånn, at Christell har ‘mast’, på folk, som skulle, til/ved kafeen.
(Som for eksempel hennes halvbror Viggo Snoghøj/Snowhill, (som er 10-15 år eldre enn henne vel), som pleide å trene, (på et treningsstudio), i ‘Kafe-bakken’, (heter det vel).
Eller Viggos yngre bror Jan, (eller en av kameratene, i gjengen hans).
Eller min far).
Om: ‘Gidder du å schjøpe med Taffel Sticks for meg?’.
Det var utfor det stupet her, at min onkel Martin Ribsskog, kjørte ut på motorsykkel, på slutten av 70-tallet vel, sånn at han bakpå døde.
(Men min onkel kom ganske greit fra det vel).
Og det var også over det stupet her, at min fetter, Ove Christian Olsen, gikk over, på _utsida_ av autovernet.
(Eller et gjerde var det vel kanskje).
En gang jeg og Ove og hans søstre Heidi og Susanne, gikk til Berger-kafeen, (fra farmora vår på Sand sitt hus, noe som vi ikke gjorde så ofte, for det var ganske langt, bare for å kjøpe godteri, og det var en butikk på Sand), for å kjøpe godteri, da vi var unger.
(Vi ble, mer eller mindre, sendt av Oves far Runar Mogan Olsen).
Jeg måtte kjefte på Ove, for å få han til å komme over på riktig side av autovernet igjen.
Hvis han hadde mista taket, så hadde han falt 20 meter ned.
Kanskje han prøvde å få meg til å herme, og så ville søstra hans Heidi, ha dyttet meg ned?