http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=10024603
Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok – Kapittel 66: Kristiansand
Våren 1989, så var det bryllup, i Christell sin slekt, i Kristiansand.
Haldis, faren min, Christell, Jan, Pia og meg, skulle ta toget ned til Kristiansand, en fredag, våren 1989.
Der skulle vi bo på et hotell, som het Norrøna, (eller noe), tror jeg.
Dette var samme helgen som Heysel-tragedien, husker jeg.
Vi var litt i seineste laget, da vi kjørte fra vannsengbutikken og i retning av Drammen Togstasjon.
Så Haldis ringte fra en mobiltelefon, i drosjen, og ba toget om å vente.
NSB svarte at de kunne vente i 2-3-4-5 minutter, men ikke lenger.
Noe sånt.
Så vi løp på toget da, (mer eller mindre, ihvertfall).
Og rakk såvidt å komme oss med det da.
Hvordan Haldis kunne få toget til å vente, det veit jeg ikke.
Kanskje hu kjente stefaren til Kjetil Holshagen, (min tidligere kamerat fra Havnehagen), som jobba som vaktmester, eller noe, på Drammen Jernbanestasjon?
(For å fleipe litt).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde jo tatt toget mange ganger, til Larvik.
Og jeg hadde jo kjørt bil, med mora mi og Arne Thomassen, til Kristiansand, sommeren 1979.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Og faren min, Haldis, Christell og jeg.
(Jeg husker ikke om Pia var med).
Vi hadde jo kjørt til ‘tante Lete’ og de, (i Stavanger), i amerikaneren til faren min, en gang.
På begynnelsen av 80-tallet.
Og da kjørte vi jo om Kristiansand da.
(Må man vel si, veien gikk vel ihvertfall rett ved Kristiansand der, tror jeg
Vi kjørte langs kysten, (mer eller mindre), hele veien da.
For å si det sånn).
Så jeg trodde at toget skulle kjøre til Larvik, Brevik, Kragerø, Arendal, Grimstad, Risør, Lillesand og alle de byene der, langs kysten, på Sørlandet.
Men så ikke.
Togstasjonene som dukket opp hadde rare navn som Nordagutu, osv.
Noe jeg klagde på, på toget da.
Siden jeg husker at mora vår og Arne Thomassen, de pleide å kjøre innom alle disse fine sørlandsbyene, på veien ned til Kristiansand da, sommeren 1979.
Så istedet for fine sørlandsbyer, så dukka det opp fjellsteder med rare navn da, fant jeg ut.
Så da måtte jeg nesten klage litt, syntes jeg.
Jan Snoghøj, (Christell sin 8-10 år eldre storebror, som kalte meg for ‘sønn til Arne’), begynte å snakke om at Nordagutu var gildt da, (eller noe).
Noe sånt.
Jeg var ikke helt sikker.
Men men.
Så dette toget kjørte vel til Kongsberg, mener jeg, og over noe fjellparti, (eller vidde), i innlandet.
Istedet for å kjøre langs kysten da.
Noe som jeg syntes var litt kjedelig da.
Jeg som hadde dratt så mange ganger med toget til Larvik, på Vestfoldbanen, og som kjente meg mer hjemme, nedover i Vestfold og på Sørlandet da, enn oppå noen fjellpartier, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Haldis og dem hadde med noen søppelsekker, med noen puter og sånn i.
Som var en gave til brudeparet da.
I Kristiansand så gikk vi gjennom Sentrum, før vi kom til hotellet.
Og en kar, som stod ved en stand, fortalte noe om en organisasjon som het Akademikernes Fellesorganisasjon, (eller noe sånt).
(Kanskje jeg kan melde meg inn der nå?
Nå som jeg har en Høgskolekandidatgrad, fra HiO IU.
Hvem vet).
Da vi kom til hotellet, så jobba det noen eldre damer, i resepsjonen der.
Jeg var jo i russetida, så jeg tok ting rimelige lite seriøst.
Familien vår var jo også basert på noe hykleri, i og med at vi bare var samlet i ferier osv., siden jeg bodde aleine, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, fra jeg var ni år da.
Jeg sa sånn lett nonsjalant, til Jan, eller noe, at ‘hva med ranspengene da?’.
Mens vi stod i resepsjonen, på Hotell Norrøna da.
(Jeg hinta til den søppelsekken, som var Haldis sin vel, og som var full av puter osv., (var det vel), til brudeparet da, fra Vannsengbutikken).
Og da gikk ei kone, (som jobba i resepsjonen der da, og som var ganske nærme pensjonsalderen vel, vil jeg nok tippe på), fram til den søppelsekken til Haldis da, og kikka oppi den da.
For å se om vi hadde noen ranspenger der.
Men hu sa ikke noe.
Og hu ble kanskje litt skuffa, når hu bare fant noen sofaputer og sånn, i den søppelsekken til Haldis da.
Det er mulig.
Men men.
På kvelden, den dagen, så dro Jan, Pia og Christell meg med, til en restaurant, i Kristiansand Sentrum, for å spise middag.
Faren min og Haldis skulle ikke være med, av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så kjent i Kristiansand.
Jeg hadde bare såvidt vært i den byen en gang, som ni-åring.
Så jeg fulgte etter de andre da.
Mens vi gikk gjennom gatene i Kristiansand.
På vei til en restaurant, som Jan tydeligvis kjente til fra før vel.
Jan Snoghøj er cirka 7-8 år eldre enn meg, (hvis jeg husker det riktig).
(Jeg sjekka skattelistene, på nettet nå.
Jan heter egentlig Jan Christian Snoghøj, og er født i 1962.
Altså 8 år før meg, og 9 år før Pia og 10 år før Christell da.
Så sånn er det.
Han hadde en inntekt på 294.000, i 2009, stod det også der, forresten:
http://www.kjendis.no/skatt/sok/?op=Person&id=1743498&ar=2009&urlnavn=JAN+CHRISTIAN+SNOGH%d8J).
Jeg var jo 18 år dette skoleåret.
Og Jan var da 26 år.
Og Pia var 17 år.
Og Christell 16 år da.
Så vi må vel si det sånn, at det var Jan som dro med oss tre videregående-elevene, på restaurant da.
Siden både Christell, Pia og meg, fortsatt gikk på videregående, dette skoleåret.
Jeg sjekket på Wikipedia nå, og Heysel-tragedien, den fant sted 29. mai 1989.
Så dette var 28. mai da, som vi var på den restauranten.
Vi satt alle fire, rundt et firkanta bord der.
På noen slags kraker vel.
Vi satt nesten i en bås da.
Det var ganske privat.
Fordi det var ikke så fullt der vel.
Men vi var ikke skjult der.
Så det var egentlig ikke en bås.
Det var et bord, med noen krakker eller stoler ved.
I andre eller tredje etasje, (tror jeg), av en bygning da.
I sentrum av Kristiansand.
Jeg satt sånn at jeg hadde Jan, på min venstre side.
Til venstre for Jan, så var det et vindu, (mener jeg).
Pia satt foran meg vel.
Og Christell satt foran Jan vel.
Noe sånt.
Og en del meter bak Pia og Christell så var kassaområdet da, hvor man bestilte mat osv., da.
Hvis vi ikke bestilte ved bordet da.
Jeg husker ikke hva jeg bestilte.
Jeg var kanskje litt trøtt etter russetida.
Det er mulig.
Plutselig så begynner Christell å si det, at faren vår, hadde ‘fingra’ Pia.
Jeg nekta, (eller jeg trodde at Christell tulla da).
(Det er mulig at det var Jan som først begynte å ta opp dette.
Det husker jeg ikke helt).
Så sa Pia at det var sant.
Og hun fortsatte, og spurte meg om jeg husket da vi var små, og bodde hos mora vår i Larvik.
Og at Pia hadde sagt til faren vår, når vi var på besøk hos han, i Hellinga 7B, i 1975 eller 1976 kanskje, at hu ikke ville sove i dobbeltsenga, sammen med han.
Og da hadde faren vår sagt at det måtte hu.
(Men det var bare en enkeltseng der.
Som jeg sov i.
Så hvor Pia ellers skulle ha sovet, det veit jeg ikke).
Jeg huska jo den episoden, fra 13-14 år tidligere kanskje.
Og jeg måtte nesten markere avstand mot det som faren min hadde gjort.
Dette var jo mens Bjugn-saken var i nyhetene ganske mye, mener jeg.
Så jeg sa at jeg hata faren min, eller noe, (på grunn av det her da).
‘Det gjør du ikke det’, sa Christell.
Noe sånt.
Men jeg ble sinna.
Og spurte om vi skulle kutte ut faren min.
(Og så tenkte jeg litt).
Også sa jeg, ‘unntatt når det gjaldt penger’.
(For jeg hadde ikke så mye penger da).
Men men.
Så sånn var det.
Jan sa noe sånt, (til meg), som at ‘så du …’.
(Så han ville vite noe om hva jeg skulle gjøre i forbindelse med dette, (eller i forbindelse med livet mitt), fremover da).
Men ellers ble det ikke sagt noe.
Pia og Christell sa vel ingenting da.
Og Jan svarte heller ikke på det, om han skulle bli med å kutte ut faren min.
Så derfor sa ikke jeg noe mer heller.
Men det er mulig at dette var noe i regi av Jan da, for alt hva jeg vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg pleide å se på Tippekampen, og Hotell Norrøna hadde en TV, i lobby-en.
Så på lørdagen, så gikk jeg ned der, etter å ha gått og sett litt i Kristiansand vel.
Men tippekampen var ikke noe artig, denne ettermiddagen.
Det var jo kaos på tribunene, og kampen ble avlyst.
Folk døde i hopetall, på grunn av at for mange tilskuere var sluppet inn på Heysel Stadion.
Skadede og døde ble båret inn på banen.
Så det var jo ikke noe artig, å se på tippekampen akkurat, denne ettermiddagen.
(Det var forresten finalen i serievinnercupen, mener jeg, mellom Juventus og Liverpool, denne dagen, noe som vel er ganske kjent).
Så ble vi hentet av noen slektninger av Haldis.
Vi kjørte forbi banen til Start, husker jeg.
Og opp en bakke og litt lenger vel.
Til et byggefelt der.
Og han som var forlover, (eller noe), han var nervøs, og tente på noe greier, ute på kjøkkenet, eller noe.
Og forklarte til oss, fra Drammen da, (må man vel si), om hvor nervøs han var da, og hvor skuffa han var over seg selv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kjørte innover mot Kristiansand Sentrum igjen.
Så satt jeg i baksetet, (i en av bilene), husker jeg.
Og la merke til at Jan stirra inn i øynene på ei tenåringsjente, som gikk på fortauet.
Mens vi kjørte forbi.
Det var nesten som at Jan prøvde å hypnotisere denne Sørlandsjenta, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Dette var vel i en nedoverbakke, like før Start-banen der, mener jeg.
Noe sånt.
Jeg husker ikke om vi var i noe kirke.
Men vi var ihvertfall i et selskapslokale, i Kristiansand Sentrum, hele kvelden.
Jeg hadde på meg en hvit Ball-genser og tweed-jakka, som jeg hadde fått, (eller arvet brukt vel), av Ruth Furuheim, (etter en av sønnene henne sikkert da), en 6-7 år før det her vel.
Noe sånt.
Jan sa til meg at han også hadde vurdert å gå kledd sånn.
Men han hadde vel dress da.
(Men jeg hadde jo ikke noen skjorter, dresser, smokinger, slips eller smoking-sløyfer, som jeg har forklart om, i det forrige kapittel, var det vel.
Så jeg bare improviserte litt da.
Og brukte en tynn,hvit Ball-genser, under jakka, istedet for skjorte og slips da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Den lørdagen, (var det vel), så tok Pia, Christell og jeg, heisen sammen, (husker jeg), på hotellet, (da vi skulle i det bryllupsselskapet da).
Christell sa til Pia, (mens jeg også gikk sammen med dem da, og kjøre heis sammen med dem), at den og den, hadde så tettsittende øyne.
Så Christell likte ikke en kar da, på grunn av dette da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg spurte om jeg hadde tettsittende øyne.
Men det hadde jeg visst ikke da, skjønte jeg, på Pia og Christell da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Det var ikke så hyggelig, i det middagsselskapet, syntes jeg.
Det var noe dans og sånn der.
Men Pia og Christell prata jeg ikke så mye med, husker jeg.
Jeg prøvde å sjekke opp en flott brunette, (var hu vel), i 20-åra vel, i baren der.
Etter middagen.
Og etter diverse drikke og dans, osv.
Men hu dama sa bare noe sånt som at ‘hvis du hadde vært noen år eldre så’.
Noe sånt.
Etterhvert så fikk Christell meg til å kjøpe Tequila.
Som hu, (og muligens Pia), lærte meg hvordan man skulle drikke da.
Man skulle først ta salt på hånda.
Og så drikke Tequila-drinken.
Og så spise en sitronskive.
Jeg drakk to eller tre sånne, tror jeg.
Enda jeg vel var ganske full fra før av og.
Så jeg ble jo helt svimmel.
Og måtte legge hodet ned på et bord, i et naborom, som stod tomt der.
Mens jeg venta på at de andre skulle bli ferdige da.
For dette var like før det skulle stenge.
Jeg syntes jeg hørte noe om at Christell skulle dra på et utested som het ‘Downtown’, eller noe.
At ei tante av Christell begynte å bable om det, eller noe.
(Hvis ikke dette var den andre av de helgene vi var i Stavanger da).
Men jeg hadde jo nettopp vært gjennom russetida.
Og jeg hadde jo sett disse forfærdelige TV-bildene, fra Heysel, på hotellet.
Og det vet jeg ikke om de andre i bryllupet hadde sett.
Så jeg var kanskje litt trist/melankolsk, (eller noe), på denne festen.
Det var bar der, osv., så dette var nok et utested, (en pub eller diskotek), som de hadde leid da, for å ha denne festen da.
Så dette var ikke noen kjempekristne folk, eller noe.
(Jeg har vært i andre bryllup seinere, (det vil si bryllupet til Magne Winnem).
Hvor det ikke ble drukket alkohol, i det hele tatt.
Men sånn var det ikke her da, for å si det sånn.
Her var det dans og drikking hele kvelden.
Til klokka 1-2-3 om natta kanskje.
Noe sånt).
Og på hotellet, så hadde jeg fortsatt vært ‘svingstang’.
(Etter tequila-ene, som jeg ikke veit hvor Pia og Christell hadde lært å drikke).
Jan fortalte meg dagen etter, at jeg hadde bare tippa ned i fotenden av senga til Christell.
Med alle klærna på.
Etter at hu hadde lagt seg vel.
For alle vi fire yngste, (det vil si Jan, Christell, Pia og meg da).
Vi sov på samme rom da, på det hotellet.
Mens faren min og Haldis hadde sitt eget rom da.
Og dagen etter, så stod det om Heysel-tragedien, på forsidene, av både VG og Dagbladet da.
(Eller Søndag-Søndag, var det vel, ved nærmere ettertanke, som var den eneste søndagsavisen, på den her tiden, (hvis jeg ikke tar helt feil)).
Og jeg syntes at alle på togstasjonen var sure, (eller noe).
(Jeg var kanskje fortsatt litt full).
Faren min var sur og, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Det var kanskje på grunn av Heysel-tragedien.
Det er mulig.
Men den hadde jo jeg fått med meg om, dagen før.
Men jeg fortalte ikke noe om dette, til Jan, Pia, Christell, Haldis eller faren min.
For jeg visste det, at de ikke var så fotballinteresserte, som meg.
En gang som vi så en fotballkamp, nede hos Haldis.
Så hadde Jan snakka om, (når jeg lå på gulvet foran TV-en, på en slags skinnfell, eller noe), at han kunne se tissen, til en fotballspiller.
Men det var mens jeg så bort.
Så det var kanskje en litt kjedelig kamp.
Det var ihvertfall ikke en Everton-kamp.
Så jeg kunne også kjede meg, mens jeg så på fotball.
Men jeg syntes at ‘pling’-en, var morsomt da.
For å se om Everton scorte.
Det var mye derfor jeg fulgte med på fotball-kamper, på TV, selv om Everton ikke spilte, i den TV-sendte kampen.
Men jeg trodde ikke at Jan, Christell, Pia, Haldis og faren min, var så interesserte i fotball.
Så det var ikke sånn, at jeg snakka med dem, før og under bryllupet, om den her Heysel-tragedien da, (som jeg hadde sett på TV, i TV-rommet på hotellet da).
De var liksom i en annen verden, enn meg, vil jeg nok kanskje nesten si.
De var litt fjerne kanskje.
Jeg fant ihvertfall ikke noen anledning, når det var naturlig for meg, å nevne denne tragedien.
Til noen av dem.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter dette, så forandret mitt forhold til faren min seg veldig.
Jeg hadde alltid sett opp til faren min, før denne fredagen, og det restaurantbesøket, i Kristiansand, hvor Pia og Christell fortalte om at faren min hadde misbrukt Pia seksuelt da.
Men etter dette, så har jeg nesten ikke hatt noe med faren min å gjøre.
Så denne turen til Kristiansand, den har liksom satt rammen, for det meste av min kontakt da, med ‘Haldis og Arne-familien’, i så godt som alle år etterpå, vil jeg vel nesten si.
Jeg var jo litt bundet, av det jeg hadde sagt der, ved restaurantbordet, i Kristiansand, og.
Så jeg har hatt litt kontakt med faren min, men ikke mye, etter dette.
Pia sa jo det, høsten etter, at faren min hadde sagt, at han ikke trodde det var meninga, at han skulle betale husleia, for hybelen min, i Oslo, (hvor jeg studerte), hver måned.
Så etter at Pia sa det, så kutta jeg også ut faren min når det gjaldt penger.
For det meste ihvertfall.
Med noen få unntak.
Så etter at jeg flyttet til Oslo, som 19-åring.
Så har jeg klart meg selv økonomisk, uten at jeg har fått mer penger, enn kanskje 10.000 tilsammen, på 15 år vel, fra faren min og Haldis da, (hvis man regner med penger jeg har fått i julegaver av dem også).
(Hvorav det største beløpet, som jeg fikk av dem.
Det var mens jeg avtjente Førstegangstjenesten, på Terningmoen.
Og fikk en regning, fra Lånekassa, mens jeg var der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka et om natta, her på hostellet.
I de neste kapitlene, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om russetida.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og hvem de folka egentlig var, som vi var i bryllup hos?
Nei, det ante jeg egentlig ikke da.
Og det aner jeg fortsatt ikke nå.
Men det var vel noen i slekta til Haldis da, på en eller annen måte.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok – Kapittel 65: Gjerdes juleball
Noen få uker før julefeiringen, hos Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), inne i Oslo.
Så var det juleball, med Gjerdes Videregående.
De fleste gikk i smoking der.
Men jeg hadde bare den tweed-dressen min da.
(Som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, en del år før det her da).
Men jeg kjøpte en ny bukse, til denne dressjakka.
Jeg spurte faren min, om hvor jeg kunne kjøpe en sånn bukse, som passa til en dressjakke.
Og da måtte jeg gå på en klesforretning, som også lå på Strømsø da, ikke så langt unna vannsengbutikken, (den klesforretningen lå vel i Tollbugata, eller noe sånt. Ikke så langt unna for eksempel Falk sport, (het vel den sportsbutikken), tror jeg).
(En klesforretning, som faren min bare kalte et etternavn, tror jeg.
Altså at klesforretningen var navngitt etter etternavnet til eieren da.
Noe sånt).
Jeg tok med tweed-jakka, og spurte om de hadde en bukse, som passa til den jakka.
En ekspeditør der, fant en bukse, som matcha ganske bra da.
Så jeg kjøpte den.
Men jeg hadde ikke noen skjorte så jeg gikk fortsatt med den blå, gule og hvit-stripete blusen til Christell da, som hadde ligget oppe i klesskapet til faren min, (på rommet ‘mitt’ da, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989 da).
Og jeg hadde ikke lært meg å knyte slips, så jeg kjøpte ikke noe slips da.
Men jeg slapp ihvertfall inn, på juleballet da.
Jeg fikk lov til å ligge over i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, etter juleballet.
(De ville ikke at jeg skulle ligge hos Jan, denne gangen, (tror jeg ihvertfall), av en eller annen grunn).
Jeg ringte kontakttelefonen og dreiv vel og griseprata litt på den kanskje.
Fra vannsengbutikken.
Før juleballet.
For jeg hadde vel fått nøkkelen, til vannsengbutikken.
Så jeg trodde at faren min og Haldis hadde dratt til Bergeråsen.
Men plutselig så kom de inn døra, mens jeg ringte til kontakttelefonen.
(Noe jeg vel ikke fikk lov til da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dreiv forresten å fønet, (eller ihvertfall stelte håret), før jeg dro på juleballet.
(For å prøve å få gele-frisyren/sleiken riktig da.
Noe som var ganske viktig på 80-tallet.
Ihvertfall hvis man ikke var ‘råner’ vel).
I vannsengbutikken til faren min og Haldis da.
Og da mener jeg sånn halvveis å huske, at det stod en ungdomsgjeng, utenfor el-butikken, på den andre siden av gaten, for vannsengbutikken.
(Et sted hvor det nå er en innvandrer-butikk vel).
Og jeg tror at de må ha sett meg, inne i vannsengbutikken.
For de lo av meg da, sånn som jeg husker det.
Men men.
(De var kanskje litt som Narvere, som de som vanket utenfor Narvesen-kioskene, i Oslo, ble kalt, på denne tiden.
Ifølge en tegneserie av Jokke, fra Jokke og Valentinerne, sin bror vel).
Jeg slapp inn på juleballet, selv om vel noen så litt stygt på meg i døra, mener jeg å huske.
Siden jeg ikke hadde smoking da.
Juleballet var på Park hotell, i Drammen.
Der hvor Christell hadde tatt meg med på ungdomsdiskotek, noen måneder før.
(Da hu skulle danse osv., men jeg ikke gadd.
Siden jeg syntes at det var litt flaut, siden hu liksom var en slags stesøster da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På juleballet, så prata jeg med klasseforstander Karlsen, tror jeg.
I fylla vel.
Jeg var litt nervøs for at det hadde gått dårlig, på Org-tentamen.
(En tentamen jeg vel hadde hatt en dag eller to etter at jeg knulla hele natta med Nina Monsen.
Noe sånt).
Så jeg tøysa litt da, og sa som så, til Karlsen da, at ‘den tentamen gikk veldig bra’, osv.
Noe sånt.
Men det var jo bare tull.
Det gikk jo dårlig.
Giske, fra klassen, satt der, på juleballet, med beina innimellom mine, husker jeg.
Hvis ikke det var på en russekro et sted da.
Men hu var sammen med en medruss, tror jeg.
Så det var litt spesielt egentlig, det greiene der, som hu dreiv med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Trine, (ei pen brunette, fra Kongsberg, i markedføringsdelen, av klassen vår).
Hu var med som vår klasses representant vel, i en missekonkurranse.
Det var kanskje russeprinsesse-konkurranse.
Det er mulig.
Noe sånt.
Jeg syntes at jeg liksom måtte holde med hu Trine da, siden jeg gikk i samme klasse da.
Men jeg hadde ikke vært på missekonkurranse før.
Så jeg prøvde å se på henne da, for å liksom heie da.
Og da hadde jeg visst skikkelig stått og glodd, på hu Trine da, fikk jeg høre seinere da, på skolen.
Fra han Helge, som også var fra Kongsberg, og gikk i markedsføringsdelen, av klassen vår da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare meg, som ikke hadde smoking der.
(La jeg merke til.
For jeg var litt usikker, på antrekket mitt).
Men de fleste hadde smoking da.
Kanskje 90% av de Gjerde-karene som var der, hadde smoking, vil jeg si.
Så jeg var litt utafor der da.
Men men.
Men jeg hadde ikke dress engang.
Og ikke et eneste slips eller en eneste smoking-sløyfe.
Så jeg bare improviserte litt, med dressen, må man nok si.
Jeg måtte nesten være med på juleballet, syntes jeg.
Det var vel fler som spurte, antagelig.
Og jeg hadde jo blitt spurt spesielt, (av en medelev på Gjerdes Videregående, som jeg egentlig ikke visste hvem var), om jeg skulle på den russekroa, hvor Hege Rønjom også var.
Så jeg måtte nesten være med på en del av det andre og, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også julebord, med CC Storkjøp, på den her tida.
Julebordet var nede på Rica Havnehotell, i Tjøme, husker jeg.
Vi tok buss ned dit, etter jobben, en lørdag, i november eller desember da.
Jeg hadde aldri vært på julebord før, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg.
Jeg hadde ikke dressbuske, så jeg brukte en svart bukse, som egentlig var en del av CC Storkjøp-uniformen, (tror jeg).
(Så dette var nok før Gjerdes juleball, vil jeg nok tippe på).
Det er mulig at dette var en bukse, som lå og fløyt, inne i garderoben vår.
(For jeg pleide vanligvis bare å ta en sånn rød frakk, over olabuksa og genseren min.
Sånn som jeg husker det, så hadde jeg ikke fått noen sånn CC Storkjøp-uniformsbukse der.
Jeg husker at en gang, som jeg hadde tatt med den CC Storkjøp-frakken ‘min’ hjem, til Leirfaret.
Så var både mora mi og søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da lå den røde CC Storkjøp-frakken, på gulvet der da, (hvor det egentlig skulle ha vært spisebord).
I påvente av at jeg skulle vaske den da.
‘Hva er det der’, sa mora mi, (som var på noe slags julebesøk, eller påskebesøk, eller noe, kanskje).
Så måtte jeg forklare at det var arbeidsantrekket mitt da, på CC Storkjøp.
Og da lo mora mi ganske mye, husker jeg, av den frakken.
Og latterliggjorde den da.
Hu syntes ikke at den så så stilig ut da, eller noe, antagelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vært og sett i klesbutikker, etter dressbukse, i lunch-pausen, men ikke funnet ut av det vel.
(Så den klesbutikken på Strømsø, hvor jeg kjøpte dressbukse, før juleballet, den hadde ganske dyktig betjening da, og bra service, så der kunne man liksom spørre om råd da, og få bra hjelp.
Til forskjell fra sånne motebutikk-kjeder kanskje, hvor ting som dette kanskje ble litt mer kronglete å finne ut av, syntes jeg da ihvertfall.
Men men).
Jeg hadde med passet mitt, husker jeg.
Siden jeg så ganske ung ut.
Så var jeg redd for at jeg ikke skulle få kjøpt øl osv., i forbindelse med julebordet da.
Jeg var nok litt svimmel, etter å ha brukt lunch-pausen på å se etter dressbukse.
Noen fra CC Matsenter, (som vi hadde julebordet sammen med, for det var vel samme eier tror jeg, både på CC Storkjøp og CC Matsenter), fant passet mitt, når vi gikk til bussen, husker jeg.
Og jeg fikk det tilbake, på bussen da.
En fra CC Matsenter, (eller om det var CC Storkjøp), som jeg hadde festa sammen med, som het Terje vel.
Han var på bussen, husker jeg.
Han var fra et sted i Sande, og han og Eirik Lund, hadde dratt meg med på fest der, en gang.
Han lagde hjemmebrent, (som faren min og/eller onkel Håkon også gjorde, i kjelleren til Ågot).
Og han visste meg hjemmebrentapparatet da.
Noe som ikke vekte opp meg så veldig opp vel.
(Selv om jeg vel prøvde å være høflig, og late som at jeg var imponert vel).
Jeg var jo vant til at det stod et sånt apparat i kjelleren til Ågot, (en gang i mellom, ihvertfall), for å si det sånn.
Men men.
Jeg begynte å tulleringe der, og ringte til en nødtelefon, for deprimerte folk, eller noe vel, og sa at jeg var deprimert og sånn da.
Siden jeg nok kjeda meg da.
Det var bare å sitte i sofaen der og drikke liksom.
Med Eirik Lund, som hadde spent meg ned, tre ganger, på en fotballtrening en gang.
Og han Terje da, (het han vel), som var en tøffing da.
Terje råflørta med ei dame fra CC Matsenter vel, på bussen ned til Tjøme da.
Og han knulla vel med henne, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall), etter middagen da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Andre Willassen prata seinere om dette julebordet, husker jeg.
(Selv om jeg ikke tror at han var med).
Om at en fra CC Matsenter dreiv og rappa noen vinflasker i baren, osv.
Og det husker jeg, at en ganske høy kar vel, fra CC Matsenter, (som jeg ikke husker navnet på), gjorde.
Men men.
Så sånn var det.
Vi fikk tre drink-bonger hver der.
Og jeg visste ikke navn på noen cocktail-er.
Så jeg måtte spørre hu Førstedama, som bodde i det huset i Havnehagen, (på Bergeråsen), hvor Petter og Christian hadde bodd.
Om hvilken drink jeg skulle kjøpe.
‘Kjøp Snowball’, sa hu dama fra Bergeråsen da.
(Hu som kjørte så sakte på Svelvikveien).
Og ei annen Førstedame, som var fra Nesbygda/Tangen, (ei med mørkt hår), satt vel også der vel.
Og syntes at jeg var morsom kanskje, når jeg spurte om de her drinkene da.
Hvem vet.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg gikk litt rundt med en av Lund-tvillingene, (tror jeg kanskje at det var), etter middagen da.
Og helt på slutten av kvelden.
Så satt jeg på et nachspiel, på et rom der.
Og jeg husker at ei pen brunette, fra CC Matsenter.
(Som jeg hadde kjøpt baguette av, (eller noe), i en lunch-pause en gang der vel).
Hu dukka plutselig opp på nachspielet ‘vårt’ der.
Kun iført en sexy truse.
Altså toppløs da.
Hu hadde fått rom sammen med ei cirka like vakker blondinne.
Som var sammen med sønnen til sjefen, eller noe.
Så når de begynte å ‘peise’ på.
I nabosenga da sikkert.
Så hadde hu flotte brunetta rømt da, i bare trusa, og, (mer eller mindre), løpt, inn på det rommet, som vi hadde nachspiel på da.
Det var to jenter som hadde det rommet, tror jeg.
Og de hjalp vel hu brunetta, sånn at hu fikk på seg noe klær muligens.
Det er litt uklart for meg, hvordan dette var.
Men jeg husker også at hu vakre blondinna dukka opp der.
Sammen med han sønnen til eieren vel.
(Noe sånt).
Dette var mitt første julebord, så jeg ble litt full da, og dette var i 1988, så det er jo 23 år siden nå, (for å si det sånn).
Hu blondinna, (som var veldig vakker, akkurat som hu brunetta. Begge var vel i 18-20 års alderen vel).
Hu spurte meg om hu kunne få en røyk.
Og jeg ga henne det.
For jeg hadde vel kanskje ikke røyka så mye, eller om jeg hadde kjøpt røyk i baren der kanskje.
Så jeg hadde noen røyk igjen da.
‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’, (eller noe), sa hu pene blondinna til meg da.
Så hu hadde kanskje hatt sex, med han eier-sønnen, (eller hva han var), siden hu syntes det var så godt med røyk da.
(For det sies jo det, at røyk aldri er så godt, som etter sex.
Mener jeg å ha hørt tidligere, ihvertfall).
Det er vel stort sett det jeg husker, fra det julebordet.
Vi tok buss tilbake, dagen etter.
Hvem jeg delte rom med, det husker jeg ikke.
Men det kan vel ha vært Arnt eller Eirik Lund eller Henrik eller Harald, eller noe.
(Hvis det ikke var han Robert, som begynte der etter meg vel).
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den gangen jeg var i Holmenkollen, med faren min og Haldis, (og Pia og Christell vel).
(Som jeg skrev om i det forrige kapitellet).
Så husker jeg det, at det ble solgt sitteunderlag, forskjellige steder, i Holmenkollveien, (var det vel), når vi gikk opp til Holmenkollen der da.
Men vi kjøpte ikke sitteunderlag da, (ihvertfall ikke sånn som jeg husker der).
Vi bare stod opp og ned da, i de timene som hoppkonkurransen varte.
(Bortsett fra mest meg vel, som gikk mye rundt der da, husker jeg).
Og det ble også solgt buljong der, (husker jeg), til to kroner pr. pappkopp vel.
Noe sånt.
Men buljong, det var ikke noe som hørtes så fristende ut for meg.
Det var liksom ikke noe som hørtes så godt ut, husker jeg.
Da jeg jobba på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i the Cunard-building, i Liverpool, i 2005 og 2006, så solgte de en god kyllingsuppe der, husker jeg.
Den smakte nok litt bedre enn buljong, vil jeg nok kanskje tippe på.
Men men.
Solbærtoddy solgte de vel kanskje og der, (i Holmenkollen).
Mener jeg å huske sånn halvveis ihvertfall.
Den kan man jo kanskje helle en klunk vodka eller whiskey oppi.
Hvis man har med en sånn lommelerke, eller noe sånt, på innerlomma.
Det er mulig.
Pølse i lompe ble det vel også solgt en del av der, mener jeg å huske.
Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Så det er mulig at vareutvalget har forandret seg der, siden den tid.
Det er mulig.
Den gangen vi var og så på hopprennet i Holmenkollen, det var nok etter VM i Oslo, i 1982, sånn som jeg husker det.
Det kan kanskje ha vært i 1983 eller 1984 da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg har også vært på en klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, til Holmenkollen.
(For å se på ski-museet der, var det vel).
Og da var det vel mulig å få gå opp i hoppbakken der.
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at jeg gikk opp og så på utsikten ut over Oslo, derfra.
Det er mulig.
Jeg var ihvertfall inne i en bygning, under hoppbakken der, (husker jeg), hvor det vel var noe museum, (eller ihvertfall en butikk), mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk ikke sove nå, (natt til søndag, er det nå), så jeg bestemte meg for å skrive et kapittel til, i dag.
Men jeg får se når jeg får skrevet det neste kapittelet, av Min Bok.
Jeg burde vel klare å få skrevet noe mer, i neste uke, en gang.
For i morgen så må jeg vaske klær, og sende anmeldelser av trakasserende e-poster, (som jeg får veldig mange av), til politiet.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 64: Jula 1988
Jula 1988, så skulle vi, (det vil si Haldis, faren min, Pia, Christell og meg), være inne hos Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, der, på Holmen, i Oslo, på julaften.
Dette var første gangen, som jeg feiret jul, i Oslo.
Dette var på beste Oslo Vest, må man vel si.
Solveig hadde en stor villa, like ved Stasjonsveien der, på Holmen.
Ikke mange meterne fra en bensinstasjon der.
Holmen ligger like nedenfor Holmenkollen.
Og den gangen som Vegard Oppås hoppet så langt, i Holmenkollen, (i tåka som var da), at de måtte begynne på nytt, så var jeg der.
Og da hadde vi parkert nede hos Solveig.
Også gikk vi, (faren min, Haldis, Christell, Pia og jeg), opp til Holmenkollen da.
Og så på hopprennet der.
Det var masse andre folk, som også gikk oppover den bakken da, (fra Holmen der, og til Holmenkollen), denne dagen.
Faren min nevnte vel at kongen stod der og der, tror jeg.
(Det var vel isåfall Kong Olav).
Men jeg skjønte aldri helt hvor dette var.
Selv om jeg fløy fælt mye rundt der, og så her og der da.
For å se om det var noe som var morsomt der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde med den tweed-dressen min.
Og jeg hadde tenkt å skifte, til pentøy.
Men ingen andre skiftet til pentøy.
Så jeg ble bare sittende der.
Og plutselig så var middagen servert.
Og vi spiste da.
Og åpnet noen pakker vel.
Jeg kjedet meg ganske mye, og gikk tidlig til sengs.
Jeg sov på et soverom, i andre etasje etasje der, husker jeg.
Plutselig, så kom Christell inn på rommet mitt der, etter at jeg hadde lagt meg.
Hun hadde på seg en hvit blonde-body, som var nesten gjennomsiktig, vil jeg si.
Også begynte hun å gå en runde, inne på soverommet mitt, sånn at jeg fikk sett på henne i det blonde-undertøyet hennes da.
Av en eller annen grunn.
Hu smatt ut igjen like raskt som hu hadde dukka opp.
Så jeg fikk ikke spurt henne hva hun dreiv med heller.
Jeg lå jo der og prøvde å sove, så jeg hadde ikke akkurat forestilt meg at Christell skulle dukke opp i undertøyet, (i noe julegave-undertøy vel), heller.
(Christell var jo bare 16 år da vel.
Men det ble jo sagt om henne, allerede i konfirmasjons-sangene hennes, at hun hadde ‘sex-appeal’.
Og hun hadde nok pupper i bh-størrelse ‘D’, allerede som 16-åring, da hun gikk på denne ‘undertøys-paraden’, inne på soverommet mitt, hos Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), der, vil jeg nok tippe på.
Hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvorfor vi var hos Solveig der i jula, det veit jeg ikke.
Men det hadde jo vært en episode, jula før, (var det vel).
Da var det sånn, i huset til Haldis.
At faren min sa til Pia, Christell og meg.
På en truende måte.
At ‘jeg vet ting om alle dere’.
Jeg var misfornøyd da, fordi at Pia og Christell hadde klaget til meg, før den jula vel, på at Pia hadde hatt en abort, nede hos Haldis, osv.
Og da sa jeg, at jeg skulle ta en prat med faren min.
Men da sa Christell bare at, ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’.
Flere ganger.
Dette skjedde oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
Mens trusselen fra faren min, den skjedde nede hos Haldis, i Havnehagen.
(Begge stedene på Nedre felt, på Bergeråsen).
Ellers husker jeg ikke så mye, fra julen hos Solveig.
(Som var en venninne av Haldis.
Og som faktisk var på vakt, som telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken.
Og som vel også vitnet i rettsaken etter den ulykken, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen måneder tidligere, så var det også et selskap, som jeg måtte være med på.
Det var Christell sin onkel og tante, fra Bergen, som kom på besøk.
Jeg måtte være med, sa faren min.
Fredagen så begynte faren min og Haldis, å lage noe suppe, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
Det skjedde så og si aldri, at Haldis var der.
Så dette satte meg ut litt, husker jeg.
Et par, i 20-årene vel, som jeg ikke kjente, skulle låne vannsenga mi.
Så jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, i en vanlig enkeltseng der.
Og da ble jeg litt ‘uggen’, husker jeg.
Det var kanskje fordi det var kaldt på det gamle rommet mitt.
Eller fordi at jeg ikke var vant med at de var andre folk i leiligheten, enn meg.
(Det paret lagde også hull i vannsenga, forresten).
Eller fordi at Haldis og faren min hadde stressa så mye, med å koke suppe, på kjøkkenet, dagen før.
Noe var det ihvertfall som gjorde meg nedfor, og jeg hadde ikke ork, til å dra på jobben, på CC Storkjøp, denne lørdagen.
Det kan ha vært at jeg ønsket å følge med litt, på det paret, som plutselig var i leiligheten min.
Og som jeg ikke visste hvem var.
Det er mulig.
Jeg gikk ihvertfall ned til Haldis og lånte telefonen der, og ringte CC Storkjøp da, og sa at jeg var syk.
Dette var vel i oktober kanskje, så jeg hadde bare jobbet der et par måneder.
Så dette var nok den første gangen, som jeg var borte fra jobb, pga. sykdom, (eller ‘sykdom’), vil jeg nok tippe på.
Selskapet skulle være der Jan Snoghøj, (Haldis sin yngste sønn), bodde, på Gulskogen.
Pia skulle også dit.
Men ikke Christell, av en eller annen grunn.
Enda dette var Haldis sin søster Asbjørg, fra Bergen.
Og hennes ektemann.
I selskapet så satt Pia og jeg, nærmest soverommet til Jan der.
Og Haldis og faren vår, satt ved den andre enden av bordet.
Som stod i stua til Jan.
Cirka der jeg pleide å sove, på en madrass på gulvet, de gangene som jeg overnatta der.
Pia og jeg, vi begynte å prate med tante Asbjørg og mannen hennes.
Tante Asbjørg må jo ha vært søsteren til tante ‘Lete’, (som Christell visstnok hadde sagt som barn), fra Stavanger.
Men det var ikke sånn, at jeg noen gang hadde sett tante Asbjørg og mannen hennes før.
Jeg hadde vært med på to helgebesøk, hos tante Lete og onkel Per, i Stavanger.
Men tante Asbjørg og ektemannen, fra Bergen.
De hadde jeg aldri møtt før.
(Jeg sjekket på nettet nå, (siden Haldis sin familie er på et slektsforsknings-nettsted), og Asbjørg er eldre enn Haldis, men yngre enn Anne Margrethe aka. Lete.
Ektemannen til Asbjørg heter Jan Leknes, står det også der, forresten).
Onkel Jan sa til Pia og meg, at vi burde bare røyke og drikke alt vi klarte.
De røyka selv og, og det var godt med en røyk etter maten, (husker jeg).
Onkel Jan og tante Asbjørg, de fikk høre det, at jeg ikke hadde dratt på jobben den dagen.
(Jeg var jo bare 18 år, og denne jobben på CC Storkjøp, det var jo bare en jobb jeg hadde fått, etter en impuls, at jeg spurte Arnt Lund, om de hadde ledig jobb der, når jeg skulle kjøpe brukte skolebøker av han.
Det var ikke sånn at jeg egentlig hadde planlagt på forhånd, å jobbe ved siden av skolen, dette skoleåret.
Det var bare en impulshandling, som fikk meg til å spørre om de hadde ledig jobb, på CC Storkjøp, for å si det sånn.
Så jeg tok ikke den her jobben så kjempe-seriøst, må jeg vel innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Onkel Jan og tante Asbjørg, de fortalte det, at de drev butikk selv, i Bergen vel.
(Uten at jeg er sikker på om dette var en matforretning, eller om det var en annen type butikk).
Og en stund senere, så sa onkel Jan det.
At han og tante Asbjørg, de hadde vært med Englands-ferja, fra Bergen til Newcastle.
På veien tilbake, så hadde kapteinen invitert dem, med på et eller annet da.
Og da fortalte onkel Jan og tante Asbjørg det, (altså de var ikke min onkel og tante da, men de var Christell, Jan og Viggo sin onkel og tante, egentlig. Men søstera mi Pia, kaller jo hu (Anne) Margrethe for ‘tante Lete’, så da blir jo dette tante Asbjørg og onkel Jan da, hvis man skal følge den logikken).
Onkel Jan og tante Asbjørg, de fortalte til kapteinen, på Englands-ferja, (sa onkel Jan).
At de hadde spist på en kinarestaurant, i Newcastle, og maten hadde vært så god der.
Så dro de på besøk til Newcastle igjen, året etter, (eller noe).
Og igjen så hadde de blitt invitert for å møte kapteinen da, på Englands-ferja, som de dro med, fra Bergen til Newcastle da.
Og da viste kapteinen dem et avisoppslag, fra en britisk avis.
Om at på den kinarestauranten, som onkel Jan hadde anbefalt, til kapteinen.
De hadde brukt kattemat, istedet for ordentlige kjøttvarer, i rettene de serverte der da.
Så kapteinen hadde vel vært arg, (tror jeg nok), på onkel Jan da.
Så det var en fortelling som jeg ikke glemmer, tror jeg.
Det var en artig fortelling, (må man vel si), det er helt sikkert.
Onkelen og tanta til Christell hadde spist kattemat i Newcastle, og hadde også fått en ferje-kaptein til å gjøre det samme.
Det var spesielt, det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Tante Asbjørg og onkel Jan var veldig hyggelige, husker jeg.
Og Pia og meg, vi satt såpass langt fra faren vår og Haldis, ved det spisebordet.
Så vi veksla vel ikke et ord omtrent, med dem, under dette selskapet.
Men vi chatta litt med tante Asbjørg og onkel Jan da.
Som begge var i ganske godt humør, (sånn som jeg husker det).
Ihvertfall i begynnelsen av selskapet vel.
Men hva som var anledningen, for at dette middags/familie-selskapet ble arrangert.
Nei, det veit jeg ikke, dessverre.
Ingen forklarte noe om det til meg.
Og ingen forklarte heller noe om hvorfor Pia og meg måtte være der, når Christell, (som var niesa til de her Asbjørg og Jan), tydeligvis slapp unna da.
Hvem veit.
Jeg husker at jeg brukte denne dagen, til å lappe vannsenga mi.
Og etterfylle vann i den da.
Siden det paret, i 20/30-åra, hadde klart å lage hull i den da.
(Jeg husker ikke om det paret var på selskapet der, hos Jan heller.
Men det er mulig at de var der.
Det skal jeg ikke si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del annet, som skjedde, dette skoleåret.
Men det får jeg prøve å få skrevet mer om seinere.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Handelsbanken
Gmail – Forespørsel om lån
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forespørsel om lån
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Dec 13, 2011 at 3:32 PM
To:
Kirsti Jensås <kije01@handelsbanken.no>
Hei,vel på det tidspunktet jeg nevner så gikk jeg ihvertfall på Gjerdes Handelsskole.Og der lærte vi ikke å behandle kundene som om man var født i går, for å si det sånn.Betyr det at du ikke skal behandle lånesøknaden det da, at dere ikke var der i 1989?Jeg trenger like mye lån for å si det sånn.Mvh.Erik Ribsskog2011/12/13 Kirsti Jensås <kije01@handelsbanken.no>Takk for din henvendelse.
Du har nok kommet til feil bank, Handelsbanken
var ikke i Drammen på det tidspunktet du nevner.Med vennlig hilsen
Kirsti Jensås
Kirsti Jensås
Drammen
Bragernes Torg 4 A
Postboks 1031
3017 DRAMMEN, Norge
Telefon: +47 32219102
Mobil: +47 91795552
Faks: 32219101
This e-mail may be confidential.
If you have received this e-mail in error please note that you may not
copy or use the contents or attachments in any way, and in that case please
destroy this entire message and notify the sender. E-mails are not secure
and Handelsbanken NUF cannot accept responsibility if they are intercepted,
diverted or corrupted or contain viruses. Handelsbanken NUF, Registered
in Norway No. 971 171 324 a part of Svenska Handelsbanken AB (publ). Registered
in: Stockholm. No. 502007-7862.Forespørsel om lån Erik Ribsskog
to:
kije01
11.12.2011 00:39Cc:
post.sondre.buskerud Hei,
skoleåret 1988/89, så gikk jeg på Gjerdes Videregående,
i Drammen.En gang, så dro vi på bedriftsbesøk, hos en bank, på Bragernes Torg.
(Med klasseforstander Arne Karlsen vel).
De hadde personalinngang fra Gågata, mener jeg.
Jeg lurer på om det er den banken dere har kjøpt opp?
Uansett så bor jeg nå på et hostell i England, og jeg
prøver å få solgt noe eiendom, som jeg har har, i Holmsbu.Jeg har arvet cirka 1/18 av eiendommen Bergstø, i Holmsbu.
(For min far ville ikke arve sine barnløse onkler, av
en eller annen grunn.Og Tingretten i Drammen driver og surrer og vil ikke oppløse
dette sameie, av en eller annen grunn.Noe som jeg egentlig har kontaktet Namsmannen i Røyken
og Hurum og Høyseter i Tingretten i Drammen om, men de har slutta å svare).Hvor mye kan jeg eventuelt få i lån for denne eiendommen?
Min far sa på telefon, for noen år siden, at eiendommen var verdt 'mange
millioner'.Og det skulle også være malerier av Kittelsen der.
(Hvis faren min, Arne Mogan Olsen, tidligere Vannsengbutikk-driver, på
Strømsø, ikke skrøner da).Så hvis verdien er 18 millioner for eiendommene med malerier
osv., så er min del verdt en million da.(Det er praktfull panoramautsikt til Drammensfjorden der, og egen strandlinje
og muligens brygge, osv).Jeg sender med noen dokumenter om dette.
Sender også kopi til Namsmannen i Røyken og Hurum, (som har e-post adresse
pollitiet visstnok), og Drammen Tingrett.Jeg savner tilbakemeldinger fra disse om hva som foregår.
Jeg har krevet oppløsing av sameie, noe som blir sabotert, virker det som
for meg.Håper dere kan tilby meg lån, for jeg er litt lei av å bo på hostell.
Vil gjerne kjøpe/leie leilighet, et annet sted i England, hvor det er letter
å få jobb.Er flyktning, siden jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt
av noe de kalte 'mafian' der.Har blitt nektet rettighetene mine av politiet, i en årerekke, så befinner
meg i en tilstand av konstant tortur, siden jeg fikk høre dette i 2003,
kan man si.Blir nektet muligheten til å leve et normalt liv av politiet vil jeg si.
Så håper dere kan hjelpe!
Mvh.
Erik Ribsskog[attachment "bergstø 1.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]
[attachment "bergstø 2.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]
[attachment "bergstø 3.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]
[attachment "bergstø 4.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]
-
Min Bok – Kapittel 63: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 13)
En annen ting, som Cecilie Hyde, ‘messet’ om, dette skoleåret, (bortsett fra om musikk og klær), det var at hun ‘kjente Therese’.
Therese var en jentunge, som hadde forsvunnet, fra bydelen Fjell, i Drammen.
Cecilie Hyde sa ganske ofte det, at hu kjente Therese og hadde vært på besøk hos mora, osv., var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa også om onkel Håkon, til meg, en gang, dette skoleåret.
(Like før faren min solgte leiligheten vel.
Mens hun og Pia satt på gulvet der det egentlig skulle ha stått et spisestuebord, i Leirfaret 4B.
Og planla deres ferie, den sommeren, til Amsterdam og Spania).
At ‘Håkon er ikke noe snill han’, (var det Cecilie sa, til meg).
(Hun liksom programmerte meg da).
Håkon var jo onkelen min, og han hadde henta Pia og Cecilie, i Oslo en gang, (tror jeg det var).
Og da hadde visst Håkon gjort noe galt da, skjønte jeg på Pia og Cecilie.
Uten at jeg skjønte hva det var, som Håkon hadde gjort galt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var ikke bare Cecilie Hyde, som var opptatt av klærna mine.
En gang, (tidligere på 80-tallet vel), som jeg var i Larvik.
Så prøvde Frode Kølner å få meg til å kjøpe noen ganske dyre sosse-klær, husker jeg.
I en klesbutikk et stykke nedenfor Domus der, (i samme gata da).
Det var vel noen Ball og Levis-klær tror jeg.
(Noe sånt).
Som var på salg vel, ifølge Frode Kølner.
(Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg).
Men jeg syntes at de klærna så litt for sossete ut kanskje, (de jeg så i det butikkvinduet der da).
Og jeg var mer opptatt av å ha penger enn å ha sosseklær, for å si det sånn.
Så jeg ville ikke kjøpe noen klær der da.
Selv om Kølner, (som var fra byen Larvik og ikke fra stedet Berger), vel ville dette.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Cecilie Hyde fortalte også en kveld, i Leirfaret 4B, at hun hadde lyst til å se en film, som var ny da, som het Tvillingskjebner vel.
Jeg hadde sett om den filmen på et filmmagasin, på norsk eller svensk TV vel.
Og visste at det var en film om to gynekolog-brødre.
Pia var ikke med på hva Hyde mente, tror jeg.
Og Hyde syntes nok at det var litt pinlig, å si det, at handlingen i filmen var om gynekologer og vaginaer, osv.
Så jeg begynte å tulle litt med frøken Hyde, og sa sånn:
‘Åja, Twins?’, (en komedie med Arnold Swartzeneger og Dani DeVito vel, som også var ny på den her tiden).
Da lo vel nesten Hyde, men sa ikke noe, og avsluttet samtalen da.
Den gangen, som jeg liksom ‘jukka’ på frøken Hyde, da hu lå mellom meg og søstera mi, i vannsenga til faren min, (som han aldri brukte).
Da var det liksom sånn, at frøken Hyde og jeg, hadde kjønnsorganene våre hardt mot hverandre da, mens vi hadde klær på.
(Og liksom trykte underlivene våre mot hverandre da, en natt, i vannsenga, i Leirfaret 4B der).
Og jeg sov da, så jeg husker dette som en mellomting, av en drøm og som noe fra i halvsøvne.
Men jeg har aldri gjort noe lignende senere, i søvne, for eksempel på øvelser i militæret, eller lignende, (hvor jeg har ligget i telt, sammen med mange folk).
Så jeg lurer litt på om det var Cecilie Hyde, som fikk til dette.
At hun kanskje ikke sov, da dette skjedde.
Men bare tulla med meg, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Ole Skistad, i klassen, han likte to tvillingjenter, som gikk i en andre klasse vel, på Gjerde.
Husker jeg at han sa, i et friminutt, da jeg stod like ved der han stod vel.
Jeg pleide å stå sammen med Fred Bing, å røyke, i friminuttene, på Gjerde.
Men noen ganger kunne jeg stå for eksempel ved Ole Skistad da, siden han var ganske utadvent, og jeg lurte også på hva den mobbinga hans av Winnem var om.
(Eller noe sånt).
Jeg var kanskje litt var for han Ole Skistad og da.
Kameraten hans prata dritt om en som stod og liksom trykte fram underlivet da, i skolegården der, i et friminutt.
(Kameraten til Fred Bing, eller noe, vel.
Noe sånt).
Han kameraten til Fred Bing, han hadde forresten fått dama på døra plutselig, husker jeg at han sa, i et friminutt en gang.
Og da hadde han bare slengt døra i trynet hennes, og så rydda leiligheten for pornoblader og sånn, sa han.
Noe sånt.
Skistad begynte å nesten mobbe meg noen ganger, (sånn som jeg husker det).
Også ville han plutselig forrandre ansiktsuttrykk og si noe sånt som at ‘nei, det var du som kjente hu Monica Nebel, var det ikke det?’.
Og da ville han begynne å nesten glise, istedet for å nesten mobbe da.
Bare på grunn av at jeg visste hvem hu Monica Nebel var da.
(Noe vel søstera mi hadde fortalt meg.
Monica Nebel var jo også innom, der hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B en gang.
En gang hu var med søstera mi.
Så kommenterte hun at jeg hadde samme stereoanlegg, som de, men at elementene i stereoanleggene var montert i forskjellig rekkefølge da.
Noe sånt.
Før hun så, (omtrent like raskt som hu dukka opp, må man vel si), forsvant ned til Christell, eller noe, vel.
Og Pia fortalte meg ikke noe om hvorfor Monica Nebel plutselig var på besøk hos ‘meg’.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så satt jeg også på fontena, på Bragernes Torg der, sammen med Skistad og hu ene tvilling-dama da.
Og chatta litt med Skistad da, etter å ha tilfeldigvis møtt han der vel.
Det er også mulig at det var der, som Ole Skistad satt, da han så meg og Lyche-gjengen, gå på the Cure-konsert den gangen da.
(Da han senere sa, i klasserommet, at han hadde sett meg på Torget, (eller om det var på Bybrua), sammen med en gjeng med ‘berme’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han jobba på CC Matsenter, (også i kassa, som jeg gjorde).
CC Storkjøp og CC Matsenter, hadde samme spiserom.
(Som lå borte ved CC Matsenter der).
Men jeg kan aldri huske å ha sett Willassen der, på noen av de lørdagsvaktene, (eller sommervaktene), som jeg hadde.
Så det er mulig at Willassen jobba der de lørdagene jeg hadde fri.
(Eller noe sånt).
Hm.
Jeg kan heller ikke huske å ha sett Willassen, på julebordet, til CC Storkjøp/CC Matsenter, på Rica Havnhotell Tjøme, (eller noe), i desember vel, 1988.
Så jeg lurer på om Willassen begynte å jobbe på CC, etter at jeg hadde slutta der.
(Willassen ble seinere forfremmet til Assisterende Butikksjef, på CC Matsenter.
Hvis jeg husker det riktig.
Utover på 90-tallet.
Etter å ha gått på BI et år vel, og muligens blitt Bedriftsøkonom.
Noe sånt.
Før han begynte å jobbe på lager, (av en eller annen grunn).
CC Storkjøp er/var et ganske stort supermarked, så å bli Assisterende Butikksjef der, det er nok ikke så værst, må man vel si.
Selv om det kanskje var få i klassen vår, som hadde planer om å jobbe i butikk.
Bortsett fra Magne Winnem da, som gikk rett til en Assisterende Butikksjef-stilling, på Rimi Nadderud, i Bærum, etter videregående.
(Men da var det nok noen i klassen, (inkludert meg), som stusset litt over dette.
Å jobbe i matbutikken var nok ikke drømmejobben for mange, etter tre år på økonomilinja, på Handel og Kontor.
Så jeg husker jeg syntes at det var sånn, at Winnem liksom ga opp det å liksom få seg en ‘ordentlig jobb’.
Og jeg sa vel ‘nei’, eller noe, når jeg hørte det, at Winnem skulle begynne å jobbe heltid i Rimi, etter skolen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem ble vel også landets yngste Rimi-butikksjef, (mener jeg ble sagt av foreldrene hans, i bryllupet hans, med Elin fra Skarnes, i 1993 vel), et par år etter dette igjen, da han som 20/21-åring, (eller noe), ble butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.
Så sånn var det.
Men men.
Bare for å ta med litt om det og.
Fred Bing, han fikk seg datajobb, etter videregående, (sånn som jeg husker det).
Og Tim Jonassen, han jobba i sin families sportsbutikk, (som han og faren eide vel), på Aker Brygge, i Oslo, (mener jeg at det var)).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Lillebroren til Willassen, (som gikk i en andre-klasse, på Gjerde, tror jeg), var det visst forresten noe med, ifølge det Winnem sa en gang, (mener jeg).
Lillebroren til Willassen var visst mye kulere, (eller noe), enn Willassen da, og var populær blant damene og på byen vel.
Noe sånt.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at vi fikk russekortene, så var det noen i klassen vår, som hadde skrevet ‘din schizofrene jævel’, (eller noe), på pulten min, husker jeg.
(Det var jo sånn at den vitsen, som jeg valgte, fra russekort-leverandørens forslag, var sånn:
‘Roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren og det er jeg og. Hilsen meg og Erik’).
Så sånn var det.
Men hvem som skreiv det, på pulten min, det fant jeg aldri ut, skal jeg være ærlig.
Og det er jeg ikke sikker på nå heller.
Det aner jeg ikke hvem var, for å si det sånn.
Men jeg likte ikke disse storvokste Kongsberg-karene, i klassen.
En gikk med en jakke, fra Cubus eller Hennes og Mauritz vel.
Og en i markedsføringsklassen, var ganske kort og tynn, og med lugg og muligens tredager-skjegg vel.
Og han mener jeg at jeg så en gang, på Furuset, i Oslo, et par år seinere, da jeg leide et rom, av min halvbror Axel og dem der.
(Uten at jeg husker hva han i Markedsføringsdelen, av klassen, het igjen).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var vel også en svær ‘slamp’ fra Kongsberg, med mørkt hår, tror jeg.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Helge, fra Kongsberg, kunne være litt irriterende.
En morgen, (da jeg var først på skolen, siden bussen min gikk så tidlig).
Så sa han til meg, (da han dukka opp med et tog fra Kongsberg vel).
At han var litt interessert i meg, eller noe.
Jeg vet ikke om han var homo eller nedlatende.
Men jeg var altså en spebygd gutt, på cirka 62 kilo, på den her tiden.
Jeg hadde vokst opp i høyden, og var 1.85 høy.
Men jeg hadde ikke vokst så mye i bredden.
Så å hanskes med disse ‘kjempene’ fra Kongsberg, (Helge og han med lyst hår og motejakke, av merke Gagarin vel, samt en med mørkt hår vel).
Og fra Drammen, (Ole Skistad og Fred Bing).
Det var jo ikke så lett, for en på cirka 60 kilo, fra Berger, (som også var jomfru da skoleåret startet), vil jeg si.
De her jeg nevnte opp, var alle på 80-100 kilo, vil jeg vel tippe på.
Så det var en myere tøffere klasse, syntes jeg, enn den jeg hadde gått i året før, i Sande, hvor det bare var en sånn ‘kjempe’ vel, i klassen, (nemlig Trond Gurrik, fra Holmestrand).
Så sånn var det.
Men men.
Helge, (og de andre Kongsberg-kara vel), de lo også av meg, i en norsktime, på begynnelsen av skoleåret, husker jeg.
Jeg sa ‘daua’, istedet for ‘døde’, da norsklærer Inga Lill Høstmælingen, spurte klassen om noe.
Da lo de Kongsberg-folka høyt.
Og Høstmælingen måtte forklare det, at det var vanlig å si ‘daua’, i flere dialekter da.
Men de var kanskje litt som dansker, oppe i Kongsberg?
Hva vet jeg.
Byen var jo grunnlagt av Ove Gjedde, som muligens var en forfar, av Maren Gjedde, som var bestemor Ingeborg sin oldemor, fra Mors, i Danmark.
Så de er kanskje som dansker, i Kongsberg, og prater veldig pent?
Hva vet jeg.
Jeg har ikke vært så mye i Kongsberg.
Kongsberg var ganske langt unna Berger.
Jeg tror det var like langt cirka, til Kongsberg, som til Oslo.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren før jeg begynte på Gjerde.
(Var det vel.
Hvis det ikke var sommeren før der igjen).
Så stakk Carl Fredrik Fallan innom meg, i Leirfaret 4B.
(Var det vel).
Ihvertfall så sa Carl det, (husker jeg), til meg, at på Drammensmessa, så var det en pakistaner, som solgte lightere.
Og han hadde noen Bergerfolk klart å prute med.
Sånn at de fikk de kule metall-lighterne, (var det vel), for ti kroner, eller noe.
Så da prøvde jeg også å prute med han ‘lighter-pakkisen’ da, husker jeg.
Som hadde et bord, eller noe, på Drammensmessa da.
På veien mellom Drammenshallen og tivoliet liksom.
(Faren min og Haldis hadde jo stand, på Drammensmessa, omtrent hvert år vel.
Så jeg pleide å gå mye der.
Og kom muligens inn gratis og.
Det er mulig.
Det husker jeg ikke helt sikkert).
Men han pakistaneren, (som var i 40-åra kanskje vel).
Han ville ikke la meg prute like mye, på den lighteren, som Carl og dem, hadde fått han med på.
Så tilslutt så kalte bare han pakistaneren meg for ‘fattigmann’, osv.
Så det ble jo litt ubehagelig nesten.
Så kanskje det er muslimene som tuller med meg, på grunn av den episoden der?
At Carl lurte meg opp i stry?
Og at det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene osv.
Siden Al Quaida, (eller noe), har kontrollen i Europa nå?
Hvem vet.
Jeg lurer litt noen ganger ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Han Roger fra Fjell, han pleide jeg å feste med, noen ganger, som jeg traff han tilfeldigvis vel, på en pub, som lå like ved Gjerde der, husker jeg.
(Hundre meter i retning Gågata, eller noe vel).
Og der pleide vi å drikke øl og spille dart vel.
Ei dame, (som kjente Roger der vel), hu sa en gang, at hu ikke kunne kjenne meg igjen, fra russebeviset mitt.
På 17. mai, var det vel.
Så jeg ble nok sliten, dette skoleåret.
Ihvertfall i russetida.
Jeg så visst ikke så bra ut da, skjønte jeg.
Mens på det bildet, fra skoleåret før, eller noe.
Så hadde jeg sett mye mer frisk og opplagt ut da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hang jeg også med han Roger, på Dickens der vel.
Vi satt ute der, og han Roger prata med en gammel gubbe der vel.
Noe sånt.
Så han Roger, han trodde jeg at var en skikkelig arbeiderklasse-kar, husker jeg.
Som kjente alle de gamle drankerne i byen osv., da.
Noe sånt.
En gang møtte jeg også han Roger etter skolen vel.
På Strømsø.
Da forklarte han at han trodde at han ble litt løsemiddelskada, (eller noe), i jobben som maler.
Da rådet jeg han til å begynne i en ny jobb.
Men det veit jeg ikke om han noengang gjorde.
Jeg traff han Roger en gang seinere og, mens jeg studerte i Oslo.
Og skulle ut til Ågot, en sommerferie.
Og gikk litt rundt i Drammen da.
Da ble jeg med på fest, oppe hos han Roger, på Fjell.
Hvor han blant annet kasta ut en the Kids-kassett, fra leiligheten sin, i ‘ørtende’ etasje, i en blokk, på Fjell der da.
Men den festen skal jeg skrive mer om seinere, når jeg kommer igang med å skrive på Min Bok 2
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Magne Winnem sa også en gang, dette skoleåret, at den andre burgersjappa, som lå like ved skolen vår, Gjerdes Videregående.
Den var for MC-folk og sånn.
Og Winnem rådet meg vel fra å gå dit, mener jeg å huske.
Jeg pleide å kjøpe burgere, på Snappys, hvor de hadde gode burgere, syntes jeg.
Den burgersjappa, som Winnem advarte mot, den lå liksom ned mot Drammenselva da, (et par hundre meter vel), fra Snappys der cirka da.
Så sånn var det.
Selv om jeg tror at Winnem vel pleide å spise der selv, når han kjørte rundt på MC-en sin.
(Jeg fikk ihvertfall det inntrykket, må jeg vel si).
Så det er mulig at den burgersjappa var et slags ‘1%-sted’ da, og at Winnem var en slags ‘1%-kar’.
(1% er sånn som folk i MC-gjenger og sånn, ser på seg selv som da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Klasseforstander Arne Karlsen, han sa også til meg en gang, at ‘du spiser Basic-sjokolade, jeg synes at alle spiser den for tiden’.
Basic var en ren melkesjokolade, med sølvfarget papir vel, som var ganske populær, på slutten av 80-tallet da.
Karlsen skrøyt også en gang av Jarle Hallingstad, husker jeg.
Siden Hallingstad hadde Apple-datamaskin hjemme, (og ikke PC).
For Karlsen likte folk som skilte seg ut litt, sa han.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Til venstre for meg, i klasserommet, så hadde jeg noen damer fra Lier, (var det vel).
Ei med lyst hår og ei med mørkt hår vel.
Hu med lyst hår, hu sa til meg en gang, at jeg måtte slutte å kalle Karlsen, for ‘Karlsen’.
For Karlsen likte ikke det, sa hu.
Jeg burde kalle han for ‘Arne’, sånn som de andre i klassen gjorde, mente hu.
Men Winnem sa ikke ‘Arne’, tror jeg, om Karlsen.
Så dette var nytt for meg.
Og både faren min, og stefaren min fra Larvik, het jo begge Arne.
Så det var et navn jeg nesten aldri sa.
Jeg sa ‘fatter’n’, om faren min.
Så ‘Arne’, det var nesten vanskelig for meg å si, syntes jeg.
Og jeg likte ikke tanken på å bruke min fars navn på klasseforstanderen liksom.
Så da bare holdt jeg kjeft, må jeg innrømme, når hu Lier-dama, (var hu vel), begynte å ‘gure’ sånn da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Sommeren etter at jeg gikk på Gjerde.
Så bodde jeg hos Ågot, i noen måneder da, før jeg flytta inn til Oslo.
Og da, så lå jeg en dag, og solte meg, på stranda, nedenfor den gamle butikken til Oddmund Larsen der, på Sand.
(Fordi det ble litt kjedelig å bare være inne hos Ågot, antagelig.
Ågot kunne bli litt slitsom i lengden.
Hu skulle liksom alltid ha full kontroll i huset sitt da.
Og jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og var ganske selvstendig da).
Og da dukka plutselig han rådgiveren, fra Gjerde, opp der.
(Han som var så ‘døv’, når jeg spurte om råd om BI i Sandvika.
Og ikke ville gi meg noe informasjon da).
Så spurte han, ‘er det her du holder til, til vanlig?’.
Noe sånt.
Så han hadde kanskje hytte på Sand.
Eller om han var med noen folk dit.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Klasseforstander Karlsen han var forresten innom CC Storkjøp, en gang jeg var på jobb der, sommeren 1989.
Han fortalte meg det, at det var en i klassen vår, som hadde strøket på engelsk-eksamen.
Men hvorfor han fortalte meg det, det veit jeg ikke.
Jeg regnet ikke med at det var meg, siden jeg jo hadde vært tre ganger på språkreise, i England, før dette skoleåret da.
Men etter et jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Og etter å ha fortalt om den her kommentaren, fra Karlsen, til Winnem.
Så fortalte Winnem meg det, at det var han som hadde strøket på engelsk-eksamen.
Men Winnem hadde allerede en Assisterende Butikksjef-jobb, i Rimi, avtalt.
Så for han spilte det vel ikke så stor rolle.
Men han tok vel opp den eksamenen igjen seinere, mener jeg, og fikk en ståkarakter vel.
Noe sånt.
Men Winnem ble først sur, husker jeg, da jeg fortalte det, at Karlsen hadde sagt til meg det, at en i klassen, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
Det hadde ikke Karlsen lov å fortelle meg, mente Winnem.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Winnem hadde også sett Karlsen utafor Oslo S., en gang, (tror jeg det var), i Oslo da.
Karlsen var høy, og hadde lyst, glatt hår vel, og briller.
Og kunne være ganske tøff, og kanskje virke litt skremmende da.
Ihvertfall når man gikk på videregående.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokka over 2 om natta, her på hostellet.
Jeg har litt dårlig døgnrytme, merker jeg.
Så jeg kunne vel godt ha skrevet litt mer og.
Men det er ganske lydt her på hostellet, så jeg får vel gi meg nå, tenker jeg.
Sånn at jeg ikke får noen klager, på bråk fra tastaturet, (eller lignende).
Hvem vet.
Men jeg får se om jeg får skrevet mer på det her kapitellet, iløpet av neste uke.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
