PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: 80-tallet
-
Det her er Hege Stenberg, (skoleåret 1975/76 vel), som sammen med sine foreldre og lillesøster Gry, (som gikk i samme klasse som meg), var med ‘Olsenbanden’, til Jugoslavia, sommeren 1980
PS.
Det var også sånn, at mitt første rom, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), var det tidligere rommet, til Hege og Gry.
(Siden at Stenberg-familien solgte, den leiligheten, til min far.
Og så ble de selv naboer nesten, med min far og Haldis og dem, nede i Havnehagen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Tone Kalsaas, har jeg skrevet om, i Min Bok. En gang, (på begynnelsen av 80-tallet), som onkel Håkon og dem, dro meg med, til noen svaberg, (som muligens tilhører min fars kusine Reidun og dem), så fikk onkel Håkon, hu Tone Kalsaas, til å sole seg toppløs, (enda hu vel fortsatt gikk, på barneskolen). Det var også sånn, at broren hennes, vel døde, (litt seinere på 80-tallet), etter å ha blitt jaget, (av en hel gjeng visstnok), utafor et stup, i fjellene, som er som en slags dalside, på Berger sin side, av ‘Drammensfjord-dalen’
PS.
Mer om Tone Kalsaas:
https://www.dagbladet.no/nyheter/ole-paus—han-er-ikke-clubable/64016286
PS 2.
Tone Kalsaas Guldbrandsen, (datter av min fars kamerat Ivar Kalsaas), har visst jobbet, (som servitør), for Det Norske Selskap, i en mannsalder:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer om Petter Grønli. (Jeg var kamerat, med Petter og hans bror Christian, i cirka et år vel, før deres mor Tove døde, og de måtte flytte, til sin far Carl Otto, i Mexico)
PS.
Jeg fant tilfeldigvis et bilde, av Petter og Christian sine foreldre, (Tove og Carl Otto), som nygifte:
PS 2.
Fra våren/sommeren 1980, til Tove Grønli døde, på nyåret 1981, vel.
Så var jeg, ganske ofte, på besøk, hos Petter og Christian og dem, etter skole og slekts-møbelfabrikk-jobbing/besøk.
Det var nesten sånn, at Tove Grønli, (og hennes daværendre samboer Willy), adopterte meg, (i disse månedene).
(Noe sånt).
Dette var på grunn av, at min far, kjente Tove Grønli.
Og han ‘heiv’ meg liksom, ut av bilen, når vi kjørte forbi disse, på vei hjem, fra Strømm Trevare/Roksvoll, om ettermiddagen/kvelden, da.
(For å si det sånn).
Ellers så kunne jeg også, gå opp til disse, (Tove Grønli og de), hvis jeg følte meg ensom, i Hellinga 7B.
(Siden at min far, hadde flytta ned, til Haldis Humblen).
Jeg vet ikke, om jeg ville ha blitt kamerat, med Petter og Christian Grønli, hvis ikke min far, hadde kjent deres mor.
Og jeg vet ikke hvorfor Petter og Christian Grønli liksom godtok meg.
For alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de bare godtok meg, fordi at for eksempel mora, hadde bedt dem, om å være greie, (mot meg).
(Noe sånt).
For dette opplegget, (at jeg kunne besøke, disse ‘ukjente’ Grønli-folka, ‘hele tida’).
Det gikk overraskende greit, (fram til Tove Grønli døde), sånn som jeg husker det.
Og jeg husker Tove Grønli, som en snill/hyggelig dame.
Spesielt husker jeg, en fredag kveld.
Det må vel ha vært sommeren 1980.
Og da hadde jeg vunnet, en kilo wienerpølser, på Berger IL sin bingo, (som bestemor Ågot først dro meg med til), på Snippen/Sand.
Og så sykla jeg rundt litt, på Bergeråsen, (med disse wienerpølsene på bagasjebrettet), da.
(Etter å ha kommet hjem, til en tom leilighet vel, som vanlig).
Og så så Tove Grønli, at jeg hadde vunnet wienerpølser, da.
Og hu var blid og vennlig, (på sin nord-norske måte), og varmet disse pølsene, (som jeg ikke visste helt, hva jeg skulle gjøre med), hjemme hos seg selv, da.
(For å si det sånn).
Så hu Tove Grønli, var flink med mennesker, (må man vel si).
Og hu skjønte med en gang ‘settingen’, når det gjaldt de ‘bingo-pølsene’, da.
Og klarte, å få det, (med disse ‘bingo-pølsene’), til å bli, ganske vellykka, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se et bilde, av Haldis Humblen, (som min far Arne Mogan Olsen, har vært samboer/partner med, siden 1980)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10154217591142385&set=ecnf.525627384&type=3&theater
PS.
Haldis fyller 80 år neste år:
PS 2.
Elisabeth Han, (Viggo sin kone), kaller Haldis, for: ‘Min mor fra Norge’ ovenfor.
Men Haldis er Viggo sin mor.
(Viggo er halvt dansk og halvt norsk).
Mens hu Elisabeth Han er fra mellom-Amerika et sted, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Elisabeth Han er fra Peru, og har ingen mor, fra Norge, (men hun har en _sviger-mor_, som heter Haldis Humblen, som er moren, til Viggo Snoghøj/Snowhill og samboer/partner med min far):
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
