johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Nå har jeg hørt på råd fra leserne av johncons-blogg, og har investert i domenet johncons-kiosken.net. Men det kan ta litt tid å få mye varer der







    Gmail – johncons-kiosken.net @ One.com







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    johncons-kiosken.net @ One.com





    sales@uk.one.com

    <sales@uk.one.com>





    Sat, Oct 23, 2010 at 11:51 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com





    www.one.com

    Kjære Erik Ribsskog

    Velkommen til One.com og takk for at du valgte One.com som din internettleverandør for domenet johncons-kiosken.net.

    Vi vil opprette ditt webområde innen 24 timer og vil da sende deg dine koder og informasjon om ditt nye webområde.

    Link til faktura:

    http://www.one.com/invoice.do?ocode=tOcKzrBtZRvUQjRe

    Ordredetaljer:

    Dato: 24.10.10

    Ditt ordrenummer er: 1923483

    Du har bestilt følgende: Pris
    Webhotell Small a 12 måneder 10,80
    – Rabatt – Webhotell Small -10,80
    Årlig domeneavgift (.net) 9,00
    – Avslag – Årlig domeneavgift (.net) -9,00
    Opprettelse 9,00
    +17,5% mva. 1,58
    Totalt i GBP: 10,58

    Fakturaadresse:

    Navn: ERIK RIBSSKOG
    Evt. firma:
    Land: UNITED KINGDOM
    Adresse 1: FLAT 3
    Adresse 2: 5 LEATHER LANE
    Postnr. + by: L2 2AE LIVERPOOL
    Telefon: 1512363298
    Mobilnummer: (Sensurert av johncons-blogg)

    Support hele døgnet, alle ukens dager

    Hvis du har spørsmål kan du chatte med One.coms it-support hele døgnet, alle ukens dager.

    Klikk på "Live Help"-ikonet på www.one.com og få svar på dine spørsmål med én gang.

    Vi takker for din bestilling.

    Med vennlig hilsen


    One.com

    1 Ropemaker Street

    London, EC2Y 9HT UK

    Faks nr. +44 (0) 208 895 4001






    PS.

    Her er mer om dette:

    meningsmåling johncons kiosken

    PS 2.

    Det tok litt tid for meg, å få til å kjøpe dette domenenavnet.

    For jeg har hatt litt lite penger, i det siste.

    For jeg har brukt litt mye penger på domenenavn og feilinnkjøp av varer, (som vodka og sigaretter osv., som jeg seinere fant ut om, at det ikke var lov å selge på nettet til Norge, og den aviskiosken jeg kjøpte sigarettene i, ville f.eks. ikke gi retur på de, for de gir ikke retur på sigaretter, ble jeg fortalt i dag, hos en avisbutikk som heter Supernews, eller noe. Noe sånt. Men men.), til nettbutikken.

    Så sånn er det.

    Så det kan også ta litt tid, å først få laget den nettbutikken, og så få bygget opp noe særlig varebeholdning der.

    Men jeg tar en ting av gangen, ved siden av alt det andre.

    Så det skal nok gå seg til, forhåpentligvis.

    Det blir nesten litt som Samvirkelaget det her, synes jeg, siden alt skal hete noe med johncons.

    Men jeg har jo jobbet på OBS Triaden, (som er i Forbrukersamvirket, som er det samme som Samvirkelagene/COOP), i et par år, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg får vel tåle det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg har forresten tenkt ut en ny kalkyle, for nettbutikken.

    Og det er hvis at en vare koster £1.00.

    Så ganger jeg det med 10, (for enkelhets skyld, siden kronekursen ligger et sted rundt der).

    Så blir det 10 kroner.

    Så plusser jeg på 10 kroners avanse, (for handling, drift av webbutikk, pakking, sending, emballasje, skriving av tolldeklarasjonsskjema etc.).

    Så plusser jeg på frakten.

    Frakten har jeg nå på 13 kroner pr. vare.

    (For varene veier vanligvis pluss/minus 200 gram).

    Så hvis gjennomsnittsbestillingen er på 4 varer, så koster det ca. 52 kroner å sende, fant jeg ut.

    Så nå ligger frakt, på 13 kroner, i kalkylen jeg bruker.

    For jeg må jo starte med et tall.

    Men frakten, den må jeg se an.

    På hvor bestillingene kommer til å havne.

    Hvis det blir mye små bestillinger, så må jeg legger på frakt pr. vare.

    Og hvis det blir mye store bestillinger, så trenger jeg ihvertfall ikke å legge på.

    Da kan jeg kanskje gå ned til 10-12 kroner pr. vare, i frakt.

    Vi får se hva som skjer.

    Jeg får fortsette å skrive om kalkyle og sånn og tror jeg, siden dette er et johncons-blogg-prosjekt nesten nå.

    Selv om det er jeg som er eier osv. da.

    Men jeg kan jo ta om det på bloggen, for det er kanskje noen som synes det er artig, med webbutikk.

    Det er mulig.

    Sencia, (hvor jeg går på møter, siden de skal hjelpe meg å få en jobb, siden jeg er arbeidsledig), er også involvert.

    De, (David Ellis der), sa at de kanskje ville støtte webshopen med penger til markedsføring.

    Og det følger også med Google Adwords-kontoer, med de domenenavnene, som jeg kjøper fra One.com.

    Men nå venter jeg med markedsføring, til jeg er fornøyd med nettbutikken.

    Jeg har også sendt e-post til Fox-fabrikken, (de som lager isbre-mint, i engelsk versjon, ‘Glacier Mint’).

    For å høre om jeg kan kjøpe varer direkte fra de.

    Men jeg har ikke fått noe svar fra de enda.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4

    Nå blir det litt surr.

    Med masse bytting på priser og sortiment og butikk-navn osv.

    Men som jeg har skrevet om før, så har jeg jobbet i Rimi/Hakon-gruppen, som leder, i mange år.

    Og der dreiv de også og surra sånn, med priser og sortiment og navn på butikkene, osv.

    Så da synes jeg, at jeg må liksom markere det, at jeg har jobba mye i Rimi, og surre en del sånn jeg og.

    Men men.

    Neida, det var bare en fleip, det med Rimi, ovenfor der.

    Men jeg er helt fersk, på det her med webbutikk osv.

    Når jeg jobba i Rimi, så fikk jeg ordre om alt sånt ovenfra.

    Som priser på varer, sortiment og navn på butikken, osv.

    Så jeg bare drev butikken.

    Men her må jeg liksom styre alt mulig.

    Det er mer å styre med, enn da jeg jobba i Rimi.

    Men den webbutikken er jo ikke så tungrodd, som en Rimi-matforretning, med masse kunder og ansatte, osv.

    Men jeg får jo klage e-poster, og sånn, som om jeg var en av de største kjedene i Norge, virker det som, noen ganger.

    Men dette er altså en helt ny virksomhet.

    Så jeg synes jeg må få lov å prøve og feile litt også.

    I begynnelsen.

    Til jeg liksom får svingen på det.

    (Forhåpentligvis).

    Men det er jo ikke alle firmaer/virksomheter som blir vellykkede heller.

    Så jeg må også passe på det, at jeg ikke gambler for mye.

    Og kjøper varer jeg ikke har råd til, f.eks.

    Jeg må passe på at jeg prioriterer å betale husleie, strøm-regning og alt sånt.

    Før jeg bruker penger på varer til webbutikken.

    Så derfor kan det kanskje ta litt tid, å få økt varebeholdningen.

    Men jeg skal prøve å få skilt ut webbutikken.

    Sånn at jeg bruker pengene jeg får inn, på den, til å kjøpe nye varer.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Enda mer tull med Spesialbestillinger







    Gmail – Handleliste (spesialbestillinger)







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Handleliste (spesialbestillinger)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 20, 2010 at 6:03 PM





    To:

    musikkelsker@imap.cc



    Hei,

    hvis du spør i platebutikken, så kan de bestille CD-er for deg.
    Det har jeg gjort i platebutikken på Oslo City, på 90-tallet, så det skal gå ann.

    Med ex-Rimi-hilsen

    Erik Ribsskog
    2010/10/20 <musikkelsker@imap.cc>


    Plateforretningen her selger bare Spice Girls, så da er jeg nødt til å

    bestille fra deg.

    Mvh. Trond Benny Nguyen

    On Wed, 20 Oct 2010 17:38 +0100, "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    wrote:

    > Hei,

    >

    > jeg er i England, så disse tingene er ikke enkle å få tak i for meg.

    >

    > Du burde kontakte din plateforretning.

    >

    > Med ex-Rimi-hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2010/10/20 <musikkelsker@imap.cc>

    >

    > > Pøh. Bare si en pris, så betaler jeg.

    > >

    > > Mvh. Trond Benny Nguyen

    > >

    > > On Wed, 20 Oct 2010 17:12 +0100, "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    > > wrote:

    > > > Hei,

    > > >

    > > > vi har dessverre sluttet med Spesialbestillingene.

    > > >

    > > > Med Spesialbestillinger.net-hilsen

    > > >

    > > > Erik Ribsskog

    > > >

    > > >

    > > > 2010/10/20 <musikkelsker@imap.cc>

    > > >

    > > > > Forresten, jeg tror vi trenger 3 pakker i uken.

    > > > >

    > > > > Mvh. Trond Benny Nguyen

    > > > >

    > > > > On Wed, 20 Oct 2010 12:03 +0200, musikkelsker@imap.cc wrote:

    > > > > > Skulle også ha inngått en "bleieavtale", der du sender meg 2 pakker

    > > > > > Libero i uken.

    > > > > > Jeg betaler bra. Håper dette går i orden, da jeg ikke har bil og

    > > > > > nærmeste butikk er 3 mil unna.

    > > > > >

    > > > > > Mvh. Trond Benny Nguyen

    > > > > >

    > > > > > On Wed, 20 Oct 2010 10:53 +0200, musikkelsker@imap.cc wrote:

    > > > > > > Hei,

    > > > > > >

    > > > > > > Skaffer du følgende album av Knut Storbukås?

    > > > > > > Sputnik 1 (1986)

    > > > > > > Sputnik 2 (1986)

    > > > > > > Sputnik 3 (1987)

    > > > > > > Sputnik 4 (1988)

    > > > > > > Sputnik 5 (1989)

    > > > > > > Romjulsmusikken til Sputnik (1989)

    > > > > > > Sputnik 6 (1990)

    > > > > > > Sputnik 7 (1991)

    > > > > > > Den store festkassetten (1991)

    > > > > > > Sputnik 8 (1992)

    > > > > > > Bedehusmusikken til Sputnik (1993)

    > > > > > > Sputnik 9 (1994)

    > > > > > > Sputnik 10 (1995)

    > > > > > > Gull og grønne skoger (1996)

    > > > > > > Lykkelandet Zanzibar (1997)

    > > > > > > Sputniks beste (2000)

    > > > > > > Sputnik 11 (2001)

    > > > > > > Sputnik 12 (2001)

    > > > > > > Sputnik 13 (2003)

    > > > > > > Sputnik 20 (2006)

    > > > > > > Det er vanskelig å være beskjeden (2007)

    > > > > > > 50 år på veien (2009)

    > > > > > >

    > > > > > > Mvh. Trond Benny Nguyen

    > > > > > >

    > > > > >

    > > > >

    > > >

    > >

    >






  • Jeg tror at Hege E. Lund, (fra StatCounter), må ha vært svigerinna, til Christell, for hu heter nå Hege Elisabeth Snoghøj, ser jeg

    hege elisabeth snoghøj skattelistene

    PS.

    Christell og Hege var forresten også venninner.

    De ble kjent, da de var sånn 15-16 år, tror jeg.

    Grunnen til at de ble kjent, var at var naboer, i Rødgata, i Drammen.

    (Tror jeg ihvertfall).

    For Christell bodde jo mye der og.

    Så en gang, som jeg skulle ligge over hos Jan, i Drammen.

    Så var Christell der, aleine vel, hos Jan.

    Så la Christell fram noe madrass for meg vel.

    Så stakk hun bort til Hege.

    (Dette var høsten, skoleåret 1988/89).

    Så kjeda jeg meg da, så begynte jeg å ringe til kontakttelefonen.

    Så kom Christell plutselig tilbake da.

    Så kjefta hu, fordi jeg ringte til kontakttelefonen, fra telefonen til Jan.

    Så Christell bodde i Rødgata, skoleåret 1988/89, vil jeg si.

    Mens jeg var der som gjest da.

    Og da ble jeg så sur, fordi Christell kjefta.

    (Hu var jo yngre enn meg).

    Så da gikk jeg meg en tur, nesten langs noen jernbaneskinner, som dem har uti der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og kjølte meg ned litt.

    Før jeg tok kvelden.

    For jeg skulle sikkert på jobb, på CC Storkjøp, dagen etter da.

    Mens Christell sov i dobbeltsenga til broren sin vel.

    Og morgenen etter, så våkna jeg av, at Christell stod over meg, i stua til Jan, og banna og sverta og kalte meg masse stygge ting da.

    Men jeg var ikke helt våken ennå.

    Så jeg bare lot som at jeg ikke hørte det.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble forresten sagt, (av Tom Bråten og dem, fra Berger vel), i bryllupet til Hege E. Lund da, og Jan Snoghøj, (på Geilo), sommeren år 2000.

    (I taler, under bryllupsmiddagen da).

    At Jan, hadde ‘vært på’ Hege, det skoleåret der.

    (Mens Hege fremdeles bare var 15 år da.

    Og Jan var ca. 10 år eldre da).

    For Hege hadde vært på besøk der da, hos Christell, i Rødgata, (fortalte han Berger-karen, under middagen, i bryllupet til Jan og Hege).

    (Mens Jan var på jobb, eller på byen, eller hos noen venner, eller noe).

    Så hadde hu 15 år gamle Hege liggi og sovet da, i leiligheten til Jan.

    Så hadde Jan begynt å kline med henne.

    Og det var så langt i den historien, som man fikk høre, i den bryllupstalen, (i bryllupet deres, i Geilo), da.

    Men dette skjedde altså 10-12 år, før bryllupet.

    Så begge disse, i brudeparet, de hadde nok også adskillige andre forhold, i mellomtiden.

    Men men.

    Og så ble de plutselig sammen (igjen) da, like før år 2000, kanskje, (det året de gifta seg).

    Så der var det litt ‘urent trav’, fra Jan Snoghøj.

    Jeg husker at Haldis (Humblen), (mora hans), klagde på Jan, over at damene hans, alltid var så unge.

    (En julaften på 90-tallet var vel det her, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Nå gjorde jeg om på det her, på MyHeritage også:

    gjorde om på my heritage

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Var den rare HV-avdelingen, som jeg ble overført til, (HV02 Støtteområde 2018), egentlig et slags militærkupp?

    rar hv tropp

    http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg

    PS.

    Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).

    12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.

    Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.

    I den ‘rare’ HV-avdelingen, med det vel litt grå/’kommunist’-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.

    I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!

    Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).

    I Heimevernet!!

    Hm.

    Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!

    Så midt i Oslo, så bodde det ‘gærninger’, som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.

    Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.

    Som alle hadde AG3 med 100 skudd.

    Så det var en hær, vil jeg si.

    Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.

    (Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.

    Vi hadde en 12-7 i hver tropp.

    Og vi var en stående Nato-styrke.

    12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.

    Så sånn er nok det).

    Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).

    Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.

    Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om støtteområdet

    PS 3.

    Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.

    Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.

    06.02.1996.

    Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.

    Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.

    Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.

    Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.

    Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).

    Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.

    Fortalte hu Berntsen da.

    Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.

    Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).

    Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.

    (Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).

    Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.

    Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.

    Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).

    De har de samme ‘hærene’ enda.

    Men nå har de navn, som er oppkalt etter ‘Gutta på skauen’-aksjoner, under krigen.

    Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?

    I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.

    De er omtrent som Telemark-bataljonen da.

    Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!

    Så jeg mistenker at de ‘rare’ HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.

    (Fra noe russisk mafia, f.eks?).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.

    Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.

    Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en ‘tulle rep-øvelse’.

    Sånn at de kunne drepe meg.

    Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.

    Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så sånn var det.

    Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags ‘tulle-rep’, som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.

    Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.

    Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.

    Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.

    (Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.

    (Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).

    Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.

    Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.

    Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.

    Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.

    Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.

    Så det håper jeg at dem gjorde.

    Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.

    Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe ‘mafian’, som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    ‘Innsatsstyrker’, kalles disse HV-avdelingene nå.

    De har fått mindre anonyme navn, som ‘Derby’ osv.

    Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).

    Men hver av disse ‘innsatsstyrkene’, er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.

    De er som en liten hær, hver av disse styrkene.

    De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!

    Så Norge har nå 15-20 ‘hærer’, som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.

    Rundt om i landet.

    Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.

    Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.

    Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.

    De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.

    (Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.

    Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).

    Hm).

    Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.

    (For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.

    Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).

    Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe ‘mafian’ i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).

    Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.

    Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.

    (Det var sånn, ‘i tilfelle rottefelle’.

    Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.

    I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.

    For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.

    (Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.

    Det lå inne i en murbygning og).

    Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Men sånn ‘under en stein’-ting.

    Det er sånn jeg forbinder med barndommen.

    Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).

    I full fart, da jeg dro til England.

    For de delene, de var litt sånn ‘på kanten’.

    Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.

    Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.

    Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.

    Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.

    Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.

    Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.

    (Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).

    For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.

    Noen unger, eller noe.

    Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.

    Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.

    Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.

    Så sånn var det).

    Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.

    Eller hvor de tingene nå har blitt av.

    Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.

    Fra den kontakten jeg har hatt med de.

    Men men.

    Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:

    innsatsstyker wiki paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

    PS 7.

    Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.

    Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.

    Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.

    Til selvforsvar da.

    I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags ‘mafian’, som jeg ikke visste noe om hvem var da.

    Her er mer om dette:

    ag deler selges på internett

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece

    PS 8.

    Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV’s nye innsatsstyrker:

    innsatsstyrker egen artikkel wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

    PS 9.

    Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Der står det ikke noe, om ‘12.7-tropper’.

    Så her må det har skjedd noe rart.

    Her må det ha skjedd noe ‘bortforklarings’, eller noe ‘forrandrings’, eller ‘hemmeligholdings’, hos HV, i Oslo, vil jeg si.

    Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.

    (De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.

    (Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.

    Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.

    Vi får se om noen har skrevet om den troppen.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Nei, det var visst bare meg, i hele verden.

    I hele internetts historie.

    Som har skrevet om 12.7-tropper.

    Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    (Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).

    Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.

    Og selve begrepet ‘12.7-tropp’, det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).

    (Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.

    Men men).

    Så her må det være noe ‘lurifaks’/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.

    Så dette var spesielt.

    Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.

    Men det må være noe veldig rart, tror jeg.

    For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.

    Men 12.7-tropp.

    Hva har det med ‘gutta på skauen’ og det norske Heimevernet, å gjøre?

    Nei, det lurer jeg fælt på.

    Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.

    Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.

    Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.

    Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.

    Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?

    Hvem vet.

    Bare et tips.

    For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.

    Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.

    Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    12 7 tropp

    http://www.google.no/#hl=no&biw=1280&bih=709&q=12.7+tropp&aq=&aqi=&aql=&oq=12.7+tropp&gs_rfai=&fp=e299fcce08b7e978

    PS 11.

    Og det blir verre.

    For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.

    (Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).

    Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).

    Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.

    Så derfor vet jeg en del om 12.7.

    Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.

    Og det er det også.

    Det er kjempekraftig.

    Det er også veldig tungt.

    Så vi, (tropp 1), måtte ha en ‘12.7 ener’, (Løvenskiold het han), og en ‘12.7 toer’, (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes ‘trefot’, for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).

    Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).

    12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.

    I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.

    Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).

    Det våpenet er så kraftig.

    At det har jeg selv sett.

    (For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.

    En klasse fra Hedemark, da sikkert.

    Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).

    Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.

    Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.

    Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.

    Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.

    (Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.

    For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.

    Og ihvertfall ikke 12.7.

    Kun AG-3, må jeg vel si.

    Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.

    Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.

    Så sånn var det).

    Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.

    Så er det et bilde, av et propell-fly.

    (Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun ‘anti-soldat’ våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).

    Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.

    (Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).

    Det stod vel også biler, merket da, på siktet.

    Sånn at man kunne ‘legge ann’, og skyte litt foran bilen eller flyet da.

    Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.

    (Som vi AG-folk ikke trente på.

    Vi skøyt bare på en stillestående blink.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.

    Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.

    Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.

    Men, det er ganske lite kjent dette.

    (Men vi lærte om det i Geværkompaniet.

    Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).

    Og han var våpen-frik.

    Så jeg fikk inn en god del ‘våpen-frik-greier’, i militæret.

    Mye har jeg vel glemt.

    Men ‘Multi purpose’-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.

    I Norge(!)

    Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.

    Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.

    Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.

    Til en maskin-kanon, vil jeg si.

    For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.

    Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.

    De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!

    Og det som er.

    Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.

    Ihvertfall i Norge.

    For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen ‘multi purpose’, fra Raufoss, sammen med 12.7-en.

    Så det er faktisk et superkraftig våpen.

    Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?

    Det er helt merkelig og veldig spesielt.

    Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.

    Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.

    Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.

    Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.

    Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.

    Hva har dette i Heimevernet å gjøre?

    Her er mer om dette:

    raufoss wiki norsk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP

    PS 12.

    Og disse ‘super maskin-kanonene’, som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.

    Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.

    Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.

    (Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.

    Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).

    Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.

    Og det er det ikke.

    (Ihvertfall langt fra bare).

    12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.

    Ved at man gir ‘sperreild’, heter det vel.

    Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.

    Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.

    Så det våpenet, det er kjempekraftig.

    Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.

    Hva blir det neste.

    Skal Heimevernet ha F16?

    Raketter?

    Torpedoer?

    Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.

    Det er ikke noe Heimevern.

    Men det er er en hær.

    Det har tatt over for Forsvaret.

    Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.

    Da er det noe galt.

    Forsvaret skal være Forvaret.

    Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.

    Hvis ikke så er det ‘new-speach’, ala George Orwell, mener jeg.

    Da er det noe ‘lurings’, i det norske militæret, mener jeg.

    Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.

    Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.

    Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.

    Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.

    Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de ‘gutta på skauen’-navn.

    Så er dette noe u-norsk ‘humbug’, som er snik-innført i Norge, vil jeg si.

    Så ‘kupp’.

    Hva annet kan man kalle det.

    Nei, ikke vet jeg.

    Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse ‘militsene’.

    Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.

    (Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har ‘surra’, eller hva man skal kalle det).

    Men noe galt er det, mener jeg.

    Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.

    Vi har fortsatt Hæren, i Norge.

    Så da burde ‘maskin-kanoner’ og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.

    Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.

    Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.

    Og da er det noe galt, mener jeg.

    For Heimevernet er ikke sentralisert.

    Heimevernet, har lokale kommando-linjer.

    Så dette gir ingen mening.

    Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.

    HV’s kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.

    (For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.

    Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).

    Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.

    Iforhold til Hæren.

    Det blir 1940 igjen, liksom.

    (Ihvertfall mistenker jeg det).

    Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.

    Og Heimevernet må være Heimevernet, med ‘surre’-organisasjon.

    Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.

    Så her er det bare ‘tullings’ i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 13.

    Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.

    Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.

    Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette ‘skarpskyttervåpen’.

    Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).

    Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.

    Men at det skal være skarpskyting?

    Nei, det synes jeg virker som ‘humbug’.

    Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.

    Og enkeltskudd.

    Men dette er en ‘maskin-kanon’, med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.

    Så dette er en slags ‘brutal’ terror-maskin/våpen.

    Og ikke noe skarpskyttervåpen.

    Vil jeg si.

    Man kan se at VG også bruker feil bilde.

    De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.

    Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne ‘maskin-kanonen’, som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.

    Så sånn er det.

    (Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.

    Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.

    Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.

    For den er for ‘skranglete’, lærte vi i Gerværkompaniet.

    12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.

    Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.

    (Vil jeg tippe ihvertfall).

    Jeg tipper også at 12.7-en må være litt ‘skranglete’.

    Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.

    Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.

    I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 14.

    Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:

    skarpskytter hm paint

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887

    PS 15.

    Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.

    For ‘skarpskytter-våpen’.

    Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.

    For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.

    Det er ‘innskyting’ det, vil jeg si.

    Så det der, det er en ‘spansk’ en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.

    Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.

    At vi bare ‘bøller’ oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.

    Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 16.

    VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, (‘multi-purpose’), for skarpskyttere.

    Men 12.7-en i seg selv.

    Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.

    Den er vel mer som en ‘skrangle-kasse’, vil jeg nok tippe på.

    (Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).

    Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.

    Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).

    Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.

    Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.

    Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et ‘skarpskytter-våpen’.

    Men dette henger ikke på greip.

    For Browning 12.7, med eller uten ‘multi-purpose’-ammunisjon.

    Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.

    Det kan være et ‘innskytings’-våpen.

    Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.

    Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.

    Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.

    Det er nok kanskje for at man har fått panikk.

    Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.

    Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.

    (Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).

    Som et slags ‘cover up’.

    For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.

    For det er så ‘cowboy’, som det går ann å bli.

    Selv ikke USA’s hær, har 12.7-tropper, tror jeg.

    Hva skal man med en 12.7-tropp?

    Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.

    (I en bilkortesje, for eksempel).

    I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.

    Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.

    Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.

    Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.

    Hva skulle det være godt for?

    Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.

    Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.

    Som skriver om ‘gærninger’ og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.

    De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.

    Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.

    Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.

    Hva har skjedd?

    Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?

    Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.

    Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?

    (PS.

    Her er mer om dette:

    http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )

    Jeg vet ærlig talt ikke.

    Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.

    Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.

    Ikke vet jeg.

    Men noe ‘gæli’, er det nok ihvertfall.

    Det er jeg helt sikker på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 17.

    Ja, jeg må rette meg selv litt her.

    For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.

    Men da må man modifisere de.

    Ved å montere på kikkertsikte.

    Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.

    Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller ‘skarpskytter’),-troppene, som vel er en ‘ny-skapelse’, i det norske Forsvaret(?).

    Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.

    Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.

    Her er mer om dette:

    skarpskytter rifle browning

    http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun

    PS 18.

    Så det norske Forsvaret.

    De har med viten og vilje, mener jeg.

    Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.

    Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).

    Og kalt det skarpskytter-våpen.

    Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.

    For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.

    Så måtte de har gjort tre ting annerledes:

    – Ha satt på kikkertsikte.

    – Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.

    – Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., (‘multi-purpose’ ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).

    Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.

    At de gjør tre(!) ting galt.

    For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.

    Nei, det blir for dumt.

    Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.

    Det er jeg 100% sikker på.

    Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.

    Sånn virker det helt klart for meg.

    Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.

    Her tapes Norges krigsære.

    Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.

    Norges soldat-ære.

    Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.

    Da ‘pisser’ Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.

    Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.

    Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).

    Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.

    Så dette var ‘ræva-ræva’, som dem noen ganger sa i militæret.

    Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.

    Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.

    Så dette er skuffende, synes jeg.

    Av landet Norge og av det norske Forsvaret.

    Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt ‘research’ om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.

    Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.

    Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.

    Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.

    Men men.

    Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.

    For å være rettferdig.

    Så vi får vel håpe at de forsetter med det.

    (Ihvertfall håper jeg det).

    Så vi får se om de velger å gjøre det.

    Vi får se.

    PS 19.

    Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.

    Så bryter nok den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss.

    (Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).

    Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.

    For det finnes visst et forbud, mot ‘eksploderende kuler’.

    Og den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.

    Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.

    Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.

    (Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).

    Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.

    Her har man bare ‘driti’ i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.

    Så Norge sitter på pidestallen.

    Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.

    Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.

    Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.

    Men men.

    Her er mer om den Wikipedia-siden:

    haag kommisjonen

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition

    PS 20.

    For jeg har jo også skrevet om ‘bazokaen’ M72.

    Som blir produsert i Norge.

    Også på Raufoss Nammo, som ‘multi-purpose’ da.

    Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.

    Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.

    De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.

    Så her sitter Norge på sin høye pidestall.

    Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/’sofistikerte kuler’, i verden idag.

    De kaller jo også M72 for ammunisjon.

    Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot ‘exploding bullets’, som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html

  • Mer fra USA




    Hi

    Mellom Deg og Ann Trembles

    Ann Trembles 23. september kl. 16:25 Rapporter

    Hi Erik. How are you?

    Erik Ribsskog 23. september kl. 16:59

    Who are you?

    Ann Trembles 23. september kl. 23:31 Rapporter

    My dad told me about you, that he used to work for you or something. So I read your blog. I think you have a really interesting story. I'm writing an essay on secret societies, so I was wondering if you maybe would be willing to share your insights concerning the Illuminati(?) (^_^)

    Do you know if they are active in the US too? Do they have a leader or something?

    Hugs

    Erik Ribsskog 24. september kl. 00:58

    Hi,

    is your father Nick Ewans?

    I think the Illuminati, is like a mafia, that rate people after how dark their hair is, and how white their skin is.

    Something like this.

    I think they are in the US, as well, but they started in Bavaria, in the South of Germany, close to Italy.

    I don't really know much about this, I'm not an expert really.

    I think they're experts on manipulating people.

    That they brain-wash people etc.

    Maybe they are linked with what you have in the US, that is called Scull and Bones?

    I'm not sure, but that's something I think perhaps.

    One can see what's going on, in fashion, I suspect, where one can see, that 'scull and bones'-motives, are popular, lately.

    But this is just speculation.

    I think it must be difficult to write an essay on secret societies, because one can't find documentation.

    But I can confirm, that a young Lituanian woman, that I met on town, here in Liverpool, last year, I think it was, told me, that 'Alex is better than you, since he has darker hair'.

    So it something to do with hair-colour going on, I suspect.

    But people are probably afraid to say what's going on, because this societies probably are very cruel, with punishment etc.

    Regards, who ever you are,

    Erik Ribsskog

    Ann Trembles 24. september kl. 02:29 Rapporter

    How did you get involved with the Illuminati? My dad says you threatened dark-haired people in a bar and that you got arrested? Did that incident have something to do with the Illuminati?

    How does the Illuminati recruit new members, btw.?

    Oh, my dad's name's Bob.

    Erik Ribsskog 24. september kl. 03:08

    I think you must have mixed me up with someone else, unfortunately.

    I don't know any Bob, that I can remember.

    So I think you should ask your father, if he's sure that his not mixing me up with someone else.

    With 'anti secret society'-regards

    Erik Ribsskog

    Ann Trembles 24. september kl. 04:16 Rapporter

    You're the Norwegian guy in Liverpool who ran into some problems with the mafia and the Illuminati, right?

    Ann Trembles 24. september kl. 04:19 Rapporter

    The owner of http://johncons-mirror.blogspot.com/?

    PS: Why does the logo say Baron Erik Ribsskog? Are you a Baron, or is it some kind of given name?

    Erik Ribsskog 24. september kl. 04:37

    Yes,

    it's because my grandmother inherited a baron, and gave the inheritance to my mother, and I'm my mother oldest son, so I think I'm a baron, due to this.

    The baron we inherited was Holger baron Adeler, from Denmark.

    I use the name to try to create attention, to my case.

    Because I don't get my rights from the police.

    So I don't really know are following me, and who has been trying to kill me.

    But it could be that the mafia are following me, (which I overheard, in 2003, and that the Illuminati, where the ones who tried to kill me, on my uncles farm, in Larvik, in 2005.

    But the Police in Norway and the UK, don't want to investigate.

    Maybe they are afraid?

    So I don't really know what's going on, for sue.

    I try to create attention, to my case, by publishing about what i know, on the blogs you link to.

    So I guess that's me right, the Norweigan guy in Liverpool who is followed by the mafia and/or the illumianti.

    But the press don't write anything.

    And noone tells me anything.

    Not even the police.

    So I have honestly no idea, about what's really going on, and I can't really have a normal life, due to this.

    And I'm almost out of money, so I can't like sue all the organisations who are messing with me, and are refusing to give me my rights.

    So you've got that part right.

    But I don't think I know your father Bob.

    Aren't you a bit young to deal with things like this?

    Erik Ribsskog

    Ann Trembles 24. september kl. 19:23 Rapporter

    Hm, I'm 16. Do you think I'm like a child?

    I think this is very interesting. I didn't know the Illuminati targeted people like that, based on hair color etc.

    Erik Ribsskog 24. september kl. 22:36

    No,

    I don't think you are like a child, (since you write so well etc).

    But you are still a minor, so it's a bit like I'm talking with your father here.

    (And I sometimes wonder if it shouldn't be an age-limit, for being on the internet, like it is, for driving a car etc).

    A mate of mine, Glenn Hesler, from Germany partly.

    I knew him, from when I lived in Norway.

    He always had long hair.

    But one day, he cut his hair short.

    And then I was surprised, because I didn't know he could look like a main-stream/business-guy.

    And then, he noticed, that I noticed his hair.

    (Since I was surprised).

    And said, 'are you envious'.

    And I think that was because he had darker hair than me.

    And is an illuminist.

    And think that darker hair is better.

    Something like this.

    When it was the World Cup in football, (soccer), in 1994, then he supported Germany, (since they had a player named Hessler), and not Norway.

    This episode, happened around then, around 1994 or 1995.

    So I think they have an agenda like that.

    That they use the blond people as slaves, and control companies etc.

    So I think the illuminati, must be linked with the money-people, that's the 'Jews'/sionists, I guess.

    Best blog-regards,

    Erik Ribsskog

    Ann Trembles 25. september kl. 03:09 Rapporter

    That's kind of frightening. Are people of African descent also part of the Illuminati, being dark-haired and stuff, in your opinion?

    Ann Trembles 25. september kl. 03:11 Rapporter

    (I'm African American as you probably can tell from my profile pic (^_^))

    Erik Ribsskog 25. september kl. 03:20

    Hi,

    no I don't think Africans are part of the Illuminati.

    I think the Illuminati don't like blond hair and dark skin.

    They like dark hair and white/grey skin, (like 'Jews'/Germans etc,), I think.

    Just how this seems to me.

    I'm Norwegian British, or what one should say.

    Only joking.

    I'm really a Norwegian refugee, living in the UK.

    Best Facebook and blog-regards,

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 25. september kl. 03:30

    Like my mate, I mentioned, Glenn Hesler, of partly German descent.

    He used to call me, a 'white n*gger', in the 90's.

    Because I have (dark) blond hair, I think.

    And I think he must be illuminist.

    So I think they look down on people of Nordic and African descent.

    And exploit them, in companies etc., and use illuminati-spies, to spy on them, pretending to be friends, (like Glenn Hesler), and then ponder how to exploit people most efficiently, in illuminati-controled companies.

    (Like me in food-shop chain Rimi, in Norway).

    Erik Ribsskog








  • Jeg mener det var han her, som var troppsjefen min, i Støtte-området 2018, i HV, (og som jeg synes var litt nedlatende, ovenfor meg)

    troppsjef i hv

    http://www.digi.no/793640/accenture-avvikler-avdelingskontor

    PS.

    Og han brukte også et uttrykk, på den første rep-øvelsen vår vel, (dette var en nyopprettet styrke/HV-område, som ble startet, i 1996), som jeg var i, i HV, som jeg ikke har hørt før, (eller senere heller vel).

    Og det var ‘konge-kult’.

    Det må være noe dem sier i Bærum, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Mine medsoldater, på laget vårt osv., (bl.a. en fra Torshov, mener jeg å huske), reagerte også på dette utrykket, husker jeg.

    Hva jeg mener med at han var nedlatende.

    Det var det, at en gang jeg stod på vakt, på en øvelse.

    Så kom han bort til meg, og skulle preike.

    Mens han bar på en sånn svær lommelykt, som politi og/eller vektere har.

    (Det var bare de troppsjefene og sånn, som hadde sånne svære lommelykter der).

    Og sånne lommelykter, det forbinder jeg ikke med militæret.

    (Det er sånne lommelykter, som jeg har lest om i aviser vel, at politi/vektere bruker som køller.

    Så når han går rundt og svinger på en sånn svær lommelykt, (i halv-mørket).

    Da blir det noe truende over det, mener jeg.

    Han må ha vært redd, eller noe, mistenker jeg.

    (Hvis han ikke bare skulle kue oss vanlige HV-soldatene da.

    Som ikke var vernepliktige, men som var voksne folk, som jobbet i yrker som butikksjef osv., til vanlig, og som det vel ikke skulle være nødvendig, å true, eller kue.

    For HV skal liksom være som en kamerat-gjeng da, mener jeg å ha lært.

    Hvor alle er like fine, liksom.

    Men det var kanskje derfor han gikk rundt sånn, (for å kue/true).

    Hvem vet).

    Jeg mener det, at i HV, så skal man være som en kameratgjeng, hvor alle er like høye.

    HV, det er arven etter gutta på skauen.

    Men det støtte området-greiene, med han troppsjef Eirik Andersen, det ble da mer nesten som noe straffeleir-greier, eller noe, mener jeg, når han gikk rundt og svingte på lykta, (som også kunne brukes som kølle), på den måten der.

    Så det ble som noe som bydde meg imot, den kølle/lykt-bæringa, til han troppsjef Andersen, fra Accenture da, (som da het Andersen Consulting, husker jeg at han fortalte oss i troppen, når han introduserte seg for oss, på den første øvelsen vel, at firmaet han jobba i het), synes jeg.

    Men men).

    I infanteriet, i Geværkompaniet/Terningmoen, så hadde til og med kompanisjefen, Isefjær, en helt vanlig lommelykt, det er jeg ganske sikker på.

    Og da vi vanlige soldatene sov i snøhule, på vinterøvelsen, så sov kompanisjefen faktisk under åpen himmel(!)

    I en varm sovepose da.

    Og kanskje med en frossen teltduk over seg.

    (Bivuak?)

    På fjellet på Lillehammer.

    Men men.

    Og på en senere øvelse, på Rena, i 2001, mener jeg det var.

    Så hørte jeg at han tiltalte meg, med navnet ‘Andersen’.

    Men jeg hadde ikke samme etternavn som han.

    (Jeg hørte også at han sa, til noen han stod sammen med der, på en slags oppstillingsplass, at han huska, at ‘han der’, (meg), hadde enten samme etternavn eller fornavn, som han selv).

    Så han huska feil.

    For jeg hadde (nesten) samme fornavn, (Erik/Eirik).

    Så sånn var det.

    Og da sa han at jeg skulle være med 12/7-gutta, av en eller annen grunn.

    Og så skulle jeg være med noen andre etterpå.

    Uten noen forklaring.

    Så jeg synes at han hersja litt med meg.

    For i HV så skal liksom alle være like høye.

    Så sånne svære lommelykter, hører ikke hjemme i HV, mener jeg.

    Og jeg synes også det var rart, at jeg måtte være med 12/7-gutta, og ligge nede i en kuldegrop.

    Så han kan jeg ikke si, at jeg gikk så godt overens med.

    Hvis jeg skal være helt ærlig.

    Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne være på et vanlig geværlag.

    For jeg var jo geværsoldat.

    De 12/7-laga, var jo faste lag, mener jeg.

    (De 12/7-laga, de hadde jeg hørt at bestod av frivillige folk.

    Og ikke av mob-hæren folk, som vi geværlaga bestod av, (som hadde blitt innkalt da).

    12/7-lag, det har jeg heller aldri hørt om, før eller siden.

    Og det virker jo nesten barbarisk, å ha en sånn 12/7-tropp.

    Det er jo utrolig mye skuddstyrke.

    Hva skal HV med en sånn tropp?

    Det var spesielt, mener jeg.

    Dette var forresten 12/7-er som var overflødige etter nedskjæringer i hæren og mob-hæren da, tidligere på 90-tallet da.

    Og som vel da noen frivillige, (mer eller mindre ‘cowboyer’), i HV, hadde ‘grabba’ til seg da, fikk jeg inntrykk av.

    Så i det Støtte-området, som jeg var i, så var det mange som var army-friker, rett og slett.

    Og som drømte om å ha en sånn brei bil, som er nesten pansret, eller noe vel, som lages i USA.

    Hummer, heter det ja.

    Til privat bruk da.

    Folk som hadde skikkelig army-dilla, med andre ord.

    Men men.

    Jeg var ikke sånn, jeg så på dette som en slags fortsettelse av verneplikten/mob-hæren da.

    Som noe jeg måtte igjennom.

    Men jeg kunne kanskje fått fri, for jeg sleit med en korsbånd-skade i kneet, som jeg opererte i 1996, på Aker sykehus, osv.

    Så jeg var veldig ‘laid back’, og så på det som noe litt snålt/artig, nærmest, som jeg kunne få slippe unna, hvis jeg absolutt ville vel.

    Så jeg tok det ikke så seriøst, må jeg innrømme.

    Siden jeg hadde en travel butikksjef-jobb, hvor det ikke var populært, at jeg måtte på masse rep-øvelser.

    Og siden HV hadde kalt meg inn dit, mens jeg hadde et avrevet korsbånd i kneet, og knapt klarte å gå ordentlig, på det verste.

    Men jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, på Terningmoen, under førstgangstjenesten, og under noen øvelser, så møtte vi jo på rep-befal, som fortalte oss om hvor bra det norske Forsvaret var.

    På øvelser, så var en ingeniør, en var lege og en var direktør, osv.

    Så han rep-offiseren, (som var en av de få, som virka ålrighte der, syntes jeg), han trodde ikke det, at mange andre land, hadde en hær med så flinke folk, som i den norske mob-hæren.

    Og jeg tenkte på det HV-greiene jeg var i, som en fortsettelse av mob-hæren.

    Så jeg var også litt stolt, over å ha blitt valgt ut, til å være i HV.

    Og jeg var litt interessert i verneplikt og sånn selv og, for landet Norge sin skyld, mener jeg.

    Så jeg syntes det var litt interessant, å være med i HV og.

    Så derfor så tenkte jeg, at jeg ville ta min turn, også heller bare være forsiktig, med det kneet.

    For jeg tenkte det, at HV var jo bare barnemat likevel, for meg som hadde vært et år i infanteriet, og som også hadde trent mye fotball, tennis, badminton og klatring osv., og seinere også på treningsstudio, i ettertid, for å holde meg i form da.

    Litt med tanke på rep-øvelser også.

    Siden jeg sleit så fælt i infanteriet.

    For da jeg var i infanteriet, så var jeg ikke i så utrolig bra form, i starten.

    Men men.

    Men jeg syntes det var litt artig å være i HV, og ha AG-3 hjemme osv.

    Jeg huska at en i klassen min, på Bergeråsen, som het Espen Melheim, han hadde en far, som de andre ungene sa var i HV, og at hadde maskingevær hjemme.

    Og da syntes jeg det var litt gildt da, å også være i HV og ha maskingevær hjemme, sånn som faren til Espen Melheim, fra klassen min da.

    (Som jeg faktisk fikk låne racer-sykkelen til en gang.

    For på ungdomsskolen, så skulle vi sykle halveis til Drammen, fra Svelvik.

    Og jeg hadde ikke sykkel, som funka.

    For min sykkel, fra Larvik, som morfaren min, Johannes Ribsskog, hadde kjøpt, den ble stjålet.

    Og jeg spurte faren min, om jeg kunne få en ny sykkel.

    Og da sa faren min, at jeg måtte bruke den ‘gamle’ Peugout racer-sykkelen til faren min.

    Men den var ødelagt, for giret virka ikke, var det vel.

    Så jeg måtte låne sykkel av Espen Melheim og de, for å kunne være med på sykkelløpet, på idrettsdagen, på Svelvik ungdomsskole da, i 8. klasse, eller noe, vel.

    Og jeg var ikke vant til de gira på den racersykkelen.

    Så Ulf Havmo, i klassen, tok meg igjen, på en vanlig, gammeldags, sykkel da.

    Og var veldig stolt av det da.

    Men men.

    Og hvem vant løpet?

    Jo, hu rød-håra, i klassen.

    Hu vant på ‘ideal-tid’.

    Hva het hu da.

    Ikke Gro-Marit men.

    Hm.

    Jeg husker ikke nå.

    Men hu var venninne av Gry Stenberg og Lene Lillevik, osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og jeg hadde vært på gevær-lag, de forrige gangene, som jeg var på HV rep-øvelser.

    Så det var litt snodig, syntes jeg.

    Men men.

    Det var ikke noe ‘big deal’ liksom.

    Men vi var ikke helt på bølgelengde da.

    Og jeg syntes han var litt nedlatende, ovenfor meg, skal jeg være ærlig.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg lurer på om han Eirik Andersen, også var i noe mafia, eller lignende?

    For, høsten 2001, tror jeg det må ha vært.

    Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Så var det et forferdelig regnvær.

    Det hølja ned, på en måte, som jeg ikke har sett hverken før, eller siden, på Østlandet.

    Jeg kjørte da min Ford Sierra, (som jeg har publisert salgs-annonsen for, fra da jeg fant den i Aftenposten, i 1998, her på johncons-blogg).

    Jeg kjørte på den veien som går mellom Rimi Langhus og Europaveien.

    (Forbi der hun Tove, som jobba på Rimi Langhus, bor).

    Og da ringte plutselig Eirik Andersen meg på mobil.

    Mens jeg kjørte gjennom regnværet, med vindusviskerne, på full hastighet, (av fire hastigheter vel).

    Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, til Støtte-området, i HV.

    Og det er kun i 2001, at HV har ringt meg og spurt om jeg skulle være med på julebordet.

    (Og jeg var medlem i HV, fra 1996 til 2009, altså i 13 år).

    Så dette her var nok noe plott fra CIA/’mafian’.

    Siden jeg er så norsk, at de ikke liker meg.

    Så de må ha sendt opp et sånt fly, som har starta et kraftig regnskyll.

    Og så ringt meg på mobilen.

    Så det må antagelig ha vært hu Tove da, på Rimi Langhus, som visste det her.

    At jeg pleide å svare mobilen i bilen, osv., og hvilken vei jeg kjørte.

    For hu dro ofte til slekt i USA, i ferier.

    Så det her, det var nok noe ‘mørkhåret mafia’/sionistisk mafia/CIA.

    Noe sånt.

    Som han HV 2018 Støtte-område troppsjefen og Accenture-direktøren Eirik Andersen da, fra artikkelen ovenfor, nok er med i da, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og da, når han Eirik Andersen, spurte om jeg skulle være med på julebordet.

    Så drøyde jeg litt på det.

    Og da synes jeg han ble sånn panisk, og at han sa ‘nei’ til noen andre, eller noe.

    Jeg skjønte det ihvertfall, husker jeg, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med.

    Så da sa jeg nei da, (for jeg huska jo også at han var nedlatende, mot meg, på Rena, tildigere samme år, på en øvelse der).

    Men jeg tulla litt da, og dro litt på det, som det kanskje heter.

    Så hørte jeg noe at han sa ‘nei’, eller noe.

    Det var ihvertfall noe som han Andersen sa, eller måten han sa det på, (altså tonen), som gjorde meg sikker på det, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med på julebordet.

    Han virka litt umoden, syntes jeg.

    Men jeg mistenkte allerede da, husker jeg.

    At det kunne være noe galt, siden den eneste gangen han ringte meg, det var midt i den kraftigste regnbygen, på år og dag, og sikkert på mange mannsaldre, på Østlandet, (og mens jeg var ute og kjørte da, rett etter at jeg var ferdig på jobben, en kveld).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så det Heimevernet, som jeg var i.

    Det var på en måte, nesten som en ungdomsskole-klasse, synes jeg.

    Med klikker og bøller og mobbing/utfrysing, og det som var, synes jeg.

    Så jeg syntes ikke at det var noe sånn særlig felleskap der.

    Det var som en gjeng umodne guttehvalper, synes jeg.

    Og når det var julebord, så var det om å gjøre, at den og den, ikke skulle komme da.

    Noe sånt.

    Så det var liksom som at julebordet var for ‘klikken’ som troppsjef Eirik Andersen var med i.

    Og ikke for hele gjengen.

    Julebordet var ikke for hele området, det var bare for en klikk liksom da.

    Og sånn var det på Rena og, tidligere 2001, da han Eirik Andersen, kalte meg for ‘Andersen’.

    Da stod han i en sånn klikk da, og kommenterte meg.

    Om at jeg het noe av det samme som han, enten når det gjaldt etternavnet eller fornavnet.

    Så det Heimevernet her, det var ikke som ‘Gutta på skauen’.

    Det her var for en sånn fancy ‘gutta boys’-klikk, vil jeg si, bestående av umodne, kanskje New Age-guttehvalper da.

    Sånn som noen sa at Arvato var, husker jeg, på Arvato Liverpool sin Facebook-side, for en del måneder siden, (før jeg vel ble kastet ut derfra).

    Men men.

    Så dette var ikke det gode, gamle Heimevernet.

    Dette var Tullevernet eller New Age-vernet, vil jeg si.

    Så en advarsel for det nye Heimevernet, som har dukka opp.

    Det er ikke mye igjen av ‘Gutta på skauen’, i det nye Heimevernet, som vi har nå.

    Nå er det bare ‘Gutteklubben grei, med slekt i USA og bosted i Oslo Vest eller Bærum’, vil jeg si.

    Det er ikke det norske Heimevernet, som vi kjenner, vil jeg si.

    Jeg sliter med å finne den riktige betegnelsen, for å forklare.

    Cowboy-vernet?

    Hm.

    Yankee-vernet.

    Kanskje det er mer som Blackwater kanskje.

    Blackwater-vernet.

    Noe sånt.

    Kanskje folk skjønner mer hva jeg mener nå.

    At det finnes en sånn Blackwater-aktig Yankee/cowboy-klikk da, som fryser ut vanlige norske folk osv., i det nye moderne Heimevernet, med de innsatsstyrkene, som Støtte-området var, allerede i 1996, (men som ikke er forklart om på internett noe sted vel).

    Så Blackwater-vernet.

    Home-vernet, må det vel bli.

    Ikke Heimevernet, men Home-vernet.

    (Sånn virket ihvertfall dette for meg).

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen søker på ‘Morten Woll banket opp Erik Ribsskog på 90-tallet’. Jeg har aldri fått bank, men jeg fikk et spark i tryne en gang, fra en utlending

    morten woll banket opp erik ribsskog på 90-tallet

    PS.

    Hvis ikke det her var han ‘sværingen’, som jeg og broren min, Axel Thomassen, havna i bråk med, i Ullevålsveien, en gang vi gikk hjem fra byen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Men jeg fikk ikke bank av han, akkurat.

    Han dytta broren min, så han falt, og ble liggende på bakken.

    Og så dytta han meg, inn i det gamle Rikshospitalet, eller noe.

    Og jeg spratt tilbake.

    Og så stod vi bare å prøvde å psyke ned hverandre, eller noe, i fem minutter kanskje.

    Men han var jo dobbelt så stor som meg.

    Men jeg tenkte at det var min eneste sjanse.

    At hvis jeg så at han kom til å slå, så ville jeg slå samtidig.

    For Axel bare lå på bakken, og gjorde ikke noe forsøk på å komme seg opp.

    Enda han var større enn meg, og Axel hadde også svart belte i karate og kung-fu.

    Så Axel overlot til meg, på 80 kg. å hamle opp med en kjempe på 150 kg., kanskje.

    Så kom Politiet da, og stoppa det.

    Men Axel lata som om at han var en ‘baby’, og hu kvinnelige politibetjenten skrev han ikke opp da.

    (Enda det var Axel som lo av han ‘sværingen’ da, og provoserte han til å starte bråket da).

    Men jeg ble skrevet opp, av en kort politi-kar, fra Toten, eller noe.

    Så lurte jeg på hva det ville si, at jeg ble skrevet opp.

    Så svarte ikke han fra Toten eller hu politidama noe.

    Men han ‘sværingen’ sa, ‘vet du ikke det engang’.

    Og Politiet sa at jeg og broren min måtte gå.

    Så jeg fant aldri ut hva som skjedde.

    Men dette var nok da noe hemmelig register da, som politiet i Oslo har, virker det som for meg.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den gangen jeg ble sparka i trynet.

    Det var da David Hjort og Thor Arild Ødegaard, fra jobben, (jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), hadde mast på meg, for å få meg til å bli med ut på byen, en lørdag.

    Jeg orka ikke mer mas, så jeg ble med dem ut da, og møtte dem på Oslo S.

    Så skulle de på Valentinos, for de hadde med ei ung jente, som jeg ikke visste helt hvem var da.

    (Ei med svart hår, fra Bjørndal vel).

    Også kom vi til Torggata, og da møtte vi to utlendinger, som var på ‘krigsstien’.

    Ødegaard sa seinere, at begge var pakistanere, men jeg trodde først at han laveste av dem, som sparka meg i trynet, var marokkaner.

    Men men, hvis Thor Arild Ødegård sier at dem var pakistanere, så stemmer vel sikkert det.

    (Siden han er fra Oslo, og er mer vant til utlendinger, enn meg, mener jeg, som er fra Berger i Vestfold da, hvor det ikke bodde noen utlendinger, (annet enn folk som var adopterte vel), da jeg vokste opp).

    Det virka som at han som sparka meg i trynet, var noe kampsport-ekspert, eller noe.

    Men de utlendingene bare spurte meg, (uten at jeg hadde sagt noe), ‘er du norsk?’.

    Og før jeg fikk sagt noe, så fikk jeg et spark i trynet da.

    Så begynte David Hjort og Thor Arild Ødegaard, å slåss med de her utlendingene da.

    Og jeg gikk inn på en pub, (Den Runde Tønne?), som var like ved, for å vaske bort blodet i trynet, (og for å se an om jeg måtte på legevakta, eller noe, for sålen til støvelen/skoen, til han som sparka, reiv bort huden, på et lite område i trynet mitt da. For han sparka et slags ’round-kick’, eller noe, tror jeg at David Hjort kalte det. Så jeg så ikke sparket, for han sparka sånn at foten hans var i en blindsone, for meg, (og det var vel også ganske mørkt), før jeg plutselig fikk sålen hans i trynet, ovenfra og nedover, på skrått kanskje. Så sparket var ikke så hardt, men litt av huden i trynet mitt, festa seg på, (eller ble revet av med), skosålen hans da. Så sånn var det).

    (Etter at de utlendingene hadde begynt å gå videre da, sånn som jeg skjønte det).

    Så gikk jeg ut, og da ringte Ødegård, til politiet, (fra en telefonkiosk).

    Så kom politiet, ganske raskt, til ved McDonalds i Storgata der, var det vel ca.

    Men politiet hadde ikke kontrollen.

    Det var ganske mørkt, og ingen visste hvor David Hjort var.

    Men jeg var sjefen hans, fra jobben.

    Og dette ble nesten som en Rimi-bytur da, eller noe.

    Så jeg ropte på Hjort, og ba han pelle seg bort til oss andre.

    Der også politiet stod.

    Men da skjønte jeg det, at politiet ikke hadde helt kontrollen.

    Og Ødegaard, (som var en ganske kjent Oslo-DJ, under navnet ‘DJ Toro’), han sa ikke til politiet, at vi mangla en person.

    Og Toro, han snudde seg bort, han turte ikke å la de utlendingene se trynet hans engang.

    For han var mye ute på byen, som han sa til politiet.

    Det var jo jeg og, ihvertfall på den måten, at jeg bodde på St. Hanshaugen, som lå i Oslo Sentrum da.

    Men men.

    Men siden folka var redde, og siden det så ut som for meg, at politiet ikke hadde helt kontrollen.

    Og siden han største av de utlendingene, ikke slutta helt, selv om politiet var der, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Så tenkte jeg det var best å bare komme oss vekk derfra.

    Jeg syntes jeg måtte ta vare på de andre fra Rimi, siden jeg var sjefen deres.

    Så jeg blåste i å dra til Legevakta.

    Og siden Toro var redd, og siden jeg ikke ville la de ‘gærningene’, fra Rimi Bjørndal, (dvs. Toro og David Hjort og hu jenta de kjente), gå rundt der alene, blant de farlige utlendingene.

    Så bare dro jeg med hele haugen hjem til meg, på St. Hanshaugen.

    Så fikk vi kontroll, tenkte jeg.

    Istedet for at alle, eller noen av oss, fortsette å vasse rundt i sentrum, og havne i bråk med de her utlendingene da, som var ganske tette/svære og vel også kampsport-eksperter, sånn som det virka som for meg.

    Og det var nesten sånn, at de fikk hjelp, av andre folk som også var i sentrum da, virka det litt som for meg, fra da vi ikke fant David Hjort, mens politiet var der.

    Som at noen at folka som så på da, kanskje ville ha hjulpet han utlendingen.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så dro vi opp til meg, og kjørte innom Shell på St. Hanshaugen, og kjøpte noe potetgull, eller tortilla-chips.

    Også dro de andre ut på byen, et par timer seinere da.

    Men jeg fikk et sånt skikkelig sår i trynet.

    Fra skoen til han utlendingen som sparka meg i trynet da.

    Så jeg holdt meg hjemme fra byen den kvelden gitt.

    Så måtte jeg gå med et sår i trynet da, på jobben, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i et par-tre uker da, etterpå.

    Så sånn var det.

    Så sånn er det nesten å gå ut på byen i Oslo, synes jeg.

    Selv om man ikke er ute etter bråk, så er det mange som blir veldig lett provosert.

    Det er nok at man er norsk omtrent, virker det som, noen ganger.

    Men men.

    Så man må nesten regne med å få seg en på trynet en gang i blant vel, hvis man er en del ute på byen.

    Selv om man er en fredelig og sivilisert person, som meg.

    Pga. misforståelser eller folk som blir lett provoserte da.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk







    Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….





    Olav

    <noreply-comment@blogger.com>





    Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":

    Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?v=gW4Z2vCDSqg

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48




    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.

    Men men.

    Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.

    Men men.

    Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.

    (Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.

    70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).

    Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.

    De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.

    Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Og da var ikke Rahel gammel.

    Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.

    Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.

    For vi hadde nesten ikke noe kontakt.

    Så sånn var det.

    Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.

    Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.

    Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.

    De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.

    Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.

    Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.

    Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.

    Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.

    Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.

    Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.

    Men men.

    Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?

    Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.

    Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.

    Men men.

    Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.

    Og viste med trusa da.

    Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.

    Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.

    Men men.

    Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.

    På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.

    Da satt det en transvestitt på foran.

    Med blondt hår vel.

    Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.

    Så fikk vi middag hos Ellen da.

    Mens Rahel ble igjen.

    Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.

    Det var noen engelske unger der og.

    Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.

    Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.

    Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.

    Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.

    Men men.

    Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.

    Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.

    Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.

    For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.

    Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.

    Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.

    En amerikansk skuespiller med bart.

    Magnum, het kanskje den serien.

    Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.

    Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.

    Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.

    Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.

    Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.

    2-liters flasker, var det vel.

    Først fikk vi flasker uten kullsyre.

    Og så fikk vi flasker med kullsyre.

    Snodig.

    Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.

    Men men.

    Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.

    Vi grillet også ute.

    Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:

    PS 6.

    Enda mer fra Rahel:

    PS 7.

    Og enda mer:

    PS 8.

    Og mer:

    PS 9.

    Og enda mer:

    PS 10.

    Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?

    Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.

    Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.

    Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.

    Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.

    Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.

    Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.

    Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.

    Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.

    Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.

    Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.

    Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.

    Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.

    Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

    Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.

    Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.

    For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.

    Og hun har aldri bodd i Norge.

    Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.

    Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.

    Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.

    Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.

    Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.

    Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.