johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Har du blitt Sasha Gabor-et?

    Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn.

    At en gang jeg skulle sitte på, med min far og hans samboer Haldis Humblen, hjem fra vannsengbutikken deres, i Drammen.

    (Dette var enten det året jeg gikk på skole i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    Hvis det ikke var noen år tidligere, og jeg hadde tatt meg en Drammens-tur, etter Sande videregående, (for å kikke i butikker/data-butikker), for eksempel.

    Noe sånt).

    Så hadde min far parkert bilen, borte ved Elkjøp/innvandrer-hamburgersjappa, (blir det vel).

    (Vannsengbutikken sine naboer, i Tordenskioldsgate.

    For å si det sånn).

    Og da vi kom bort til bilen.

    Så var det sånn, at Sasha Gabor, (eller om det var en annen av min fars bekjente), stod og grein der, liksom.

    Han klagde, (på sarkastisk vis vel), over at min far var så flink med damer.

    (Noe sånt).

    Og han Sasha Gabor, (eller hvem det var), hadde stått der, og venta på oss, (virka det som).

    (Nesten som en attentatmann.

    Må man vel si).

    Min far sa ikke noe.

    Og da var det ikke naturlig for meg å si noe.

    Spesielt ikke siden at min fars samboer Haldis, (som sammen med min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år), var med.

    Da var situasjonen anspent nok, fra før.

    (For å si det sånn).

    Og min far sa heller ikke noe, om denne situasjonen, i bilen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så min far har altså blitt ‘Sasha Gabor-et’, (kan det virke som).

    Uten at jeg vet hva som var grunnen til, denne dramatiske ‘Sasha Gabor-grininga/klaginga’.

    (For å si det sånn).

    Men dette var, for å ydmyke min far, (som lot som ingenting, gjennom hele denne episoden, (og også seinere i bilen)), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hit, (til den da ganske nye marinaen i Holtnesstøa vel), var det at jeg pleide å kjøre, min ‘uekte’ tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai), med båten til Øystein sin adoptivfar Kai, (etter at båten til min far og dem, ble ødelagt/forsvant, under en kjent høststorm, i 1986), sommeren 1987 og sommeren 1988, (må det vel ha vært)

    pleide å kjøre øystein

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10202259578266734&set=gm.184233095107259&type=3&theater

    PS.

    Denne marinaen hadde gode burgere.

    Og Øystein skulle alltid ha løvstek, (sånn som jeg husker det).

    Jeg hadde vel ikke så god råd, på den tida, (jeg tok kjøretimer osv.), så det var vel ikke alltid at jeg hadde råd til burger, (sånn som jeg husker det).

    Det var Øystein som visste om denne marinaen.

    Og når vi var ute og kjørte båt, så dro vi så godt som alltid hit, (og så rett tilbake igjen).

    Mens når jeg var ute med båten til Haldis, (det må vel ha vært sommeren 1986, og muligens også sommeren 1985), så dro jeg noen ganger til Holmsbu.

    Men jeg tror ikke at Øystein og jeg dro til Holmsbu en eneste gang.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man må vel si at jeg var med som sjåføren til Øystein.

    For det var aldri sånn, at det kun var meg, som dro ut, med båten til Kai.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da min far lærte meg å kjøre båten til Haldis, (og sa at jeg fikk lov å kjøre den aleine).

    (Det må vel ha vært sommeren 1985.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så hadde vi allerede tøffa litt rundt på fjorden i Haldis sin båt og en båt som min far og hans bror Håkon brukte, når de bygde huset til deres yngre bror Runar i Son, (på første halvdel av 80-tallet).

    Og vi pleide noen ganger å spise smørbrød, på hotellet/badet, i Holmsbu.

    Men min far satt 4-5 svarte plast-kanner med bensin, i båten, (hvorav en kanne inneholdt ‘rusk’, noe som fikk motoren til å streike, en gang min klassekamerat Karl maste på meg, om å dra ut med båten).

    (Den første sommeren).

    Så å fylle bensin, det var jeg ikke vant med.

    Og min far pleide å dra innom ‘her og der’, med båten.

    (Og forklarte meg hvor man måtte passe seg for skjær, (ved Leinastranda, på Berger, muligens vel), osv.).

    Men den marinaen fantes ikke, på den tida, som jeg ‘tøffa rundt’, med båten til Haldis, (sånn som jeg husker det).

    (Vi kjørte båt på Hurum-klassetur, i åttende-klasse, (var det vel).

    Så det var nok ikke sånn, at jeg måtte vente, til jeg fylte seksten, med å kjøre båt aleine.

    Så det kan ha vært sånn, at min far lærte meg å kjøre båt aleine, så tidlig som sommeren 1984.

    Noe sånt).

    Men min far dro vel aldri innom den ‘Øystein-marinaen’, (med Askeladden-båten til Haldis).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den marinaen dukka kanskje opp sommeren 1987.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg flytta til Oslo, høsten 1989, så ble det slutt på båtlivet.

    Men jeg dro noen ganger på ‘hytte/helge-turer’ til Roksvold, (på Sand), som jeg har bruksretten til, (vil jeg si).

    (For å komme meg litt unna storbyens mas og kjas, liksom.

    For å si det sånn).

    Og en gang, som jeg var der.

    (På begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Hvis ikke dette var sommeren 1989.

    Mens jeg bodde på Roksvold, (hos min farmor Ågot), på ‘ordre’, av min far, som hadde solgt leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989).

    Jeg jobbet denne sommeren som heltids-medarbeider på CC Storkjøp.

    Selv om jeg egentlig hadde tenkt å flytte, til Oslo/i nærheten av Oslo, før fellesferien begynte, osv.

    Men ei fæl Bergeråsen-lederdame på CC Storkjøp drev med forsterkning, (og også mine slektninger), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så dro min far og min onkel Runar meg med, til denne marinaen, (i onkel Runar sin båt vel).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da hadde de fått stor ute-restaurant der og.

    (Hvis ikke de hadde det allerede fra ‘Kai-båt-tida’.

    Bare at jeg hadde nok med å bli kjent med marina/burger/butikk-delen, av denne marinaen.

    For det var noen ganger episoder der, (da Øystein og jeg var der).

    En gang klikka det, for to bodybuildere, som jeg visste hvem var, siden at disse jobba, på treningsstudioet, i Sandehallen.

    Et treningsstudio som min grunnkurs handel og kontor-klassekamerat Trond Johanesen ofte ville dra meg med til, i friminuttene våre, (vi hadde et av våre klasserom i Sandehallen), skoleåret 1986/87.

    Av en eller annen grunn.

    Hm).

    Og fra det restaurant/marina-besøket.

    Så husker jeg, at onkel Runar, så en plakat, om at Ole Paus skulle synge/underholde der, seinere samme dag/kveld, (var det vel).

    Og så klarte onkel Runar, å overtale min far, om å dra tilbake til Holtnesstøa, (heter det vel), igjen.

    Seinere den samme dagen/kvelden, da.

    (Var det vel).

    Men de spurte vel ikke, om jeg også skulle være med.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg var nok vant med, å gå på rocke-konserter osv., i Oslo, (og Drammen), på den tida.

    (Med band som the Cure, Sugarcubes og Tre Små Kinesere, vel).

    Så Ole Paus var nok ikke det helt store, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4-

    Og i ‘våre dager’, så er det, et kjempestort spa-hotell, der denne marinaen lå.

    Men med de gode burgerne.

    Og med den fine uteserveringen, (som man bare kunne ta båten til, fra Berger, på den andre sida av fjorden).

    Så lurer jeg på, om det ikke var bedre, sånn som det var der, på begynnelsen av 90-tallet, (da bildet øverst i bloggposten ble tatt).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er ikke bare Ole Paus som hadde konserter på/ved denne marinaen, på 80/90-tallet:

    ikke bare ole paus 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10211909752995071&set=gm.940889566046317&type=3&theater

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    dde dagbladet

    http://www.rommet.no/arkiv/db-250896-juno-dde.pdf

    PS 7.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At min far, onkel Runar og jeg.

    Kjørte til Holtensstøa, med bil.

    (Og ikke med båt).

    Denne sommerdagen, på 80/90-tallet, (da onkel Runar ville se Ole Paus-konsert).

    For onkel Runar var ofte liksom hypp på, å besøke, sine onkler, (mine grandonkler), på Bergstø, (like ved), sånn som jeg husker det.

    Men det var forresten ikke noen grandonkler som satt og drakk halvliter, (eller hva vi drakk igjen), sammen med oss.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det kan ha vært sånn, at vi dro dit, med båt også.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette var ikke noe problem, på 80-tallet. Min far og hans nye familie dro meg med på Holmenkollen-hopprenn, på midten av 80-tallet, (den gangen Vegard Opaas hoppet så langt, og de begynte på nytt). Og da gikk vi til og fra deres familievenn Solveig Rasmussen, (telegrafist på blant annet Scandinavian Star), som bodde i Eddaveien, på Holmen

    ikke problem på 80-tallet

    https://www.dagsavisen.no/oslo/kaoset-i-holmenkollen-taler-ikke-store-arrangementer-1.1113008#carousel-example-generic

    PS.

    Jeg ble også dratt med, (av Rimi Munkelia/Magne Winnem), på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten 1993.

    Og da gikk min tidligere klassekamerat Magne Winnem, Ihne ‘Rikshurpa fra Robinson-ekspedisjonen’ Vagmo og jeg, til fots, ned fra Holmenkollen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Men det er mulig, at hvis de har fler forskjellige arrangement, (som dette New Age-greiene ‘Raw Air’), på samme dag, så vil det muligens bli kaos.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det var Rimi som begynte med lavprisbutikker, (med forenklet sortiment), i Norge. Rimi hermet vel etter tyske Aldi. Så Rema, Kiwi og Bunnpris har bare hermet, etter Rimi, (må man vel si). Noe sånt

    rimi representerte noe nytt

    https://web.archive.org/web/20040819145853/http://www.ica.no:80/FrontServlet?s=icano&state=icano_dynamic&viewid=rimi&expand=0

    PS.

    På 70/80-tallet så hadde Rimi kun 500-800 varelinjer, (de het først Rimi 500 og så Rimi 800).

    Men på 90-tallet så fikk Rimi cirka 3000 varelinjer.

    (Dette var mye en gradvis prosess, (må man vel si).

    Som nok skyldes at kundene savnet den og den varen, liksom.

    Og å holde på et strengt lavpris-konsept, (med et forenklet sortiment), ble nok vanskeligere etterhvert som at Rimi kjøpte opp ‘alle’ de tidligere landhandleriene og kolonialforretningene.

    For å si det sånn).

    Og de møtte liksom de tidligere Samvirkelagene.

    Disse hadde i mellomtiden byttet navn til Prix.

    Og Prix og Rimi var nesten like, på 90/00/10-tallet.

    Så man må vel si at Prix også hermet etter Rimi.

    (Noe sånt).

    I tillegg til at Kiwi, Bunnpris og Rema har hermet etter Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    rimi er mellomstore butikker med 3000 varer

    https://web.archive.org/web/20040925004246/http://www.rimi.no:80/

    PS 3.

    Så kundene skjønte kanskje ikke Rimi sitt fast lavpris-konsept, (med redusert sortiment).

    Men de savnet sine kjente og kjære merkevarer, da.

    (Må man vel si).

    Og dette var kunder, som kanskje handlet, i den samme butikken, (som skiftet eier til Rimi), hele livet.

    Så Rimi skulle kanskje hermet _mer_ etter Aldi og Lidl, (må man vel si).

    Og heller bygget ‘rare/like’ Rimi-butikker på tomter som ble ledige, her og der.

    (Noe sånt).

    Sånn at Rimi-butikkene kom _i tillegg_ til de ‘vanlige’ butikkene, (og ikke istedet for de).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan vel også si, at disse Rimi 500/800-butikkene ‘snyltet’, på supermarkedene.

    For jeg jobbet i en lavpris-butikk, som het CC Storkjøp, på CC Drammen-senteret, skoleåret 1988/89.

    Og CC Storkjøp kunne ikke ha eksistert uten CC Matsenter.

    (For vi hadde ikke ferskvaredisk.

    Og ikke aviser/kioskvarer, for eksempel.

    Og vi hadde vel kun Graham-brød og Sunnhetsbrød, og ikke kneip.

    Osv.).

    Og på den samme måte, så kunne ikke Rimi 500 ha eksistert uten supermarkedene.

    De satt liksom på supermarkedene, (må man vel si).

    Og det er mulig at direktoratet for sivil beredskap, ville ha klagd, hvis Rimi-Hagen hadde startet Rema 500-butikker over hele landet, (i stor stil).

    Rimi-Hagen var kanskje tvunget til å lage mellomstore butikker, for å få lov til å ha så mange butikker, (hvorav mange var tidligere nærbutikker, her og der).

    Spørsmålet er om ikke Rimi skulle gjort som Aldi, og heller stoppet når de fikk kanskje 20 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

    Og så heller satset på å ekspandere, i utlandet.

    Og så er det også et tema, om det er greit, for lavpriskjeder, å liksom ‘snylte’ på super/hyper-markedene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem ansatte meg, som butikkmedarbeider deltid, (ved siden av militæret), på Rimi Munkelia, i desember 1992.

    Og fra de første månedene jeg jobbet der.

    Så husker jeg det sånn, at Magne Winnem, nokså ofte, fikk ‘over-seriøse’ spørsmål, fra noen middelaldrende mannfolk-kunder.

    (Noe sånt).

    Og disse lurte på ting om konseptet og om EMV, osv.

    Og om Rimi sitt konsept, så sa Winnem, at Rimi var ment å være en slags ‘nummer to-butikk’.

    Man handlet først på Rimi.

    Og kjøpte det man fant på handlelista si der.

    (Til lave priser).

    Og så handla man resten på super’n, (til litt høyere priser).

    (Av de varene som Rimi ikke hadde).

    Og dette hadde muligens Winnem lært å si, på Rimi-kursing, på 80/90-tallet.

    Og så endret Rimi liksom konsept, og ble istedet ‘folkebutikker’, med mer enn 3000 varelinjer.

    Da mista jo alle disse lojale Rimi-butikksjefene, (fra 80-tallet osv.), ansiktet sitt, ovenfor de ‘nysgjerrige’ kundene, som de hadde ‘preket’ Rimi sitt ‘evangelium’ til, (igjennom årenes løp).

    Så det var muligens en av grunnene, til at min tidligere klassekamerat Magne Winnem gikk lei.

    Og han begynte heller, å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet, (rundt midten av 90-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette bygget, (som vel er et slags ‘toll-slott’), var det jeg som tulla med først

    pia vokste opp der

    http://vredens-gnag.no/ledige-stillinger-norsk-krenketilsyn/

    PS.

    For det var sånn, at min far, ganske ofte kjørte innom dette bygget, på 80-tallet.

    Og da måtte jeg vente i bilen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så om det var sånn, at min lillesøster Pia, vokste opp, i dette toll-slottet.

    Etter at hu ble bytta ut, med ei fra Rollag, (hvor min farmor var fra), da min far og onkel Runar kidnappa min lillesøster Pia og meg, (fra Mellomhagen, på Østre Halsen), sommeren 1977.

    (Var det vel).

    For jeg ble da lurt til, (må jeg si), å bli kjørt tilbake igjen, til mora mi, (på Østre Halsen), uten Pia.

    Og ei jente dukka opp, i Mellomhagen, (faren min ‘leverte’ henne), noen uker seinere.

    Og hu ligna ikke på Pia, (syntes jeg).

    Men mora mi sa at hu skulle ta seg av det.

    Og så begynte jeg vel i første klasse like etterpå.

    (Noe sånt).

    Så jeg ble vel bare vant til hu ‘nye Pia’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (Havnelageret var visst navnet, på dette ‘slottet’):

    mer om havnelageret

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/jeg-mener-huske-at-faren-min-noen.html

  • Mer fra Facebook

    halvor tuv facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    halvor tuv facebook 2

  • Sånn er det også for min tidligere hjemkommune Svelvik, (som skal slå seg sammen med Drammen og Nedre Eiker). Der kommer alt til å bli styrt, fra Drammen, om noen få år

    sånn er det også for svelvik paint

    https://www.dagbladet.no/nyheter/mener-finnmark-ma-avvise-avtalen-om-sammenslaing-med-troms/69524698

    PS.

    Jeg husker for eksempel, sommeren 1996.

    Da skulle jeg besøke min farmor Ågot, (som var nesten som en mor for meg, på 80-tallet), på Sand/Roksvold.

    Men hu var ikke hjemme.

    Hu var på sykehjemmet i Svelvik, sa onkel Håkon, (som jeg tilfeldigvis traff på Rimi Skjønheim, i Svelvik).

    Men hvis dette hadde vært 2026.

    Så hadde nok Ågot havna på eldrehjem i Drammen.

    (Noe sånt).

    Og så hadde hu nok fått noen muhamedanske pleiere/vakter, (hvis jeg skulle tippe).

    (For i Drammen er det visst veldig mange innvandrere nå.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Og det er jeg ikke sikker på, at er så lurt.

    For de muhamedanske sykepleierne, er nok ikke så snille, mot oss ‘vantro’, (hvis jeg skulle tippe).

    Så jeg må si, at de er noen idioter, i Svelvik, som gir bort makt, til disse ‘hobby-pakistanerne’, i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mens hvis det hadde vært 1956.

    (Og ikke 1996).

    Så hadde nok bestemor Ågot havna, på gamlehjemmet, (til Jebsen), på Sand/Bergeråsen.

    (Cirka en kilometer sør for der hu bodde).

    Og ikke på Svelvik sykehjem. (som ligger 5-6 kilometer nord for der hu bodde).

    (Noe sånt).

    For fram til 60-tallet, (var det vel), så var Strømm, (som Sand/Roksvold egentlig er en del av, må man vel si), en egen kommune, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    paul wilkie facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    paul wilike facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    paul wilkie facebook 3