johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)

    https://www.dt.no/drammen/nyheter/var/oransje-farevarsel-for-drammen-dette-kan-bli-verre-enn-didrik/s/5-57-1320594?access=granted

    PS.

    Så min farmor var veldig glad i fugler.

    (Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.

    Husker jeg).

    Men sommeren 1987.

    Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.

    (Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).

    Så hu skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn.

    Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).

    Så det kan kanskje ha spilt inn.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.

    (Ellen bodde i Aesch.

    Som var en slags forstad til Basel).

    Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.

    Og jeg hadde litt lommepenger.

    (Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.

    Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.

    Og de matpengene sparte jeg noen ganger.

    Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).

    Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).

    Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).

    Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).

    Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.

    Og da klikka Ellen, (husker jeg).

    For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.

    (Noe sånt).

    Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.

    Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).

    Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).

    Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.

    (Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).

    Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.

    Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.

    Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).

    (Noe sånt).

    Og en gang, på midten av 80-tallet.

    Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).

    (Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.

    Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).

    Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).

    Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.

    (Noe sånt).

    Og rommet var fullt av pakistanske menn.

    (Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.

    Må man vel si).

    Så hva min mor hadde rota seg oppi da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.

    (Husker jeg).

    Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.

    (I juni 1997).

    På Hotel Wassilioff, i Stavern.

    (Husker jeg).

    Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.

    Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).

    Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).

    (For å si det sånn).

    Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).

    Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).

    Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).

    Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.

    Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).

    Og da Adeler døde.

    (Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).

    Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).

    I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).

    Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.

    Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.

    Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.

    De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).

    Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info

  • Komikeren Tom Mathiesen blir ikke tatt på alvor når han klager på at det ikke lenger går buss til hytta hans, (på Bjerkøya, like ved mitt oppvekststed Berger), som følge av kommunereformen

    https://www.svelviksposten.no/sande/drammen/samferdsel/tom-mathisen-raste-mot-busskutt-dette-er-bullshit-skam-dere/s/5-57-1316522?access=granted

    PS.

    Jeg har tidligere lest at Herodes Falsk, har hytte, på Bjerkøya.

    (Dette må ha vært etter at jeg flytta til England, i 2004).

    Men jeg visste ikke at Tom Mathiesen også hadde det.

    (Disse er jo begge kjent fra bandet Prima Vera, osv.).

    Selv om jeg har vokst opp på Berger, (som bare ligger, et par kilometer, fra Bjerkøya), på 70/80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Selv om det var sånn.

    At min fars arbeider Erik Thorhallsson.

    (Som vel er fra ‘Dødssvingen’, (som min far sa, på 70-tallet).

    Som ligger kun et steinkast fra Bjerkøya).

    Han satt på, en Prima Vera-sang.

    (‘Arne Belinda’).

    En gang, (på begynnelsen av 80-tallet), som min far Arne Mogan Olsen, Erik Thorhallsson og jeg, skulle kjøre hjem, fra byggeplassen til onkel Runar sitt hus, i Son.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Jeg har tidligere lurt på, om det var min far, som kjørte ihjæl Erik Thorhallson sin bror, (på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Men siden at Tom Mathiesen bare tar bussen, (og ikke har lappen/bil).

    Så kan man vel kanskje lure på om det er han.

    (For å si det sånn).

    Noe rart er det vel ihvertfall.

    Siden at ingen nevnte for meg, at disse komiker-herrene, holdt til, på Bjerkøya.

    Selv om Petter og Christian Grønli, en gang dro meg med, på en ‘4H-dagstur’, (eller hva det var), til Bjerkøya, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At min fars samboer Haldis.

    En gang kjørte ihjel en ungdom, som hadde gått av bussen.

    (Noe sånt).

    Dette må ha vært på midten/slutten av 70-tallet.

    (Haldis sa til sin datter Christell, i bilen, (en gang på begynnelsen av 80-tallet, mens vi kjørte hjem fra CC hvor Haldis jobba).

    At: ‘Husker du mannen som kom inn gjennom vinduet’.

    Noe sånt).

    Men det var på Nesbygda et sted, at Haldis, kjørte ihjel noen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Ellers så kunne man kanskje ha lurt på, om det var Haldis, som kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Bjerkøya kunne kanskje hatt, en båt, fra Oslo/Aker Brygge, (som i gamle dager).

    (Tenker jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om broren til Erik Thorhallsson:

    https://johncons-blogg.net/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html

  • Min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (som ligger begravet på Vår Frelsers gravlund), ble visst obdusert, (noe jeg også mener å ha lest, i John H. Stamnes sin biografi), selv om han døde i den relativt høye alder av 80 år, (men han hadde kanskje dedikert sitt legeme til forskningen)

    https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3255

    PS.

    John H. Stamnes mener at obduksjonen var 5. juni, men det blir sadistisk, for dødsdatoen var jo 4. juli, (ifølge gravsteinen øverst):

    https://docplayer.me/5470596-Rapport-bernhof-ribsskog-1883-1963-noen-streif-fra-osloperioden-john-h-stamnes-hogskolen-i-nord-trondelag-rapport-nr-69.html

    PS 2.

    Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.

    Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

    (Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).

    Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).

    Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).

    Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    (Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).

    En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.

    Antagelig i 1981 eller 1982.

    Eller noe sånt).

    Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.

    Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).

    Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.

    (Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.

    Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).

    Og fuglen døde.

    (Jeg fant den død bak vannsenga en dag.

    Husker jeg).

    Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.

    (Noe sånt).

    Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).

    (Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).

    Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Jeg lurer på om det var oppå her, at rødrussen, (Eirik Lund, Knut Erik Lippert og en til), hadde strippekonkurranse, våren 1988

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/ungdom/sande/elever-om-trusselen-mot-skolen-det-har-vart-et-tema-i-alle-timene/s/5-72-84604

    PS.

    Året etter, (skoleåret 1988/89), så fikk jeg jo, en krem/elite-plass, i Drammen, (Vestfold fylke kjøpte ti skoleplasser i Buskerud fylke hvert år, for Nordre Vestfold-elever).

    (Noe Sande Videregående ikke gadd å hjelpe meg med, å finne bevis/dokumentasjon om.

    Da jeg dro ens ærend til Sande for dette, høsten 2014.

    Etter å ha sendt de, (og Vestfold fylke og Buskerud fylke), X antall mailer i forkant).

    Og siden at jeg hadde en krem/elite-plass.

    Så fulgte det med et busskort, (som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen).

    (Og klasseforstander Karlsen printa ut masse ‘kuponger’.

    Som jeg kunne bruke, (på bussen), når jeg skulle hjem til Leirfaret.

    Etter jobbing på CC Storkjøp, (om kvelden, etter skolen).

    Noe Karlsen også muligens hadde gjort, for Arnt Lund, året før, (tenker jeg nå).

    For disse kupongene lagde Karlsen på en, to tre.

    Sånn som jeg husker det.

    Etter at tillitsmann Magne Winnem, (eller om det var noen andre i klassen, for eksempel Tim Jonassen), hadde tatt det opp, vel.

    Noe sånt).

    Men på kvelden, (etter jobbing på CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra to til fire vakter i uka kanskje, ifølge en vaktliste).

    Så gikk ikke bussene, tilbake til Bergeråsen, mer enn annenhver time.

    Og jeg pleide derfor noen ganger, å gå innom togstasjonen i Drammen, (som ligger bare noen titalls meter unna rutebilstasjonen), for å varme meg/finne på noe, (jeg skydde venterommet på rutebilstasjonen litt, for der var det dårlig plass, og det var mest gamle kjærringer og unger der, og jeg møtte en gang min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth, inne på venterommet, på rutebilstasjonen, hvor han tok veldig mye plass liksom, må jeg si, (han var også i lag med et par kamerater))).

    Og en gang, så var min cirka åtte år eldre ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj, (seinere kjent som Kjærlighetsdoktoren fra media), der.

    (Inne på togstasjonen).

    Og han sa da, (han stod i lag med ei ung brunette vel), at: ‘Hva gjør du her’, osv.

    (Det var som at vi hadde møttes i Afrika, liksom.

    Og ikke i Drammen).

    Men Jan visste vel at jeg hadde fått en sånn krem/elite-plass, på videregående, i Drammen.

    Og at jeg dro til og fra Drammen hver dag, (etter jobb og skole).

    Og Jan visste vel at jeg var født i Drammen.

    (Til forskjell fra han selv, som er født i Danmark, (hvor hans far Søren Snoghøj var kromann).

    Noe jeg har funnet ut på nettet seinere, osv.).

    Og Jan visste vel, at jeg var skilsmisse-barn, og at jeg hadde tatt toget aleine, en gang i måneden cirka, til min mor i Larvik, i mange år, (fra 1979 til midten av 80-tallet).

    Så jeg var nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

    (For å si det sånn).

    Så Jan spilte teater da, (må man vel si).

    Da han lurte på hva jeg gjorde, inne på Drammen jernbanestasjon.

    (For der var det blant annet en kafeteria, (hvor min tidligere stefar Arne Thomassen pleide å sitte, selv om han ikke skulle ta toget, da min mor bodde på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, (noe hu gjorde fra 1980 til 1981 vel)).

    Og det var også Narvesen-kiosk der, osv.).

    Så Jan tålte muligens dårlig, at jeg fikk en sånn krem/elite-plass i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På den tida jeg flytta tilbake til min far på Berger, (høsten 1979).

    Så var Sande togstasjon lagt ned.

    (Noe min farfar Øivind fortalte om.

    Husker jeg).

    Så når jeg skulle besøke min mor, (og yngre søsken Pia og Axel), i Larvik.

    (Min mor hadde samværsrett.

    Heter det muligens).

    Så måtte jeg ta toget, (min far gadd ikke å kjøre meg), fra enten Drammen stasjon eller Holmestrand stasjon.

    Og begge disse stasjonene lå cirka tre mil fra Berger.

    Men Holmestrand stasjon lå cirka tre mil nærmere Larvik, (iforhold til Drammen stasjon).

    Likevel mente min far, at jeg måtte ta toget, fra Drammen.

    Selv om det var dyrere.

    (Jeg tar ikke toget til Larvik, så ofte lenger.

    Men hvis jeg skulle tippe, så koster det kanskje 50 kroner mer, å ta toget, fra Drammen til Larvik, (enn å ta toget fra Holmestrand til Larvik).

    Og fram og tilbake, så blir jo det en hundrelapp, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det er jo penger det.

    (Selv om prisene var lavere, på 70/80-tallet.

    Men da var pengene mer verdt og, (for å si det sånn).

    Et Donald-blad kosta vel kanskje fem kroner, (på den tida).

    Noe sånt).

    Men min far mente kanskje, at Holmestrand, lå på Sørlandet.

    Og at jeg derfor skulle ta toget fra Drammen, (som lå på Østlandet).

    For det gikk busser både til Holmestrand og Drammen, (fra Berger).

    Men min far glemte kanskje, at man kunne ta toget fra Holmestrand, (til Larvik).

    Og så kjørte han automatisk til Drammen.

    (Hva vet jeg).

    Men dette ville ikke min far innrømme.

    Han bare insisterte på, at det var bedre å ta Larvik/Skien-toget fra Drammen.

    Selv om det ble dyrere, (og selv om man da fikk lenger reisetid).

    Så min far er noen ganger litt taus/ordknapp/hemmelighetsfull, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg møtte Jan, inne på Drammen jernbanestasjon.

    (En kveld.

    Skoleåret 1988/89).

    Så gikk jeg vel antagelig med ransel og.

    (Min far prakka på meg, en ny ransel, høsten 1988.

    Dette var en grå/sølvfarget ransel.

    Og det var den fineste ranselen, som han og Haldis klarte å finne, sa min far.

    Dette ble sagt i vannsengbutikken til min far og Haldis, i Drammen.

    Jeg vet ikke om de kjøpte ny ransel til meg, fordi at de var stolte, siden at jeg hadde fått en sånn krem/eliteplass, (for elever fra Nordre Vestfold).

    Eller om det var fordi at min forrige ransel, (en beige ransel, i ufarget skinn, som vel var fra syvende klasse, eller noe sånt), så veldig slitt ut, (med klistremerker fra Libertas osv.).

    Hm).

    Så Jan må vel ha skjønt, at jeg bare venta, på bussen, tilbake til Berger.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke dette var sommeren 1989.

    For da jobba jeg heltid, brorparten av sommerferien, (på CC Storkjøp).

    (Mot mitt ønske, må jeg si.

    For jeg mest lyst til å bruke sommerferien på å flytte til Oslo.

    Og forberede meg til studiestart, på NHI.

    Siden at jeg tok studier/karriere veldig nøye.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas, (fra handel og kontor, på Sande videregående), har visst blitt skinnhead, (for å fleipe litt)

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/naringsliv/bygg-og-anlegg/her-skal-det-bli-et-naringseldorado-pa-50-mal-haper-a-vare-en-katalysator-for-svelvik/s/5-74-76347

    PS.

    En gang, når vi hadde gym, på økonomilinja, (på Sande videregående), skoleåret 1987/88.

    Så gikk Sigmund rundt, med masse bæsj, klint utover rumpeballen/rumpeballene, (husker jeg), i garderoben.

    Så Sigmund hadde muligens driti på seg.

    Og uten å huske dette.

    Så Sigmund var muligens, litt som en gammel gubbe, (allerede på den tida).

    (For å si det sånn).

    Hvis han ikke tulla, da.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg funnet ut mer om den ‘samarbeidsavtalen’, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 9. februar 1977)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.

    Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.

    (Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.

    Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.

    Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.

    (Siden at han etterhvert ble tannlege).

    For å si det sånn).

    Og så ble Sande videregående bygget.

    Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.

    Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.

    (Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).

    Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.

    (På den tida som jeg gikk på videregående.

    På slutten av 80-tallet).

    Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).

    De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).

    Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):

  • I dette uværet forsvant båten til min onde stemor Haldis, (en femten fots Askeladden vel). Noe jeg fikk skylda for, (av min far), for jeg hadde sist brukt båten. Men det var jo mange båter som forsvant, i dette uværet, (blant annet så lå det en havseiler, på et jorde, like ved Sande videregående, husker jeg). Så det var litt urettferdig, (må man vel si), at jeg skulle få kjeft, når det var et fælt uvær, som hadde skylda, (for å si det sånn)

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

    PS.

    Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.

    Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

    (Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

    Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

    Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

    Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

    Men å ta inn båten om høsten.

    Det ble jeg/vi aldri satt til.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den siste gang jeg var ute med den båten.

    Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

    For det blåste plutselig opp.

    Og det var veldig store bølger.

    Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

    De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

    (Disse dreiv ikke med noe spesielt.

    De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

    Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

    Hva vet jeg).

    Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

    (Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

    Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg litt kald.

    Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

    For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

    (Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

    For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

    For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

    Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

    Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

    (Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

    Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

    Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

    For å si det sånn.

    Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

    Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

    Forstå det den som kan)).

    Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

    Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

    De hadde seilt til Rødtangen.

    (En gang på 70-tallet, vel).

    Men de klarte ikke å seile tilbake.

    (På grunn av strømmen, muligens).

    Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

    (Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

    Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

    Og så festa han motoren på båten.

    (Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

    Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

    (Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

    Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

    Hm.

    For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

    (Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Selv om det bare var en bøye, liksom.

    Og ikke en brygge.

    For å si det sånn.

    Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

    Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

    Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

    Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.

    Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

    Noe sånt.

    Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

    Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

    Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.