Det her er fra en Facebook-samtale (som jeg publiserte på bloggen i 2020) med broren til han som satt bakpå (da onkel Martin hadde sin første MC-ulykke):
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Men jeg har likevel opplevd, å nesten bli kjørt ned, mange ganger, i Oslo, av disse el-sparkesyklene.
Og jeg har tidligere bodd i Oslo selv.
(Fra 1989 til 2004).
Og da var det ingen som hadde hørt om el-sparkesykler.
Men det dukket etterhvert opp bysykler.
Og disse var vel først gratis, før de seinere kosta penger, å leie.
(Noe sånt).
Og disse bysyklene hadde egne stativer, (husker jeg), blant annet utafor Oslo City.
Så noe lignende hadde kanskje vært en fordel, også for disse el-sparkesyklene.
(Istedet for at de står/ligger overalt, på fortauene.
For å si det sånn).
Det er vel forresten også sånn.
At det heter seg, at de som sykler osv., på fortauene, (samt politihester og biler i gågater), ikke skal kjøre fortere, enn vanlig ganghastighet.
Så disse el-sparkesyklene, burde muligens hatt, en slags maks-hastighet, på 5 eller 10 km/t.
(Noe sånt.
Ihvertfall hvis det er sånn, at hvem som helst kan leie de.
Uten å ha noen form for opplæring, og uten at det er noe krav, til alder, (eller promille-test), for å leie disse syklene.
For å si det sånn).
Da blir det kanskje ikke like skummelt, hvis de fulle/uerfarne sjåførene kjører ned folk, (noe som skjer rimelig ofte, ihvertfall så skjer det nesten-ulykker, hele tida, for å si det sånn).
Som jeg har skrevet om, på blogg/i memoarer tidligere.
Så var det sånn, at min mor Karen, min stefar Arne Thomassen min lillesøster Pia og jeg.
Vi bodde i Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen, fra våren/sommeren 1974 til sommeren 1975.
(Noe sånt).
Og mens vi bodde der, så var vi, på minst en helgetur, til min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på Sætre.
(Og jeg bodde også, hos Ingeborg og Johannes, (Pia var hos vår fars foreldre), i en ukes tid, rundt et år tidligere.
Da min mor og Arne Thomassen var på charterferie, til Mallorca.
Og Ingeborg satt meg til å leke/vente, i andre etasje, like ved en bratt trapp, (ned til første etasje).
Husker jeg).
Dette var om våren/sommeren.
Og Pia og jeg, lekte utafor huset, (Ingeborg og Johannes bodde på et byggefelt), i Sætre.
Og vi lekte, med en slags nabogutt.
(Det var nesten som at vi lekte, i en slags sandkasse.
Men det var kanskje et nytt byggefelt.
Så det var noen bare jord-flekker her og der, (som vi lekte i/ved), da.
Noe sånt).
Bestemor Ingeborg gjorde seinere et poeng av, (nå og da), at Pia og jeg hadde tatt en slags ‘lur revansj’, ovenfor gutten, som gjorde et eller annet kødd, da.
(Noe sånt).
Og jeg lurer nå på, om den gutten, (som Pia og jeg såvidt ble kjent med, i 1974 deromkring), kan ha vært Stein.
Det var min stesøster Christell som fortalte meg, at Ole Tonny var død, (husker jeg).
Dette var i vannsengbutikken til min far og hennes mor, (i Tordenskioldsgate, i Drammen).
(Jeg gikk på en gjev ‘krem/elite-plass’, (for de ti beste Nordre Vestfold-elevene), på Gjerdes handelsskole, (på datalinja), i Drammen, dette skoleåret, som var det året jeg var russ).
Og jeg trodde først ikke på det.
Hvordan kunne noen dø, (på vei hjem fra skolen), på en sånn strekning, hvor folk vel sjelden kjørte fort, (på grunn av den fine fjordutsikten osv.).
(For å si det sånn).
Men det klarte visst Ole Tonny.
(Som var litt umoden, må man vel si.
Han lekte med biler, (rundt meg), i klasserommet vårt, (i musikkrommet, som var klasserommet vårt i sjette klasse).
Husker jeg).
Christell sa at noen på bussen hadde sagt, at Ole Tonny var død.
Men Christell gikk jo på skole i Holmestrand, (for hu kom ikke inn i Sande).
Og dette sa hu jo i Drammen.
Men hu hadde kanskje dratt innom, på Bergeråsen, (en omvei på 3-4 mil, hvis man skal fra Holmestrand til Drammen, (og mellom Holmestrand og Drammen går det forresten tog)).
Men det kan ha vært sånn, at Christell sa dette, på fredagen.
Og at hu hadde vært hjemme på Bergeråsen, (i sin mor Haldis sitt hus i Havnehagen), på torsdagen, (og derfor hørt dette på bussen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når jeg ser artikkelen øverst i bloggposten.
Så tenker jeg, at Ole Tonny, (som bodde i Olleveien, på Nedre, på Bergeråsen), muligens skulle måke snø, for noen gamlinger.
Og at han derfor var stressa, når han skulle hjem fra skolen.
Og at han derfor fikk sladd, i noe snø/slaps, som var fra det samme uværet, (som han skulle rydde etter).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og Ole Tonny ble da muligens delt i to, (av lyktestolpen).
(For å være litt makaber).
Og så ligger visst den ene delen begravet i Gjøvik, og den andre delen på Ringerike.
(Som man kan se i det øverste PS-et.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det vil også forklare, at Christell sine bekjente, kunne se, (fra bussen), at Ole Tonny, var død.
Hvis det lå en del inni bilen, og en annen del utafor bilen, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Spørsmålet er kanskje også, hvorfor Kairo, (Ole Tonny sin lillebror Kai Runar), ikke kunne måke den nevnte snøen.
Han var kanskje bare med som linselus, i artikkelen øverst i bloggposten.
