Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok – Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)
Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.
Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.
Noe sånt.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.
Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’.
(Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).
Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.
Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.
Så sånn var det.
Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.
Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).
Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.
Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.
Så den festen ble helt mislykka da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.
En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.
(Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.
Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.
Men men).
På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.
Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, ‘Erik Ribsskog’.
(Og så sa hu noe sånt, som at ‘for et (fint) navn’, eller noe.
Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.
Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.
Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.
Men men.
Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.
Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.
(Espen Melheim lo vel, av den her ‘scenen’ da, var det vel.
Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).
Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe ‘hot’, eller noe.
Men det var ei dame, ihvertfall.
For å si det sånn).
Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).
Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.
Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.
Hvem vet.
Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen ‘tjukk’ dame, som het Linda).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.
Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.
(Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).
Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.
Camilla Skriung.
Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.
Sammen med sin venninne Annette vel.
(Noe sånt).
Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg ‘snakke med’.
Noe sånt.
På den festen i Leirfaret 4B da.
Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.
Men men.
Uansett hvem som var på den første festen.
Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, ‘bakenfor’ Svelvik sentrum der.
Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.
Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).
Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.
Så satt hu ene ‘kommunist-dama’, på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.
Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.
Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.
Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.
Så jeg sa vel fra om det her til Pia.
Som bare lo litt av det vel.
Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.
Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.
Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.
Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Og da begynte hu Heidi senere å ‘messe om’, husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.
Noe sånt.
Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.
Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.
Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.
For Pia hadde jo også prata litt ‘dritt’, om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.
At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.
Og ikke var noe ‘snill mot’ da, (var det vel at søstera mi sa).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.
Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.
At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.
Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.
Hvis jeg husker riktig.
(Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.
Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.
En eller annen lærte meg å lage sånne ‘snus-kuler’ da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.
Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.
Det ville jeg også.
Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.
Det er mulig.
Men men.
Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.
Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.
Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.
Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.
For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.
Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.
Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.
Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.
Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.
For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.
At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.
Noe sånt
Så sånn var det.
Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.
Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.
Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.
For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.
For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.
Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.
Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.
Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.
Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.
Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.
Det nevnte jeg ikke noe om.
Og jeg sa vel ikke ‘hei’ engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.
For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.
Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.
Mens jeg bodde på Bergeråsen.
Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.
Må jeg si.
Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.
Som en taxi.
Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.
Og hu kjørte ganske fort.
Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.
Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.
(Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).
Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.
For Lene Andersen kjørte ganske fort.
Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.
Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.
Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).
Og ingen sa noe.
Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.
Men at de i bilen også lot som ingenting.
Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.
Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.
Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.
Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.
Så sånn er nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Tom Bråten dro meg med på en fest.
På Berger.
Ved arbeiderboligene der et sted vel.
Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.
Som prata åpent om, om de skulle ha sex.
Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.
Også kom de ned igjen.
Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.
(Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.
Det husker jeg ikke sikkert.
Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.
Noe sånt).
‘Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen’, sa Tom Bråten, (var det vel).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.
Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.
Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.
Men men.
Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.
Siden han lot meg bo alene, osv.
Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.
Så sånn var det.
Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for ‘Bromma’), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.
Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.
Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.
(Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig).
Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.
Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.
Da holdt jeg kjeft.
Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.
En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.
Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.
Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.
Sånn at jeg ble stående der alene da.
(Som en fjomp, eller noe, må man vel si).
Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.
Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.
Mens han gliste.
Og mens han sa A men ikke B vel.
Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.
Men det gadd jeg ikke da.
For jeg var litt full.
Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.
Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.
Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.
Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.
Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.
Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.
For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.
At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.
Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.
Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.
Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.
(Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.
Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.
Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.
Det veit jeg ikke.
Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.
(Eller noe).
Det er mulig.
Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.
Men men.
Så sånn var det).
Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.
Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.
(Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).
Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et ‘gammelt ektepar’, eller noe.
Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.
Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.
Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.
(Siden hu var søstera mi).
Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.
Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen ‘True Faith’.
Og på baksiden, så var det en sang, som het ‘1963’, som jeg syntes var fin, husker jeg.
Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.
Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.
Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.
Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).
Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.
Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.
Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.
Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.
Det er det vel ikke så lett for meg å si.
Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.
Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.
For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.
Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).
Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten ‘Leirfaret 4B-sangen’ det.
Kan man vel kanskje si.
Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.
(Sånn som det virka for meg ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.
Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.
I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.
Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.
Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.
Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.
Så jeg er litt skeptisk til han.
Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)
Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
Og som jeg kjøpte til slutt da.
Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.
Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.
På grunn av kjøretimer osv.
Men det var bare noe føleri, mener jeg.
Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.
Så sånn var nok det.
Men men).
Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.
Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.
Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.
(Husker jeg at han sa en gang vel).
Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.
Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.
Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.
Det var ei jeg aldri møtte vel.
Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.
(Uten at de var kjærester vel, men likevel).
Jan sa en gang, når jeg var på fest der.
At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.
Og lukta på de, på en tidligere fest der.
Så der foregikk det, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.
Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.
Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.
(Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).
Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.
For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.
Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.
For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.
Men men.
Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).
Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.
Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.
Fra Borgheim da.
Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.
Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.
Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.
‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).
Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.
Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).
For Kenneth Ek og vennene hans da.
Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.
Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.
Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.
Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).
Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.
Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).
Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.
Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.
Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.
Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.
Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.
Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.
Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.
‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.
Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.
Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.
Og ikke Cecilie Hyde.
Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.
Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.
Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.
Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.
(Noe sånt).
Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.
Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.
Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.
(Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).
Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.
(For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.
Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).
Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.
Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).
Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.
Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.
Noe sånt.
Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).
Vi lå med klær på da.
Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.
Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.
(Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.
Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.
For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.
(Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.
Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.
Noe sånt).
For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.
Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.
Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.
Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.
Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.
(Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).
Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.
Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.
Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.
Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.
(Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).
Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.
Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.
Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).
Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.
Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.
Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.
Noe sånt.
(Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.
(For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).
Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.
(Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).
Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.
Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.
Noe sånt).
Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.
Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.
Dette var svart Boss deo-spray.
Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.
De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.
Noe sånt.
Men Cecilie Hyde, (var det vel).
Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.
Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.
Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.
Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.
Så lå hu dama der ennå.
Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.
Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.
Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.
(Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).
Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).
Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.
Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.
En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.
Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.
Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.
Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.
(Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.
Som han dro med andre folk på da.
Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.
Det er mulig.
Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.
For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.
Dette var nok i juni 1989, eller noe.
For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.
For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.
Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.
Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.
Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.
Han lurte på hva jeg gjorde der.
Jeg sa at jeg bodde der.
Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.
Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.
Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.
Og kjørte da.
Også kjørte også Winnem og dem.
Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.
Den første gangen, så hadde jeg fri.
Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.
(Siden det her var Depeche-gjengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.
Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.
Noe sånt.
Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.
Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.
Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.
(Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).
At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.
Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.
Så sånn var det.
Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.
Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.
Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.
Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.
Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.
Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.
Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.
(Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.
Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.
Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.
Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).
Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.
Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.
Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.
For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.
Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.
Så sånn var det.
Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.
(Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).
Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.
Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.
(Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.
Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.
Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).
(Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).
Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.
Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.
Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.
Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.
Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).
Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.
Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.
Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.
Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.
Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.
(For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.
Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.
Men men).
‘Et knull’, sa hu Heidi da.
‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Da skjønte jeg ikke noe.
Hva var grunnen til at Pia skreik?
Det var spesielt.
Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.
For å roe det ned litt da.
Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.
(Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).
Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.
Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.
Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.
(Noe sånt).
Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)
(Som ikke var stiv, for å si det sånt).
Også gikk hu ganske raskt ut i stua.
Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).
Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.
(Som hu ikke forklarte i detalj om).
Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.
Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.
Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.
(I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).
Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.
Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.
Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.
Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.
Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.
Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?
Hva var det Pia dreiv med egentlig?
Det kan man lure fælt på, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.
Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.
Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.
(I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.
Noe sånt.
Men men).
En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.
Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.
Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.
Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.
De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.
Men men.
Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.
Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.
Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.
Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.
En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).
Som Pia sa at hadde anoreksia vel.
Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.
Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.
Hu hadde visst flytta til Sverige.
Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.
‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.
Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.
Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.
Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.
Noe sånt.
(Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.
Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.
Til de Berger-folka på festen vel.
At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.
Noe sånt.
Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).
Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.
Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.
Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.
Og at Kjetil var så ‘søt’ da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.
Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).
Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.
(Like ved Fossekleiva fabrikker).
Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.
Men jeg hadde aldri vært inne der før.
Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.
(Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).
Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.
Det gikk i hjemmebrent og øl vel.
Noe sånt.
Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.
De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.
Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.
Og det samme gjorde han karen da.
(De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.
Noe sånt.
De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).
Men men).
Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.
Muligens han Stian.
Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.
Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.
Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.
Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).
Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.
Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.
Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.
Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.
Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.
Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).
Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.
Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.
Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.
‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.
Så han visste hvem hu var.
Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.
Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.
Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.
For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.
(Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.
Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.
Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.
Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.
Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.
Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.
Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.
Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.
(Inne på Samhold der da).
I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.
Hva vet jeg.
Det er mulig at jeg tok feil og.
Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.
Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.
Så sånn er det.
Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)
Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.
Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.
Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.
(Ved Åssida kanskje.
Noe sånt).
Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.
(Istedet for Willassen).
Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.
Som jeg skjønte da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.
Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.
Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.
Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.
Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.
Noe sånt.
Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.
Det var Nazi-musikk, tror jeg.
Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.
Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.
Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.
Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.
Så det var lett å bli smittet av dem liksom.
For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.
Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.
Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.
Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.
En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.
Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.
Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.
Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.
Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.
Vi sov alle tre med klærna på da.
Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.
En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.
Gjennom søstera mi da.
Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.
Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.
Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.
Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.
Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.
Når vi skulle dra derfra, eller noe.
Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.
Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.
Som ikke åpna da.
Men men.
Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.
Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.
Men men.
Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.
Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.
Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.
I bomull.
En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.
Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.
(Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).
Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.
(En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.
I en spisepause, eller noe, antagelig).
Jeg var ikke helt sikker på den jakka.
Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).
Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.
Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).
Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.
Noe sånt.
Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.
Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.
‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.
(Som var lilla, med skrift og sånn på da).
Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.
Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.
Men nærmere Torget.
(En Carlings-butikk var det kanskje.
Noe sånt).
Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.
Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.
Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.
Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.
(Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).
Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.
Men men.
Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.
Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.
Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.
Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.
Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.
Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.
Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.
Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.
(Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.
Noe sånt.
Men men).
Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.
På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.
Det var vinter, så det var mørkt da.
Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.
Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.
Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.
Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.
Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.
Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.
Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.
(Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).
Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.
Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.
Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.
Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.
Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.
Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.
Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.
Så sånn var det.
Men men.
Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.
Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.
Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.
Noe sånt.
Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.
Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.
Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.
De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.
Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.
Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.
(Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.
Noe sånt).
Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.
På Bragernes-sida vel.
Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).
Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.
‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.
De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.
(Hvis det ikke var en annen fest).
Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.
Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).
Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.
Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.
At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.
Noe sånt.
Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.
Da ble jeg litt irritert husker jeg.
Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.
Da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.
(Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.
En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.
Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.
Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.
Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 45: Enda mer fra sommeren 1988, (del 4)
Han italieneren, som foreldrene våre, babla om, at Pia og jeg måtte være med, på campingferie, forresten.
Han sa også noe om at han likte lyshårede damer, (enda mora mi hadde brunt hår).
Og han mente at jeg sikkert likte mørkhårede jenter.
Sånn hadde ikke jeg tenkt på før.
Og hvorfor han snakka om lyshårede jenter, det veit jeg ikke.
For hverken mora mia eller Pia var jo lyshåret.
Men men.
Da vi kom hjem fra den ferien, med den ‘campingbilen’, (en Folkevognbuss), til han italieneren.
Så var Pia oppe hos meg, husker jeg.
Og så hørte vi på den Rock Steady Crew-kassetten, på stereoanlegget, til faren min.
(Dette var vel sommeren 1984 vel, hvis jeg skulle tippe.
Sommeren 1983, så var jo Pia og meg, i Nevlunghavn, på besøk hos Ingeborg og Johannes.
Og sommeren 1985, så var jeg jo på min første språkreisetur, til Brighton.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Mens Pia og jeg, satt i sofaen, oppe i Leirfaret 4B der.
Så dukka plutselig Christell opp.
Mens den ‘Me and Baby Brother’-sangen, som han italieneren likte, var på da.
Og da sa Christell det, at den var fin den kassetten da.
Noe sånt.
Så Christell og han italieneren, de hadde altså samme musikksmak da.
(Siden de likte den samme sangen, mener jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg skrev om det, at det stod noen bilvrak, med knuste vinduer, på veien, inn til Blindvann der.
Det skjedde også en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og gikk på barneskolen eller ungdomsskolen vel.
At det stod en bil, på bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet, i retning Sande der.
Og den bilen, den hadde fått slått inn alle rutene og lyktene, osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg gikk i sjuende eller åttende klasse vel.
Noe sånt.
Så ga faren min meg en eske, med vinterhansker, for gutter.
Som hadde ‘falt av en lastebil’, sa han.
Som han kjørte bak, hjem fra Drammen, eller noe.
Og da fikk jeg beskjed om det, å bare gi sånne handsker da, til folk jeg kjente.
Det var vel tjue par handsker, eller noe, som jeg fikk da.
Og jeg ga vel noen til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, osv., mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj, han ble etter nabodama, sammen med ei med lyst hår, fra ei bygd som heter Åmot vel, oppe i Buskerud et sted, tror jeg.
En gang, så ble jeg dratt med, av hu fra Åmot da, og Christell og Pia, for å se en film som het ‘Tootsie’, (om en mann som kledde seg ut som en dame), på en av kinoene, i Drammen.
(Jeg tror at de kinoene i Drammen, het Saga og Snorre kino, eller noe.
Men jeg er ikke helt sikker.
Det er noen år siden jeg var på kino i Drammen, for å si det sånn.
Men men).
Da vi kjørte fra Bergeråsen og inn på Svelvikveien, ved Berger skole.
Så spurte hu fra Åmot, hvem det var, som stod i busskuret der.
‘Ole Christian Skjellsbekk’, sa vel Christell da.
(Han som gikk i klassen min, og som var i Stavern, på det diskoteket, nede ved havna der, den gangen Pia fikk herpes, da hu ga munnsex, til en soldat, eller noe vel, der nede da.
Sommeren 1988 vel.
Så sånn var det).
‘Han var kjekk’, sa hu fra Åmot da, (ei som var 4-5 år eldre enn meg vel, eller noe).
‘Ja’, sa vel Pia og Christell da.
Så de tre damene/jentene, de var svake for Ole Christian Skjellsbekk, med sitt mørke hår, (husker jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gadd ikke å se den filmen, for jeg syntes det var litt på kanten, å se en film, om en mann, som ville være dame da.
Så det slapp jeg da, av hu fra Åmot.
Så jeg gikk bare rundt i Drammen, og kikka litt vel.
Og kjøpte meg kanskje en hamburger, eller spilte på spilleautomater, på en burgersjappe, som lå på Bragernes der da.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg husker at Christell og jeg, (og muligens også Pia), var på kino, i Drammen en annen gang.
Da sa noen i filmen, at ‘ingen kler en grønn genser’, (på engelsk da).
Også viste jeg Christell genseren min, som var grønn da.
Og da lo Christell fælt, husker jeg, av en eller annen grunn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, skoleåret 1988/89, så var jeg på en russekro, oppe i Hokksund eller Vikersund, eller noe.
Og der, så møtte jeg hu fra Åmot.
Hu sa det, at jeg burde komme meg bort fra familien min vel.
Jeg svarte noe greier da, i farta.
Og da sa hu det, at ‘det har du hørt av Jan’.
Så da måtte jeg innrømme det, at det nok var sant da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Min søsters venninne, Cecilie Hyde, ville være med på denne russekroa, enda hu ikke var russ, (selv om hu var født det samme året som meg).
Hu fra Åmot, hu gikk hjem fra den russekroa da, da jeg dukka opp der.
Så sånn var det.
Av en eller annen grunn.
Men men.
Jeg måtte også henne i Oslo, et år eller to etter dette, og hu sa hei og hilste da, nederst i Karl Johan, var det vel.
Men etter det, så har jeg ikke sett henne mer.
Hu reagerte på det en gang, at jeg ikke ville være lenge nede hos Haldis, en julaften.
Men heller ville være hjemme alene.
Og da måtte faren gå opp til Leirfaret 4B og overtale meg, for å få meg til å gå ned igjen da, til Havnehagen og til Haldis igjen da.
Men det ble jo bare som noe kunstig.
Jeg trivdes ikke så bra der.
Så det var ikke en hyggelig julaften, husker jeg.
Da var det nesten bedre å sitte aleine hjemme, foran TV-en og spiste noe julegodteri kanskje og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, sa forresten det, en gang, som jeg var på besøk, da hu bodde i Nevlunghavn.
At pizza, (som var favorittretten min, som tenåring, altså Pizza Grandiosa), det var bare ‘vomfyll’.
Så bestemor Ingeborg fulgte med og visste hva den nymoderne maten inneholdt av næring da.
Det er helt sikkert.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, under Svelvikdagene, sommeren 1988 vel.
Så gikk jeg rundt der, uten at jeg fant noen å prate med vel.
Alle folka der stod liksom i klikker da.
Og jeg fant ikke noen klikk, som jeg hørte hjemme i da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt deppa nesten, av å henge der da.
Men jeg fant hu Rose Marie Baltersen da, (hu pene, fra Sande, som hadde gått i klassen min, i første klasse, på videregående, altså cirka et år, før det her).
Og hu stod i en klikk da, som det mest var gutter i vel.
Og hu fikk jeg en klem av da, husker jeg.
Men jeg kjente ikke de andre folka, som hu stod sammen med der.
Og jeg tenkte at en av dem kanskje var typen hennes, eller noe.
Så jeg hang ikke med de da.
Men da stakk jeg bort til noen nabo-ungdommer av meg, som bodde i de trygdeboligene da, som nesten omringet Leirfaret 4B, hvor jeg bodde da.
Og da fikk jeg bli med de, på fest, hjemme hos Lille-Oddis og de da.
Men Lisbeth Mikalsen og ei jeg tror var søstera til Lille-Oddis.
De fant seg to kavalerer, hvorav en av de, hadde 18-års dag vel.
De tøffe kara, (som jeg ikke visste hvem var).
De ble også med da, på den festen.
Og hu søstera til Lille-Oddis og vel også Lisbeth Mikalsen, de lå på et soverom, og knulla vel, med de to tøffe kara da, som hadde 18 års dag.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg husker at jeg satt på kjøkkenet der, sammen med blant annet Rikhardt Mikalsen, (broren til hu Lisbeth Mikalsen da, som var på det soverommet der, og ‘peisa’ vel, mens jeg satt på kjøkkenet der da.
Og det satt vel noen enda yngre gutter, enn han Rikhardt, på det kjøkkenet også, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da de var ferdige, med å knulle vel, på det soverommet der.
Så stakk de to tøffe gutta vel.
Og da, så ville Lisbeth og hu søstera til Lille-Oddis, de ville bli med ned, til meg der.
Så satt vi i stua mi, i Leirfaret 4B, vi tre da.
De to jentene satt i sofaen og jeg satt i den ene stolen da.
I den lyseblå sofagruppen, som faren min, Pia og jeg, kjørte ned med en stol fra, til Danmark da, den romjula, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen.
Plutselig, så kom Christell inn døra der, i full fart, midt på natta da.
Hu stilte seg i stua, og begynte å prate til de to jentene, i sofaren.
‘Du har pulesveis’, eller noe, sa hu til hu søstera til Lille-Oddis da.
Jeg reiste meg opp fra stolen og stilte meg like ved Christell, for å prøve å skjønne, hva den her skrikinga hennes, oppe hos meg, midt på natta, skulle være godt for.
Men Christell svarte ikke noe, til meg da.
Hu bare skreik og kjefta på de to jentene i sofaen da.
UTen at jeg skjønner hva Christell hadde med å kjefte, på de, som jo var gjestene mine der, må jeg vel si.
Men men.
Christell stakk ihvertfall, uten å forklare noe.
Og etterhvert så stakk de to andre jentene og.
De sa vel ‘hadet’ ihvertfall tror jeg.
Det var mer enn Christell sa, for å si det sånn.
Så det var en veldig merkelig opplevelse, vil jeg si.
Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, og hadde jo klint med to jenter, (ei fra Oslo og ei fra Hammerfest), nede i Brighton, tidligere den sommeren da.
(Skikkelig råklining og, med tungekyss osv., i fylla, husker jeg).
Og nå hadde jeg til og med klart å få to jenter, i passende alder, inn i stua mi, en sommernatt, til søndag vel.
(Selv om vel minst en av dem allerede hadde pult fra før, den natta.
Men men).
Men når jeg liksom prøvde å roe dem ned, og når jeg liksom trodde at jeg skulle ha lykken med meg, å få snøre i bånn, som man vel sier.
Så kommer altså Christell, (som da var noen måneder fra å fylle 16 år vel), brasende inn i stua mi, midt på natta, mens hu begynte å kjefe og klage, på de to gjeste-damene mine, som var et år eldre enn Christell vel.
De var på klassetrinnet under meg da, Lisbeth Mikalsen og hu søstera til Lille-Oddis da, (eller hva hu var igjen. For hu bodde ikke på Bergeråsen, da jeg flytta dit. Men hu flytta vel til Bergeråsen noen år seinere, så jeg fikk ikke helt med meg hvem hu var. Hu bare dukka opp der liksom, må jeg vel si, at det virka som, for meg da. Men men).
Og de to jentene, i sofaen, de turte ikke å si noe, til Christell.
Enda Christell bare var en person.
Og de to i sofaren var et år eldre da, enn Christell da.
Men hva det her egentlig var om, det skjønner jeg ikke.
Men cirka ti minutter etter at Christell dukka opp der, så stakk jo de andre jentene og.
Så jeg hadde først tre pene lyshårede jenter, som var 1-2 par år yngre enn meg, i leiligheten.
Og 10-15 minutter seinere, så hadde alle de tre jentene gått igjen, uten at jeg skjønte så mye, av grunnen til hvorfor de plutselig stakk da.
Så der kan man se det, at ikke bare Pia prøvde å kontrollere sex-livet mitt, og kontakten min med damer.
Faren min klagde en gang, som naboen min hadde sagt, at jeg hadde hatt damebesøk, en kveld.
(Enda det bare var Ulf Havmo, (som hadde langt uklipt hår), og søstera mi Pia).
Og Christell ødela altså også for meg, når det gjaldt damer, og jagde damebesøk, som jeg hadde, om nettene da.
Uten at jeg skjønner hvorfor, at dem skulle ødelegge for meg da.
Men jeg måtte jo også bo alene, i Leirfaret 4B og Hellinga 7B, fra jeg var ni år.
Så dem hadde vel noe vendetta mot meg da, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men hvorfor Christell dukka opp, i leiligheten ‘min’, midt på natta.
Det veit jeg ikke.
Hu hadde kanskje fått høre det, at de to jentene, var hos meg, av noen av de unge gutta, som var hos Lille-Oddis og dem, den kvelden, som de jentene pulte de gutta, som feira 18 års dagen sin da.
Hva vet jeg.
Det er kanskje noen andre som skjønner, hva som egentlig skjedde der.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Christell, Pia og meg, vi var også på døvekurs, oppe hos kusina vår Lene, (som var datter av onkel Håkon og tante Tone), i Havnehagen da.
(De på skrått nedenfor Espen Melheim og dem cirka, litt lenger opp i Havnehagen da).
Så sånn var det.
Det var ganske mange døvekurs-dager, som vi var på.
Dette var vel mens jeg gikk i sjuende klasse kanskje.
Og Pia og Christell gikk i femte klasse.
Noe sånt.
Pia og Christell de var kjempeflinke, til det her døvespråk-greiene.
Det var nesten bare jenter, på de kurskveldene, og alle, (untatt Pia og Christell), var døve da.
Så jeg syntes nesten at det var litt flaut, å være med, på det her.
Det var onkel Håkon, som nærmest presset meg, til å være med, husker jeg.
(Borte hos Ågot en gang da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Christell og Pia, de bodde jo på samme rom da, tror jeg.
Så det øvde fælt da, etter skolen, nede i huset til Haldis der da.
Mens jeg, jeg var ikke så ivrig, til å øve.
Så jeg lærte mest døvealfabetet, husker jeg.
Pia og jeg, vi forklarte det, at det fantes sånne tavler, som man kunne skrive på, og så viske bort igjen, det som man hadde skrevet.
(Som vi hadde sett i lekebutikkene, i Larvik, eller noe da).
Og da sa en av lederne, for døvekurset, at vi måtte kjøpe med noen sånne tavler, for henne.
Så skulle vi få penger da.
Noe sånt.
Men jeg så et par ganger, i lekebutikken, på Lyche varemagasin, i Drammen, etter sånne tavler.
Men jeg klarte ikke å finne det.
Dette var vel sånn som ikke var i grunnsortementet, til lekebutikkene, kanskje.
Lekebutikkene forrandrer vel kanskje de varene de har inne til salg, hele tiden.
Det veit jeg ikke helt.
Jeg har ikke jobbet i noen lekebutikk så.
Men Matchbox-biler, der har de kanskje hele tiden.
Mens sånne tavler det har de kanskje bare innimellom da.
Hvem vet.
Jeg klarte ihvertfall ikke å finne noen sånne, i Drammen.
Det var noe Pia og jeg, hadde sett, i Larvik, da vi bodde der, som barn, mener jeg å huske.
Så det er mulig at hu kurslederen, ble sur, siden jeg ikke fant noen sånne tavler da.
Hvor man skrev med en sånn plastikkpinne, også kunne man viske all teksten bort, ved å skyve på et håndtak da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så hvis noen som leser det her kapitellet, har noen sånne tavler, (som jeg forklarte om ovenfor), hvor man kan viske ut det man har skrevet, på lager.
Så send de til døveskolen i Holmestrand.
For da er det muligens en hjelp da, i hverdagen, for døve unger/ungdommer.
Siden det noen gang kan være vanskelig å finne papir, å skrive på, i farta, hvis det er noe.
Men hvis man har en sånn tavle, så kan kanskje de hørende ungene, forklare på den da.
At en døv unge og en unge som ikke kan tegnspråk, kan ha en samtale, på en sånn ‘viske-tavle’ da.
Det var noe sånn vi prata om, på den første kursdagen der vel.
Jeg lærte ihvertfall døvealfabetet, som jeg vel husker delvis enda.
(Jeg kom til ‘f’ ihvertfall).
Og en gang, så var vi på besøk, på døveskolen, i Holmestrand.
Jeg husker at jeg stod utenfor skolen der ihvertfall.
(En skole som var litt oppe i ‘lia’ der, sånn som jeg husker det).
Og jeg husker at jeg stod i en stor gruppe unge ungdommer der.
Hvorav de fleste var døve, og bare Pia, Christell og meg, var hørende vel.
En døv gutt, var skikkelig populær da, husker jeg.
Så det var ikke bare å komme der, å hevde seg, selv om man var hørende da, skjønte jeg.
Men men.
Dette var hjemmebanen til de døve skjønte jeg, så der gikk det nok mest i døvespråk, og jeg som hørende, (som ikke var så flink, til å lære døvespråk), jeg sleit litt da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia sa jo det en gang, til meg, i Leirfaret 4B, noen år etter det her, at grunnen til at Lene ble døv, var at onkel Håkon, hadde spilt så høyt på stereoanlegget sitt, da Lene var baby da.
Noe sånt.
Men men.
(Jeg vet ikke om det var mora vår, som hadde fortalt Pia det her.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Jeg husker det, at for å si navnet, til en døv, så holdt det å si den første bokstaven, i navnet da.
Jeg måtte huske den første bokstaven, på alle de døve jentene da.
Men jeg hadde visst glemt Lene, en gang, husker jeg.
Så da lo alle de døve jentene da, når jeg glemte å vise tegnet ‘L’ for Lene da.
(Selv om jeg synes at de lo litt vel tidlig.
Før jeg liksom fikk sjangsen, til å vise riktig tegn.
Så det er mulig at det var noe lureri.
Hvem vet.
Men men).
En gang, mens jeg bodde i Hellinga 7B.
(Et sted jeg flyttet fra, før jeg ble elleve år).
Så jeg var altså ni eller ti år, da dette skjedde.
Det som skjedde, var at bestemor Ågot, bestefar Øivind, onkel Håkon og tante Tone.
De skulle alle ned til Rhodos, en sommer.
Jeg, (som var 10-11 år), skulle passe på den et halvt år yngre vel, kusina mi, Lene(!).
Så jeg har faktisk jobba som støttekontakt for døv person, i en drøy uke vel.
Dette var en sommer, husker jeg, (det var ihvertfall ikke snø da).
Så det var vel sommeren 1980 eller påsken 1981 kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Tegnet for ‘mamma’ og ‘pappa’, på døvespråket, det er forresten å ta seg på nesetippen, for ‘pappa’ da vel, og på siden av nesa, for ‘mamma’.
Noe sånt.
Så jeg kunne litt døvespråk, den uka, som jeg skulle passe på Lene.
Men nesten ikke noe.
For dette var _før_ døvekurset da.
Så jeg var nok for ung, til å være ‘reservepappa’, for Lene da.
Men men.
Lene sov vel i dobbeltsenga til faren min, mener jeg å huske.
For faren min sov nede hos Haldis da.
Og jeg sov i min enkeltseng da, som var i det samme soverommet, som senga til faren min da.
Så Lene og jeg, vi sov i samme rom, som 10-11 åringer da.
Men jeg tulla ikke med henne, sånn som Tommy gjorde en gang, husker jeg, da han tok av henne alle klærna osv.
Mens han lå oppå henne på gulvet.
Jeg prøvde å være snill mot Lene da, siden hun var døv, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi skulle på sirkus, i Drammen, faren min, Lene og jeg, da jeg passet på Lene.
Men det sirkuset var seint på dagen, så vi var der når de bygde teltet, husker jeg.
Så det ble for lenge å vente.
Jeg måtte henge med Lene da, mens faren min jobbet nede på verkstedet.
Jeg husker at Lene og jeg, vi leste tegneserier, borte hos Ågot.
Og det var et album som jeg hadde der, som het ‘Hakke Hakkespett og Lykkevannet’.
Som jeg syntes var artig da.
Og som jeg lot Lene lese.
Også tulla jeg med Lene, og helte noe suketter oppi et glass, og lagde liksom sånn salgsbod da, utenfor huset til Ågot.
Også skreiv jeg ‘Lykkevann 1 krone’, på en plakat da.
Og da kjøpte Lene et glass sånt Lykkevann da, husker jeg.
Det var den eneste måten jeg klarte å kommunisere med Lene på da, omtrent.
Å skrive sånne plakater, osv.
Men man kan se det på ansiktet, til den som er døv, litt, om de er rolige og sånn.
Så jeg måtte liksom se på trynet hennes da, og prøve å tolke grimasene hennes og sånn, for å finne ut om hu var fornøyd da, osv.
Men men.
Så jeg har altså vært en slags støttekontakt, for to av søskenbarna mine.
Nemlig Lene, som var døv, da jeg var sånn ti år vel.
Og Ove, som var fra Follo, noen år seinere, da han skulle plukke jordbær da, i åkeren til familien Sand, på Sand.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter at bestefar Øivind var død.
Så flytta bestemor Ågot, inn på det gamle rommet, til faren min.
(Et rom som var over gangen for kjøkkenet, husker jeg).
Av en eller annen grunn.
Og da ble det plassert minst en køyeseng, inne på det gamle ‘hoved-soverommet’ der, husker jeg.
Men men.
Og Tommy og meg, (og kanskje flere av oss søskenbarna da).
Vi skulle av en eller annen grunn, sove over der, en gang, husker jeg.
Og jeg hadde jo rimelige komplekser, fordi jeg var en av de siste, i klassen min, som kom i puberteten da.
Vi hadde jo seksualundervising, på skolen.
Og vi lærte det, at også guttene fikk større brystvorter, (mener jeg å huske, ihvertfall), i puberteten da.
Og jeg var vant til å være klassens ‘racer’, i matte, og sånn.
Så jeg syntes det var så flaut, å være treit, i puberteten.
Så jeg lurte på det, om jeg var mindre utvikla, enn fetteren min Tommy, (som var fem år yngre enn meg), også.
Så jeg la merke til at han hadde fått ganske store brystvorter da, (til å være en gutt, mener jeg).
Men det hadde ikke jeg fått enda da vel, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer på det, om til og med Tommy, (som var født fem år seinere enn meg), fikk hår på tissen, før jeg fikk det, sommeren 1987.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men det som var, det var at Tommy, han merka det da, at jeg liksom kvakk til da, da jeg så det, at han hadde begynt å komme i puberteten, (før meg da).
‘Du så på puppen min’, sa TOmmy da, etter at han hadde krabba oppi senga si, ovenfor meg da, i køyesenga da.
Men da svarte jeg ikke noe, for da syntes jeg at det ble så flaut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øivind døde vel sommeren 1983 vel.
Så dette her var kanskje seinere i 1983 da, eller i 1984 da, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men nå begynner klokka å bli 24, her på hostellet.
Så jeg få skrive mer, på det her kapitellet, en av de neste dagene, eventuelt.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 44: Enda mer fra sommeren 1988, (del 3)
Til mitt forsvar, for hvorfor jeg gjorde raid, nede hos Haldis og dem, da jeg var i tenårene.
Så var jeg sinna, siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og siden jeg noen ganger fikk mindre gaver, enn for eksempel Christell, når Haldis og faren min hadde vært på Danmarkstur, og så videre.
Og Pia og Christell, de gikk også noen ganger inn i huset ‘mitt’, når jeg ikke var hjemme.
Det fortalte Store-Oddis, (en av naboene, i Leirfaret), meg ihvertfall en gang, husker jeg.
Store-Oddis, han fortalte meg også det, at Ole-Tonny, (som døde i en bilulykke, i skoleåret 1988/89), og lillebroren hans, kallt ‘Kairo’.
De hadde også vært inne i leiligheten min, i Leirfaret 4B en gang, (som jeg ikke hadde vært hjemme), fortalte Store-Oddis meg.
(Uten at jeg vet hvordan han visste det, at jeg ikke var hjemme.
Men men).
Da gikk jeg opp til Ole-Tonny og dem og kjefta, husker jeg, da Store-Oddis fortalte det her.
Ole-Tonny og de, de bodde i Olleveien, og det var ikke ofte, at jeg var oppi der.
Men men.
Jeg tok en rask sjekk, i videofilm-hylla, i reolen, på rommet mitt.
Og jeg syntes det var veldig få filmer der da.
Så jeg trodde at Ole-Tonny og Kairo kanskje hadde rappa noen filmer.
Men det hadde de ikke, fortalte de meg.
Etter det, så gadd jeg ikke å stresse noe særlig mer, med å ta opp filmer, og så videre.
For det ble som noe stress, å huske hvem som hadde lånt hvilken film.
(Det er mulig at det var Christer Sandum, som hadde lånt de filmene.
For han var hos meg en gang, fra Svelvik, (hvor han flytta til, fra Bergeråsen).
Og lånte filmer, en sommer vel, rundt 1987 vel.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Og jeg hadde jo også hørt det, av Christell og Pia, før julen 1987, (var det vel), at Pia hadde hatt en abort, nede hos Haldis.
Så det var kanskje derfor, at jeg kikka litt rundt, på rommet til Pia.
For jeg lurte på hva som foregikk der nede.
Min halvbror Axel, han flyttet jo til faren sin, Arne Thomassen, da Pia flytta til Bergeråsen.
Arne Thomassen og hans nye samboer, (fra Oslo), Mette Holter.
De var en gang, på besøk, hos Haldis.
Og jeg leide jo et rom, en gang, av dem, i Oslo, i skoleåret 1990/91.
Og da fortalte Mette Holter meg litt, av hvordan hun opplevde besøket, hos Haldis og dem.
Hu sa at hu syntes synd på Pia, som bodde der, som en slags ‘Askepott’, mener jeg hu sa.
For Christell var liksom som søstrene til Askepott da, Tutta og Mathilde, som fikk penere klær og sånn.
Mens Pia måtte nøye seg med færre moteklær da, og så videre.
Christell var liksom som en prinsesse nesten, mens Pia var som en Askepott-versjon av Christell nesten da.
(Kanskje fordi at Christell hadde en rik far på Vestlandet, og hun hadde også to eldre storebrødre, nemlig Jan og Viggo, og også en storebror, Bjørn Humblen, på Vestlandet da).
Hvem vet.
Og faren min hadde jo fortalt meg det, at Holter og Thomassen, skulle dukke opp på besøk, nede hos dem, i Havnehagen.
Så da jeg så det, at bilen til Thomassen og dem, (en Ford Scorpio muligens), stod nede hos Haldis og dem.
Så gikk jeg en tur ned dit da, fra Leirfaret 4B da.
Og da, så hadde visst faren min sagt det, (sa Mette Holter, en gang, iløpet av det året, som jeg bodde hos dem i Oslo), når han så meg, at, ‘der kommer den jævelungen’.
Så faren min hadde kalt meg jævelunge da.
Så det var ikke noe hyggelig, å få høre, husker jeg.
Jeg visste ikke det, at faren min kalte meg sånne ting.
(Hvis ikke Mette Holter jugde da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel var også ihvertfall en gang, på besøk, hos meg/oss, på Bergeråsen.
Det er mulig at han bodde på det gamle rommet mitt, i Leirfaret 4B.
Det er mulig.
Jeg husker en gang, (en søndag vel antagelig), som Pia, Axel og meg, gikk til Berger-kafeen.
Og vi møtte mange biler, som tuta på oss, for å hilse, husker jeg.
(Dette kan vel ha vært sommeren 1988 kanskje.
For jeg mener det, at en av bilene som tuta, ble kjørt av Odd Einar Pettersen.
Og han var vel født i 1970, så det kan vel ikke ha vært før 1988 ihvertfall.
Siden han vel må ha fått lappen, i 1988 da.
Men men).
Axel kommenterte vel det, at alle bilene tuta da.
Men det var vel fordi at Berger var et lite sted, hvor alle kjenner alle, hadde jeg nær sagt.
Og Pia hadde jo festa mye, rundt om i distriktet allerede, da hu var sånn 16-17 år.
Så alle visste vel hvem hun var, omtrent.
Og jeg hadde jo bodd på Berger, siden 1979, så mange visste vel hvem jeg var og.
Og når vi gikk der, og plutselig hadde fått en lillebror.
Da syntes vel folk at det var artig, å tuta da.
Hva vet jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
(Axel er altså sønn av mora mi Karen og Arne Thomassen, fra Nord-Norge.
Men det var min far, Arne Mogan Olsen, som var fra Berger, av foreldrene mine.
Så Axel har ikke vært så mye på Berger, som Pia og meg da, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det).
Axel er også født i 1978.
Så han er nesten som en attpåklatt, i forhold til Pia, (som er født i 1971), og meg, (som er født i 1970), da.
Så sånn var det.
Men men.
Og Axel hadde jo vokst opp, først i Larvik, hos mora mi.
Så bodde han hos Arne Thomassen og Mette Holter, som bodde i Drammen, bak Bragernes kirke, et sted, vel.
(Mener jeg at jeg har blitt fortalt).
Så flytta de til Parkveien, midt i Oslo sentrum, (ikke langt unna den israelske ambassaden vel).
Og Pia og jeg, vi var og besøkte dem der en gang, husker jeg.
Holters datter Kirsten Ancona, (som var to-tre år eldre enn meg vel), hu tok oss med til en lekebutikk, som var i nærheten av Parkveien der, husker jeg.
Axel har også seinere sagt det, (da jeg leide et rom av dem i Oslo), at en eldre kar, (som ikke var i slekt med dem vel), bodde sammen med dem, i Parkveien.
Kirsten Ancona har to eldre brødre.
Det er Erik Ancona og Bjørn Ancona.
De heter Ancona fordi at Mette Holter, (sa hu, det året jeg leide et rom av dem, på Furuset), hadde bodd hos Ancona mafiafamilien, i USA, og gått med ‘hot-pants’, sammen med ei tungvokst, (må man vel si), amerikansk dame, ved navn Victoria, (som ble kalt Vicky), som seinere flyttet til Trondheim.
Så sånn var det.
Men men.
På Berger-kafeen, så kunne man nesten merke det, (syntes jeg), at Axel hadde bodd i Oslo.
For han tulla med dama bak disken der, enda han vel bare var 11-12 år da.
Han sa sånn at ‘en av dem’, også venta han kjempelenge.
Også sa han ‘også en av dem’.
Han gjorde liksom narr, syntes jeg.
Det vanlige var vel å si ‘en krone av dem’.
Og så ‘en krone av dem’.
Men Axel, han tulla skikkelig da, og brukte kjempelang tid, på å kjøpe smågodt.
Han liksom halte ut tida da, og skulle bare være morsom, og det var liksom poenget med handelen, og ikke det å kjøpe godteri, virka det som for meg.
Så jeg ble flau over Axel og lurte på om det stod noen folk bak oss, som ble forbanna, siden Axel tulla sånn.
Og jeg lurte også på om kioskdama skjønte det, at Axel tulla.
(Og det er jeg ikke sikker på enda, om hu skjønte det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Men Axel hadde vel 30 kroner, eller noe, som han skulle kjøpe smågodt for, tror jeg.
Noe sånt.
Hvis det ikke var 100 kroner, som han hadde fått med seg.
Noe sånt.
Og jeg kjente jo ikke Axel så bra, siden han var vokst opp i Oslo, Drammen og Larvik, mens jeg bodde på Bergeråsen da.
Så jeg klarte ikke å få Axel til å oppføre seg ordentlig/normalt, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg kan også skrive litt om den gangen, som Pia og jeg, var inne og besøkte Axel og dem, da de bodde på Vestre Haugen. i Groruddalen.
Dette var mens jeg hørte mye på nærradio, husker jeg.
Så det var vel kanskje mens jeg gikk i sjuende eller åttende klasse kanskje.
Noe sånt.
(Eventuelt i niende klasse).
Vi skulle ta toget inn, fra Drammen, Pia, Christell og jeg.
Christell skulle ikke være med til Axel og dem.
Men Christell skulle besøke Solveig, (Haldis sin venninne, som var telegrafist, på Holger Danske, på den her tida, vel, og som seinere ble telegrafist, på Scandinavian Star, og som var på vakt, under den katastrofale brannen, på det skipet), som bodde på Holmen, (nedenfor Holmenkollen der), i Oslo da.
Pia og jeg, vi skulle egentlig ta toget, til Grorud vel.
Men jeg syntes det hørtes rart ut, at vi skulle ta toget, til Grorud muligens.
Noe sånt.
Eller, jeg hadde vel lyst til å gå på Spaceworld, (i Storgata), som jeg syntes var en artig butikk.
(og som ikke hadde dukket opp i Drammen enda da vel.
Men som jeg hadde sett reklame for, i Aftenposten kanskje.
Noe sånt).
Så jeg hadde lyst til å gå av toget, i Oslo Sentrum da.
(Selv om jeg ikke var kjent, i Oslo Sentrum, noe særlig.
Men vi var der på noen klasseturer, med ungdomsskolen, husker jeg).
Så jeg fikk med meg Pia, på å gå av toget, på Oslo S., eller noe.
Eller, jeg tror vi må ha tatt T-banen, og gått av på Jernbanetorget, eller noe.
For jeg mener å huske det, at Christell møtte Solveig, på Jernbanetorget T-banestasjon.
Og at jeg spurte Solveig om hvordan Pia og jeg, skulle komme oss til Grorud.
Da måtte vi ta T-banen, sa Solveig.
Før hun hastet avgårde, med Christell da.
(For jeg var kanskje ikke sikker på det, om toget gikk helt til Grorud.
For jeg trodde nok det, at togene fra Drammen ikke gikk lenger enn til Vestbanen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Og da fikk jeg med Pia, på å gå litt rundt i Oslo, i en times tid, og se litt på Spaceworld, og så videre.
Men jeg tror ikke det, at Pia hadde begynt på ungdomsskolen da, og dratt på klassetur, til Oslo.
For Pia begynte å klage vel, bare fordi at jeg ville gå å se litt på Spaceworld.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men men.
Så tok Pia og jeg T-banen til Grorud da.
Men da varte det og rakk, før Arne Thomassen dukka opp der, husker jeg.
Vi venta ved en matbutikk der, husker jeg, (etter å ha ringt dem og sagt fra da).
Arne Thomassen sa at det var feil, vi skulle ikke ta T-banen til Grorud, men toget til Grorud.
For Grorud Togstasjon og Grorud T-banestasjon, de lå langt fra hverandre da.
Togstasjonen, den lå nede i dalen der.
Og Grorud T-banestasjon, den lå oppe i den ene dalsida der vel kanskje da.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Axel og dem, så husker jeg det, at vi hørte på nærradio.
Og jeg kunne alle ‘jinglene’, husker jeg.
Noe Kirsten Ancona syntes var artig da.
Erik Ancona, (som Axel sa var ‘gæern’), dro meg med, på å gå tur, med en scafer, som han hadde.
Vi gikk opp mot Gamle Strømsvei der, tror jeg.
Ved bussholdeplassen ved Ellingsrudåsen der da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Erik Anonca, han sa det, at bikja til Hitler var ‘gæern’, for det hadde han kunnet se, på noen bilder som han hadde sett et sted, sa han.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Erik Ancona fikk også kjeft av mora si Mette.
For han hadde tulla med T-banen.
Han trodde han var på Furusetbanen, men så var han på Lambertseterbanen.
Så han kom seg ikke hjem da, fredagskvelden, eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Axel hadde masse kamerater der, og dem leika i kjellergangen, og en dør til en bod stod åpen, og der lå det et pornoblad, husker jeg at Axel viste meg.
Noe sånt.
Men men.
På lørdagen, så dro Mette Holter og Arne Thomassen, med Axel, Pia og meg, til Furuset Senter, for å shoppe litt, på senteret der.
Vi kjøpte mat da, i matbuikken, (som var en Mega vel).
Og så satt vi og spiste burger, (mener jeg å huske det var, ihvertfall), på Burger’n.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Axel sa også det, at en av naboene, på det stedet, (som het Vestre Haugen, og som bestod av terrasseblokker da).
De hadde sagt det, at dem hadde finere bil, enn Arne Thomassen, (som hadde Ford Scorpio).
Men så var det firmabil.
Som den naboen hadde da.
Så det var jo bare sludder, at de hadde finere bil da.
Jeg hadde vel aldri hørt om noen som hadde hatt firmabil, skal jeg være ærlig.
Så jeg måtte tenke litt på det her, skulle jeg være ærlig.
Men Pia og jeg, vi var jo vant til det, at faren vår hadde svære, nye amerikanere, med elektriske vinduer og air-condition, og også en helt ny Mercedes E230.
Så dette med Ford Scorpio, det hørtes vel kanskje ikke så imponerende ut, for oss.
Så å ta det så viktig, om den var finere enn en firmabil, eller noe.
Den krangelen var ikke noe som engasjerte meg så mye da.
Det virka vel kanskje litt spesielt for meg, å engasjere seg så mye i, om en Ford Scorpio var bedre enn den og den firmabilen da.
Jeg kan ikke huske at noen krangla sånn på Bergeråsen ihvertfall, av ungene, om hvem som hadde finest bil.
Kanskje når vi var i sandkasse-alderen.
Men jeg tok vel aldri sånne krangler, om at ‘pappaen min er mye sterkere enn pappaen din så’, så alvorlig.
Så det med den firmabilen og det, at dem tok det så viktig, det var vel kanskje litt latterlig kanskje men, hvis jeg skal være ærlig.
Men Pia og jeg lo ikke, husker jeg.
For Axel hadde vel alvorlig i stemmen, når han prata om det her da.
Så jeg ante vel det, tror jeg, at det her var rimelig alvorlige saker, å krangle om, i Groruddalen.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det lekte en del, i de kjellergangene da, hvor kjellerbodene var.
Så jeg tror ikke jeg var så veldig gammel.
Jeg gikk vel kanskje i syvende klasse eller åttende klasse da, eller noe.
Jeg sov vel på rommet til Kirsten Ancona, tror jeg.
Jeg mener å huske en hesteplakat, (eller en musikkplakat), eller noe sånt, tror jeg.
(Men det husker jeg rimelig vagt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi var jo også på minst en klassetur, hvert år, da vi gikk på ungdomsskolen.
Jeg husker at vi var på Teknisk Museum, (på Kjelsås/Frysja vel. Ikke langt fra der jeg seinere studerte, første året på NHI), et år.
Vi var også på Zoologisk Museum, hvor jeg husker at jeg likte gaupene og ulvene best vel.
(Av de utstoppede dyrene da).
Det var også et hode av en bison der vel, som hang på veggen, tror jeg.
Noe sånt).
Vi var også på Colusseum kino, en gang.
(En kino som var kjempestor, på den her tida).
Der så vi en film, som het Staying Alive, med John Travolta, husker jeg.
Noen av gutta i klassen, de kjøpte cider, på matbutikken, på CC, (var det vel), som var like ved Colusseum Kino, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi var også på vikingskipmuseet, på Bygdøy, et år, husker jeg.
Da dro vi sammen med minst en parallellklasse, husker jeg.
Jeg husker at jeg syntes at det vikingskipmuseet var litt kjedelig.
Det er mulig at jeg ikke så alle båtene der, osv.
Jeg gledet meg vel til å gå rundt, i Oslo, (noe som jeg syntes var artig.
For vi pleide å få tre timer, (eller noe), på hver Oslotur, hvor vi kunne gå rundt i byen og kikke, i grupper, på 3-4 elever da.
Så sånn var det.
Men men).
Så jeg ble lei av det museet, og gikk ut i bussen igjen.
Det samme gjorde ei jente, fra Svelvik, husker jeg.
Som het Tanja vel, og som var farget, og som var søstera til en kar, i en klasse over oss, eller noe vel.
Som jeg ikke kommer på navnet på nå.
Men men.
Så vi gikk ut i bussen da, og satt der, husker jeg.
Det er mulig at det var et rom der, som jeg ikke fant, på det museet.
Jeg så vel bare på et skip der, tror jeg.
(Noe sånt).
Så det er mulig at det var flere skip der, som jeg ikke så.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så det er et museum som jeg godt kunne tenke meg å se, en gang til.
Spesielt etter at jeg fikk høre om et vikingskip, som ligger gravd ned under en pub, i Meols, på the Wirral, like ved Liverpool.
For noen år siden, da jeg bodde i Liverpool da.
Og jeg var også da på en vikingkonferanse, i Chester, i 2010, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I niende klasse, så var vi på Heimevernsmuseet, (heter det kanskje?), på Akershus Festning.
Da var jeg også rastløs, husker jeg, og ville ut og se, i Oslo Sentrum da.
Men på Heimevernsmuseet, så måtte vi levere en besvarelse, som vi fikk karakter på.
Og vi måtte høre på han ‘Kjakan’, eller hva han heter, som fortalte da, om krigen.
Men jeg var så rastløs, siden jeg gledet meg til å gå rundt og se, i Oslo.
Så jeg gikk bort til lærerne, for å få et nytt skjema.
(Det var Jan Aakvåg og også han læreren som vi hadde i Sjakk/bordtennis valgfag vel).
Jeg klarte å få fasiten til han Sjakk/bordtennis-læreren, ved en misforståelse.
Jeg trodde det var et nytt skjema.
(For jeg hadde kanskje skrevet feil da, eller noe).
Og så stod jeg der plutselig, med fasiten, i hånda.
Jeg turte ikke å skrive for mye, etter fasiten.
Men Ditlev Castellan dukket opp, mener jeg, og ville låne fasiten da.
Så jeg ga den vel bare til han.
(Var det vel).
Og så gikk jeg litt rundt der og da, og skreiv noe greier da, på det skjemaet.
(Det var litt mørkt der kanskje.
Noe sånt.
Så jeg våkna kanskje ikke helt opp der.
Det er mulig.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var Espen Melheim, (var det vel), og meg, og en eller to til i klassen da.
Vi var på Clock Hamburgerrestaurant, nederst i Karl Johan, (der hvor det senere ble Burger King, den fra Døden på Oslo S. vel).
Og der, så husker jeg det, at noen Oslo-ungdommer, stod foran oss, i køen der.
Og da, så kunne vi Bergerfolka se det, at en gutt, rappa en walkman, fra ranselen, til en annen gutt.
Mens han smilte konspiratorisk, til ei jente, som vel også var fra Oslo da.
Så de virka litt sleipe, vil jeg si, de Oslo-ungdommene.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo litt vant med å være i Oslo.
Siden jeg ganske ofte pleide å være hjelpegutt, når faren min, dreiv og leverte køyesenger, i Oslo da.
Så jeg tulla litt en gang, husker jeg, og la noe popcorn, var det vel, på en fisk, som lå i en kasse, utafor en fiskebutikk, ved Youngstorget vel.
Og da, så kom det en sinna, ung mann ut, av fiskebutikken, og sa at vi måtte ta bort potetgullet, (eller hva det var).
For dem skulle selge fisken da, og ingen ville kjøpe fisken, hvis det var popcorn på den.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi spiste også pizza, fire av oss, husker jeg, på en pizzarestaurant, som lå i Akersgata, (cirka ovenfor Deichmanske Bibliotek der, husker jeg).
Det kosta 40 kroner, husker jeg, for en pizza, som var større enn en Grandiosa-pizza, mener jeg.
Og det var mye ost på pizzaen, husker jeg.
Og kanskje skinke.
Det er mulig.
Noe sånt.
Jeg mener at Frode Holm, var med da, da vi kjøpte pizza der.
Og så måtte vi krangle med klasseforstander Aakvåg, i klassens time, eller noe, en gang, noen dager seinere da.
For vi fikk jo da spist, for ti kroner, per person.
Og vi syntes det var billig da.
Og da sa læreren at det var ‘lite mat’, på pizzaen vår, som vi hadde spist, (selv om han ikke hadde vært der).
Noe sånt.
Det var ‘mye ost’, sa Frode Holm.
(Var det vel).
‘Ost er billig det’, sa Aakvåg da, så han ville ikke gi seg.
Men men.
Det var noen italienere, (tror jeg ihvertfall, hvis jeg skulle tippe), som dreiv den her pizzarestauranten da.
Og vi tulla litt, da vi skulle gå.
For det kom ingen å henta betalingen.
Så vi stabla opp fire tikronesedler, med tannpirkere.
Sånn at det ble noe slags byggverk nesten.
Også bare stakk vi ut av restauranten der.
Før det kom noen for å hente betalingen da.
For vi var vel ikke så vant med det, noen av oss, å spise på restaurant.
Ihvertfall ikke på en, hvor det ikke var norske folk, som jobba.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, på en sånn Oslotur, så dro jeg med noen folk, i klassen, innom en sengebutikk, ved Youngstorget, som het 1001 natt, (eller noe).
For der hadde jeg vært med faren min, og levert senger, en gang.
Og da ville jeg vise det da, for de andre gutta i klassen, at faren min sine senger, ble solgt i den butikken.
Og jeg husker ikke, om jeg fant noen senger, fra Strømm Trevare, i den butikken.
Men hu dama som jobba der, hu sa det, at jeg skulle be faren min om å ringe henne, husker jeg.
(Uten at jeg veit hva det var, som hu lurte på).
Så jeg var nesten på jobb, for Strømm Trevare, i Oslo, kan man nesten si, på en klassetur da.
(Selv om jeg ikke veit om hu dama i den butikken, ble sur, fordi fire litt usnobbete Berger-ungdommer plutselig dukka opp der, i butikken hennes.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på).
I niende klasse, så hadde Espen Melheim og jeg, litt uflaks, i Oslo vel.
Vi kjøpte burgere, på en hamburgersjappe, ikke langt fra Gunerius der vel.
Men vi var ikke så heldige, som vi var, da vi kjøpte pizza, et år før vel.
For vi ville heller ikke denne gangen kjøpe drikke.
For vi ville at pengene våre skulle rekke lengst mulig da.
Så derfor kjøpte vi heller drikke, i matforretninger.
Også ba vi vel om et glass vann hver, i den pizzarestauranten, tror jeg.
Noe sånt.
Men i den hamburgersjappa, hvor det jobba en pakistaner, som var litt opp i åra vel.
Der turte vi vel ikke å be om gratis vann, mener jeg å huske.
Men vi ville ikke drikke da.
Og da, så tok han kokken på skikkelig mye krydder, på burgerne, mener jeg å huske.
Liksom som for å straffe Espen Melheim og meg da.
Som bare ville at pengene våre skulle rekke lengst mulig.
Så han pakistaneren, han ble sinna på oss ungdommene da, fra Svelvik, siden vi ikke ville kjøpe drikke hos han da.
Virka det som.
Og det var vel nytt for oss, at folk i restauranter ble sure, hvis du bare ville ha mat og ikke også brus.
Vi hadde jo ikke noen restauranter på Berger heller, for å si det sånn.
Det var bare to matbutikker og en kafe der.
Men jeg tror ikke det var sånn, på Berger-kafeen, at de damene der ble sure, hvis du bare kjøpte pølse i brød.
Og ikke også cola.
Det kan jeg ikke huske å ha hørt noe om, ihvertfall.
Så det var kanskje multikultur da, det greiene der.
Så hvis man kjøper mat av pakistanere, så kan visst dem bli sure, for ting som ikke nordmenn blir sure for da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Eirik Lund, han kjøpte jo pølse i brød, med rekesalat, på Berger-kafeen, for mine penger, da jeg kjøpte luftgeværet, til han og tvillingbroren Arnt Lund.
Våren da jeg gikk i niende klasse vel.
Noe sånt.
Og jeg kan ikke huske det, at hu dama på Berger Kafeen, ble noe sur da, sånn som jeg kan huske det, ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Et år, så dro vi også på en klassetur, nedover i Vestfold der.
Skolen hadde leid en buss da, som vanlig.
Vi dro til Sjøfartsmuseet, i Horten, husker jeg.
Og etter det, så skulle vi ikke gå rundt i Horten, (av en eller annen grunn).
Neida, vi skulle gå rundt i Tønsberg.
(Av en eller annen grunn).
Der havna vel hele klassen, (Ihvertfall gutta, mener jeg å huske), på en hamburgerrestaurant, som jeg ikke husker navnet på.
Dette må vel ha vært mens vi gikk i åttende klasse, vil jeg vel tippe på.
(Men det kan jo ha vært i sjuende eller i niende og).
Vi begynte jo på Svelvik Ungdomsskole, høsten 1983.
Og var ferdige der, våren 1986.
Så dette må ha vært mellom høsten 1983 og våren 1986 da.
Grunnen til at jeg tenker på dette med årstallet.
Det er at den hamburgerrestauranten, i Tønsberg, den solgte faktisk Cherry-cola(!), (altså Coca Cola med kirsebærsmak da).
Av en eller annen grunn.
(Cherry cola har vel aldri blitt solgt, i annet enn import-butikker, i Norge, (tror jeg ihvertfall)).
Men nesten alle gutta, i klasse, de skulle vel smake cherry-cola da, mener jeg å huske.
Noe som var godt, mener jeg å huske da.
Den hamburgrestauranten, (som jeg ikke husker navnet på nå).
Den hadde to etasjer, og også en video-jukebux, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo skrevet om det. at jeg og noen andre unger, (må jeg vel kalle oss), på Nedre, på Bergeråsen, hadde en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet.
Dette var Tom-Ivar Myrberg, Gry Stenberg, Pia, Christell og meg.
Jeg husker at Pia flytta til Bergeråsen.
Da satt hu på, bak på Apache-sykkelen min, husker jeg.
Mens vi sykla rundt, i den gata, som Sylvia og Gry Johansen og Sissel Tysnes, og de, bodde i.
Pia satt på bak på sykkelen min.
Om Christell hadde sykkel, det husker jeg ikke.
Jeg kan vel ikke huske, å ha sett henne sykle, en eneste gang vel.
Selv om Gry Stenberg, hun hadde sykkel, husker jeg.
Men Pia, hun hadde ikke sykkel da, (ihvertfall ikke i starten), på Bergeråsen.
Så hu satt på bak på sykkelen min, husker jeg.
Og da trodde jeg det, at jeg kunne krasje i de andre da.
Men det ble jo vanskeligere å sykle, med Pia bakpå da.
For vi dreiv noen ganger og kræsja og.
(Selv om kanskje ikke jeg gjorde det).
Men Tore Myrberg, (som gikk i klassen under meg vel, og som var ganske lav/liten da), han kræsja en gang inn i siden, av sykkelen min, mens jeg sykla rundt, i den gata, med Pia bakpå sykkelen, husker jeg.
Så Tore Myrberg, han kunne manøvrere enklere da, siden han ikke hadde noe bak på sykkelen.
Og den smellen, den kjente jeg, sånn som jeg husker det.
Samtidig som at jeg ble litt skuffet, siden liksom Tore tok ‘innersvingen’ på meg, (og Pia), da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg pleide nemlig å være den som hoppet lengst, om vinteren, når vi hadde konkurranse, om å hoppe, på noen akekjelker, (som Haldis og mora til Myrberg-brødrene), kjøpte til oss, på sportsbutikken, på CC.
(Siden begge de jobbet på CC Elektro.
Jeg fikk faren min til å kjøpe en sånn kjelke for meg og.
For jeg ville ha det samme som de andre ungene da.
Jeg ble misfornøyd, og klagde, hvis jeg ikke fikk det.
Men men).
Og da, så pleide vi å kjøre, på de rattkjelkene, ned hele S-svingen noen ganger, husker jeg, om vinteren.
Noe som var veldig morsomt.
Men det var vel også farlig, vil jeg si.
Selv om vi aldri møtte noen biler, når vi kjørte sånn.
Men men.
Og nederst i Havnehagen.
(Ned mot stien til Ulviksletta og stranda der).
Så bygde vi hopp, en vinter.
Og da pleide alltid jeg å hoppe lengst, husker jeg.
(Kanskje fordi jeg veide mer, og fikk høyere fart, på kjelken.
I forhold til Tore og TOm-Ivar, som var ganske lave.
Hvem vet).
For da hadde vi en som målte hvor langt vi hoppa, og sånn da.
(Nemlig Tom-Ivar vel).
Så sånn var det.
Men men.
Og vi dro jo også på tur, til Svelvik, hvor Gry Stenberg dro oss med til bestemora si, dagen etter at Nicole vant Grand Prix, for Vest-Tyskland, som jeg har skrevet om tidligere.
Og vi lå også over, hos meg, noen ganger, i vannsenga, (med klær på da), og så videre.
Siden det ble sett på som kult da, å ha vannseng, på den her tida.
Så sånn var det.
Men men.
Men det som gjorde, at den her gjengen, tok slutt.
Det var det, at Christell en dag, skulle på kino, i Svelvik.
(For å møte noen gutter der, eller noe, vel).
Tom-Ivar sa det, at jeg måtte få henne til å ikke dra, eller noe.
Men jeg bare ga opp.
Jeg tenkte det var best å bare la henne få dra.
For ellers, så kom hu sikkert til å bli sur på meg, resten av livet, (eller noe).
Så jeg gjorde ikke noe.
Så sånn var det.
Men etter dette, så var det liksom ikke det samme da.
Med den her gjengen.
Så sånn var det.
Og Myrberg-brødrene, de flyttet så til Drammen, ikke så mange månedene etter det her vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, en sommer, så sa faren vår det, til Pia og meg, at vi måtte bli med mora vår, og hennes nye kavaler.
Som var en italiener.
På campingtur, med en campingbil, som han hadde da, (ifølge mora vår).
‘Campingbilen’, det viste seg å være en Folkevognbuss.
Og dit vi skulle dra, det var til en liten park/strand, (eller noe), i Tønsberg-distriktet, et sted vel.
Hvor det bare var vi som campa da.
Og Pia og jeg, vi hadde jo aldri møtt han italieneren før.
Så jeg ihvertfall mistrivdes, husker jeg.
En kar, som var ikke langt unna, der vi campet.
Nede ved vannet da.
Han tok fotografier av en danskebåt, (eller noe), som kjørte i Oslofjorden der da, husker jeg.
Det var en ferje som må ha kjørt fra Oslo, mener jeg.
For i Drammen og Holmestrand, (og i Tønsberg), så har dem jo ikke noen sånne bilferjer, (som går til Danmark osv. da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var skikkelig trangt, i den Folkevognbussen, husker jeg.
Når vi skulle sove, om kvelden.
Og mora vår, hu ville ikke ligge ved siden av han italieneren.
(Enda de liksom skulle være et par).
Så det var jo helt sykt.
Mora vår overlot til Pia og meg, å bestemme, hvem som skulle ligge ved siden av han italieneren.
Jeg tenkte det, at jeg måtte beskytte lille Pia, (som ikke hadde pupper eller noe enda da, sånn som jeg husker det).
Og ligge ved siden av han italieneren, jeg da, siden jeg var gutt.
Og siden mora mi var redd for han, virka det som, for meg.
Så burde vel ikke Pia ligge ved siden av han heller.
Tenkte jeg da.
Og det skjønner jeg, at mora mi ikke ville ligge ved siden av han.
For han begynte å ta meg på rumpa, mens jeg lå på magen der da.
Og så spurte han om jeg spilte fotball, siden jeg hadde så stramme muskler.
(Men grunnen til at jeg stramma musklene, det var at jeg var anspent da.
Siden jeg var sur på mora mi, siden hu ikke la seg ved siden av han kjæresten hennes da.
Men vi barna måtte ligge ved siden av han ukjente italienske mannen da.
Som jeg syntes var usymplatisk da.
Jeg sa vel ‘ja’, tror jeg.
Og etter det, så tok han henda til seg, han italieneren da.
Men Pia har seinere gjort narr av meg, for dette, et par år, (eller noe), etter det her da.
Men jeg tror nok at sjangsene er store, for at hu nok hadde blitt voldtatt, av han italieneren, hvis ikke jeg hadde lagt meg ved siden av han da.
Så jeg beskyttet liksom Pia da, (sånn som jeg tenkte det), mot han italieneren da.
Og hva fikk jeg igjen, av Pia?
Jo, det var bare latterliggjøring, noen år seinere.
Og mora mi, hu oppførte seg jo veldig dårlig da, syntes jeg, når hu ikke kunne ta seg av han kåte italieneren selv, på en campingtur, som hu hadde dratt med Pia og meg på.
Så søstera mi og mora mi, de var jo helt forstyrra, begge to, vil jeg nok si.
Når man tenker på oppførselen til mora vår, i den Folkevognbussen, til han italieneren.
Og når man tenker på latterliggjøringen, til søstera mi, noen år etter det her igjen da.
Så kan man vel si det, at kvinnene i min slekt, de er nok ikke så veldig snille, (kan man vel si).
Faren vår har nok kanskje ikke vært mann nok, til å få disse kvinnene i livet sitt, til å oppføre seg ordentlig da.
Samtidig med at jeg har vært ung da, og har vært et lett bytte, for å bli tullet med, av disse utspekulerte kvinnfolkene da, i slekta mi.
(Nemlig for det meste mora og søstera mi da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så kjørte vi ned til Larvik.
(Hvor mora vår bodde, på den her tiden.
På Tagtvedt da).
Men vi kjørte ikke til mora vår.
Men vi dro innom en platebutikk, i Larvik Sentrum, for å kjøpe en bursdaggave, til meg.
(Som har bursdag 25. juli).
Og jeg ønsket meg, (den nye vel), Rock Steady Crew-kassetten.
Som den platebuikken hadde da.
Så sånn var det.
Men men.
(Det var den kassetten med ‘Hey you the Rock Steady Crew’ og ‘Uprocking’ på, husker jeg).
Viggo Snoghøj, (som da bodde i Køge, i Danmark).
Han hadde sendt Christell en videokassett, med masse musikkvideoer på, husker jeg.
For Snoghøj hadde MTV, i Køge, og hadde tatt opp musikkvideoer, til sin lillesøster, på Bergeråsen, da husker jeg.
Christell skrøyt av at Viggo var snill/grei, på grunn av dette da, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Og vi så disse musikkvideoene, oppe hos meg, i Leirfaret 4B da, siden de vel ikke hadde video enda, nede hos Christell da, tror jeg.
Og den ene videoen, syntes både Christell, Pia og jeg, at var kul da.
Og det var den ‘Hey you, the Rock Steady Crew’ da.
Rock Steady Crew, det var en Hip Hop-gruppe, fra New York da.
De var en ‘breake’-gruppe, (altså en dansegruppe), fra New York da.
Men de hadde problemer, med å finne bra musikk, til å danse til.
Så de begynte å lage musikken selv, husker jeg.
Og hu som sang det var søstera, til en av medlemene, i den dansegruppa, husker jeg.
Men hu breaka ikke da, hu som sang.
Men de lette etter ei som kunne synge da, og det kunne hu søstera da.
Så sånn var det.
Og dette hørte jeg vel på nærradioene, tror jeg.
Ulf Havmo, han spredde det.
For han så også på de her musikkvideoene, (sammen med oss).
Og det var da jeg gikk i sjuende klasse vel, tror jeg.
At vi, (Pia, Christell og meg), hadde sett på noen musikkvideoer, og plutselig så var det en video da, som vi ville se flere ganger.
Og det var som noe veldig rart, for Ulf da.
At man kunne like en sang, så mye, at man spolte tilbake.
Så Ulf hadde ikke hørt om å spole tilbake før, tydeligvis.
For han prata dritt, om Pia, Christell og meg, på grunn av den her tilbakespolinga som vi dreiv med da.
Så Ulf han var kanskje ikke en så veldig lojal kamerat, av meg, vil jeg vel si.
Siden han prata dritt om meg, og Pia og Christell, for ting, som andre folk kanskje hadde syntes at var noe som var ganske vanlig.
Nemlig at vi spolte tilbake, hvis det var en sang vi syntes var kul da.
Vi kjedet oss kanskje litt, på Bergeråsen, siden vi var vant til å dra mye på ferie, og så videre.
Og vi våknet kanskje ikke helt opp alltid, av TV, og så videre.
Hva vet jeg.
For Pia og jeg, vi hadde jo blitt kidnappet, for eksempel, på 70-tallet, av faren vår og onkel Runar da.
Da vi bodde i Mellomhagen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så det var kanskje i sommerferien etter syvende klasse, (eller noe), at Pia og jeg, ble beordret på campingferie, med mora vår og han italieneren da.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi kjørte så ned til Lekeland, i Skien, mens vi hørte på den her Rock Steady Crew-kassetten da, på kassettspilleren, i den her Folkevognbussen da.
Så sånn var det.
Han italieneren, han sa det, at han syntes at den sangen, som het ‘Me and baby brother’, var så fin.
Men da hadde allerede Pia og jeg, vel blitt enige om det, at det var den ‘døveste’ sangen da.
(For jeg likte ikke det, at dem sang om ‘baby’, det syntes jeg var barnslig, husker jeg.
Men men).
Da vi gikk ut av bilen, på parkeringsplassen, ved Lekeland.
Så ble han italieneren borte, i en halvtime kanskje.
(Hvis jeg skal tippe, så var han vel på en do, på en bensinstasjon, og runka kanskje.
Noe sånt.
Men men).
Lekeland var ikke noe som hørtes så artig ut, i mine ører akkurat.
Jeg så vel på meg selv som en ungdom, siden jeg gikk på ungdomsskolen.
Og Lekeland, det var noe for barn, i mine ører.
Jeg hadde vel aldri vært der før heller.
Men jeg syntes det var artig, at de hadde mange Commodore-datamaskiner der, med spill osv., da.
For da kunne jeg bli ved datamaskinene der, mens de andre gikk rundt der, tenkte jeg.
Men så ikke.
Han italieneren, han dro meg bare med seg, i armen.
Jeg måtte subbe rundt der, i gruppe, sammen med han og mora mi og Pia da, skjønte jeg.
Så dette var jo en veldig ‘artig’ ferie, må jeg si.
Jeg ble befølt på rumpeballene, av en kåt og vel hårete italiener, i 40-50 årene vel.
Og jeg ble også dratt rundt på, som en bikkje, (eller noe vel), på et kjedelig Lekeland da, i Skien, dagen etter.
Så dette var skikkelig ‘hat’, som vi sa, da jeg var i militæret.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia og jeg, vi møtte han italieneren igjen, en gang, etter dette.
Dette var et år seinere vel.
Altså sommeren etter at jeg var ferdig med åttende klasse kanskje.
Noe sånt.
Da var vi en del tøffere.
For vi gikk rund i Larvik Sentrum, hvor vi hadde bodd tidligere da.
Vi var på en kafeteria, ved Larvik Torg, (over Narvesen der), som het Carina, eller noe, vel.
Vi var vant til å gå der, med mora vår.
Pia og jeg, vi spilte på et kronespill der, som mora vår hadde latt oss spille på, da vi var små da.
(En sånn Røde Kors-automat).
Så sånn var det.
Men men.
Da vi skulle gå ut av kafeteriaen, og ned trappa der.
Så dukka han italieneren opp, fra et bord, litt inne i kafeteriaen der da.
Han hadde kjent oss igjen.
Men jeg hadde ikke lagt merke til han da.
Jeg var ikke vant til å stirre på folk akkurat, når jeg gikk rundt i Larvik Sentrum.
Jeg var mest opptatt av kronespill og godteri og sånn da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Han italieneren, han sa det, at vi skulle hilse mora vår, (eller noe).
Vi svarte vel ikke noe, tror jeg.
Ihvertfall var det nok ikke mange ord vi sa, for vi likte ikke han italieneren noe særlig da.
(Ihvertfall ikke jeg).
Og så gikk vi ut igjen, fra den kafeteriaen.
Og vi prata vel ikke noe mer, om han italieneren, etter det her, tror jeg.
Før Pia latterliggjorde meg den gangen da, noen år seinere, i Leirfaret 4B, om at han italieneren hadde befølt meg da, eller noe.
Så sånn var det.
Men jeg lå ihvertfall på magen.
Så det var ihvertfall ikke pikken han tok meg på, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo på meg underbukse, for å si det sånn.
Men jeg hadde visst det, at han italieneren, skulle begynne sånn.
Så hadde jeg vel ikke tatt av meg olabuksa, vil jeg tippe på.
Og jeg var vel også sur på faren min, etter det her, siden han hadde beordra meg til å være med på denne korte campingferien.
(Vi lå vel bare en natt, i den Folkevognbussen.
Og så dro vi hjem til mora vår, etter den Lekeland-turen, uten han italieneren vel).
Så jeg var nok sur på begge foreldra mine, etter den her turen.
På faren min, siden jeg måtte dra på ferie, sammen med en ukjent italiener, selv om jeg ikke hadde noe lyst, til å dra på ferie, i en Folkevognboble, som jeg må si, at jeg syntes er litt for smal, for fire personer, til å sove, uten at de ligger som sild i tønne, nesten.
Men men.
Og jeg var også sur på mora mi, siden hu ikke tok ansvar, som voksen, på å ligge ved siden av han kåtingen da, (må man vel kalle han).
Så jeg ble vel nesten seksuelt misbrukt, må jeg vel si.
Siden han tok meg på rumpa/låra, utenpå underbuksa, han kåte italieneren da.
(Som vel kanskje også var homo da.
Han satt sammen med en mann, på den kafeteriaen i Larvik ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Men men.
Så sånn var det).
Så etter denne ferien, så har jeg vel ikke hatt så mye respekt, for noen av foreldrene mine, må jeg innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg må vel nesten ta med noe fra sommeren 1988 og, siden dette kapitellet egentlig er om denne sommeren.
Etter den gangen, som jeg ble slått ned, i Brighton, på Churchill Square der.
Så husker jeg en gang, helgen etter, eller noe.
Da lå det masse folk, med balltre osv., og gjemte seg, i flere timer, stille, i et blomsterbed, på den ene siden, (ned mot den gaten som går ned til spillehallene der), av Churchill Sq.
Jeg sa fra til kursleder Paul Wilkie vel.
Som var på torget der da vel.
Han visste om det ihvertfall, mener jeg å huske.
Men hvorfor de folka lå der, det veit jeg ikke.
Jeg veit ikke om det var den samme gjengen, som slo til meg, en uke før det her, eller noe.
Jeg gikk ned en trapp, der hvor de folka lå.
Så jeg hadde de rundt meg, på bakken, mens jeg gikk forbi da, en gang, husker jeg.
Så det var veldig spesielt, husker jeg.
Men de bare lå der, med balltrær osv. da., i flere timer vel, en lørdagskveld da, var det vel.
Det er mulig at dette var en annen gjeng, som skulle ta den første gjengen.
(Hvis de dukka opp).
Hva vet jeg.
Og hvorfor ingen ringte politiet, og fikk de til å fjerne den her gjengen, som man vel må si at oppførte seg truende vel.
Det vet jeg heller ikke.
Så det var rimelig spesielt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokka over halv et, her på hostellet.
Så jeg får avslutte skrivingen for i dag vel.
I morgen så må jeg vaske klær, og prøve å få gjort noe budsjettsarbeid.
Så jeg vet ikke om jeg får skrevet noe mer, på det her kapitellet, i morgen.
Jeg har flere notater her, ihvertfall.
Så jeg får ta ferdig de notatene, før jeg begynner å skrive om det siste året mitt, på videregående, da jeg var Gjerderuss, i skoleåret 1988/89.
Også får jeg skrive fra de siste notantene, (som ligger i en hylle, øverst i klesskapet mitt her, blant annet).
For det ble litt rot, i den notantblokka, som jeg har skrevet notater i.
Så jeg prøvde å rydde litt i den, og tok vekk noen sider derfra da, for å få den notatblokka til å bli mer oversiktlig.
Samtidig som jeg hele tiden kommer på flere ting, som skjedde, før jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.
Og jeg har lyst til å ta alt fra den tiden, før jeg flyttet til Oslo, i Min Bok.
Også får det som skjedde, etter at jeg flyttet til Oslo, det får være i Min Bok 2.
Så det blir nok en del fler kapitler, i Min Bok, med erindringer osv., før jeg begynner på Min Bok 2.
Og det er også mulig at jeg tar en pause, etter at jeg er ferdig med Min Bok.
Jeg får se hvor sliten jeg blir, av all den skrivingen.
Vi får se.
Jeg får det vel til, på en eller annen måte, regner jeg med.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 43: Enda mer fra sommeren 1988, (del 2)
Sommeren etter at bestefar Johannes døde, (var det vel, hvis det ikke var sommeren etter der igjen), så var Pia og meg, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Da hadde jeg med meg en metalldetektor, som jeg hadde kjøpt på postordre.
Den kosta bare 300 kroner cirka vel, og var kanskje ikke så avansert, men jeg klarte å finne noe, ihvertfall.
Jeg fant onkel Martin sin lommekniv, under en tremøbel-gruppe, et stykke opp i hagen der.
Jeg fant også en nøkkel til en hengelås, til en utebod.
Da begynte bestemor Ingeborg nesten å grine, for det var en nøkkel, som bestefar Johannes, hadde lett mye etter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg lette også en del oppe på en strand, ved siden av Gurvika der, som heter Kjærstranda vel.
Det var lite folk der, husker jeg, så dette var vel enten en del uker før eller etter fellesferien.
Katten Kitty var ikke med, husker jeg, så dette var nok etter at den katten døde da.
Så sånn var det.
Men, i Nevlunghavn, så er det et sted, som heter Mølen.
Og det stedet har jeg lest om, seinere, at der ligger det mange vikingegraver, osv.
Men det fortalte ingen meg.
Så den sommeren, så gikk jeg og leita på Kjærstranda, og fant bare bruskorker og kanskje et kronestykke, eller to, da.
Mens jeg istedet kunne ha lett der hvor det var vikinggraver, og kanskje funnet noen skatter, eller noe, der.
Hvis noen hadde fortalt meg om disse gravhaugene, som jeg leste om, på nettet, da jeg bodde i Liverpool.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia og jeg, vi pleide også å besøke bestemor Ingeborg, i Stavern, etter at hu flytta til et rekkehus der, i Herman Wildenweysgate, på midten av 80-tallet.
Vi pleide noen ganger å gå på et diskotek der.
Dette må vel ha vært sommeren 1987 eller sommeren 1988.
En av de, vil jeg tippe på.
Pia og jeg, vi var på diskoteket der.
Pia møtte en kavaler, (en litt kraftig kar vel, ihvertfall iforhold til meg, som var tynn. Og han var også noen år eldre enn meg vel).
Så gikk de to ut av diskoteket, en tur.
Så dukka overraskende for meg, Ole Christian Skjellsbekk, fra Bergeråsen, opp der.
Han hadde vært med noen folk, med båt, nedover på Sørlandet.
Og han sa det, at damene i Kragerø, var veldig fine, husker jeg.
Så kom Pia inn igjen da, etterhvert da.
Men seinere, (da jeg bodde i Oslo), så har Pia fortalt meg, at hu fikk herpes på munnen, av han litt eldre karen, fra diskoteket.
Så Pia ga han kanskje munnsex da, (eller hvordan sånn herpes smitter).
Hvem vet.
Og det var liksom ikke noe jeg kunne ha gjort heller, for å hindre dette.
For jeg kjente ikke han karen, og Pia bare sa at hu skulle gå en tur.
Det var ikke sånn at jeg bestemte over hva Pia gjorde.
Pia bodde nede hos Haldis, mens jeg var en gutt, som bodde alene, og ble nedtrykt av dette, samt av mobbing, på skolen, og fra familien da.
Og jeg er også bare et år og fem måneder eldre enn Pia.
Og Pia kom også i puberteten og debuterte også sexuelt, mange år, før meg.
Jeg debuterte sexuelt, i desember 1988 vel, (med Nina Monsen).
Mens Pia debuterte sexuelt, den gangen, som Kjetil Holshagen, Pia og meg, (og mora vår), var på Petter Wessel, og hu møtte han ‘Erik SOler’ da.
Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg.
Eller om det kan ha vært mens jeg gikk i første klasse på videregående.
Så Pia gikk på ungdomsskolen, da hu debuterte sexuelt da.
Og det skjedde cirka to-tre år, før jeg debuterte sexuelt da.
For Pia var tidligere i puberteten, enn meg, og hu var også mindre deprimert, (vil jeg tippe på ihvertfall), siden hu slapp å bli tynget ned av å bo aleine.
Så sånn var det.
Men men.
Hvordan jeg vet når Pia debuterte sexuelt.
Det er fordi, at jeg hadde et ‘raid’, i huset til Haldis og dem, høsten 1988.
Og da var det et eller annet, (kanskje at Pia hang med ‘Tina Turbo’, som hadde dårlig rykte), som fikk meg, til å raide Pia sitt rom, for en gangs skyld, istedet for Christell sitt rom da.
Men men.
Så sånn var det.
Pia sitt rom, så mye mer bomba ut, enn Christell sitt rom.
Pia hadde masse klær og annet, strødd ut over gulvet, på rommet sitt.
Og hu hadde ikke så mange fine plakater og ting, som Christell hadde, på sitt rom.
I alt rotet, til Pia, så fant jeg en konfekteske, som var trampet flat, og som lå midt på gulvet da.
Der lå det en sexdagbok, og en lapp, som Christell hadde skrevet.
På lappen fra Christell, så stod det ‘hva skal vi gjøre i England?’, (Hvor de var noen uker, før det her ‘raidet’), ‘skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.
Noe sånt.
Så Pia var nok ‘sjefen’ av Pia og Christell, vil jeg tippe på.
Siden Christell spurte Pia, om hva de skulle gjøre, i England da.
Så sånn var det.
Men men.
Pia hadde også en sexdagbok der, som jeg leste litt i.
Der stod vel det forklart, at hu hadde hatt sex, med han ‘Erik Soler’, mener jeg.
Og at Pia hadde syntes at det var ‘deilig’.
Noe sånt.
Men men.
Pia skrev også om noe sex i Svelvik, i sexdagboka si.
Det var om noe ‘hoppe av i svingen’-greier.
Og Pia hadde skrevet opp, at hun hadde sagt fra til gutten, (som jeg ikke husker noe navn på), at ‘det er siste gangen vi hopper av i svingen’.
Noe sånt.
Christell sa jo at Pia hadde hatt en abort, i Havnehagen.
Og det var kanskje etter det ‘hoppe av i svingen’-greiene, i Svelvik da, (var det vel, mener jeg å huske, at denne sexen foregikk).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia fortalte meg også det, høsten 1988, at en som het Kenneth, hadde vært ‘slem’, mot henne.
Dette var på en slalåm-samling, i Hemsedal vel, i regi av Berger Alpinklubb, (var det vel).
Og dette var kanskje i påsken 1988 da, eller noe.
Noe sånt.
Øystein Andersen hørte også dette, og dro meg med, til en fest, ved Berger-kafeen.
(Jeg vet ikke hva Pia mente med at Kenneth hadde vært ‘slem’.
Det sa hun ikke.
Og dette gjorde meg litt paff, for jeg var fortsatt jomru, på den her tiden).
På den festen, så satt han som nå er sangartist, fra Berger.
‘Jensemann’.
Han er sønn av en trailersjåfør, som fikk stjålet traileren sin, nedefor Barnehagen, (der faren min kjørte oppå siden av en haug, med firehjulstrekker, så det ble dype spor, som var synlige lenge).
Jeg fant vognkortet, da jeg gikk bort til Ågot, for å spise middag, en gang.
Det lå i grøfta. ved bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet, i retning Sande.
Så sånn var det.
Men men.
Så fikk jeg med Ulf Havmo og Carl Fredrik Fallan, (var det vel), til å gå opp til han trailersjåføren, og levere vognkortet da.
(For jeg visste ikke hvor dem bodde).
Og da fikk vi fem kroner hver, i finnerlønn, (etter å ha venta en stund da, uten å få noe finnerlønn, noe vi hadde forventet oss vel).
Så sånn var det.
Men men.
Han Jensemann, han nevnte også den episoden, mellom Kenneth og søstera mi da.
Pia hadde visst vært lett på tråden, eller noe, skjønte jeg.
Men han Jensemann gikk heller ikke i detalj, om hva som skjedde.
Og Jensemann og Kenneth, de gikk i klassetrinnet over meg.
Og spesielt Jensemann var en del kraftigere enn meg.
Så jeg var litt reservert, og spurte ikke, om noen fler detaljer, om hva som hadde skjedd.
Men det var altså min tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, som dro meg med på denne festen, ovenfor Berger-kafeen var.
Et hus jeg ikke har vært på besøk i, hverken før eller etter denne episoden.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men hvordan Øystein Andersen kunne vite at det var fest der.
Og hvordan han, (som var fra Lørenskog), kunne kjenne han Jensemann, det veit jeg ikke.
Jensemann satt vel også oppå meg, på skolebussen en gang, da jeg gikk i åttende, eller noe, vel.
(Hvis det ikke var en annen i den klassen da).
Men da sa ei jente i klassen hans, (Ellen Greftegreff?), fra, så han fikk ihvertfall høre det.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jensemann og Øystein Andersen, de ble litt borte der vel, på den festen.
Og noen andre også vel.
Jeg satt der litt, og prøvde å skjønne, hva som hadde skjedd, med søstera mi, på den slalomturen.
Jeg syntes det var litt merkelig, å høre om at søstera mi hadde hatt sex, med den og den da.
Så jeg satt der litt, i den stolen, i mine egne tanker da.
Så sånn var det.
Men men.
Plutselig, så var det noen folk, på kjøkkenet der, som lagde karsk.
Eller om de sa ‘kaffedoktor’.
De fortalte meg det, at man skulle legge en tiøring, i bånnen av kaffekoppen.
Og så helle på sprit, til man så tiøringen.
Noe sånt.
(Eller om det var at man skulle helle på kaffe, til man ikke så tiøringen).
Hvem vet.
Jeg fikk vel en sånn kopp, med karsk da vel.
Og så drakk jeg vel den.
Før jeg kom meg tilbake til Bergeråsen da.
Det var vel ikke så mye mer, som skjedde, på den festen, tror jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Bestemor Ingeborg hadde forresten et nabopar, som het Herr og Fru Holsæter, i Stavern.
Hr. Holsæter fiksa håret til Fru Holsæter, så jeg en gang, gjennom vinduet deres.
Men men.
Ei nabojente, som bodde ‘oppe i lia der’, på den andre siden av gaten.
(Ei blondinne vel).
Hu likte ikke bestemor Ingeborg.
Bestemor Ingeborg sa at hu likte bare å ligge på stranden og vise fram ‘pattene’ sine, eller noe.
Noe sånt.
(Med stranden, så mentes den ved militærleieren, i Stavern sentrum da.
Så sånn var det.
Men men).
Pia, mora mi og jeg, vi gikk også dit, en gang.
Og bare jeg gløttet litt på Pia, (som lå på stranda der, i en badedrakt, husker jeg), så var det veldig farlig da.
Jeg fikk visst ikke lov å hverken snakke eller se på Pia, skjønte jeg.
Så hvilken kultur mora mi og Pia har, det veit jeg ikke.
Men en norsk/norrøn jente, ville vel hatt på seg bikini, (og ikke badedrakt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Før mora vår flytta til Sande, så pleide Pia og jeg, å besøke henne, på Tagtvedt, en del ganger.
Da fortalte Pia meg det, en gang, i Holmestrand, (var det vel, hvor vi tok toget fra).
At hu hadde kjøpt seg en sølvring, hos en gullsmed da.
Og sølv, det er vel liksom nornønt, tror jeg ihvertfall.
Så Pia var kanskje norrøn da.
Hvem vet.
Men man kan jo ikke vite alt.
Og hvorfor Pia kjøpte den sølvringen, (til 20-30 kroner vel), det veit jeg ikke.
Men men.
Man kan jo ikke vite alt.
Så sånn var det.
En gang, så så jeg litt på Aina, (som bodde i huset ovenfor vårt, i Leirfaret 4B), og lillebroren hennes, som lekte, i en hage, eller noe, som var på forsiden av huset deres da.
(Dette var vel da jeg var sånn 12-13 år kanskje).
Og da, så fikk jeg bli med inn i huset deres litt, av Aina, (som gikk i klassen under meg da).
De hadde et ganske spartansk møblert hjem, vil jeg si.
Faren jobbet i Nordsjøen, mener jeg å huske.
Men det så ikke ut som at de hadde så mye penger, for meg, fra hvordan huset deres var møblert, osv.
(Men jeg kan jo ha tatt feil).
Aina viste meg en skillpadde, som de hadde.
Den hadde fått en sprekk, i ryggen, ettersom en kommode, (eller noe), hadde ramlet over den da, sa Aina.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Det var ikke så ofte jeg så hu Aina, (selv om hu bodde i nabohuset), og det var vel enda sjeldnere, at jeg snakket med henne.
Det hendte vel bare en 4-5 ganger kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Siden jeg flyttet til Bergeråsen, (og før det og vel), så husker jeg det, at jeg ikke likte Teskjekjærringa.
For hvis vi skulle til stranda, nedenfor henne.
Så kunne vi ikke kjørte.
For da kom Teskjærringa ut, og sa at det var ‘privat vei’.
(NOe som var tvilsomt, om var sant, skjønte jeg på faren min.
Veien var asfaltert ihvertfall.
Og hvis den var asfaltert, så var det vel kommunen som eide den, vil jeg vel tippe på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så en gang, da jeg var sånn 16-17 år vel.
Så fikk jeg hevn, (må man vel si), over Teskjekjærringa.
For min kamerat, på den tiden, Kjetil Holshagen.
Han hadde en kraftig batteridrevet sirene, som jeg fikk låne.
Så teipet jeg den, på en av de to radiostyrte bilene, som jeg hadde fått av faren min, da han var på to reiser, til USA, (jeg fikk først en gul og så en rød fjernstyrt bil vel).
Men men.
Så sånn var det.
Så tok jeg med den bilen, like før klokken 23, en kveld vel.
Også satt jeg på sirena, nederst i Havnehagen.
Også kjørte jeg den bilen, bort den ‘private’ veien da.
Og bort til huset, til Teskjekjærringa da.
(Ei dame som het Solveig, og som Haldis kjente, blant annet).
Også snudde jeg bilen, med fjærnstyringen da.
Også kjørte jeg bilen tilbake, til der jeg stod da.
Og Teskjekjærringa kom ikke ut engang.
Så sånn var det.
Enda det bråka rimelig fælt, av den sirena, må man vel si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en dag, en god del uker seinere vel.
Så stod hu Aina da, i vinduet, på soverommet sitt, (var det vel), en kveld, som jeg kom opp, fra et besøk hos Kjetil Holshagen vel.
(Vi pleide å diskutere data og elektronikk, osv., enten nede hos han eller oppe hos meg da).
Så sånn var det.
Og da sa hu Aina det, at jeg ikke måtte kjøre med den bilen så seint om natta.
For det bråkte så fælt, skjønte jeg.
Men hvordan hu kunne høre det, helt opp i Leirfaret, det veit jeg ikke helt.
Det var jo mange hundre meter, ovenfor der Teskjærringa bodde, for å si det sånn.
Men men.
Det var kanskje lillebroren hennes, som hadde sagt det, at det var jeg som tulla sånn med Teskjekjærringa.
For han lillebroren hennes, han var vel over alt nesten vel, på Nedre der vel.
(IHvertfall nedenfor S-Svingen).
Og det dukka med en gang opp en ‘bøling’, med unger og unge ungdommer da.
Når jeg dreiv og kjørte den bilen, nederst i Havnehagen da.
For noen spurte meg vel kanskje hva jeg skulle, når de så meg med den bilen, med sirene på da.
Men jeg husker ikKe om Kjetil Holshagen blei med.
Men det var ihvertfall en del unger, som så på, da jeg tulla sånn, husker jeg.
Men men.
(Dette var bare en impulshandling, som jeg fikk da.
Eller en ide jeg fikk, da jeg så at Kjetil Holshagen hadde en sånn sirene.
Også fikk jeg låne den sirena da, i noen dager.
Og så lada jeg batterier da, til den bilen.
Og så en dag, når alt var klart, (Og jeg huska denne ideen da).
Så dro jeg med den fjernstyrte bilen ut da, og tulla med å bråke da, utafor Teskjekjærringa der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1987, så sa forresten Haldis det til meg, en gang, som jeg gikk ned til huset deres, og hu lå og solte seg, topplæs, (med sine små skinnfeller, av noen pupper, må man vel kalle dem).
At jeg fikk ikke lov å kjøre ut med båten, den sommeren.
(Enda faren min hadde lært meg opp til å kjøre båten, sommeren før).
For det ble urettferdig, siden Pia og Christell, ikke var 16 år gamle enda.
Så det fikk ikke jeg lov til.
Men det dreit jeg i, husker jeg.
For hvis man skulle følge den logikken.
Så burde vel ikke Jan og Viggo, (Christell sine storebrødre), få lov til å ta lappen, før Christell ble 18 da.
(altså når de var sånn 25-30 år).
Sånn var det jo ikke.
De fikk jo begge lappen, da de var sånn 18 år.
(Før Christell ble ti år vel).
så det var jo bare noe sludder, fra Haldis.
Det viser at det var et slags apartheid, mot jeg, i ‘Haldis/Arne-familien’, vil jeg si.
Ikke bare måtte jeg bo alene, jeg måtte også vente lengre enn de andre, (ifølge Haldis), med å kjøre båt, etc.
Så det var jo bare tull og tøys, det som farne min og Haldis dreiv med, når det gjaldt oppdragelse av barn, osv., vil jeg si.
Haldis må jo ha vært litt forrvirret, vil jeg si, når hu klarer å prestere å si noe sånt.
Men hu hadde kanskje liggi for lenge i sola, det er mulig.
Haldis var veldig glad, i å ligge i sola.
Og hu hadde nesten alltid aluminiumsfolie, under seg, som hu lå på, for å bli enda brunere da.
Så det er ikke så rart kanskje, at Pia ble glad i afrikanere, når hu hadde Haldis som stemor.
For om sommeren så ble Haldis så brun, at man nok kanskje ikke ville blitt overrasket, hvis man hadde møtt henne, i Kongo, eller noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, da vi gikk på ungdomsskolen vel, så dro Carl Fredrik Fallan og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.
De dro med meg, opp til alpinbakken, ved Blindvann.
Men dette var i en sommerferie da, og det var jo ikke noe snø da, for å si det sånn.
Men Carl ville at vi skulle ligge i et telt der, øverst i slalombakken.
Vi skulle fiske i Fossekleiva, (eller hva den elva heter, når den renner, rett nedenfor Blindvann der).
Carl og jeg, vi gikk for å finne agn.
Og plutselig, ved elva der, så fant vi en fiskekrok, med 7-8 meitemarker på vel.
Noe sånt.
Carl trodde at det måtte ha vært hans lillebror, Hans Martin, som hadde lagt den kroken der.
Hvem vet.
Det var rimelig spesielt ihvertfall.
Det må vel ha vært avtalt spill, (av noe slag), vil jeg vel tippe på.
Hvorfor hadde Hans Martin Fallan lagt igjen en krok med masse mark der.
Og hvordan kunne Carl vite at det var broren sin fiskekrok.
Og hvordan kunne det ha seg, at vi tifeldigvis skulle finne den fiskekroken, oppe ved alpinbakken der.
(Dette var jo en halvtime å gå, eller noe, fra Nedre på Bergeråsen, hvor både Fallan-brødrene og jeg bodde.
Men men.
Så dette var nok noe lureri, av noe slag, vil jeg nok tippe på).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var ikke så glad i å bo i telt, så Carl og han andre, de måtte mase mye på meg, for å få meg med, på denne telturen.
Jeg hadde vel bare med sovepose, for jeg var sjelden i telt, og hadde ikke noe telt selv, hjemme i Leirfaret 4B.
Og primusen, den var ihvertfall ikke min, den var nok Carl og dem sin, vil jeg tippe på.
De var nok mye mer friluftsmennesker, enn det jeg var.
Selv om det hendte, på 70-tallet, at både faren og mora mi, (hver for seg), dro meg med på campingferier, i Norge, Sverige eller Danmark da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Carl fikk en fisk av noe slag der da, (en ørret kanskje), som vi liksom skulle pakke inn i aluminiumsfolie, og grille, på primusen da.
Men den fisken, den ble jo ‘aldri’ ferdig.
Så han Carl, han gjorde nok noe galt, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi kasta vel bare den fisken, tror jeg.
Og da klokka ble sånn 4-5 vel.
Så var jeg så lei av å ligge i det teltet, så jeg foreslo det, at vi skulle dra tilbake til Bergeråsen.
Og det ble de to andre med på.
Jeg husker ikke jeg sov noe i det teltet, det tviler jeg vel kanskje på.
Da hadde jeg vel våknet seinere enn i 4-5-tida vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det stod noen bilvrak, (som noen hadde skutt på vel), nede ved den veien, som går inn, i området der, fra ved Berger-kafeen der.
Og rundt der, så så vi også en rev, husker jeg.
Så det var vel det artigste som skjedde, på den litt spesielle telturen der, vil jeg si.
At vi så en rev, på veien tilbake, til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Men hvorfor dem skulle ha meg med på det her, det veit jeg ikke.
Jeg var vant med å ha en perfekt innstilt King Size vannseng.
Og strømmen var jo billig, på 80-tallet, så det var aldri noen som sa, at jeg ikke kunne ha ovnen på, eller noe.
Så jeg var jo ikke vant til å ligge i et telt, om natta og kaldsvette, (eller hva man skal kalle det).
Men men.
Så det her var litt spesielt.
De måtte mase mye, for å få meg med.
Og hvorfor de dro meg med på det her, (de to klassekameratene mine, Carl og Espen eller Ulf vel), det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kan skrive mer om hva som skjedde, da vi skulle på bestemor Ingeborg sin 70-årsdag, på hotell Wasiloff, i Stavern, sommeren 1987.
Christell ville ikke være med, i bilen, og hu gikk oppover Havnehagen, ved siden av bilen, da vi kjørte avgårde.
(Uten at jeg veit hva hu skulle).
De som var med på denne turen, det var faren min, Haldis, Pia og meg.
Vi kjørte innom mora vår, Karen, som var på et hjem, for nervøse/sinnslidende vel, ved Horten/Holmestrand et sted vel, (litt inn i landet).
Det var bodde det også en del andre pasienter, som Pia og jeg måtte hilse på.
Jeg var fremdeles en litt sjenert tenåringsgutt.
Men en kar der, var like sjenert som meg, husker jeg, enda han var i 20-årene vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Det var også en kiosk, like ved, der dette hjemmet var, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bestemor Ingeborg hadde leid et stort selskapslokale, på Hotell Wasiloff, som lå midt i Stavern.
Det var mange gjester der.
Jeg gikk i en tweed-dress vel, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, en del år før.
Begge min mormors brødre, fra Danmark, var der, med familie, tror jeg.
Men disse kjente jeg ikke så bra.
Jeg satt en del for meg selv der, husker jeg.
Men en av dem, (muligens Louis), satte seg ned, ikke langt fra der jeg satt, en stund, husker jeg.
(Louis det var han som var Stiftamtmann på Fyn, og som bodde på Odense slott, på den her tiden vel.
Men han som plutselig satt seg ikke langt fra der jeg satt, det kan også ha vært Anker Heegaard, (broren til Ingeborg og Louis), eller en annen, for alt hva jeg vet.
Men men).
Det var fri bar der, husker jeg.
Bestemor hadde betalt for at en dame, fra hotellet, skulle servere drinker, i et hjørne der, husker jeg.
Jeg gikk dit, og fikk en del vodka-drinker, husker jeg.
(Selv om jeg ikke var 18 år ennå).
Det var også diskotek i kjelleren der, husker jeg.
Og jeg fikk med meg Pia, for å gå å se litt, nede i diskoteket der, i noen minutter, husker jeg.
(Jeg var jo vant med diskoteker, fra da somrene jeg var språkreise i England, for eksempel).
Dette var i juni 1987, altså noen uker, før Pia og jeg, dro ned for å besøke tante Ellen i Sveits, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapitell.
Da vi skulle hjem, fra selskapet, så skulle bestemor Ingeborg sitte på med oss, hjem til seg selv.
(Vi kjørte henne hjem da, den ganske korte veien, hjem til Herman Wildenweysgate vel).
Jeg husker at jeg satt bak i bilen, og var litt full vel.
Faren min spurte bestemor Ingeborg, om Johannes var ‘kommunist’, husker jeg.
‘Ja’, sa bestemor Ingeborg.
‘Var Johannes kommunist’, sa jeg, litt halvfull og nesten i en døs da.
Han var visst det, skjønte jeg da.
Da jeg bodde i Liverpool, så ringte jeg noen ganger, til bestemor Ingeborg, i eldreboligen, i Nevlunghavn, året før hun døde vel, i 2009.
Og da sa bestemor Ingeborg, at en av hennes brødre i Danmark, (altså Anker eller Louis da), hadde sagt det, at Johannes var ‘nesten kommunist’.
Så jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Men disse brødrene til bestemor Ingeborg, de hadde jo vokst opp, i direktørboligen, i Fredriksværk, i Danmark, da de var små.
Og så i Tyrol, et par år, da faren deres mistet eierskapet over det kjente jernstøperiet i Fredriksverk, (hvor de lagde gryter og kanoner osv. vel).
Og så i en lelighet i København, hvor de hadde ‘en dame som spilte piano, under måltidene’, sa bestemor Ingeborg, på telefonen, da jeg bodde i Liverpool.
Og de hadde også speil, på veggene, (som jeg har sett at de også har, i the Town Hall, i Liverpool da, en bygning som er rimelig snobbete, for å si det sånn).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og Louis Heegaard, han bodde jo på et slott, i Odense, da han var en slags Fylkesmann vel, for Fyn da.
Og Anker Heegaard, han var jo Rettsakfører, var det vel, (eller advokat heter det vel, oversatt til norsk).
Så de var jo ganske snobbete da, begge to, vil jeg vel tippe på.
Så om de skjønte seg noe særlig på bestefar Johannes, det veit jeg ikke.
Det tørr jeg ikke å si noe om.
Men bestefar Johannes kledde seg ihverfall ikke som en kommunist, husker jeg.
Han gikk ofte med six-pence vel, og også med stokk vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og på noen bilder, fra sommeren 1983, da Pia og jeg besøkte Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Noen bilder som Ingeborg sendte meg, da jeg bodde i Liverpool.
På de bildene, så har bestefar Johannes på seg en beige V-genser med skjorte under vel, samt en solhatt.
Og det er vel ganske snobbete klær, vil jeg si.
Det er sånne klær som de solgte i klesforretningene på Aker Brygge, i Oslo, sånn som jeg husker det.
Det er vel liksom vestkant-moten, i Oslo, vil jeg si.
Eller i Holmenkollåsen, eller noe.
Bestefar Johannes var vel av den skolen, som tenkte på ‘en sunn sjel, i et sunt legeme’, vil jeg tippe på.
Han leste mye bøker og i avisene.
Og han gikk veldig mye på ski, og var romeriksmester, i 5-kamp, (heter det vel), som junior, har jeg sett, i Aftenpostens tekstarkiv.
Og jeg flyttet jo til min far, da jeg var ni år gammel, i 1979.
Og etter det, så så jeg bare bestefar Johannes, sommeren 1983, var det vel.
Og da var han litt sånn stille av seg, sånn som jeg husker det.
Jeg måtte hele tida passe på katta da, (en katt som het Kitty, som jeg hadde fått av Christell og dem).
Siden bestemor Ågot ikke kunne passe på den.
Og bestemor Ingeborg, hun var litt masete, i den ferien, vil jeg si.
Så jeg pratet ikke så mye, med bestefar Johannes, i den ferien.
Men jeg ringte han, tidligere den sommeren vel, da bestefar øivind døde.
Og sa det at ‘Øivind er død’.
Og da sa Johannes ‘kondolerer’ da.
Så sånn var det.
Også ble Pia og jeg invitert på ferie, til Ingeborg og Johannes da, den sommeren.
(Noe jeg aldri ble, de årene jeg bodde på Bergeråsen, før Pia flyttet dit.
Men men).
Så den telefonsamtalen, (som var veldig kort), det er vel det siste jeg husker, som jeg har pratet med Johannes.
Og før det, så pratet jeg med han, da jeg var ni år, (like før jeg skulle flytte til faren min).
Men min kamerat i Larvik, Frode Kølner, hadde skrevet det, i en avis, som vi hadde begynt å lage.
At ‘pent brukte underbukser med gule fartsstriper selges billig’.
Noe sånt.
Og det sa Johannes, at det kunne vi ikke skrive, for det var ‘usømmelig’.
Men en kommunist, ville vel kanskje ikke brydd seg, om en sånn tekst, var usømmelig.
Det tror jeg kanskje ikke, etter det lille jeg vet om kommunister.
Men det er kanskje noen andre som vet dette.
Det er mulig.
Så sånn er kanskje det.
Nå begynner klokkå å bli 23.30, her på hostellet.
Så jeg får se om jeg får skrevet mer, på dette kapitellet, (som dessverre blir litt hulter til bulter, når det gjelder de erindringene jeg husker, fra oppveksten min.
Men jeg har ikke noe skrivebord og sånn, her på hostellet.
Så jeg skriver bare noen noteter, i en notatblokk.
Og det er ikke sånn at jeg har så mange notatblokker her liksom, så notatene blir litt hulter til bulter da.
Så sånn er det.
Men da har jeg noe å gjøre her liksom, siden jeg ikke har internett, eller noe.
Så da kan jeg jo skrive på memoarene mine, tenkte jeg.
Siden jeg har en stasjonær PC her, uten internett.
Men men, bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er det.
