![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200 kr
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jan 2, 2011 at 9:23 PM | |
|
To: Ultras 1912 <post@ultras1912.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tabelltips for 2011, ditt tips er ønsket for 200 kr
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jan 2, 2011 at 9:23 PM | |
|
To: Ultras 1912 <post@ultras1912.no> | ||
| ||
Arne Thomassen, døde jo for noen dager siden, ifølge min far, Arne Mogan Olsen, som sendte e-post.
Arne Thomassen, var min stefar, i Larvik, fra jeg var tre år vel, til jeg var ni år vel.
Men jeg hadde jo en far, på Bergeråsen, som vi kalte for ‘Pappa-Arne’, i Larvik.
Så det var Arne Thormod og Pappa Arne da.
Og jeg syntes jo at det var mye gjevere, med vår egentlige far, Arne Mogan Olsen aka. Pappa Arne.
Men men.
Så jeg kom vel aldri så innpå Arne Thomassen.
Med unntak at han ga meg juling på blanke messingen en gang, som mora mi sa at jeg hadde vært slem, etter en handletur, med mora mi, til Larvik, hvor jeg hadde vært litt hyperaktiv, i butikken Thorfinns, på grunn av de artige elektriske dørene, og spilleautomatene der.
Så da vanka det juling på blanke messingen gitt, dagen etter, var det kanskje.
(Den eneste gangen jeg har fått juling, i hele mitt liv.
Men men).
Jeg var vel fortsatt fire år, tror jeg, og dette var da vi bodde på ei hytte, i Brunlanes, så det var derfor jeg syntes det var så morsomt, i Larvik, for det var et øde sted å bo, uten butikker, eller lignende, hvor jeg kunne kjøpe karameller osv., til ti øre, (som jeg var vant til fra Østre Halsen), ute i Brunlanes.
Men men.
Arne Thomassen kjente Ulf Thoresen, den kjente travkusken, og kalte han litt nedlatende vel, for ‘Ulfen, ja’, husker jeg fra 80-tallet, da jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik.
Så Arne Thomassen, var en tøff kar, som gikk mye på travbanen.
Han gikk i tweed-dress vel, husker jeg, på travbanen, på 70-tallet.
Han hadde ikke alltid bil, og ville noen ganger ta Travbussen, selv om det ikke var ofte, til Klosterskogen, osv.
Arne Thomassen var fra Nord-Norge, og hvordan han havna i Larvik, (hvor han møtte mora mi), det veit jeg ikke.
Arne Thomassen var litt ordknapp da, og valgte omtrent alltid sine ord med omhu, vil jeg si.
Så man måtte være våken, hvis man var i nærheten av han, vil jeg si.
Men men.
Vi pleide å dra på høstferie og vinterferie, på landet, da jeg bodde hos mora mi, på 70-tallet.
Det var vel til Telemark vi dro, mener jeg å huske, oftest.
Og en gang, så var vi på ei hytte, husker jeg, ved en lakseelv, eller ihvertfall en elv.
Og da var søstera mi og jeg og mora vår, på ei hytte, ved et jorde, hvor det var kukaker, husker jeg.
Så det her var skikkelig på landet.
Så kom ikke Arne Thomassen hjem.
Før seint på kvelden.
Så hadde han falt i elva.
En elv som var stri og, det så vi seinere, for vi var med å fiske der, et par dager seinere vel.
Og Arne Thomassen kunne ikke svømme.
Likevel hadde det gått bra.
Selv om han var helt gjennomvåt da, i alle klærna, etter å falt i elva, når han fikk fisk.
Så det var nesten som et mirakel at han hadde klart å overleve det fallet i den ganske så strie elva, vil jeg si, enda han ikke hadde lært å svømme.
Men men.
Arne Thomassen var også flink til å lage mat husker jeg, og til å kle seg, var han vel også flink.
Han hadde en gulltann husker jeg, men jeg spurte aldri hvordan han fikk den.
Han røyka mye rullings, og hadde noe sykdom, de siste årene, grunnet røyking osv., så han satt vel noen år i rullestol vel, de siste årene i Oslo.
Men men.
Men min halvbror Axel, pleide visst å ta han med, på julehandel, på Stovner Senter osv., var det vel, mener jeg å huske, rundt år 2000 vel, at Axel sa.
Axel er jo Arne Thomassen sin sønn.
Og da jeg flytta fra mora mi, så var jeg jo bare ni år, så jeg rakk ikke å bli så bra kjent med Arne Thomassen.
Men farfaren min, Øivind Olsen, han sa at folk som gikk mye på travbanen, ikke var så bra folk, (som han kunne gå god for da).
Så Arne Thomassen var vel kanskje ikke det største forbildet mitt, når jeg vokste opp, sånn sett.
Selv om han nok har lært meg å bli ganske tøff, for det var nesten litt som en krig, i huset, med både mora mi, Karen Ribsskog, og Arne Thomassen, som barn.
Det var litt som en terrorbalanse, eller hva man skal si, for Pia og jeg kunne jo også sladre til faren vår og dem, hvis noe var galt, hos mora vår.
Men men.
Men Arne Thomassen kunne også le og komme med en hyggelig kommentar hvis det var noe morsomt eller spesielt som hadde skjedd, eller ble sagt da.
Så sånn var det.
Så det er vel vanskelig å gi noe bestemt bilde av Arne Thomassen.
Han var vel ikke mors beste barn kanskje.
Eller kanskje han var det, for han kjørte opp til Nord-Norge, et år husker jeg, for å besøke mora si vel.
Da jeg leide et rom av han, og hans samboer Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da kjørte han og Mette og Axel opp til Nord-Norge, i juleferien, mener jeg det var, for å besøke Axel sin farmor der opp, var det vel.
Så sånn var det.
Men Arne Thomassen hadde vel både sine gode og dårlige sider kanskje.
Men han var tøff, hvis han møtte problemer, vil jeg si, og ga seg vel ikke lett vel.
Han kunne se tøft på en, noen ganger, og da gjaldt det nok å være tøff tilbake, hvis ikke så kunne man kanskje bli tulla med, det er mulig.
Ihvertfall så gjaldt det vel å holde maska og oppføre seg ordentlig, når Arne Thomassen var i nærheten, for han var ganske myndig da.
Og av den gamle skolen, vil jeg si.
Han var ikke som onkel Martin, for eksempel, som er moderne og er på tonen med ungdommen vel.
Arne Thomassen var mer gammeldags, vil jeg si, og myndig og bestemt og behersket, vil jeg vel nesten si.
Men Arne Thomassen, kjente vel mange kriminelle og sånn, så om han ikke var i noe kriminelt nettverk, så var han nok ihvertfall i et travbane-nettverk, som også omfattet mange, mer eller mindre, kriminelle da, vil jeg vel tippe på.
Så hvor jeg egentlig hadde Arne Thomassen, det skal jeg vel ikke si helt sikkert.
Men jeg tenkte at jeg måtte nesten skrive noen ord da, siden jeg har en blogg, med mange tusen bloggposter, og siden min far, Arne Mogan Olsen, fortalte, i en kort e-post, for noen få dager siden, at Arne Thomassen hadde dødd, eller gått bort, da.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Cecilie Hyde bor visst i Solbergelva:
http://www.proff.no/proff/search/roleDetails.c?id=1219320
PS 2.
Søstera mi, Pia Ribsskog, sa en gang på 90-tallet, til meg og min mor, Karen Ribsskog, at Cecilie Hyde hadde vært forelsket i henne, og var lesbisk.
Men nå har visst Cecilie Hyde blitt normal igjen.
Så sånne ting forandrer seg tydeligvis.
Så det gjelder nok å være på vakt.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Cecilie Hyde:
PS 4.
Jeg kom på enda et par ting, å spørre hun Cecilie Hyde om, i samme slengen:
http://www.op.no/kultur/article3699074.ece
PS.
Her kan man se det, at etter at jeg flyktet, hit til England, i 2005, så har bestemor Ingeborg blant annet sendt meg et kort, som hun har malt/tegnet, (under sin signatur ‘Ankerita’, i 2002), fra Mølen, (er det vel antagelig), i Nevlunghavn:
PS 2.
Selv om dette var noe bestemor Ingeborg hadde tegnet/malt, bak på en gammel pris-plakat, fra en av butikkene, i Nevlunghavn, Helgeroa eller Larvik.
Jeg husker at bestemor Ingeborg, sa i 1996, var det vel, (da jeg kjørte innom mora mi, Karen Ribsskog, i Tønsberg og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, før jeg dro videre på bilferie, til Danmark, med min Toyota HiAce), at hun likte godt butikken Europris, i Larvik, så det er kanskje derfra den plakaten er fra da.
Hvem vet.
Hun likte vel også butikken i Helgeroa, (hvor jeg ble sendt med handlelapp, for å kjøre å handle for henne, en gang sommeren 1996, husker jeg), den langs veien til Nevlunghavn.
Og det var også en butikk, i selve Nevlunghavn, som hun nok kanskje handlet i noen ganger og, selv om det kanskje ikke var hennes favorittbutikk, fra det jeg husker hun fortalte meg, ihvertfall.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Den plakaten kan også ha vært fra bakeriet i Nevlunghavn eller fra butikken på campingplassen Oddane Sand.
Hvem vet.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ågot var nok kanskje redd for det såkalte ‘bygdedyret’, kan jeg tenke meg.
(At det var derfor hu ikke likte, at Pia ‘fløy’ så mye.
Flying, det vil si, at hu var mye ute om kveldene og sånn, og på forskjellige steder, gjerne fester og sammen med rånere eller venninner kanskje, eller på diskotek eller cafe i Drammen.
Sånne ting).
For det var masse sladrekjærringer, ute på Sand/Berger.
Som snappet opp hva som skjedde, på bussen og overalt.
Og som fortalte dette videre, på kaffebesøk og i syklubber, og det som var da.
Så Ågot ville nok ikke, at familien vår, skulle få dårlig rykte, på grunn av Pia.
Dette var noe jeg selv var vant til og.
En gang, som jeg og Tom-Ivar i klassen, og Gry Stenberg, (som også gikk i den samme klassen, som meg og Tom-Ivar), og Christell og vel søstera mi Pia, (de to gikk to klasser under meg og Gry Stenberg og Tom-Ivar, men søstera mi hadde ‘dumpa’ et år, før hu fikk begynne på skolen, så hu var cirka et år eldre enn Christell), dro inn til Svelvik, med bussen.
(Vi var nesten som en gjeng, på den her tida, vil jeg nesten si.
Ikke langt fra, ihvertfall.
Alle vi fem bodde på Nedre, og kjente hverandre ganske bra, etter å ha hengt sammen en del, siden foreldrene våre kjente hverandre, og siden vi alle sammen bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Men men).
Bare for å se litt der, og vi besøkte også bestemora til Gry Stenberg, som bodde ikke så langt unna det nye ferjeleiet, i Svelvik, (alene, tror jeg).
Det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix, tror jeg, for hu bestemora til Gry Stenberg, hu kunne fortelle oss det, at Nicole også hadde sunget på nederlandsk, helt på slutten av sendingen.
Mens jeg bare hadde fått med meg det, at hu sang på tysk, fransk og engelsk vel.
Så bestemora til Gry Stenberg, hu var ikke tapt bak en stol, hun var språkmektig, som bare det, det er helt sikkert.
Men men.
Og da, noen dager etterpå, så var det en veldig oppstyrtet bestemor Ågot, som kjefta på meg.
For de jentene måtte betale for Tom-Ivar, på bussen, for han var blakk.
Så fikk jeg skylda da.
For ei sladrekjærring hadde sitti på bussen da.
(Trodde jeg kanskje at det hadde vært.
Hvis det ikke var bestemora til Gry Stenberg som hadde sladra da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Så bygdedyret, det levde i beste velgående, på Berger og Sand, på 80-tallet.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nicole vant Grand Prix, våren 1982.
Så det her besøket vårt, hos bestemora til Gry Stenberg, i Svelvik, det var mens jeg fortsatt var 11 år da.
Så vi var vel mellom 9 og 12 år da, vi fem som dro inn til Svelvik.
(Det her var altså mens jeg og Gry Stenberg og Tom-Ivar Myrberg, gikk i 6. klasse, på Berger skole, og Pia og Christell gikk i 4. klasse på den samme skolen da.
Så sånn var det.
Men det var også sånn, at på skolen, så satt Gry Stenberg sammen med Lene Lillevik og hu Sissel Tysnes og Gro Marit, het hu kanskje, hu med det røde håret.
Så på skolen, så prata nesten aldri jeg eller Tom-Ivar, med Gry Stenberg.
For hu bare satt i klasserommet, helt stille, sammen med de klassevenninnene sine.
Mens på fritida, så var Gry Stenberg mye mindre sjenert, og da hu prata hu helt vanlig, vil jeg nesten si, med meg og Tom-Ivar, mener jeg å huske.
Men sånn var det ikke i klassen, og det var nok ikke alle i klassen kanskje, som visste det, at vi tre, jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg, nesten var i den samme gjengen, på Nedre.
For jeg og Tom-Ivar prata nesten aldri med Gry Stenberg omtrent, på skolen, hverken på Berger skole, eller Svelvik Ungdomsskole.
De jentene som Gry Stenberg var i gjeng med, de ble vel også litt mobba, tror jeg, og var vel ikke blant de mest populære jentene i klassen.
Selv om jeg husker at da vi var på leirskole, på Barnas gård, ute i Romerike eller Nesodden, eller noe sånt vel, tidligere det samme året, (i 6. klasse), sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Da var jeg på samme rom som Erik Ree, (som bodde ned mot Berger kirke).
Og da husker jeg at han sa det, at han syntes at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, da han var ny i klassen, eller noe.
(For han flytta til Berger seinere enn meg, som flytta til Berger i 3. klasse, husker jeg.
Men men).
Så selv om ingen av gutta prata til Gry Stenberg, i klassen, fordi hu var i en gjeng, av jenter, som kanskje var litt upopulære, og ble mobba kanskje litt.
Så var det fortsatt noen som syntes at Gry Stenberg var en av de fineste jentene i klassen.
Selv om kanskje Hege Rønjom og Lene Andersen, nok kanskje gikk for å være enda finere.
(Jeg prata med Karl Fredrik Fallan om damene i klasse og, og han syntes vel at Hege Rønjom, (som har vært på johncons-blogg, i en Facebook-samtale, for et par år siden), var finest).
Selv om Hege Rønjom flytta til Svelvik, i 4. eller 5. klasse, eller noe.
(Sikkert for å selge lodd, for det husker jeg at Ole Christian Skjellsbekk og Hege Rønjom fikk meg med på, mens vi gikk i 3. eller 4. klasse vel, å dra inn til Svelvik, for å selge lodd, for Berger skole, eller Berger I.L., på Ebbestad osv., vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Bare for å litt avveksling fra Bergeråsen liksom.
Jeg var jo vant til å bo i Larvik sentrum, så jeg syntes det var litt artig, å finne på noe.
Men til Sande, så ville ikke disse folka bli med.
For jeg prøvde igjen, noen uker seinere, å få med den samme gjengen, til å dra en tur til Sande og.
Men det var det visst ikke noe interesse for da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS.
Han sjefen der, (som jeg tidligere har skrevet om på bloggen, at så ut som om han var med i Waynes World), han fortalte meg, at han hadde drevet med hacking, i 1999.
(Rundt den tiden da ØA aka. Øystein Andersen, fikk sletta nesten alle MP3-ene mine, noe som ikke var så artig på den tiden, når det ikke var så vanlig med bredbånd osv.).
Mens han fleksa litt, på sine ganske store muskler, må man vel si.
Han fortalte meg også det, at han hadde vært fem år arbeidsledig, så han visste hvordan jeg hadde det.
Han spurte hva jeg syntes om Sencia.
Jeg fortalte det, at jeg var litt skuffa over CV-en min, at den ennå ikke var ferdig.
Jeg viste han en e-post fra Ladders, om at de hadde en CV-skrive tjeneste.
Men han sjefen fortalte meg det, at jeg burde være på vakt, ovenfor firmaer som Ladders.
Jeg burde heller finne et sted på nettet, hvor det stod om hvordan man lagde effektive CV-er.
Jeg fortalte han, at jeg hadde jobba i samme firma, i 12 år, (Rimi), og at jeg ikke var vant til å skrive CV-er/søknader, ettersom jeg aldri behøvde å skrive det i Rimi, men bare ble forfremmet, etter samtaler med sjefene i firmaet.
Men at jeg skulle prøve å søke mer om dette på nettet.
Jeg sa at Ladders var et kjent amerikansk firma.
Han sa at det kosta kanskje 90 pund å få en CV fra de.
Jeg sa det, at det var bare hvis jeg vant i lotteriet eller fikk arven min fra Norge, (etter bestemor Ingeborg), at jeg kunne fått meg en sånn CV, (for jeg har ikke så mye penger).
Han spurte også om hvor mange sider CV-en min var på.
Jeg sa at min CV var på 4 sider, og at Mr. Ellis sin CV, for meg, var på 2 sider.
Han Sencia-sjefen sa da, at kanskje CV-en min burde være på 3 sider.
Så jeg får prøve å jobbe mer med CV-en her.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han sjefen der, han spurte også hvordan det gikk med webshop-prosjektet mitt.
Jeg fortalte han, (som jeg vel har sagt før), at jeg har et annet prosjekt, som jeg jobber med nå, (johncons-fanclub.net), som liksom er før i køen da, før jeg starter med en ny web-butikk.
For jeg tar bare et sånt prosjekt av gangen, sa jeg, (for da er det lettere å holde oversikten, syntes jeg).
Og nå lærer jeg om CCS, i forbindelse med web-design, forklarte jeg.
Han spurte hvordan jeg hadde tenkt å ha den nye web-butikken.
Og jeg sa at jeg ville ha den i HTML, (hvis jeg klarer det da), og ikke som osCommerce-webshop, (som den forrige webshopen var).
Jeg forklarte, (igjen), at i osCommerce, så var det så mange filer, at hvis jeg ble hacket, så syntes jeg det var vanskelig å vite, hvilken av de filene, som problemet med sikkerheten var i.
Og det var da han sa det, at han hadde hacket osCommerce-sider, (mener jeg det var han sa, ihvertfall), i 1999, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.byen-var.no/filarkiv/kongsvingerguiden-desember-2010-web.pdf
PS.
Han John Ellingsen, han var det noe krøll med, da jeg jobba på OBS Triaden.
Jeg fikk jo et halvt års vikariat der, det året jeg hadde et friår fra studier, ved NHI, siden jeg prøvde å spare opp, til 2. året, på NHI, siden det var en privat høgskole, hvor det kostet 15.000 mer i halvåret, å studere, enn f.eks. på universitetet.
Så sånn var det.
Så var det et julebord.
Det må vel ha vært det julebordet, som var jula 1991, tenker jeg.
Så sa hu Brit, fra Trøndelag, (ei med mørkt, vel nesten helt svart hår), som også hadde vært kollega av meg, den tida jeg jobba heltid der, sammen med sin storesøster Elin, (som også var litt ‘på’ meg, vil jeg vel si, og som ville kalle opp sønnen sin etter meg, husker jeg at hu sa, en eller to ganger. Det syntes jeg at ble litt vel mye, selv om vi vel hadde en ganske god/hyggelig tone, på jobben. Men men).
(Alle oss tre, (Brit, Elin og meg), jobba som heltidsmedarbeidere i kassa.
Jeg fikk jobben på OBS Triaden, siden jeg hadde jobbet som kassamedarbeider, på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg var russ, på Gjerdes VGS).
Hu Brit sa, til meg, mens også noen av dem som jobba på gølvet i den butikken, OBS Triaden, (som fortsatt het Matland, de første månedene jeg jobba der, når butikken var eiet av en som het Paulsen, som jeg vel aldri prata med, men som ofte ble nevnt, og som seinere startet Rema Furuset).
Hu Brit sa det, (mens hu satt og hadde spisepause, en av dagene før julebordet), at på det julebordet, så skulle jeg og henne bare sitte i et hjørne av festlokalet og kline.
(For på julebordet, året før, så hadde jeg nemlig klint ganske mye, med ei som het Beate, fra Rasta, som var borddama mi, på det julebordet.
Så kanskje det var derfor det var, at hu Brit ble så ‘kaut’, (eller hva man skal kalle det), og skulle kline hu og, på julebordet året etter.
Hvem vet).
Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes kanskje det ble litt spesielt, siden vi var ganske kjente kolleger.
(Hu Beate, hu visste jeg ikke hvem var engang, når jeg klinte med hu i fylla, på julebordet året før.
For det var en stor butikk, med veldig mange ansatte, og hu Beate, fra Rasta, jobba bare deltid i kassa der, og hverken hu eller jeg, hadde jobba mer enn en måned eller to, på Matland, (som det fortsatt het da), når den klininga her skjedde, sånn som jeg husker det).
Men, kanskje, kanskje, hvis jeg hadde vært veldig drita.
Hvem vet.
Men etter det julebordet, så fikk jeg høre, fra Knut Hauge, fra Haugesund, (mannen bak serien Mille i Pondus), og Lene fra Rælingen vel, (som var et par, som også jobba i kassa, sånn som meg og Brit og Elin og vel Fanney og en som het Kenneth fra Høybråten vel, som seinere fikk sparken, for å ha tulla med pengeposene, og stjålet penger da, sånn som jeg husker det).
Etter det julebordet, så fikk jeg høre det, av Knut og Lene, at Brit og butikksjef John Ellingsen hadde knulla.
Så hu Brit, hu gikk bort fra det hu sa, på spiserommet, noen dager tidligere, om at hu skulle råkline med meg, i et hjørne, på julebordet.
Istedet så hadde hu visst liggi med butikksjef John Ellingsen.
Så det syntes ikke jeg var så gildt, husker jeg.
Og de ble vel som et par, etter dette, sånn som jeg husker det.
Og Brit ble senere kassaleder der, mens John Ellingsen fremdeles var butikksjef der, noen år senere, husker jeg, for jeg var tilfeldigvis innom der, mens jeg jobba på Rimi, og så at hu Brit stod ved kassene der, og da nevnte jeg tilfeldigvis det at jeg ikke fikk noen ‘ordentlig’ attest, fra John Ellingsen. Og da svarte hu Brit, at han John var på kontoret, hvis jeg ville “ta’n”. Men da ville ikke jeg gå mellom han John Ellingsen og hu Brit liksom. Det ble nesten litt ‘klamt’, syntes jeg, så da gikk jeg bare videre ut av butikken, OBS Triaden, husker jeg, uten å vel si noe særlig mer. Men men.
Og noe annet som skjedde der, på omtrent samme tiden.
Det var at han disponenten, Skjalg, som var kanskje i begynnelsen av 40-åra da.
Han ble sammen med ei slank og sexy lyshåra dame, som satt i kassa der, var det vel, som var på min alder, (altså rundt 20 år vel).
Så både disponenten og butikksjefen der, var sammen med damer som var halvparten så gamle som dem cirka, og som de også var sjefer for.
Så det ble litt spesielt og ‘klamt’ å jobbe der på slutten, (på vareopptellinger osv.), husker jeg, på OBS Triaden.
Så det kan man kanskje si at var en medvirkende årsak, til at jeg slutta der.
Men men.
Hu Elin, (Brits storesøster), kom også bort til meg en gang, og spurte meg: ‘Jobber du her enda’.
Uten at jeg skjønte akkurat hvorfor hu sa det.
Men jeg må si at hu Elin fryste meg ut da.
Og det var den helomvendingen, fra at hu noen måneder tidligere, sa at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg, osv.
Så de trønderdamene der, Brit og Elin, og de sjefene der, Skjalg og John Ellingsen, de var veldig useriøse, syntes jeg.
De var ikke sånn, at de ikke blandet ‘business and pleasure’.
De blandet og tullet og stod i, alle de fire.
Så det gikk nok litt ut over arbeidsmiljøet for oss andre der.
Det var greit at jeg klinte med hu Beate, fra Rasta, på julebordet, i 1990.
Men det var noe som bare skjedde.
Og jeg bare lot henne være ifred, etter dette.
For hu hadde visst spydd på dassen der og sånn, og det ble visst noe dramatikk der, siden vi hadde klina.
Jeg ble dratt med i en bil, av Knut Hauge, og noen andre, og jeg måtte be han som kjørte, om å stoppe bilen, for jeg var ganske drita, og måtte spy på et jorde da, av den bilkjøringa.
Så hvorfor jeg ble dratt med i en bil av Knut Hauge, det kan man lure på.
Jeg var så full da, så jeg tenkte ikke så mye på det.
Men nå lurer jeg ihvertfall.
Det julebordet i 1990, det var skikkelig bra.
Det var gratis drinker og sigaretter, til og med.
De fra ferskvaren, de hadde kanskje sitt eget julebord, vil jeg tippe på.
Så de jobba som bartendere, og så videre, på vårt julebord.
Så vi kunne bare gå i en bar de hadde lagd der, og bestille ‘Tom Collins’-drinker, og sånn, som han Kenneth og/eller hu Beate, likte vel.
Men vi var jo unge, og skulle egentlig studere og sånn, så det ble ikke det samme, som at to høye butikkleder fant seg så unge butikkdamer, som de råflørta med på jobben osv.
Skjalg og hu unge blonde, hadde visst blitt tatt på fersken, mens han tok henne på rumpa, på spiserommet, og han hadde visst sagt noen erotiske, eller opphissede/desperate ord, eller noe, samtidig, sa ei i ferskvaren vel.
Så det var ikke bare jobb som folk tenkte på, når dem jobba i den butikken der, OBS Triaden, det er helt sikkert.
Men jeg har vel kanskje prøvd å lære litt fra det som skjedde der, når jeg selv jobba som butikksjef i Rimi, seinere, og har prøvd å holde meg unna de unge damene, som jeg har jobba i samme butikk som.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og han John Ellingsen, han har ikke akkurat gått oppover i gradene.
Fordi, at OBS Triaden, er en større butikk og kjede, enn Mega på Kongsvinger, vil jeg si.
Så han har heller gått nedover, karriæremessing, (kan det virke som for meg), enn oppover, i Forbrukersamvirket, siden jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, (altså for snart 20 år siden).
Enda OBS Triaden, hadde veldig bra rykte, for å være en veldig profesjonelt drevet butikk.
De var en veldig bra arbeidsmoral der, vil jeg si.
Og det var bra sosialt der, vil jeg si.
Det var nesten sånn at de som jobba der, hadde det som livsstil, ihvertfall de som jobba på gølvet.
Det var nesten bare unge folk som jobba der.
Men det var nok noen uærlige sjeler der, som henta røyk i kassa, (noen fra ferskvaren), og skulle betale seinere, men glemte det.
Men det var så hektisk der, så dem kunne komme seg unna med det, noen ganger.
Før jeg ble litt brysk mot dem, (og ropte ut når jeg så dem på spiserommet da. Et spiserom, hvor det kunne være opp til kanskje ti ansatte, som spiste samtidig, siden det var mange ansatte som jobba der, opp til 15 folk bare i kassene vel, noen ganger, på de travleste dagene).
Jeg var jo bare 20 år, da jeg jobba der og, og kunne ikke alle triksene i boka, når det gjaldt å gjennomskue uærlige medarbeidere heller.
Men men.
Og det var høy omsetning der.
Det var ikke sjelden av jeg hadde over 100.000 i kassa der.
Det skjedde kanskje en 5-6 ganger, eller noe.
Den butikken var vel inne på lista over Norges 10-20 største matbutikker, vil jeg tro, ihvertfall på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba der.
Så sånn var vel det.
Så John Ellingsen har vel ikke akkurat gått oppover i gradene, siden han var min butikksjef, på begynnelsen av 90-tallet.
Hvis han ikke har blitt franchise-tager nå da, det er kanskje mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og annet lureri, som skjedde der, som jeg også har skrevet om før.
Det var Jon Ole, het han vel, som stod på flaskerommet.
Han kom ganske ofte i kassa, med pantelapper, som var skrevet på OBS Triaden, manuelt.
Det var litt på kanten, husker jeg.
Så det nevnte jeg høyt en gang, husker jeg.
Men det var ikke så lett for meg, som var fra Berger.
For alle de andre folka var fra Lørenskog.
Men jeg kjente jo tremenningen min da, Øystein Andersen, som jeg hang mye med, på Biljardhallen, til Bengt Rune og dem, rett ovenfor Triaden-senteret, etter jobben.
Så jeg følte meg ganske hjemme der da, på Skårer, men men.
Og de i ferskvareavdelingen, de kunne komme, rundt stengetid, (en som trente mye, og spiste mye Cottage Cheese), og kjøpe en grillpose med lever, eller hva det stod.
Men jeg tipper det nok heller var indrefilet og sånn, i de posene.
Men men.
De hadde visst gjort det samme trikset, og fått sparken for det, på kjøpesenteret Metro, var det vel.
Hvis det ikke var Maxi.
Var det ei som jobba på OBS Triaden der som sa.
Men jeg husker ikke alle navna, for det her begynner å bli 20 år sida nå vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Nei, nå så jeg det, at han John Ellingsen, har gått ut av Forbrukersamvirket, og nå jobber i Meny.
Meny er vel i Norgesgruppen.
En kjede som jeg aldri har jobbet i, så den kjenner jeg ikke så bra.
Men vi hadde en Meny nesten vegg i vegg, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i fra høsten 2000 til våren 2001.
Så det er mulig at John Ellingsen ikke har gått ned i gradene da.
For Meny, de har vel ganske bra rykte.
Det er vel noen av de beste butikkene i Norge, når det gjelder å presentere varene og ha fine ferskvaredisker osv.
Men jeg syntes det stod Mega, på den jakka til John Ellingsen, på bildet ovenfor, med en gang.
Men Meny, de har nok en mye høyere kvalitetsprofil, (heter det kanskje), enn Mega.
Så John Ellingsen har altså gått over fra Forbrukersamvirket, til Norgesgruppen, kan det virke som.
Så beklager at jeg skrev feil om det, i PS-et ovenfor.
Og hvis Meny Kongsvinger er den beste butikken i Kongsvinger, så er det kanskje ikke sånn, at han har gått ned i gradene likevel.
Kongsvinger er jo også nærme Sverige, så da må de vel ha dyktige butikksjefer der, for å klare å konkurrere mot svenske butikker, like ved, som har mye lavere priser.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Men jeg ble også satt til å jobbe en del, i ferskvaren, på lørdager, og så videre, på OBS Triaden.
Og da husker jeg det, at han som trente mye, han sa til en annen der, med mørkt hår.
Han snitta opp et snitt, i noe kjøtt.
Også sa han det, at det blei som ei fitte.
(Så spurte jeg hva dem drei med.
Så bare gliste han med mørkt hår, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i det her.
Jeg var ny i ferskvaren, og jobba vanligvis i kassa, så jeg var ikke helt hjemme i ferskvaren.
Men men).
Så det kan også ha vært sånn, han med de grillposene, rundt stengetid.
At det kan godt å ha vært noe lever.
Som han dreiv og snitta i, når han kom hjem, (sånn som han viste, til han kollegaen min, i ferskvaren der).
Og som han da brukte som noe sånn kopi av fitte, eller noe, som noe slags sex-leketøy da, tenkte jeg på nå.
Så sånn kan det også ha vært.
For jeg bare slo inn de grillposene, og tenkte ikke noe mer på det, akkurat da, for det var på slutten av en hektisk dag, når jeg var sliten.
Men hu kassaleder Helene, hu husker jeg, at lurte på noe rundt det der.
(Ei fra Finland som snakka svensk vel).
Men jeg skjønte ikke helt hvor hu ville hen.
Og jeg syntes ikke han virka nervøs han som kjøpte de grillposene med lever heller.
Så det kan også ha vært sånn, at han bare skulle kjøpe noe lever for å ha rundt pikken når han kom hjem fra jobben, det er mulig.
Og at det ikke var sånn, at det var indrefilet, som han ville rappe, i de lever-, eller ‘lever’-, grillposene.
Det er mulig.
Det skal ikke jeg si noe helt sikkert om.
Men det var vel kanskje sånn at han ikke stjal da.
For det virka ikke som om han var nervøs.
Men men.
Selv om hu Helene, kassalederen, lurte fælt på hva som skjedde, husker jeg.
Hu begynte forresten ikke lenge etterpå, på Rema Furuset, for å jobbe for han Paulsen, som tidligere hadde drevet/eiet Matland da.
Og hu ble sur på meg, en gang hu satt i kassa der.
For jeg hadde jo ikke så bra råd, etter militæret, osv.
Så jeg handla mye på Rema og Rimi osv.
Men Helene ble sur, fordi jeg bare kjøpte grandisa og cola og tortilla-chips hver dag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Ja, jeg så nå på Google, at han John Ellingsen, han er visst 50 år.
Så han er ti år eldre enn meg og også cirka ti år eldre enn hu Brit da, fra Trøndelag, som jobba på OBS Triaden.
Så det var ikke sånn, at han var dobbelt så gammel som hu Brit, fra Trøndelag, (som jeg skreiv ovenfor), men han var visst 10-12 år eldre da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg sendte en tilbakemelding til Meny:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Utmelding
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Dec 13, 2010 at 10:09 PM | |
|
To: kagh@kagh.no | ||
| ||