Stikkord: 90-tallet

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).

Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).

Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.

Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.

Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).

Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.

(Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).

Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.

Siden hun var så lav da.

Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).

Hvem vet.

Kanskje noe sånt.

Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.

Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.

De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.

Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.

Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.

Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.

Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).

Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.

Men men.

Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.

For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.

For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Også ville hu høre om vår oppvekst da.

Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.

Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.

Men det ville hun ikke.

Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.

Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.

Så det ble litt spesielt, synes jeg.

For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.

Men det skjedde aldri.

Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.

Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.

Hvem var det som fant på det her da?

Det var ihvertfall ikke meg.

Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.

Men men.

Mer da.

Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.

Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).

(Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

For han bodde jo nede hos Haldis).

Men men.

Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.

For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.

Men men.

Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.

Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.

Og jeg tok kjøretimer osv. også.

Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).

Men men.

Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.

Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.

Men men.

Og det var jo på en privat høyskole.

Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.

Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.

Og jeg var også i militæret.

Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.

Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.

Et sted som lå i Karl Johan.

Senere het det Underhuset der.

Men det var gratis inngang, i første etasje.

Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.

(Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.

Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.

Men men.

Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.

Men men.

Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.

Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.

Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.

Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.

Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.

Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.

Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.

Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).

Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.

Det var ikke langt unna, ihvertfall.

Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.

Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.

Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.

Men men).

Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.

Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.

Så da gikk jeg en del på byen aleine.

Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.

(Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).

Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.

Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.

Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.

Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.

Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.

Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.

Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.

Jeg skjønte ikke noe.

Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.

Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.

Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.

Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.

Men men, sånn er det.

Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.

Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.

Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.

Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.

Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.

Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.

(Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.

Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.

For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.

Men men).

Mens jeg var på en bytur da.

(Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.

Men men.

Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).

Hva hadde skjedd.

Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?

Eller var det noe annet som var problemet?

Var det noe med søstera mi?

Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?

(Selv om jeg aldri så henne der).

Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?

Hvem vet.

Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.

Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?

Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?

Det kan man vel kanskje lure på.

Men men.

Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog