https://www.svelviksposten.no/nyheter/svelvik/budsjett/farvel-til-robek-registeret/s/5-74-38329
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/hanna.helene.edvardsen
PS.
Mer om Gunnar Jørgensen (som jeg satt på med, da Berger IL dro på fotball-tur til Sverige, på begynnelsen av 80-tallet):
PS 2.
Enda mer om dette:
I går dro jeg, en tur, ned til Liverpool sentrum, (med bussen), for å handle.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På postkontoret i Liverpool One.
(Hvor jeg pleier å blant annet kjøpe ‘kontant-strøm’.).
Så hadde de fortsatt teip, på gulvet, i trappa, (som går opp fra bokhandelen i første etasje).
Denne teipen gikk ikke an å fjerne lett, (virka det som).
Så det ‘tullet’ de hadde, i ‘propp-trappa’ der, for en drøy uke siden, var ikke et prosjekt, som ble profesjonelt/ordentlig utført da, (må man vel si, at det virker som).
Man må vel da mistenke, at det ‘propp-greiene’, (i trappa), må ha vært, et slags ‘tulle-prosjekt’.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
I Liverpool One, så har de også, en Argos-butikk.
Og den har jeg ikke vært på før.
(For da jeg flytta, til Leather Lane, (i/ved Liverpool sentrum), i 2006.
Så fantes ikke Liverpool One-senteret.
Så jeg er mer vant til, (å handle på), Argos-butikken i/ved St. Johns-senteret, da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Som jeg har blogget om tidligere, så kikka jeg, på puter, på Tesco, her om dagen.
For jeg tenkte at jeg skulle brukte to puter, til å liksom polstre endestykket, til senga mi, med.
(For engelsk queen size-seng, er litt for kort for meg).
Og på Tesco, så har de ikke, store nok poser, til å ta med to-pakninger med puter i.
(For puter selges nesten bare i to-pakninger, her i England, virker det som).
Så derfor har jeg søkt på nettet.
Og funnet ut, at Argos Liverpool One, hadde billige puter, (noe som passer bra, for hvis putene ikke er for tjukke, så får jeg lakenet over de, og får festa det, rundt de nederste hjørnene, på endestykket på senga), på lager.
(Noe Argos St. Johns ikke hadde.
Så det ut som).
Og da jeg kom til Argos Liverpool One, så sjekka jeg, på en slags PC.
Og de hadde fortsatt puter på lager.
(Selv om det godt kunne tenkes, at puter hadde blitt utsolgt.
Siden jeg sist sjekket lagerbeholdningen hjemmefra.
For der får man ikke se antallet, som er på lager.
Sånn som jeg husker det.
Så det kan være snakk om bare en vare, som de har på lager, noen ganger.
Og en vare, kan jo bli kjøpt, av noen andre, når som helst, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere, så har andre Argos-butikker to ‘PC-systemer’.
Et ‘klamt’ system, hvor man skal tenke på, et ‘klamt’ passord, som man må opplyse om, i kassa, (som referanse, for bestillingen).
Og et annet system, hvor man både bestiller og betaler, i en ‘selvbetjenings-maskin’.
Men i denne Argos-butikken, (Argos Liverpool One), så hadde de ikke ‘selvbetjenings-maskiner’.
Kun ‘klamme passord’-PC-er.
Siden at jeg ikke liker de klamme passordene.
Så tok jeg, en lapp, som lå der.
(For jeg handla, på Argos Brighton, på 80-tallet.
Etter at min siste språkreise-vertsfamilie, (og min tremenning Øystein Andersen), begynte å ‘hype’, denne kjeden).
Så jeg fylte heller ut, et ’80-talls-ordreskjema’, (som Argos fortsatt har, litt bortgjemt, må man vel si, (for disse lappene er ganske små)).
Enn å bruke, en ‘klam passord’-bestilling.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg kom til kassa, så ga jeg ‘Argos-mannen’, 80-talls-lappen.
Og jeg ba også om en bærepose.
(For som jeg har blogget om tidligere, så har man nå, en ‘bærepose-skatt’, i England.
Og ‘selvbetjenings-maskinene’ spør alltid, om man vil ha bærepose).
Og så sa kassereren beløpet.
Dette var snakk om ganske billige puter.
Så det kosta bare 2 pund og 90 pence.
Men da lurte jeg på, om bæreposen, da var slått inn.
(For da ville det ha blitt 2 pund og 95 pence.
For å si det sånn).
Men det skulle jeg ikke uroe meg for, sa kassereren.
Så jeg ble altså patronisert her.
Av en slags slask, (må man vel si), som ikke ville slå inn bærepose, selv om jeg som kunde, ba om dette, to ganger.
(Dette lærte vi om, da jeg jobba, som Rimi-butikksjef.
At det å ta betalt for posene.
Kan være forskjellen på om butikken tjener penger, på en kunde, eller ikke).
Så dette ble, som noe klamt og ekkelt, (vil jeg si).
Jeg gadd ikke å krangle, om denne posen.
Men selve patroniseringen, var ekkel, (vil jeg si).
Argos har forresten tidligere, ‘aldri’ klart, å gi meg riktig pose, (til varen jeg har kjøpt).
(Og det samme med Maplin).
Så det er liksom alltid noe tull, med bæreposer, i England, for tida.
I hver eneste butikk, (unntatt tyske Aldi), virker det som.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det var forresten ikke åpenbart, hvor: ‘Collection Point C’ var.
(Vil jeg si).
Jeg lurte litt på, om jeg skulle gå ut, av butikken.
Og så var vare-utleveringen, inn en annen dør.
(Som på Lefdal Storo Storsenter, var det vel).
For på andre Argos-butikker, så betaler man, i kassa.
Og så går man, til en annen disk, for å hente varene.
Men i denne Argos-butikken, så var det samme person, som man betalte til.
Og som man til slutt, fikk varene av.
(Som på McDonalds, for eksempel).
Så denne Argos-butikken, ble cirka hundre ganger klammere, enn andre Argos-butikker da, (vil jeg nesten si).
Siden at de kun hadde det ‘klamme’ bestillings-systemet, (av PC-løsninger).
Og siden at de hadde dette klamme ‘McDonalds-betalings/utleverings-systemet’, på toppen av dette.
(For å si det sånn).
Og også siden at de hadde ekstra klamme folk, (som patroniserer deg, og som liksom vil prakke på deg, en gratis pose, for at du liksom, skal skylle dem, en tjeneste, eller hva man skal si), i kassa.
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg tidligere har blogget om.
Så har visst Burton-butikken, i Liverpool sentrum, liksom blitt flyttet, til Birkenhead.
(Som er over elva, (the Mersey), fra Liverpool).
Men jeg kjøpte en jakke, på Debenhams, i Sunderland, (for noen av de siste Rimi-lønn-pengene), høsten 2004.
Og jeg tenkte at jeg kunne jo kikke litt, på Debenhams, (når jeg først var, i Liverpool One).
(For jeg har kikka, etter jakker/skjorter osv., på Marks and Spencer’s, Primark, Matalan og Asda).
Og jeg endte med, å finne, en ny jakke, (som var satt ned, i pris, med ti prosent, noe som vel ikke er mye forresten, når det gjelder klær).
For det er vel litt harry, med jakke, fra Asda, liksom.
(Må man vel si).
Og siden at jeg handler ganske mye, på Asda.
Så vil kanskje de som jobber der, liksom prate dritt om meg, hvis jeg har på meg, en Asda-jakke, (mistenker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg gikk rundt, på Debenhams, og prøvde en del jakker, (mens jeg så, etter skjorter/tennis-skjorter/jakker).
Og jeg fant ingen jakker, som var bedre, enn ‘rabatt-jakka’, liksom.
(Må jeg si).
Så jeg endte opp med å kjøpe den.
Og jeg har ikke hatt råd, til å handle, på Debenhams, siden 2004.
Så jeg har ikke vært på Debenhams i Liverpool før.
(For før Liverpool One dukket opp, (noe som var i 2008, ifølge Wikipedia), så hadde de ikke Debenhams, i Liverpool.
Sånn som jeg husker det).
Og etter at jeg hadde prøvd jakker, (og blitt litt forbanna på noen ‘pakkis-aktige’ karer, som gikk rundt meg liksom, i et to-spann der).
Så prøvde jeg, å skjønne, hvor kassa var, (i denne ‘kles-jungelen’).
Og det stod skiltet til kassa.
Og jeg fulgte skiltet.
Og kræsja nesten inn i Debenhams sin cafe.
Og hvor var kassene, liksom.
Nei, det var sånn, at jeg lurte på, om de var, til venstre.
(For til venstre var det kortest vei, rundt cafeen, liksom).
Men der var utgangsdørene.
Så hvis man prøvde å gå dit, så ville man vel bli tatt, for å være butikktyv.
Nei, man måtte gå rundt hele cafeen, (viste det seg).
Og så fant jeg heller ikke da kassene.
Men jeg fant en selvbetjenings-kasse-terminal.
Har de kutta ut kassene, (som på Asda og Poundland noen ganger, og som Coop i Danmark visst skal gjøre), tenkte jeg.
Og jeg prøvde å betale i selvbetjeningskassa.
Men den ba om en strek-kode.
Og jakka ‘mi’ hadde ikke strek-kode.
(Av en eller annen grunn).
Jeg prøvde å gjøre som Asda Walton hadde lært meg, og slå inn EAN-koden.
(For noen ‘Asda-dundrer’ der, forklarte for meg, at EAN-koden noen ganger stod, på en lapp, som var sydd på jakka.
Noe som muligens er fordi, at dette er snakk om ‘Own brand’-klær).
Men det funka ikke.
Og jeg gikk videre.
Og fant til slutt kassene.
(Hvor de liksom hadde ‘gå sakte-aksjon’, i to kasser, før ei slags ‘dundre’ dukka opp, og åpna, en tredje kasse.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Etter dette, så gikk jeg, til Clas Ohlson.
Da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), så kjøpte jeg, noen billige digitale termometere, (et til å ha i stua og et til å ha i kjøleskapet), på Wilkinsons, (var det vel).
Men de har ikke disse lenger, (virker det som).
Og jeg kjøpte derfor, et litt dyrere digitalt inne-termometer, på Claes Ohlson.
Og da jeg skulle gå ut.
Så kræsja jeg nesten, med en gjeng middelaldrende turister, (virka det som), som gikk inn feil vei, i butikken.
(Disse så ut som svenske turister, eller noe lignende.
Vil jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Etter dette, så gikk jeg, til Aldi St. Johns.
Og der var hele butikken, full av berme, (vil jeg nesten si).
Jeg klarte såvidt å plassere meg, i en kø.
Og en boms, sneik forbi meg, (og gikk helt inntil meg), mens jeg stod, i den køen.
Så jeg gikk ut av køen igjen.
(Noe jeg ganske ofte må gjøre, i denne butikken.
For det er så mye dritt der, virker det som.
Eller hvordan jeg skal forklare det.
Og det er også veldig trangt og uoversiktlig, rundt kassene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om han som sneik/kødda, (og han lagde også, noe slags ‘spetakkel’, med han som kom bak han i køen, la jeg merke til, etter å ha bytta kø):
PS 14.
Etter å ha pakka varene, så var det mer gate-teater.
Et par lagde propp, ved utgangen.
Mannen i paret, begynte å lese, i et Aldi-blad, (som stod i et stativ, ved utgangen).
Mens kona hans lagde propp, da.
(For å si det sånn).
Jeg syntes at dette ble, som noe intimt/nærgående.
For da ble det for trangt for meg, å gå ut der.
(Må jeg si).
Så jeg plasserte meg, helt inntil pakke-benken.
(Mens jeg venta på, at disse ‘mongoene’, skulle bli ferdig).
Og så kom det ei dame forbi, som skulle ut.
Og alarmen starta, på grunn av hu dama.
(Som hadde en stor pose, fra et varemagasin).
Etter at dama hadde starta alarmen, to ganger.
(Og innrømmet at det var hu som alarmen reagerte på).
Så gikk paret ut.
Og jeg kunne da også, gå ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg tror at det her må ha vært, det nevnte ‘propp-paret’:
PS 16.
Fler mobilbilder:
http://www.gravsted.dk/person.php?navn=didriknyholm
PS.
Mer om hva min mormors grandonkel jobbet med, i Egypt:
PS 2.
Kvinnen han er gravlagt sammen med, er visst hans søster, (min mormors grandtante), kan det virke som:
https://www.myheritage.no/person-1000072_67419522_67419522/didrik-galtrup-gjedde-nyholm
PS 3.
Søsteren ble heller ikke gift, (selv om det ser ut sånn, på MyHeritage, siden at det står: ‘(født Nyholm)’), men hu het: Dorothea Margrethe Vandborg Nyholm, (uten at jeg vet hvor ‘Vandborg’ er fra, men det må vel være, et slags døpenavn nesten, siden at hu visst het det, da hu var ti år gammel):
PS 4.
I PS-et ovenfor, så står det også, at min tipptippoldemor het _Justin_ Maren Gjedde.
Og det har jeg ikke hørt før, (at hu også skulle ha, et engelsk gutte-fornavn).
(Min mormor sa bare ‘Maren Gjedde’.
Sånn som jeg husker det).
Og at min tipptippoldefar L. C. Nyholm også het ‘Ingemann Geyleen’, det er også nytt, for meg.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På dåpsattesten er visst ikke ‘Vandborg’ nevnt:
PS 6.
På mitt MyHeritage-slektstre sin profil, for min mormors grandtante, så står det, at hu er gift Vandborg, (men hu ble aldri gift, men Vandborg var visst et slags mellomnavn, som hu fikk, en gang mellom dåpen og ti års-alderen):
PS 7.
Min mormors grandtante, var visst klosterfrøken.
Så hvordan det kan bli til, at hu var gift Vandborg, på MyHeritage.
Det forstår jeg ikke.
Men det må være dette ‘smart-match’, som noen ganger tuller det til, på MyHeritage.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 10.
Enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
http://heinonline.org/HOL/LandingPage?handle=hein.journals/nordic2&div=20&id=&page=
PS 11.
Og enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
http://ir.lib.uwo.ca/cgi/viewcontent.cgi?article=5055&context=etd
PS 12.
Og enda enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 13.
Og enda enda enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 14.
Og enda enda enda enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 15.
Og enda enda enda enda enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 16.
Som det står, i PS 10, så var Didrik Nyholm, som en slags fosterfar, for sine yngre søsken, (inkludert min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Så man kan kanskje si, at Didrik Nyholm, er nesten, som min tipptippoldefar.
(Noe sånt).
Og siden at han ikke fikk noen etterkommere.
Så har altså papirene/memoarene etter han, (og også min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm), til slutt endt opp, hos meg, (via min danskfødte mormor, som sendte de med min lillesøster Pia, etter at hu hadde vært, på et helge/ferie-besøk, hos min mormor), på slutten, av 80-tallet.
(Noe sånt).
Før disse papirene forsvant igjen, (med unntak av et brev/kort, til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen), som jeg la sammen med mine førstedagsbrev, (i et førstedagsbrev-album), og som jeg derfor fortsatt har, (hvis jeg får tilgang til tingene mine), i min lagerbod, hos City Self-Storage.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var også sånn, at min halvbror Axel, fikk noen fotografier, av disse Nyholm-brødrene.
(Det var muligens kun fotografier av Anders Gjedde Nyholm).
En gang, (sommeren 1991 vel), som han var med meg, på sommerferie-besøk, til bestemor Ågot, på Sand/Roksvoll.
For Ågot ble så ‘vonbråten’, etter at Axel, (på initiativ av vår søster Pia vel), tagg til seg min myntsamling, (som jeg mye hadde fått/’forskudds-arvet’/blitt prakka på, av bestemor Ågot).
Dette var mest mynter, (som ett-øringer, fra 60/70-tallet osv.), som ikke var verdt så mye, (sånn som jeg husker det).
(Så de myntene, (som jeg fikk av Ågot), var jo nesten som noen glansbilder.
Noe sånt.
For det var vel sånn, at jeg hadde sjekka, (en gang på 80-tallet), i en katalog, (som jeg hadde kjøpt eller lånt), angående hvor mye, disse myntene, som jeg hadde fått av Ågot, var verdt.
Noe sånt.
Og det var ikke store summene, da.
Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke så nøye, for meg, (som hadde frimerkesamling, som en viktigere hobby), liksom.
Men min farmor ble lei seg.
Og jeg trodde, at hu kanskje ville bli mindre lei seg, hvis jeg også ga Axel, noen av tingene, som jeg hadde fått, av min mormor Ingeborg.
(Så skjønte kanskje Ågot, at det var ikke sånn, at jeg satte Ingeborg sitt arvegods, noe særlig høyere, liksom.
Noe sånt.
Men jeg satt liksom min halvbror Axel høyt, da.
(For å si det sånn).
Og jeg tenkte, at når Axel fikk Ågot sine mynter, så ble det nesten som, at Ågot, fikk et nytt ‘bonus-barnebarn’, da.
Noe sånt).
Så derfor ga jeg også Axel, 3-4 fotografier, av vår danske general-tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, (var det vel).
For å prøve å roe ned Ågot, (som vi var på besøk hos), da.
(For å si det sånn).
Etter at Axel hadde tigget til seg myntene mine.
(Noe som kom litt bardust, på meg, må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78947/114071
PS 19.
Enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
PS 20.
Og enda mer om min mormors grandonkel Didrik Nyholm:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152209425152385&set=ecnf.1266713631&type=3&theater
PS.
På begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at jeg måtte bo alene, i min fars leilighet, (fra jeg var ni år gammel).
Men jeg var, på en del besøk, nede hos min far, og hans samboer Haldis Humblen.
(Som bodde, på det samme byggefeltet).
Og min far mente, at jeg og Haldis sin datter Christell, (som hadde en far, fra Ålesund), skulle være som søsken.
(Noe sånt).
Og under et av besøkene, så sa jeg, (av en eller annen grunn): ‘Fy Søren’.
(Noe som var vanlig, å si, i Norge, på den tida.
Vil jeg si).
Og det tålte ikke Christell.
For faren til Jan og Viggo het Søren da, (fortalte hu).
Så man fikk ikke lov å si: ‘Fy Søren’, da.
(For å si det sånn).
Så det virka nesten som, at denne Søren Snoghøj, også var Christell sin far, (istedet for han i Ålesund), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg kommer ikke til å publisere denne kommentar, (og en lignende kommentar, fra den samme personen), siden at den bryter, med min policy, for kommentarer.
For kommentarer skal ikke inneholde trakassering, (for å si det sånn).
Og de nevnte kommentarene innehold mobbing/skjellsord/personangrep, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Geir Arne og Marianne hadde også to yngre søsken, (mener jeg å huske).
(Jeg pleide å treffe, disse Jørgensen-ungene.
Når jeg besøkte min farmor og dem, (på Roksvold), etter skolen, på 70/80-tallet.
For de bodde i Snippen, som var en vei, som startet, like ved den tidligere systua, til min farmors søstre.
Det vil si at Snippen startet, cirka midt mellom Roksvold og butikken på Sand.
Så jeg måtte gå forbi Snippen, to ganger, hver skoledag, da.
For å si det sånn).
De to yngre søsknene, var tvillinger, (mener jeg å huske).
Og jeg lurer på, om de het Robert og Nina.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og hu Marianne Jørgensen jobba, (da hu var 15-16 år gammel vel), i butikken på Sand, på begynnelsen av 90-tallet, (mener jeg å huske).
(Denne butikken var da, en slags storkiosk.
Og dette var etter, at noen indere, hadde drevet butikken, (etter at Kaalen ga seg, med sine konsepter Prima og Micro 1000).
Men hvem som eide butikken/storkiosken, da hu Marianne Jørgensen jobba der.
Det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Rolf Edvardsen, (som har skrevet kommentarer), kan muligens være lillebroren, til Roger Edvardsen, (som gikk i klassen over meg, på Berger skole), tenker jeg nå.
Jeg pleide noen ganger, å sykle/gå, til Berger skole, på ettermiddagene, (på 70/80-tallet).
(Dette må vel ha vært noen ganger, som jeg var ganske tidlig tilbake, fra slekts-fabrikken, på Sand.
Og/eller i helger/ferier).
Og en gang, så var det en gutt, fra Berger, (som også sykla), som sa/ropte til meg, (oppå gangbrua, ved Berger skole), at: ‘Bestemora til Hitler var jøde’.
(Av en eller annen grunn).
Før han sykla tilbake til Berger.
Og det kan muligens ha vært Rolf Edvardsen, (tenker jeg nå).
Og Rolf Edvardsen var også muligens med på, å stjele den brune skinnjakka mi, (som min far kjøpte til meg, i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet).
En gang jeg spilte fotball, (på grusbanen til Berger skole), etter skoletid. (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rolf Edvardsen er visst født, i 1965, (så jeg på Biip nå).
Så da må det vel være _store_-broren til Roger Edvardsen, (og ikke _lille_-broren), i såfall.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
De gangene, (på 70/80-tallet), som jeg gikk/sykla, rundt på Berger/Bergeråsen.
Så kom jeg meg liksom, aldri lenger, enn til gangbrua, ved Berger skole.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide, å leike, ved arbeiderboligene, (hvor vel ‘Edvardsen-folka’ bodde), på Berger, liksom.
(Noen arbeiderboliger, som er ganske kjente, fra postkort osv., fra Berger.
Noen hvite hus, som står, på 3-4 rekker).
Jeg var nok for opptatt, med slekts-fabrikk osv., borte på Sand.
(Sand ligger motsatt vei, av Berger, fra Bergeråsen).
Men jeg begynte etterhvert, å spille fotball, (etter ønske fra min mor), på Berger IL.
Men da var det mest bare, å sykle/gå, til Berger-banen.
Og jeg skydde vel dette arbeiderbolig-strøket litt.
(For jeg var litt skeptisk, til Samvirkelaget osv., var det vel.
Og det var også den episoden, med ‘Hitler-gutten’).
Så jeg gikk/sykla som oftest, på en grusvei, som gikk forbi Berger kirke.
(Istedet for å sykle/gå, på en asfaltvei, som gikk forbi Samvirkelaget, (og arbeiderboligene), osv.).
For jeg hadde jo bodd i Larvik, før jeg flytta tilbake til Berger.
Og i Larvik, (både i Larvik sentrum og på Østre Halsen, (hvor vi bodde, før vi flytta til Larvik)), så sykla jeg mye rundt, ‘her og der’, da.
(Mine Larvik sentrum-kamerater forklarte meg, i detalj, hvor det var lov å sykle, (mellom hus), osv.).
Så hvis det ikke hadde vært for, mine plikter, på slekts-fabrikken, på Sand.
Så kunne det nok tenkes, at jeg hadde sykla, til arbeiderbolig-strøket, på Berger, (en eller flere ganger).
(For så langt sykla jeg vel, allerede da jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
Og da var jeg bare 6-7 år gammel).
Men jeg samla forresten på frimerker.
Så før jeg begynte med organisert fotball.
Så sykla jeg, minst en gang, til Berger postkontor, (som muligens lå, i Sande kommune), og kjøpte årssett, (fra 70-tallet), med norske frimerker.
Og jeg sykla også, noen få ganger, til Svelvik Kroa, (cirka seks kilometer, fra Roksvold), etter ønske/oppfordring, fra min fars foreldre, (husker jeg).
(Dette var vel også før, at jeg begynte, å spille fotball, (på Berger IL).
Noe som var vinteren/våren 1980, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.